27 results in DigitaltMuseum:

Tømmertillegging på elveisen på et sted som i Glomma fellesf

Tømmertillegging på elveisen på et sted som i Glomma fellesfløtingsforenings fotoalbum kalles «Torgerstuen». Torgerstue-navnet forekommer både i Elverum og Åmot. Da dette bildet ble innlemmet i Norsk skogmuseums samling mente registrator å vite at det var fra Elverum, der Torgerstua er et bruk som er fradelt garden Søndre Rustad i den nordre delen av kommunen. Fotografiet skal være tatt vinteren 1938. Det viser hvordan et tømmerparti var lagt i såkalte flakvelter på den snødekte isflata. Flakveltene besto av ett lag tømmerstokker som lå parallelt, men vinkelrett på to underlagsstokker. Underlagsstokkene skulle forebygge at tømmeret frøs ned i is og ble altfor fuktmettete etter eventuelle perioder med overvann. Fordelen ved denne tilleggingsmåten var at tømmeret ble veldig lett tilgjengelig for måling og merking. Her var det lett å se og kvalitetsvurdere hver enkelt stokk, med påfølgende «klaving» (diametermåling) og påslåing av kjøpermerker. Stokkene i flakveltene skulle ligge med de lengdemålene skogsarbeiderne hadde hogd på med romertall under apteringa oppovervendt, for å lette målernes arbeid. For å være noenlunde sikker på at tømmeret ikke ble altfor nedsnødd og nediset skulle det helst ikke legges tømmer i flakvelter for tidlig på vinteren.

Tømmertillegging på elveisen på et sted som i Glomma fellesf

Tømmertillegging på elveisen på et sted som i Glomma fellesfløtingsforenings fotoalbum kalles «Torgerstuen». Torgerstue-navnet forekommer både i Elverum og Åmot. Da dette bildet ble innlemmet i Norsk skogmuseums samling mente registrator å vite at det var fra Elverum, der Torgerstua er et bruk som er fradelt garden Søndre Rustad i den nordre delen av kommunen. Fotografiet skal være tatt vinteren 1938. Det viser hvordan et tømmerparti var lagt i såkalte flakvelter på den snødekte isflata. Flakveltene besto av ett lag tømmerstokker som lå parallelt, men vinkelrett på to underlagsstokker. Underlagsstokkene skulle forebygge at tømmeret frøs ned i is og ble altfor fuktmettete etter eventuelle perioder med overvann. Fordelen ved denne tilleggingsmåten var at tømmeret ble veldig lett tilgjengelig for måling og merking. Her var det lett å se og kvalitetsvurdere hver enkelt stokk, med påfølgende «klaving» (diametermåling) og påslåing av kjøpermerker. Stokkene i flakveltene skulle ligge med de lengdemålene skogsarbeiderne hadde hogd på med romertall under apteringa oppovervendt, for å lette målernes arbeid. For å være noenlunde sikker på at tømmeret ikke ble altfor nedsnødd og nediset skulle det helst ikke legges tømmer i flakvelter for tidlig på vinteren.

Tømmertillegging på elveisen under Gunhildstukåsa i Glomma.

Tømmertillegging på elveisen under Gunhildstukåsa i Glomma. Navnet Gunhildstua finnes i Stor-Elvdal kommune, men da dette fotografiet ble innregistrert i Skogmuseets fotosamling mente registrator at «denne» Gunhildstua lå i Elverum. Fotografiet skal være tatt vinteren 1938. Det viser hvordan et tømmerparti var lagt i såkalte flakvelter på den snødekte isflata. Flakveltene besto av ett lag tømmerstokker som lå parallelt, men vinkelrett på to underlagsstokker. Underlagsstokkene skulle forebygge at tømmeret frøs ned i is og ble altfor fuktmettete etter eventuelle perioder med overvann. Fordelen ved denne tilleggingsmåten var at tømmeret ble veldig lett tilgjengelig for måling og merking. Her var det lett å se og kvalitetsvurdere hver enkelt stokk, med påfølgende «klaving» (diametermåling) og påslåing av kjøpermerker. Stokkene i flakveltene skulle ligge med de lengdemålene skogsarbeiderne hadde hogd på med romertall under apteringa oppovervendt, for å lette målernes arbeid. For å være noenlunde sikker på at tømmeret ikke ble altfor nedsnødd og nediset skulle det helst ikke legges tømmer i flakvelter for tidlig på vinteren. Denne tilleggingsmåten var arealkrevende, men det var jo ikke noe problem på ei bred elv som Glomma. Her ser det ut til å ha gått bra dem flakveltene i bakgrunnen, mens den vi ser til høyre i forgrunnen hadde sunket ned i ei råk der tømmeret må ha blitt vanskelig tilgjengelig for måling, om denne prosessen fortsatt var ugjort.

Fra Gammelbudammen i Elverum. Fotografiet er tatt seint på v

Fra Gammelbudammen i Elverum. Fotografiet er tatt seint på vinteren i 1961. Marka på det arealet som seinere på våren ville bli oppdemt var fortsatt snødekt, og langsmed vassdraget, framfor skogkanten sentralt i bildet, lå det fløtingsvirke i strøvelter i påvente av at fløtinga kunne starte. De fleste av disse veltene var lave, antakelig bare med et par floer, men på elvebrinken til venstre lå det noen litt høyere velter. Poenget med at tømmeret ble lagret i floer med mellomliggende strøstokker i forkant av fløtingssesongen var dels at denne luftige tilleggingsmåten gav en forsiktig tørk, som reduserte faren for at stokkene skulle synke, dels at utislaget ble enkelt. Tømmeret kunne ganske enkelt rulles ut i vassdraget. I forgrunnen på bildet ser vi en dykdalb, en pælekonstruksjon, som sannsynligvis ble brukt som lensefeste når dammen ble fylt med vann og fløtingsvirke. Gammelbuen ligger der sidevassdragene Røta og Ringsåsbekken i Julussvassdraget møtes. Dette er et gammelt damsted. Til tross for de mulighetene dammen skapte for på magasinere vann og dermed regulere vannføringa i det nedenforliggende elveløpet, hendte det at mye av tømmeret herfra ikke nådde hovedvassdraget i løpet av en sesong. Følelig ble damalegget ombygd i 1919.

Share to