23 results in DigitaltMuseum:

Skogstraktor med vinsj, fotografert i Folke Flodens skog i S

Skogstraktor med vinsj, fotografert i Folke Flodens skog i Strandbygda i nordre Elverum. Traktoren skal være en såkalt «County Four-Drive», en bulldoserliknende maskin på hjul. Da dette fotografiet ble tatt sto den vinkelrett på en snødekt skogsbilveg. Maskinen var utstyrt med en totromlet vinsj med stålkabel, som er strukket mellom et «tårn» i enden av traktoren og et tre på hogstfeltet. Trekklina går fra trekktrommelen via en styreblokk på vinsjtårnet gjennom løpekattens vinkelblokk og ender i ei snurpeline med stropper. Returlina går fra returtrommelen via en styreblokk på tårnet, og gjennom en løfteblokk i løpekatten. Derfra føres den over en endeblokk i et endetre og tilbake til løpekatten, hvor den er forankret. Det var viktig at banens ytterpunkter ligger høyt i forhold til det hogstfeltet tømmeret skulle hentes fra. Trekklina kjøres ut på hogstfeltet med sine stropper via returlina. En skogsarbeider trekker stropper de stokkene som skal hentes fram til bilveg (ikke med på dette fotografiet), mens maskinføreren (på bildet) vinsjer det inn mot bilveg, hvor tømmeret samles i påvente av henting med lastebil. Da dette fotografiet ble tatt sto det en Ford Cortina på vegen bak den rammestyrte traktoren. «County Four-Drive» ble karakterisert som en såkalt «skid-steer». Denne maskintypen ble aldri særlig vanlig i norsk skogbruk. Her var det i stedet rammestyrte modeller som etter hvert vant innpass. Den første rammestyrte skogstraktoren for stammelunning ble hentet til Norge i 1962 i et samerbeid mellom Skogforsøksvesenet og Meraker Brug. Vinteren 1969 fantes det 233 slike maskiner i Norge, flest i de store skogfylkene med Hedmark og Telemark i spissen. En noe velvillig kalkyle antydet at disse rammestyrte traktorene vinteren 1969 tok unna bortimot 20 prosent av lunningskvantumet. En aktør i det skogteknologiske forskingsmiljøet tilskrev stammelunneren og motorsaga hovedæren for at tariffutviklinga i skogbruket hadde tatt en - for skogeierne - gunstig vending.

1
Eskild Midtlie fra Norsk Skogmuseum freser snø på hengebrua

Eskild Midtlie fra Norsk Skogmuseum freser snø på hengebrua over Prestfossen i Glomma i Elverum. Fotografiet ble tatt vinteren 2019. Freseren kaster snøen i ei bue over nettinggjerdet langs gangbanen og ned i det åpne elveløpet. Snøryddinga ble utført for å holde brua åpen og trygg for dem som bruker friluftsmuseene i Elverum som rekreasjonsareal også vinterstid. Hengebrua over Prestfossen ble reist i 1958-59 for å gjøre det mulig for publikum å ta seg over elva fra Glomdalsmuseet til Norsk Skogbruksmuseums friluftssamling på den cirka 50 mål store Prestøya. Dette bruprosjektet ble noe av en milepæl for Skogbruksmuseet, som på denne tida hadde bare en fast ansatt med kontor i leide lokaler på Glomdalsmuseet og en svært beskjeden økonomi. For å skaffe til veie nødvendige midler viste konservator Arne Skjølsvold og styreleder Magne Midttun stor kreativitet, blant annet ved å sende «tømmerpost» – brev med bønn om pengehjelp innkapslet i tømmerstokker – til de mange bedriftene som på denne tida fortsatt brukte Glomma som transportåre. Sommeren 1958 kunne endelig entreprenørselskapet Martin M. Bakken A/S starte fundamenteringsarbeidene. Bruarbeidet fortsatte påfølgende vinter med Norsk Gjerde og Metalldukfabrikk A/S som leverandør for overbygningen. Brua kostet cirka 150 000 kroner, og den ble ferdig i god tid før ordføreren i Norsk Skogbruksmuseums representantskap foretok den offisielle åpningen i forbindelse med museets rådsmøte den 5. juni 1959. Fra da av var friluftsmuseet på Prestøya tilgjengelig for publikum, og museumsledelsen kunne fornøyd konstatere at området ble flittig besøkt. Tidlig i 1960-åra fikk Norsk Skogbruksmuseum disponere klokkergarden Fossum på østsida av Glomma. Her fikk museet innkjøring fra Solørvegen, kontor i våningshuset og utstillinger i låven på den nevnte eiendommen. Dermed ble det behov for bru mot Prestøya også fra øst, over Klokkerfossen. Denne brua ble bygd i 1963-64. Siden den gangen har Elverums befolkning kunnet gå «museumsrunden», med kryssing av Glomma over Gammelbrua, Prestfossbrua og Klokkerfossbrua.

Eskild Midtlie fra Norsk Skogmuseum freser snø på hengebrua

Eskild Midtlie fra Norsk Skogmuseum freser snø på hengebrua over Prestfossen i Glomma i Elverum. Fotografiet ble tatt vinteren 2019. Freseren kaster snøen i ei bue over nettinggjerdet langs gangbanen og ned i det åpne elveløpet. Snøryddinga ble utført for å holde brua åpen og trygg for dem som bruker friluftsmuseene i Elverum som rekreasjonsareal også vinterstid. Hengebrua over Prestfossen ble reist i 1958-59 for å gjøre det mulig for publikum å ta seg over elva fra Glomdalsmuseet til Norsk Skogbruksmuseums friluftssamling på den cirka 50 mål store Prestøya. Dette bruprosjektet ble noe av en milepæl for Skogbruksmuseet, som på denne tida hadde bare en fast ansatt med kontor i leide lokaler på Glomdalsmuseet og en svært beskjeden økonomi. For å skaffe til veie nødvendige midler viste konservator Arne Skjølsvold og styreleder Magne Midttun stor kreativitet, blant annet ved å sende «tømmerpost» – brev med bønn om pengehjelp innkapslet i tømmerstokker – til de mange bedriftene som på denne tida fortsatt brukte Glomma som transportåre. Sommeren 1958 kunne endelig entreprenørselskapet Martin M. Bakken A/S starte fundamenteringsarbeidene. Bruarbeidet fortsatte påfølgende vinter med Norsk Gjerde og Metalldukfabrikk A/S som leverandør for overbygningen. Brua kostet cirka 150 000 kroner, og den ble ferdig i god tid før ordføreren i Norsk Skogbruksmuseums representantskap foretok den offisielle åpningen i forbindelse med museets rådsmøte den 5. juni 1959. Fra da av var friluftsmuseet på Prestøya tilgjengelig for publikum, og museumsledelsen kunne fornøyd konstatere at området ble flittig besøkt. Tidlig i 1960-åra fikk Norsk Skogbruksmuseum disponere klokkergarden Fossum på østsida av Glomma. Her fikk museet innkjøring fra Solørvegen, kontor i våningshuset og utstillinger i låven på den nevnte eiendommen. Dermed ble det behov for bru mot Prestøya også fra øst, over Klokkerfossen. Denne brua ble bygd i 1963-64. Siden den gangen har Elverums befolkning kunnet gå «museumsrunden», med kryssing av Glomma over Gammelbrua, Prestfossbrua og Klokkerfossbrua.

Eskild Midtlie fra Norsk Skogmuseum freser snø på hengebrua

Eskild Midtlie fra Norsk Skogmuseum freser snø på hengebrua over Prestfossen i Glomma i Elverum. Fotografiet ble tatt vinteren 2019. Freseren kaster snøen i ei bue over nettinggjerdet langs gangbanen og ned i det åpne elveløpet. Snøryddinga ble utført for å holde brua åpen og trygg for dem som bruker friluftsmuseene i Elverum som rekreasjonsareal også vinterstid. Hengebrua over Prestfossen ble reist i 1958-59 for å gjøre det mulig for publikum å ta seg over elva fra Glomdalsmuseet til Norsk Skogbruksmuseums friluftssamling på den cirka 50 mål store Prestøya. Dette bruprosjektet ble noe av en milepæl for Skogbruksmuseet, som på denne tida hadde bare en fast ansatt med kontor i leide lokaler på Glomdalsmuseet og en svært beskjeden økonomi. For å skaffe til veie nødvendige midler viste konservator Arne Skjølsvold og styreleder Magne Midttun stor kreativitet, blant annet ved å sende «tømmerpost» – brev med bønn om pengehjelp innkapslet i tømmerstokker – til de mange bedriftene som på denne tida fortsatt brukte Glomma som transportåre. Sommeren 1958 kunne endelig entreprenørselskapet Martin M. Bakken A/S starte fundamenteringsarbeidene. Bruarbeidet fortsatte påfølgende vinter med Norsk Gjerde og Metalldukfabrikk A/S som leverandør for overbygningen. Brua kostet cirka 150 000 kroner, og den ble ferdig i god tid før ordføreren i Norsk Skogbruksmuseums representantskap foretok den offisielle åpningen i forbindelse med museets rådsmøte den 5. juni 1959. Fra da av var friluftsmuseet på Prestøya tilgjengelig for publikum, og museumsledelsen kunne fornøyd konstatere at området ble flittig besøkt. Tidlig i 1960-åra fikk Norsk Skogbruksmuseum disponere klokkergarden Fossum på østsida av Glomma. Her fikk museet innkjøring fra Solørvegen, kontor i våningshuset og utstillinger i låven på den nevnte eiendommen. Dermed ble det behov for bru mot Prestøya også fra øst, over Klokkerfossen. Denne brua ble bygd i 1963-64. Siden den gangen har Elverums befolkning kunnet gå «museumsrunden», med kryssing av Glomma over Gammelbrua, Prestfossbrua og Klokkerfossbrua.

Eskild Midtlie fra Norsk Skogmuseum freser snø på hengebrua

Eskild Midtlie fra Norsk Skogmuseum freser snø på hengebrua over Prestfossen i Glomma i Elverum. Fotografiet ble tatt vinteren 2019. Freseren kaster snøen i ei bue over nettinggjerdet langs gangbanen og ned i det åpne elveløpet. Snøryddinga ble utført for å holde brua åpen og trygg for dem som bruker friluftsmuseene i Elverum som rekreasjonsareal også vinterstid. Hengebrua over Prestfossen ble reist i 1958-59 for å gjøre det mulig for publikum å ta seg over elva fra Glomdalsmuseet til Norsk Skogbruksmuseums friluftssamling på den cirka 50 mål store Prestøya. Dette bruprosjektet ble noe av en milepæl for Skogbruksmuseet, som på denne tida hadde bare en fast ansatt med kontor i leide lokaler på Glomdalsmuseet og en svært beskjeden økonomi. For å skaffe til veie nødvendige midler viste konservator Arne Skjølsvold og styreleder Magne Midttun stor kreativitet, blant annet ved å sende «tømmerpost» – brev med bønn om pengehjelp innkapslet i tømmerstokker – til de mange bedriftene som på denne tida fortsatt brukte Glomma som transportåre. Sommeren 1958 kunne endelig entreprenørselskapet Martin M. Bakken A/S starte fundamenteringsarbeidene. Bruarbeidet fortsatte påfølgende vinter med Norsk Gjerde og Metalldukfabrikk A/S som leverandør for overbygningen. Brua kostet cirka 150 000 kroner, og den ble ferdig i god tid før ordføreren i Norsk Skogbruksmuseums representantskap foretok den offisielle åpningen i forbindelse med museets rådsmøte den 5. juni 1959. Fra da av var friluftsmuseet på Prestøya tilgjengelig for publikum, og museumsledelsen kunne fornøyd konstatere at området ble flittig besøkt. Tidlig i 1960-åra fikk Norsk Skogbruksmuseum disponere klokkergarden Fossum på østsida av Glomma. Her fikk museet innkjøring fra Solørvegen, kontor i våningshuset og utstillinger i låven på den nevnte eiendommen. Dermed ble det behov for bru mot Prestøya også fra øst, over Klokkerfossen. Denne brua ble bygd i 1963-64. Siden den gangen har Elverums befolkning kunnet gå «museumsrunden», med kryssing av Glomma over Gammelbrua, Prestfossbrua og Klokkerfossbrua.

Snøen måkes fra taket på Skogbrukets hus i St. Olavs gate i

Snøen måkes fra taket på Skogbrukets hus i St. Olavs gate i Elverum. Vi skimter tre karer med snøskuffer på taket, hvor det lå et tjukt og antakelig tungt snølag på det forholdsvis slake saltaket. Snøen kastes ned på fortauet, som var midlertidig sperret for fotgjengere ved hjelp av en stige. Dette, og moderat biltrafikk, var antakelig årsaken til at ei kvinne med spark ved høyre bildekant holder seg i vegbanen. Skogbrukets hus var en solid treetasjes bygning med forretninger i lokalene i første etasje mot St. Olavs gate (bokhandel, fotoforretning og serveringsstedet «Melkebaren») og med kontorer og leiligheter i etasjene over. Skogetatene for Elverum kommune og Hedmark fylke var blant dem som hadde kontorer i bygningen. Bilen ved venstre bildekant er en Ford Sephyr Six. Årsmodellene fra perioden 1951-1956 hadde slik front. Det var daværene Elverum-ordfører Otto Ødegård som tok initiativet til å få bygd et «Skogbrukets hus» i Elverum, blant annet for å kunne samle den kommunale og den fylkeskommunale skogadministrasjonen under ett tak. I 1949 ble det oppnevnt en komité som skulle arbeide med saken. Komiteen tok kontakt med arkitekt Otto L. Scheen i Oslo, som tegnet et forretnings- og kontorbygning i funkisstil. Bygginga av huset ble organisert gjennom et aksjeselskap, der Elverum kommune bidro med 100 000 kroner. Det lokale entreprenørselskapet Martin M. Bakken fikk byggeoppdraget. Bygningen sto ferdig i 1953 og kostet om lag 700 000 kroner. Ferdigstillelsen skjedde altså det samme året som den store, nasjonale skogutstillingen ble arrangert i Elverum.

1
Vinterstemning på Klokkerfossbrua over Glomma i Elverum i fe

Vinterstemning på Klokkerfossbrua over Glomma i Elverum i februar 2017. Fotografiet er tatt fra øst mot vest, fra fastlandet mot den skogkledde Prestøya, der Norsk Skogbruksmuseum fikk anledning til å etablere sin friluftsamling fra 1954. Tidlig i 1960-åra fikk museet også overta klokkergarden Fossum på østsida av elva. Dermed oppsto det behov for ei bru som gjorde det lett å gå mellom øya på vestsida av Klokkerfossen og kontor- og utstillinglokalene på østsida. Den første brua over denne ble bygd vinteren 1963-64 i en såkalt tømmersprengverkskonstruksjon med 20 meters spenn mellom brukarene, og med en samlet lengde på 108 meter. Den opprinnelige brua hadde bærekonstruksjoner av rundtømmer. Tidlig på 2000-tallet vakte det en del bekymring at disse konstruksjonene begynte å bli preget av å ha stått bortimot 30 år under åpen himmel. Brua var dessuten for smal for museets traktor og eventuelle ambulanseutrykninger. Museumsdirektør Yngve Astrup lyktes i å få skogeiersamvirket, Sparebanken Hedmark, Norges vassdrags- og energidirektorat, Landbruksdepartementet, Hedmark fylkeskommune og Elverum kommune med i et spleiselag om fornyelse av trekonstruksjonene. Denne gangen ble det brukt kreosotimpregnerte materialer fra Moelven Limtre, delvis med kobberplater som overdekning. Dermed kunne museets publikum og Elverums befolkning bevege seg trygt over elva på museets område. Fornyelsen kostet cirka 3 millioner 2005-kroner. Da dette fotografiet ble tatt var brubanen snødekt, men brøytet for museumsgjestene og lokalbefolkningen, som passerer denne brua på spaserturer over Norsk Skogmuseums og Glomdalsmuseets arealer.

Vinterstemning ved Klokkerfossen i Glomma i Elverum i februa

Vinterstemning ved Klokkerfossen i Glomma i Elverum i februar 2017. I forgrunnen ser vi Glommas østre løp med lavvann og med snø på steinene som stikker opp i elveløpet. Til venstre i bildet ligger Prestøya, hvor Norsk Skogbruksmuseum fikk anledning til å etablere sitt friluftsmuseum i 1954. Tidlig i 1960-åra fikk museet også overta klokkergarden Fossum på østsida av elva. Dermed oppsto det behov for ei bru som gjorde det lett å gå mellom øya på vestsida av Klokkerfossen og kontor- og utstillingslokalene på østsida. Den første brua over denne ble bygd vinteren 1963-64 i en såkalt tømmersprengverkskonstruksjon med 20 meters spenn mellom brukarene, og med en samlet lengde på 108 meter. Den opprinnelige brua hadde bærekonstruksjoner av rundtømmer. Tidlig på 2000-tallet vakte det en del bekymring at disse konstruksjonene begynte å bli preget av å ha stått bortimot 30 år under åpen himmel. Brua var dessuten for smal for museets traktor og eventuelle ambulanseutrykninger. Museumsdirektør Yngve Astrup lyktes i å få skogeiersamvirket, Sparebanken Hedmark, Norges vassdrags- og energidirektorat, Landbruksdepartementet, Hedmark fylkeskommune og Elverum kommune med i et spleiselag om fornyelse av trekonstruksjonene. Denne gangen ble det brukt kreosotimpregnerte materialer fra Moelven Limtre, delvis med kobberplater som overdekning. Dermed kunne museets publikum og Elverums befolkning bevege seg trygt over elva på museets område. Fornyelsen kostet cirka 3 millioner 2005-kroner.

Vinterstemning fra friluftsmuseet ved Norsk Skogmuseum i Elv

Vinterstemning fra friluftsmuseet ved Norsk Skogmuseum i Elverum i februar 2017. Fotografiet er tatt på formiddagen, da det hadde klarnet opp etter snøfall foregående natt. Innenfor skigarden i forgrunnen ser vi skogvokterboligen fra Galten i Engerdal, som ble flyttet til museet i 1966 som en gave fra Direktoratet for statens skoger. Bygningen ble opprinnelig bygd av Lars O. Galten (1844-1925). Det dreier seg om en laftet tømmerbygning i en etasje. Volumet er delt i tre rom – ei forholdsvis romslig stue og et lite kjøkken og et lite soverkammers. Framfor hoveddøra på gavlveggen er det reist et vindfang av bordkledd bindingsverk. Til høyre for skogvokterboligen står det et lite grindabygd skur, reist av antikvarisk handverker Sveinung Sletten. Skjulet brukes som tak over ulike temporære aktiviteter under forskjellige arrangementer på museumsområdet. På bakkekammen i bakgrunnen ser vi en kopi av et brannvakttårn fra Rømskog i Østfold. Originaltårnet står på Haukenesfjellet, som med sine 329 meter over havet er fylkets nest største fjell. Det dreier seg om en cirka tolv meter høy bordkledd bindingsverkskonstruksjon, med trapp i tårnfoten, opp mot brannvaktens oppholdsrom. Derfra går det stige opp til det øverste rommet, hvor det sto et peilebord omgikk av en «takhatt» med vinduer, som gav god oversikt over omkringliggende skogsterreng. Museet vurderte å flytte originaltårnet til Elverum, men fant at dette ville bli for kostbar og risikobetont. I stedet finansierte forsikringsselskapet «Skogbrand» denne kopien, som ble reist i 2006-2007. Museet har lagd en skogbrannhistorisk utstilling i tårnfoten.

Vinterstemning fra friluftsmuseet ved Norsk Skogmuseum i Elv

Vinterstemning fra friluftsmuseet ved Norsk Skogmuseum i Elverum i februar 2017. Fotografiet er tatt på formiddagen, da det hadde klarnet opp etter snøfall foregående natt. Innenfor skigarden i forgrunnen ser vi skogvokterboligen fra Galten i Engerdal, som ble flyttet til museet i 1966 som en gave fra Direktoratet for statens skoger. Bygningen ble opprinnelig bygd av Lars O. Galten (1844-1925). Det dreier seg om en laftet tømmerbygning i en etasje. Volumet er delt i tre rom – ei forholdsvis romslig stue og et lite kjøkken og et lite soverkammers. Framfor hoveddøra på gavlveggen er det reist et vindfang av bordkledd bindingsverk. På bakkekammen i bakgrunnen ser vi en kopi av et brannvakttårn fra Rømskog i Østfold. Originaltårnet står på Haukenesfjellet, som med sine 329 meter over havet er fylkets nest største fjell. Det dreier seg om en cirka tolv meter høy bordkledd bindingsverkskonstruksjon, med trapp i tårnfoten, opp mot brannvaktens oppholdsrom. Derfra går det stige opp til det øverste rommet, hvor det sto et peilebord omgikk av en «takhatt» med vinduer, som gav god oversikt over omkringliggende skogsterreng. Museet vurderte å flytte originaltårnet til Elverum, men fant at dette ville bli for kostbar og risikobetont. I stedet finansierte forsikringsselskapet «Skogbrand» denne kopien, som ble reist i 2006-2007. Museet har lagd en skogbrannhistorisk utstilling i tårnfoten.

Vinterstemning på Klokkerfossbrua over Glomma i Elverum i fe

Vinterstemning på Klokkerfossbrua over Glomma i Elverum i februar 2017. Fotografiet er tatt fra øst mot vest, fra fastlandet mot den skogkledde Prestøya, der Norsk Skogbruksmuseum fikk anledning til å etablere sin friluftsamling fra 1954. Tidlig i 1960-åra fikk museet også overta klokkergarden Fossum på østsida av elva. Dermed oppsto det behov for ei bru som gjorde det lett å gå mellom øya på vestsida av Klokkerfossen og kontor- og utstillinglokalene på østsida. Den første brua over denne ble bygd vinteren 1963-64 i en såkalt tømmersprengverkskonstruksjon med 20 meters spenn mellom brukarene, og med en samlet lengde på 108 meter. Den opprinnelige brua hadde bærekonstruksjoner av rundtømmer. Tidlig på 2000-tallet vakte det en del bekymring at disse konstruksjonene begynte å bli preget av å ha stått bortimot 30 år under åpen himmel. Brua var dessuten for smal for museets traktor og eventuelle ambulanseutrykninger. Museumsdirektør Yngve Astrup lyktes i å få skogeiersamvirket, Sparebanken Hedmark, Norges vassdrags- og energidirektorat, Landbruksdepartementet, Hedmark fylkeskommune og Elverum kommune med i et spleiselag om fornyelse av trekonstruksjonene. Denne gangen ble det brukt kreosotimpregnerte materialer fra Moelven Limtre, delvis med kobberplater som overdekning. Dermed kunne museets publikum og Elverums befolkning bevege seg trygt over elva på museets område. Fornyelsen kostet cirka 3 millioner 2005-kroner. Da dette fotografiet ble tatt var brubanen snødekt, men brøytet for museumsgjestene og lokalbefolkningen, som passerer denne brua på spaserturer over Norsk Skogmuseums og Glomdalsmuseets arealer.

Share to