Fra Glomma nedenfor kraftverksdammen ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum, sett fra vestre elvebredd. Dette fotografiet ble tatt i slutten av april 1942, på et tidspunkt da mye av fløtingsvirket fra ovenforliggende bygder hadde passert, og noe var blitt liggende igjen på steinører i det brede, forholdsvis grunne elveløpet nedenfor dammen som skulle stuve opp vann til Skjefstadfossen kraftstasjon. Det er dette problemet fotografen som tok dette bildet har forsøkt å dokumentere. Kraftverksdammen var todelt. Mot øst var det en 312 meter langt buet terskel som overskuddsvann skulle kunne renne over, i vest var det en 112 meter lang kanaldam med luker som kunne regulere vannstrømmen i turbinrørene («avsatsen» mot elva i forgrunnen), som gikk mot kraftstasjonen som lå drøyt 400 meter lengre nede, ved vestre elvebredd (bak fotografen som tok dette bildet). Vi ser den ytre enden av kanalmuren med påstående lukehus ved venstre bildekant, deretter følger overløpsdammen (her delvis skjult bak lukehuset), som endte ved et høyt landkar mot østre elvebredd. Nedenfor disse konstruksjonene delte Glomma seg i to løp, på hver sin side av Tjuvholmen. Ettersom det østre løpet var djupest, gjaldt det å få mest mulig av fløtingsvirket til å gå der. Dette ble dels oppnådd ved å gjøre krona på overløpsdammen noe lavere i den østre enden, noe som skapte et drag i elva, dels ved å legge ei ledelense på vannspeilet på motstrøms side av dammen. Her har likevel noe av tømmeret drevet mot det vestre løpet, hvor det etter hvert som vannføringa ble mindre ble liggende en lang tømmervase på ei grunne med steinete elvebotn. Det å løsne slike hauger stokk for stokk ved hjelp av fløterhaker og få tømmeret til å flyte videre med strømmen var en arbeidskrevende og ikke helt ufarlig oppgave for fløterne.