5 results in DigitaltMuseum:

Damkoie fra Varåa i Trysil, fotografert etter at den ble fly

Damkoie fra Varåa i Trysil, fotografert etter at den ble flyttet og gjenoppført på den såkalte «Fløtarodden» i Norsk Skogbruksmuseums (fra 2003 Norsk Skogmuseum) friluftsavdeling på Prestøya i Elverum. Dette er ei stor ljørkoie med langåre. Den skal være bygd i 1921, og den ble flyttet til museet i 1964. Varåkoia er ei forholdsvis stor, men lav laftet koie med noenlunde kvadratisk tverrsnitt (om lag 615 X 615 centimeter). Grunnflata blir dermed 37,8 kvadratmeter. Rafthøyden er 110 centimeter og mønehøyden 175 centimeter. Laftekonstruksjonene kviler på en tørrmur av naturstein. Lafteveggene har ingen vinduer, men døråpninger sentralt på begge de to gavlveggene. Dette er ikke vanlig i ljørkoier, men sikkert praktisk her hvor det var plass for svært store fløterlag. Over begge dører er det spalter i veggkonstruksjonen, som skulle tjene som trekkluker for å få godt klima inne i koierommet. Varåkoia har dobbelt åstak. Innertaket bæres av åtte åser, fire på hver side av takflata. Disse åsene bærer et innertak av halvkløvd småved med den kløvde sida ned. Yttertaket har tre sideåser mellom raftstokkene og mønsåsen på hver takhalvdel. Oppå de øvre åsene ligger det fem forholdsvis lette sperrer, som bærer rajene stikketaket er spikret på. Innvendig har koia 185-190 centimeter brede brisker på begge sider. Koia ble ansett for å ha soveplass for 20 mann, ti i hver halvdel av rommet. Briskene er lagd av halvkløvninger, som antakelig er sekundære.

Fra Glomma nedenfor kraftverksdammen ved Skjefstadfossen i H

Fra Glomma nedenfor kraftverksdammen ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum, sett fra vestre elvebredd. Dette fotografiet ble tatt i slutten av april 1942, på et tidspunkt da mye av fløtingsvirket fra ovenforliggende bygder hadde passert, og noe var blitt liggende igjen på steinører i det brede, forholdsvis grunne elveløpet nedenfor dammen som skulle stuve opp vann til Skjefstadfossen kraftstasjon. Det er dette problemet fotografen som tok dette bildet har forsøkt å dokumentere. Kraftverksdammen var todelt. Mot øst var det en 312 meter langt buet terskel som overskuddsvann skulle kunne renne over, i vest var det en 112 meter lang kanaldam med luker som kunne regulere vannstrømmen i turbinrørene («avsatsen» mot elva i forgrunnen), som gikk mot kraftstasjonen som lå drøyt 400 meter lengre nede, ved vestre elvebredd (bak fotografen som tok dette bildet). Vi ser den ytre enden av kanalmuren med påstående lukehus ved venstre bildekant, deretter følger overløpsdammen (her delvis skjult bak lukehuset), som endte ved et høyt landkar mot østre elvebredd. Nedenfor disse konstruksjonene delte Glomma seg i to løp, på hver sin side av Tjuvholmen. Ettersom det østre løpet var djupest, gjaldt det å få mest mulig av fløtingsvirket til å gå der. Dette ble dels oppnådd ved å gjøre krona på overløpsdammen noe lavere i den østre enden, noe som skapte et drag i elva, dels ved å legge ei ledelense på vannspeilet på motstrøms side av dammen. Her har likevel noe av tømmeret drevet mot det vestre løpet, hvor det etter hvert som vannføringa ble mindre ble liggende en lang tømmervase på ei grunne med steinete elvebotn. Det å løsne slike hauger stokk for stokk ved hjelp av fløterhaker og få tømmeret til å flyte videre med strømmen var en arbeidskrevende og ikke helt ufarlig oppgave for fløterne.

Share to