27 results in DigitaltMuseum:

Elevbesøk i utstillingen «Kraft til enhver pris» på Norsk sk

Elevbesøk i utstillingen «Kraft til enhver pris» på Norsk skogmuseum i Elverum. Fotografiet er tatt ved inngangen til denne tematustillingen, som har et stort, bakbelyst lystbilde av den unge svenske miljøaktivisten Greta Thunberg (til venstre i forgrunnen) som blikkfang. Til høyre er vi ei jente som følger oppfordringen «Kikk inn i oljetønna. Se hva brun energi fører til». Det dreier seg om et blålakkert oljefat som har tre kikkhull. Der vil man finne bilder av oljebrukens skyggesider. I bakgrunnen skimter vi flere elever ved montasjer som har et kritisk blikk også på andre energikilder. Utstillingen «Kraft til enhver pris» ble åpnet i februar 2022.

Fra nedre del av Klokkerfossen i Glomma i Elverum kommune i

Fra nedre del av Klokkerfossen i Glomma i Elverum kommune i Hedmark, fotografert fra Klokkerfossbrua, i medstøms retning, på en seinvinterdag i 2022, da vannføringa i elva var meget beskjeden. Bildet er tatt i motlys, som gir fine toner i vannet og i på snøen på de isdekte partiene i elveløpet. Klokkerfossen er betegnelsen på elvas østre løp forbi Prestøya, der det nordvestre løpet kalles Prestfossen. Klokkerfossen har antakelig fått dette navnet fordi gårdsbruket Fossum på østre elvebredd lenge var bosted for den av kommunens lærere som også skjøttet klokkerembetet i hovedkirka. I nyere tid har Norsk skogmuseum overtatt området. Til høyre i bildet ser vi den sørøstre delen av Prestøya, der museet i samarbeid med NVE har bygd en flomvoll som i flomperioder skal skjerme dammen der museets formidlere periodevis tilbyr opplæring i fritidsfiske for barn. Til venstre i bakgrunnen ser vi ned mot Elverum camping.

Fra nedre del av Klokkerfossen i Glomma i Elverum kommune i

Fra nedre del av Klokkerfossen i Glomma i Elverum kommune i Hedmark, fotografert medstøms retning på en seinvinterdag i 2022, da vannføringa i elva var meget beskjeden. Bildet er tatt i motlys, som gir fine toner i vannet og i på snøen på de isdekte partiene i elveløpet. Klokkerfossen er betegnelsen på elvas østre løp forbi Prestøya, der det nordvestre løpet kalles Prestfossen. Klokkerfossen har antakelig fått dette navnet fordi gårdsbruket Fossum på østre elvebredd lenge var bosted for den av kommunens lærere som også skjøttet klokkerembetet i hovedkirka. I nyere tid har Norsk skogmuseum overtatt området. Ved den østre elvebredden (venstre halvdel av bildet) skimter vi Andrå-saga var Rendalen (SJF-B.0032), som ble flyttet til museet i 1963-64, og gjenoppført i elveskråningen. Den har måttet tåle en del påkjenninger i store flomår, og var nyrestaurert da dette fotografiet ble tatt. Sentralt i bildet ser vi ned mot Elverum camping.

Tømmertillegging på elveisen på et sted som i Glomma fellesf

Tømmertillegging på elveisen på et sted som i Glomma fellesfløtingsforenings fotoalbum kalles «Torgerstuen». Torgerstue-navnet forekommer både i Elverum og Åmot. Da dette bildet ble innlemmet i Norsk skogmuseums samling mente registrator å vite at det var fra Elverum, der Torgerstua er et bruk som er fradelt garden Søndre Rustad i den nordre delen av kommunen. Fotografiet skal være tatt vinteren 1938. Det viser hvordan et tømmerparti var lagt i såkalte flakvelter på den snødekte isflata. Flakveltene besto av ett lag tømmerstokker som lå parallelt, men vinkelrett på to underlagsstokker. Underlagsstokkene skulle forebygge at tømmeret frøs ned i is og ble altfor fuktmettete etter eventuelle perioder med overvann. Fordelen ved denne tilleggingsmåten var at tømmeret ble veldig lett tilgjengelig for måling og merking. Her var det lett å se og kvalitetsvurdere hver enkelt stokk, med påfølgende «klaving» (diametermåling) og påslåing av kjøpermerker. Stokkene i flakveltene skulle ligge med de lengdemålene skogsarbeiderne hadde hogd på med romertall under apteringa oppovervendt, for å lette målernes arbeid. For å være noenlunde sikker på at tømmeret ikke ble altfor nedsnødd og nediset skulle det helst ikke legges tømmer i flakvelter for tidlig på vinteren.

Tømmertillegging på elveisen på et sted som i Glomma fellesf

Tømmertillegging på elveisen på et sted som i Glomma fellesfløtingsforenings fotoalbum kalles «Torgerstuen». Torgerstue-navnet forekommer både i Elverum og Åmot. Da dette bildet ble innlemmet i Norsk skogmuseums samling mente registrator å vite at det var fra Elverum, der Torgerstua er et bruk som er fradelt garden Søndre Rustad i den nordre delen av kommunen. Fotografiet skal være tatt vinteren 1938. Det viser hvordan et tømmerparti var lagt i såkalte flakvelter på den snødekte isflata. Flakveltene besto av ett lag tømmerstokker som lå parallelt, men vinkelrett på to underlagsstokker. Underlagsstokkene skulle forebygge at tømmeret frøs ned i is og ble altfor fuktmettete etter eventuelle perioder med overvann. Fordelen ved denne tilleggingsmåten var at tømmeret ble veldig lett tilgjengelig for måling og merking. Her var det lett å se og kvalitetsvurdere hver enkelt stokk, med påfølgende «klaving» (diametermåling) og påslåing av kjøpermerker. Stokkene i flakveltene skulle ligge med de lengdemålene skogsarbeiderne hadde hogd på med romertall under apteringa oppovervendt, for å lette målernes arbeid. For å være noenlunde sikker på at tømmeret ikke ble altfor nedsnødd og nediset skulle det helst ikke legges tømmer i flakvelter for tidlig på vinteren.

Tømmertillegging på elveisen på et sted som i Glomma fellesf

Tømmertillegging på elveisen på et sted som i Glomma fellesfløtingsforenings fotoalbum kalles «Torgerstuen». Torgerstue-navnet forekommer både i Elverum og Åmot. Da dette bildet ble innlemmet i Norsk skogmuseums samling mente registrator å vite at det var fra Elverum, der Torgerstua er et bruk som er fradelt garden Søndre Rustad i den nordre delen av kommunen. Fotografiet skal være tatt vinteren 1938. Det viser hvordan et tømmerparti var lagt i såkalte flakvelter på den snødekte isflata. Flakveltene besto av ett lag tømmerstokker som lå parallelt, men vinkelrett på to underlagsstokker. Underlagsstokkene skulle forebygge at tømmeret frøs ned i is og ble altfor fuktmettete etter eventuelle perioder med overvann. Fordelen ved denne tilleggingsmåten var at tømmeret ble veldig lett tilgjengelig for måling og merking. Her var det lett å se og kvalitetsvurdere hver enkelt stokk, med påfølgende «klaving» (diametermåling) og påslåing av kjøpermerker. Stokkene i flakveltene skulle ligge med de lengdemålene skogsarbeiderne hadde hogd på med romertall under apteringa oppovervendt, for å lette målernes arbeid. For å være noenlunde sikker på at tømmeret ikke ble altfor nedsnødd og nediset skulle det helst ikke legges tømmer i flakvelter for tidlig på vinteren.

Tømmertillegging på elveisen under Indsetfossen i Glomma, i

Tømmertillegging på elveisen under Indsetfossen i Glomma, i Strandygda i Elverum kommune i Hedmark. Fotografiet skal være tatt vinteren 1938. Det viser hvordan et tømmerparti var lagt i såkalte flakvelter på den snødekte isflata. Flakveltene besto av ett lag tømmerstokker som lå parallelt, men vinkelrett på to underlagsstokker. Underlagsstokkene skulle forebygge at tømmeret frøs ned i is og ble altfor fuktmettete etter eventuelle perioder med overvann. Fordelen ved denne tilleggingsmåten var at tømmeret ble veldig lett tilgjengelig for måling og merking. Her var det lett å se og kvalitetsvurdere hver enkelt stokk, med påfølgende «klaving» (diametermåling) og påslåing av kjøpermerker. Stokkene i flakveltene skulle ligge med de lengdemålene skogsarbeiderne hadde hogd på med romertall under apteringa oppovervendt, for å lette målernes arbeid. For å være noenlunde sikker på at tømmeret ikke ble altfor nedsnødd og nediset skulle det helst ikke legges tømmer i flakvelter for tidlig på vinteren. Denne tilleggingsmåten var arealkrevende, men det var jo ikke noe problem på ei bred elv som Glomma.

Tømmertillegging på elveisen under Gunhildstukåsa i Glomma.

Tømmertillegging på elveisen under Gunhildstukåsa i Glomma. Navnet Gunhildstua finnes i Stor-Elvdal kommune, men da dette fotografiet ble innregistrert i Skogmuseets fotosamling mente registrator at «denne» Gunhildstua lå i Elverum. Fotografiet skal være tatt vinteren 1938. Det viser hvordan et tømmerparti var lagt i såkalte flakvelter på den snødekte isflata. Flakveltene besto av ett lag tømmerstokker som lå parallelt, men vinkelrett på to underlagsstokker. Underlagsstokkene skulle forebygge at tømmeret frøs ned i is og ble altfor fuktmettete etter eventuelle perioder med overvann. Fordelen ved denne tilleggingsmåten var at tømmeret ble veldig lett tilgjengelig for måling og merking. Her var det lett å se og kvalitetsvurdere hver enkelt stokk, med påfølgende «klaving» (diametermåling) og påslåing av kjøpermerker. Stokkene i flakveltene skulle ligge med de lengdemålene skogsarbeiderne hadde hogd på med romertall under apteringa oppovervendt, for å lette målernes arbeid. For å være noenlunde sikker på at tømmeret ikke ble altfor nedsnødd og nediset skulle det helst ikke legges tømmer i flakvelter for tidlig på vinteren. Denne tilleggingsmåten var arealkrevende, men det var jo ikke noe problem på ei bred elv som Glomma. Her ser det ut til å ha gått bra dem flakveltene i bakgrunnen, mens den vi ser til høyre i forgrunnen hadde sunket ned i ei råk der tømmeret må ha blitt vanskelig tilgjengelig for måling, om denne prosessen fortsatt var ugjort.

Tømmertillegging på elveisen under Indsetfossen i Glomma, i

Tømmertillegging på elveisen under Indsetfossen i Glomma, i Strandygda i Elverum kommune i Hedmark. Fotografiet skal være tatt vinteren 1938. Det viser hvordan et tømmerparti var lagt i såkalte flakvelter på den snødekte isflata. Flakveltene besto av ett lag tømmerstokker som lå parallelt, men vinkelrett på to underlagsstokker. Underlagsstokkene skulle forebygge at tømmeret frøs ned i is og ble altfor fuktmettete etter eventuelle perioder med overvann. Fordelen ved denne tilleggingsmåten var at tømmeret ble veldig lett tilgjengelig for måling og merking. Her var det lett å se og kvalitetsvurdere hver enkelt stokk, med påfølgende «klaving» (diametermåling) og påslåing av kjøpermerker. Stokkene i flakveltene skulle ligge med de lengdemålene skogsarbeiderne hadde hogd på med romertall under apteringa oppovervendt, for å lette målernes arbeid. For å være noenlunde sikker på at tømmeret ikke ble altfor nedsnødd og nediset skulle det helst ikke legges tømmer i flakvelter for tidlig på vinteren.

Vinter ved Klokkerfossen, Glommas østre løp forbi Prestøya,

Vinter ved Klokkerfossen, Glommas østre løp forbi Prestøya, Elverum, Hedmark. Glomma.

Vinter ved Klokkerfossen, Glommas østre løp forbi Prestøya,

Vinter ved Klokkerfossen, Glommas østre løp forbi Prestøya, Elverum, Hedmark. Glomma.

Vinter ved Klokkerfossen, Glommas østre løp forbi Prestøya,

Vinter ved Klokkerfossen, Glommas østre løp forbi Prestøya, Elverum, Hedmark. Glomma.

Utsikt mot museumsbygningen på Anno Norsk skogmuseum i Elver

Utsikt mot museumsbygningen på Anno Norsk skogmuseum i Elverum, Hedmark. Bildet er tatt fra Presøya like ovenfor Klokkerfossen, på tvers av Glommas østre løp forbi Prestøya.

Vinter ved Klokkerfossen, Glommas østre løp forbi Prestøya,

Vinter ved Klokkerfossen, Glommas østre løp forbi Prestøya, Elverum, Hedmark. Glomma.

Vinterbilde, tatt nedenfor dammen ved Skjefstadfossen i Glom

Vinterbilde, tatt nedenfor dammen ved Skjefstadfossen i Glomma. Denne lokaliteten ligger i Heradsbygda i Elverum. Her ble det bygd et kraftverk i 1909-1910. For å skaffe stabil vanntilførsel til kraftverket ved den vestre elvebredden ble det støpt en drøyt 300 meter lang oppstuvingsdam på tvers av elveløpet. Dette fotografiet er tatt en vinterdag 10-15 år seinere, fra en posisjon like nedenfor dammen. Mesteparten av elveløpet og dammen var dekt av snø og is, men i forgrunnen var det ei råk. Til høyre i bildet sto to menn med blikket vendt mot fotografen.

Vinterarbeid under dammen i Skjefstadfossen i Heradsbygda, E

Vinterarbeid under dammen i Skjefstadfossen i Heradsbygda, Elverum i Hedmark. Fotografiet er tatt fra det som i sommersensongen ville vært ei grunne i elveløpet med kameraet vendt nordøstover. I forgrunnen ser vi noen karer som hadde gravd seg ned i snøen, muligens for å frilegge steinblokker som skulle sprenges slik at de ikke skulle hindre framdrifta av tømmeret når fløtingssesongen begynte. I bakgrunnen ser vi den digre betongstøpte

Anleggsarbeid på den midtre delen av den drøyt 300 meter lan

Anleggsarbeid på den midtre delen av den drøyt 300 meter lange terskeldammen ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum, Hedmark. Fotografiet ble tatt i slutten av februar måned i 1942. Da var elva, med unntak av det østre løpet nedenfor dammen (i forgrunnen, der vannføringa var størst) is- og snødekt. Anleggsarbeiderne hadde rigget seg til med brakker ved den midtre delen av dammen (til venstre på dette bildet), og de hadde fått strømforsyning og oppkjørt veg ut til arbeidsstedet. Sannsynligvis skulle de forsterke dammen, som på dette tidspunktet var drøyt 30 år gammel. Slikt arbeid ble gjerne gjort i vintesesongen, for da var vannføringa i elva liten.

Fra Gammelbudammen i Elverum. Fotografiet er tatt seint på v

Fra Gammelbudammen i Elverum. Fotografiet er tatt seint på vinteren i 1961. Marka på det arealet som seinere på våren ville bli oppdemt var fortsatt snødekt, og langsmed vassdraget, framfor skogkanten sentralt i bildet, lå det fløtingsvirke i strøvelter i påvente av at fløtinga kunne starte. De fleste av disse veltene var lave, antakelig bare med et par floer, men på elvebrinken til venstre lå det noen litt høyere velter. Poenget med at tømmeret ble lagret i floer med mellomliggende strøstokker i forkant av fløtingssesongen var dels at denne luftige tilleggingsmåten gav en forsiktig tørk, som reduserte faren for at stokkene skulle synke, dels at utislaget ble enkelt. Tømmeret kunne ganske enkelt rulles ut i vassdraget. I forgrunnen på bildet ser vi en dykdalb, en pælekonstruksjon, som sannsynligvis ble brukt som lensefeste når dammen ble fylt med vann og fløtingsvirke. Gammelbuen ligger der sidevassdragene Røta og Ringsåsbekken i Julussvassdraget møtes. Dette er et gammelt damsted. Til tross for de mulighetene dammen skapte for på magasinere vann og dermed regulere vannføringa i det nedenforliggende elveløpet, hendte det at mye av tømmeret herfra ikke nådde hovedvassdraget i løpet av en sesong. Følelig ble damalegget ombygd i 1919.

Den nedre delen av Klokkerfossen i Glomma, fotografert en ka

Den nedre delen av Klokkerfossen i Glomma, fotografert en kald, nesten skyfri vinterdag i 2017. Denne lokaliteten befinner seg i Elverum, der Prestøya deler elva i to, med Prestfossen på nordsida og den noe spakere Klokkerfossen på østsida. Vinterstid, med lav vannføring og en del oppstikkende steiner som det legger seg snø på framtrer fossen som på dette fotografiet. Til høyre ser vi noe av skogvegetasjonen på Prestøya, med orekratt langs elveløpet og høye graner bakenfor. Fram til 1950-åra ble øya brukt som slåtteland og høstbeite for et småbruk på østsida av Glomma. I 1954 fikk det nyeetablerte Norsk Skogbruksmuseum overta arealet, som gradvis ble forvandlet til ut friluftsmuseum med koier, jakt- og fiskebuer, naust og kopier av fangstanlegg. For å gi disse museumsobjektene en «riktigere» kontekst, har øya gradvis fått gro til med mer skog. Skogen må imidlertid pleies og begrenses, blant annet av hensyn til lokalklimaet for de samme husene. Vinteren og våren 2018 planlegger museet og NVE en del forbygningsarbeider på den søndre delen av Prestøya, for å sikre forholdene rundt en skjermet dam der museet driver fiskeundervisning.

Vinterstemning ved Glomma i Elverum, antakelig i 1990-åra.

Vinterstemning ved Glomma i Elverum, antakelig i 1990-åra. Fotografiet er tatt ved Klokkerfossen, på østsida av Prestøya, der Norsk Skogmuseum har størstedelen av sin friluftssamling. Det var lav vannføring i elva, og det lå snø på en del steiner som stakk opp over vannskorpa. Skogen var belagt med kvitt rim, som fikk et litt rosa skjær i den lave vintersola.