Grankongler (Picea abies) fotografert i Norsk Skogbruksmuseums friluftsmuseum på Prestøya i Elverum i 1990. I Sør-Norge blomstrer grana vanligvis i andre halvdel av mai, nordafjells oftest i begynnelsen av juni. Dette treslaget er såkalt sambu - det vil si at det dannes både han- og hunblomster på samme tre. Hanblomstene skyter fram ved grunnen av fjorårsskuddene, hunblomstene i ytterendene. Hunblomstene sitter i toppen av trekronene, de er vanligvis rødaktige, gjerne 3-4 centimeter lange og peker oppover. Hannblomstene er mer spredd over hele trekrona, de bare om lag 1 centimeter og har en eggaktig form. Også disse er i begynnelsen rødlige, men fargen skifter etter hvert til mer gult. Trærne i et sklogbestand har oftest litt ulike blomstringstider, og på ett og samme tre er det vanlig at hunblomstene springer ut før hannblomstene. Følgelig blir hunblomsten på et tre vanligvis befruktet av pollen fra et annet tre. Etter bestøvinga utvikler hunblomstene seg til kongler, som etter hvert som de vokser blir hengende nedovervendt, slik vi ser det på dette fotografiet. I varme somrer kan grankonglene modes allerede i september, men det vanlige er at dette skjer i oktober. Når det da kommer en tørrværsperiode begynner kongleskjellene å sprike, slik at frøet faller ut. Takket være en vinge som henger ved hvert frø, svever de oftest et stykke bort fra mortreet føre de når marka. Modne, freøtomme kongler faller vanligvis av trærne. I den fasen da konglene er modne, men ennå ikke har sluppet greinene, kan konglene sankes, enten fra nyfelte trær på bakken eller ved klatring i stående skog. I klengstuene varmes konglene, slik at skjellene reiser seg og frøet faller ut.