Anno Norsk skogmuseum
EN
EN
Bokmål
Nynorsk
Svenska
English
Log in
Your page
Your image order
0
Search
Advanced search
Content types
Museums
Collections
Map
Virtual experiences
Articles
Names
Folders
Exhibitions
Timeline
Today
7 days
30 days
Explore virtual experiences
Schools and Kindergartens
Menu
0
Close
Search
Advanced search
Show filters
Any type
photograph
thing
1828
fineart
2
Go back
1027 topics
museum
941
tømmerfløting
904
vassdrag
844
arrangement
680
skogbruk
639
arbeidsliv
524
drakt
477
landskap
427
de nordiske jakt- og fiskedager
426
fløting
387
furu
358
storm
337
elv
325
jakt og fiskedager
255
jakt og fiskedagene
246
de nordiske jakt- og fiskedagene
240
arrangementer
234
undervisning
223
utstilling
219
tømmerkjøring
214
skogsarbeid
194
teknologi
179
båt
178
foss
176
hest
176
damanlegg
166
koie
165
bebyggelse
164
tømmer
163
tømmertransport
159
jakt- og fiskedagene
156
jakt- og fiskedager
154
tømmervase
130
konkurranse
126
publikum
123
barn
121
hund
121
læring
119
lenselegging
116
lense
115
fløtere
113
dam
110
mat
107
norsk skogmuseum
106
skogbehandling
103
fiske
99
ledelense
98
vinter
94
hundeutstilling
93
lunning
93
antikvarisk vedlikehold
92
besøkende
86
hogstmaskin
85
tømmerterminal
84
biologi
81
tømmerfløtere
81
jakt
79
friluftsmuseum
78
flom
75
handverk
75
utislag
75
verdensmesterskap
75
håndverk
73
fløter-vm
72
fløterfestival
72
fløterfestivalen
72
mesterskap
72
anleggsvirksomhet
71
kurs
70
tømring
70
klær
69
kraftproduksjon
69
skog
69
arbeidshest
68
elev
68
gran (picea abies)
68
portrett
67
skogkultur
67
skogsarbeidere
67
fluefiske
66
lafting
66
formidlingsvirksomhet
65
messearrangement
65
rustning
64
bru
61
tømmerhogst
59
administrasjon
56
gran
56
hogst
56
elg
53
seletøy
53
tre
53
antikvarisk arbeid
52
motorsag
51
bro
50
frøproduksjon
49
maskiner
49
sportsfiske
49
skogshusvær
48
fisk
46
Show top 100
Go back
Any place
norge
27709
østlandet
23827
hedmark
14770
elverum
alvdal
122
brandval
90
eidskog
42
engerdal
760
folldal
66
furnes
25
grue
90
hamar
92
hamar (bruk 0403)
393
kongsvinger
208
løten
903
nes he
7
nord-odal
425
os he
150
rendalen
887
ringsaker
215
romedal
65
sollia he
15
stange
354
stor-elvdal
593
sør-odal
200
tolga
147
trysil
865
tynset
152
vang he
53
vinger
8
våler he
696
åmot
1997
åsnes
1040
øvre rendal
73
Show all
Go back
2 periods
21th century
2258
20th century
1892
Go back
4,245 results
in
Anno Norsk skogmuseum:
More options
Advanced search
Save search
Saved
Collection
NSK
A
B
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
R
S
T
U
V
Á
Å
Ø
Any collection
Anno Norsk skogmuseum
Aluminiummuseet
Alvøen Hovedbygning
Anders Svor-museet
Anno Domkirkeodden
Anno Eidskog museum
Anno Glomdalsmuseet
Anno Kirsten Flagstad Museum
Anno Kongsvinger Museum
Anno Kvinnemuseet
Anno Musea i Nord-Østerdalen
Anno Norsk utvandrermuseum
Anno Odalstunet
Anno Trysil Engerdal museum
Anno – Museene i Hedmark
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger
Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger - Foto
Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger - Gjenstand
ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter
Arquebus krigshistorisk museum
Atlungstad brenneri
Aulestad, Bjørnstjerne Bjørnsons hjem
Aust-Agder museum og arkiv IKS
Aust-Agder museum og arkiv – KUBEN
Bagn Bygdesamling
Bautahaugen samlinger
Bergans museum
Bergen Brannhistoriske Stiftelse
Bergen Skolemuseum
Bergens Sjøfartsmuseum
Berger museum
Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem
Bjørn West Museet
Bogstad Gård
Borgarsyssel Museum
Breidablikk
Brudavolltunet
Buskerud fylkesfotoarkiv
Buskerudmuseet
Bymuseet i Bergen
Bø Museum
Dalane Folkemuseum
De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum
Deanu ja Várjjat Museasiida / Tana og Varanger Museumssiida
Deanu Musea / Tana Museum
Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene
Det Internasjonale Barnekunstmuseet
DEXTRA Photo
Drammen kommune
Drammens Museum
Drangedal Bygdetun
Egge Museum
Eidsvoll 1814
Evju Bygdetun
Falstadsenteret
Festo postmuseum
Finnmark Fylkesbibliotek
Folkenborg Museum
Forsvarets museer
Fortidsminneforeningen
Fotballmuseet
Fredrikstad kommunes kunstsamling – Nettgalleri
Fredrikstad Museum
Gamle Bergen Museum
Gol bygdearkiv
Grenselandmuseet
Grieg Kunstsamling
Gudbrandsdalsmusea
Hadeland Bergverksmuseum
Hadeland Folkemuseum
Halden historiske Samlinger
Hallingdal Museum
Hallingdal museum fotosamling
Hardanger og Voss Museum
Haugalandmuseet
Haugar Kunstmuseum
Haugesund Billedgalleri
Haugum Mølle i Overhalla
Helgeland Museum
Hemsedal Bygdearkiv
Herdla Museum
Historielagene i Hordaland
Historielagene i Vestfold
Historiske Foto- Marnardal og Audnedal
Hol Bygdearkiv
Holmeegenes-samlingen (MUST)
Hordamuseet
Hovedorganisasjonen KA
Håkonshallen og Rosenkrantztårnet
IBSEN Museum & Teater
Industrimuseum - det digitale nettverksmuseet
Ishavsmuseet Aarvak
Jernverket Eidsfoss
Jugendstilsenteret og KUBE
Justismuseet
Jærmuseet
Jødisk Museum i Oslo
Jødisk museum, Trondheim
Kistefos-Museet
Kode
Kommandør Chr. Christensens Hvalfangstmuseum
Kongsberg Historielag
KORO
Kraftmuseet
Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Antikken og Egypt
Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologi
Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Etnografi
Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Myntkabinettet
Kulturhistoriske samlinger (MUST)
Kunstmuseet NordTrøndelag
Kystmuseet Hvaler
Kystmuseet i Sogn og Fjordane
Kystmuseet i Sør-Trøndelag
Kystmuseet i Øygarden
Kystmuseet Norveg
Lands Museum
Larvik Museum
Lepramuseet St. Jørgens hospital
Levanger Fotomuseum
Lierne Museer
Lillehammer Kunstmuseum
Lillesand by- og sjøfartsmuseum
Lindesnes Bygdemuseum
Lindesnes Fyrmuseum
Luohtearkiiva
Lågdalsmuseet
Maihaugen
Midt-Troms Museum
Mjøsmuseet
Moss by- og industrimuseum
Mossebibliotekene
Munchs hus
Musea i Møre og Romsdal
Musea i Sogn og Fjordane
Museene Arven
Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS
Museene i Akershus
Museene i Sør-Trøndelag
Museet kystens arv
Museet Midt
Museum Nord
Museum Stavanger
Museum Vest
Museumssenteret i Hordaland
Møbelmuseet
Namdalsmuseet
Namsskogan Bygdesamlinger
Naturhistoriske samlinger (MUST)
Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider
Nils Aas Kunstverksted
Nord-Jarlsbergmuseene
Nord-Troms Museum
Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum
Nordfjord Folkemuseum
Nordlandsmuseet
Nordmørsmusea
Nordnorsk Kunstmuseum
Nordsjøfartmuseet
Norges arktiske universitetsmuseum
Norges arktiske universitetsmuseum, Arkeologiske samlinger
Norges arktiske universitetsmuseum, Mynt og Medalje
Norges Fiskerimuseum
Norges musikkhøgskole
Norges Olympiske Museum
Norges Postmuseum
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norsk barnemuseum
Norsk Bergverksmuseum
Norsk Farmasihistorisk Museum
Norsk Folkemuseum
Norsk grafisk museum
Norsk hermetikkmuseum
Norsk Industriarbeidermuseum
Norsk institutt for bunad og folkedrakt
Norsk Jernbanemuseum
Norsk Kartmuseum
Norsk Luftfartsmuseum
Norsk Maritimt Museum
Norsk Oljemuseum
Norsk Reiselivsmuseum
Norsk Sagbruksmuseum
Norsk Teknisk Museum
Norsk Tollmuseum
Norsk vegmuseum
Nynorsk kultursentrum
Næs Jernverksmuseum
Oppdalsmuseet
Orkla Industrimuseum
Oslo byarkiv
Oslo Museum
Oslo Skolemuseum
Perspektivet Museum
Porsgrunn Kommune Historie
Porsgrunn Kommunes Kunstsamling
Porsgrunn Kommunes samlinger
Preus museum
Randsfjordmuseet as
RiddoDuottarMuseat
Rindal Skimuseum
Ringerikes museum
Ringve Musikkmuseum
Rockheim
Romsdalsmuseet
Ryfylkemuseet
Rørosmuseet
Samlingsavdelingen
Sarpsborg kommunes fotosamling
Saviomusea / Saviomuseet
Setesdalsmuseet
SFKM - Sogn og Fjordane Kunstmuseum
Sigdal Museum
Sivert Aarflot-museet
Skien kommunes kunstsamling
Skimuseet i Holmenkollen
Slottsfjellsmuseet
Soga
Sporveismuseet
Stavanger byarkiv
Stavanger kunstmuseum
Stavanger maritime museum
Stavanger skolemuseum
Stiftelsen Bymuseet i Bergen
Stiftelsen Lenken - Gestapohuset og Espeland fangeleir
Stiftelsen Lillehammer museum
Stiftelsen Lásságámmi
Stiftelsen Saemien Sijte
Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS
Stjørdal museum Værnes
Stortingets kunstsamling
Sunnfjord Museum
Sunnhordland Museum
Sunnmøre Museum
Svalbard museum
Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
Sykkylven naturmuseum
Søgne Bygdemuseum
Sør-Troms Museum
Telemark Museum
Telenor Kulturarv
Trondheim kunstmuseum
Universitetet i Oslo, Kunstsamling (UIOK)
Universitetsmuseet i Bergen, Arkeologibasen
Universitetsmuseet i Bergen, Fotobasen
Universitetsmuseet i Bergen, Mynt- og Medaljebasen
Universitetsmuseet i Bergen, Universitetet i Bergen
Vadsø museum - Ruija kvenmuseum
Valdres Folkemuseum
Valdresmusea
Varanger museum IKS
Vardø Museum
Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum IKS
Vest-Agder-museet
Vest-Telemark Museum
Vestfoldarkivet
Vestfoldmuseene IKS
Vitenparken Campus Ås
VITI
Várdobáiki samisk senter
Várjjat Sámi Musea / Varanger Samiske Museum
Våle historielag
Árran Julevsáme guovdásj Lulesamisk senter
Ådnatun
Østfold fylkes billedarkiv
Østfoldmuseene
Any content
Any content
Has media
Has picture
Has video
Has audio
No media
Any license
Any license
Free reuse
Public domain (PDM)
No rights reserved (CC0)
Attribution alone (BY)
Attribution + ShareAlike (BY-SA)
Limited reuse
Attribution + NonCommercial (BY-NC)
Attribution + NonCommercial + ShareAlike (BY-NC-SA)
Attribution + NoDerivatives (BY-ND)
Attribution + NonCommercial + NoDerivatives (BY-NC-ND)
No reuse
All rights reserved (Copyright)
Sort
Relevance
Order by relevance
Order by title
Order by place
Order by production date
Order by producer
Order by identifier
Order by date published
Order by date updated
a-z
Ascending order
Descending order
Grid
Grid
Table
Images
Timeline
Map
Save search
Saved
Fire av Norsk Skogmuseums direktører, samlet foran den nyåpnete kopien av et brannvakttårn fra Haukenesfjellet i Østfold 28. mai 2008. Museumslederne er (fra venstre) Christen A. Mordal (2006-2008), Tore Fossum (1961-1994), Yngve Astrup (1994-2006) og Stig Hoseth (2008-).
Ljøstad, Ole-Thorstein
Fire av Norsk Skogmuseums direktører, samlet foran den nyåpnete kopien av et brannvakttårn fra Haukenesfjellet i Østfold 28. mai 2008. Museumslederne er (fra venstre) Christen A. Mordal (2006-2008), Tore Fossum (1961-1994), Yngve Astrup (1994-2006) og Stig Hoseth (2008-).
Ljøstad, Ole-Thorstein
Museumsdirektør Tore Fossum (1926-2017) ved Norsk Skogbruksmuseum, fotografert under åningen av en Ferdinand Finne-utstilling på museet i 1993. Finne (1910-99) var en norsk maler, grafiker, teaterdekoratør, kostymedesigner og skribent som opplevde en eventyrlig kommersiell suksess mot slutten av sitt liv. Dette preget også utstillingen i det den gang nye galleriet på Norsk Skogbruksmuseum. Fotografiet ble tatt i forbindelse med åpningen 4. august, der det møtte fram 400 mennesker som gjerne ville sikre seg Finne-bilder. I tillegg til signerte arbeider ble det også omsatt plakater, kort og bøker. Omsetningen var større enn ved noen tidligere kunstutstilling i Norsk Skogmuseums lokaler. Museets direktør, Tore Fossum, var seremonimester under åpningen.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Fylkesmann Odvar Nordli og direktør Tore Fossum 18. mars 1993.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Tore Fossum (1926-2017), fotografert i forbindelse med tildelinga av kongens fortjenstmedalje i gull 18. mars 1993. Seremonien fant sted på Norsk Skogbruksmuseum 18. mars 1993. Det var fylkesmann Odvar Nordli som overrakte medaljen og et tilhørende diplom. Fossum fikk denne utmerkelsen for sitt store arbeid med å utvikle museet, like før han etter 32 år som museumsleder skulle bli pensjonist. Tilstede ved overrekkelsen var deler av personalgruppa, museets styre, representanter for Landbruksdepartementet, Hedmark fylkeskommune, Elverum kommune, Norges skogeierforbund og Norskog. Tore Fossum ble født i Elverum. Etter å ha tatt artium ved Hamar Katedralskole i 1945 gikk han blant annet Statens skogskole på Evenstad i Stor-Elvdal og Tekniska Skogs- och Sågverksskolan i Härnösand, før han i 1951 ble tatt opp som student på skogbrukslinja ved Norges Landbrukshøgskole. Derfra ble han uteksaminert i 1954. Etter ett år ved Statens skogsforskningsinstitut i Stockholm ble han så ansatt som herredsskogmester i hjemkommunen Elverum. I 1961 ble han tilbudt stillingen som konservator ved det da forholdsvis nyetablerte Norsk Skogbruksmuseum, som besto av 10-11 små husvær i friluftsmuseet på Prestøya og ei gjenstandssamling med snaut 500 objekter. Konservatoren var den eneste ansatte. Fossum tok fatt i utviklingsoppgaver på mange plan. Da han gikk av som museumsdirektør ved Norsk Skogbruksmuseum i 1993 besto museet av et museumsbygg på drøyt 12 000 kvadratmeter fordelt på tre plan, et friluftsmuseum med om lag 40 antikvariske bygninger i Elverum og 9 på filialavdelingen Sørlistøa fløtermuseum. Museet hadde store samlinger av gjenstander, fotografier og arkivalia. Fossum engasjerte seg også i kulturhistorisk dokumentasjon og forskning, og var pådriveren bak 12 årbokutgivelser og en rekke kulturhistoriske dokumentasjonsfilmer. For denne innsatsen ble han tildelt kongens fortjenstmedalje i gull i 1993. Som pensjonist bisto Tore Fossum museet med ledelse av filialavdelingen Sørlistøa fram til og med 2001, og han engasjerte seg i Elverum historielag, der han var en sentral aktør i redaksjonskomiteen for årboka «Alfarheim» fra 1986 til 2010. Fossum hadde for øvrig en bred interesse for kultur, og bidro sterkt til at Norsk Skogbruksmuseum fikk en gallerifunksjon. På musikkfeltet var han i midten av 1970-åra en sentral skikkelse i organiseringa av Festspillene i Elverum rundt Ungdomssymfonikernes sommerseminar.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Norsk Skogbruksmuseums styreleder Dieter Oswald og museumsdirektør Tore Fossum, fotografert 18. mars 1993, da sistnevnte fikk kongens fortjenstmedalje i gull for sitt 32-årige arbeid for å utvikle museet. Fossum ble ansatt som konservator ved museet i 1961. På dette tidspunktet var han den eneste fast ansatte. Ti år seinere, da Norsk Skogbruksmuseum med sju ansatte flyttet inn i en ny bygning, ble tittelen justert til museumsbestyrer. I 1982 ble tittelen nok en gang endret, denne gangen til museumsdirektør. Da dette fotografiet ble tatt, det året Fossum skulle bli pensjonist, hadde museet 27 faste stillinger. Som pensjonist fortsatte Tore Fossum å arbeide med Skogbruksmuseets filialavdeling i nabokommunen Åmot, Sørlistøa fløtermuseum, fram til 2001. Han var dessuten meget aktiv i Elverum historielags årboksarbeid. Litt mer informasjon om Tore Fossums virke som museumsmann finnes under fanen «Opplysninger». Dieter Oswald var styreleder ved Norsk Skogbruksmuseum i perioden 1991-1995. I denne perioden var han ellers direktør i AT-skog, skogeiersamvirket i Agder og Telemark.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, fotografert på Norsk Skogmuseum, der de begge hadde styreverv. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da formann i innvielseskomitéen, mens Oswald formann i museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge har i ettertid fått positiv omtale for innsatsen de gjorde i Norsk Skogbruksmuseums styrende organer. Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, to sentrale ledere i det norske skogeiersamvirket, som begge også var styreledere i Norsk Skogbruksmuseum. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da leder for innvielseskomitéen, mens Oswald var leder for museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge har i ettertid fått mye ros for innsatsen de gjorde i Norsk Skogbruksmuseums styrende organer. Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, fotografert på Norsk Skogmuseum, der de begge hadde styreverv. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da formann i innvielseskomitéen, mens Oswald var formann i museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge har i ettertid fått anerkjennende omtale for innsatsen de gjorde i Norsk Skogmuseums styrende organer. Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, fotografert på Norsk Skogmuseum, der de begge hadde styreverv. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da formann i innvielseskomitéen, mens Oswald var formann i museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge har i ettertid fått mye ros for innsatsen de gjorde i Norsk Skogmuseums styrende organer. Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, fotografert på Norsk Skogmuseum, der de begge hadde styreverv. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da formann i innvielseskomitéen, mens Oswald var formann i museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge har i ettertid fått mye ros for innsatsen de gjorde i Norsk Skogmuseums styrende organer. Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, fotografert på Norsk Skogmuseum, der de begge hadde styreverv. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da formann i innvielseskomitéen, mens Oswald var formann i museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge gjorde en god innsats i Norsk Skogbruksmuseums styrende organer. Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, fotografert på Norsk Skogmuseum, der de begge hadde styreverv. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da formann i innvielseskomitéen, mens Oswald var formann i museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge gjorde en innsatsen det står respekt av i Norsk Skogbruksmuseums styrende organer. Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, fotografert på Norsk Skogmuseum, der de begge hadde styreverv. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da formann i innvielseskomitéen, mens Oswald var formann i museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge har i ettertid fått mye ros for innsatsen de gjorde i Norsk Skogbruksmuseums styrende organer. Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Knivsmeden Edvard Kanton (1925-2011) fra Tinn i Telemark smir knivblad i Svimbilsmia på Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Denne smia ble flyttet fra Tinn i Telemark til Norsk Skogbruksmuseum i 1991. Fotografiet ble tatt under arrangementet De nordiske jakt- og fiskedager i 1993. Da hadde dette arrangementet hatt kraftig vekst gjennom mange år. Arrangementet var også et samlingssted for Norsk knivforening. Etter jakt- og fiskedagene i 1992 innså arrangørene av jakt- og fiskedagene at tilstrømminga av knivmakere og andre knivinteresserte var blitt så stor at dette miljøet trengte en egen, romslig arena. Derfor ble sletta sørvest for tunet på Klokkergarden gjort til «knivtorg». Svimbilsmia ble en del av ramma rundt denne areanaen. At det var nettopp Edvard Kanton som ble bedt om å viste knivsmiing i Svimbilsmia hadde sammenheng med at han hadde hatt kontakt med ljå- og knivsmeden Svein Svimbil (1888-1987), som hadde hatt denne smia som arbeidsplass.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Knivsmeden Edvard Kanton (1925-2011) fra Tinn i Telemark smir knivblad i Svimbilsmia på Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Denne smia ble flyttet fra Tinn i Telemark til Norsk Skogbruksmuseum i 1991. Fotografiet ble tatt under arrangementet De nordiske jakt- og fiskedager i 1993. Da hadde dette arrangementet hatt kraftig vekst gjennom mange år. Arrangementet var også et samlingssted for Norsk knivforening. Etter jakt- og fiskedagene i 1992 innså arrangørene av jakt- og fiskedagene at tilstrømminga av knivmakere og andre knivinteresserte var blitt så stor at dette miljøet trengte en egen, romslig arena. Derfor ble sletta sørvest for tunet på Klokkergarden gjort til «knivtorg». Svimbilsmia ble en del av ramma rundt denne areanaen. At det var nettopp Edvard Kanton som ble bedt om å viste knivsmiing i Svimbilsmia hadde sammenheng med at han hadde hatt kontakt med ljå- og knivsmeden Svein Svimbil (1888-1987), som hadde hatt denne smia som arbeidsplass. Jakt- og fiskedagene i 1993 hadde hele 42 000 besøkende, så mange fikk oppleve det nye knivtorget og Edvard Kantons presentasjon av knivsmedhandverket.
Ljøstad, Ole-Thorstein
«Barnas dag» på Norsk Skogbruksmuseum i 1987. Spesialarbeider Kjell Magne Kaveldiget viser fuglebrettsnekring. Arrangementet samlet 931 museumsgjester hvorav 592 barn.
Ljøstad, Ole-Thorstein
«Barnas dag» på Norsk Skogbruksmuseum i 1987. Spesialarbeider Kjell Magne Kaveldiget viser fuglebrettsnekring. Arrangementet samlet 931 museumsgjester hvorav 592 barn.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Utroing av spillflåteanker. Bildet viser Norsk Skogbruksmuseums vaktmester Håkon Sæle på flåten og fagarbeider Kjell Magne Kaveldiget og direktør Yngve Astrup i robåt. Fotografiet ble tatt høsten 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Kunstneren Reidar Fritzvold (1920-1998) maler pensjonert museumsdirektør Tore Fossum (1926-2017) ved Norsk Skogbruksmuseum. Fotografiet ble tatt i februar 1995. Portrettet Fritzvold malte ble seinere opphengt i museets peisestue, som på dette tidspunktet var virksomhetens mest representative møterom. Reidar Fritzvold var utdannet maler med Axel Revold som lærer og grafiker med Chrix Dahl som lærer. Han er mest kjent for sine mange norske naturmotiver, særlig fra Agder og Telemark. Han malte også fra reiser i Italia og Spania. Mot slutten av sitt liv hadde han et nært samarbeid med Norsk Skogbruksmuseum og med journalisten Sven R. Gjems om populærvitenskapelige bøker med jakthistorisk tematikk.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Show in map
213 results
View timeline
4,149 results
0
collections
0
museums
0
names
0
exhibitions
0
virtual experiences
4,245
photographs
0
things
0
artdesign
0
fineart
0
architecture
0
buildings
0
stories
0
articles
0
investigations
0
school
0
folders
0
media
•••
Show all
Fire av Norsk Skogmuseums direktører, samlet foran den nyåpnete kopien av et brannvakttårn fra Haukenesfjellet i Østfold 28. mai 2008. Museumslederne er (fra venstre) Christen A. Mordal (2006-2008), Tore Fossum (1961-1994), Yngve Astrup (1994-2006) og Stig Hoseth (2008-).
Ljøstad, Ole-Thorstein
Fire av Norsk Skogmuseums direktører, samlet foran den nyåpnete kopien av et brannvakttårn fra Haukenesfjellet i Østfold 28. mai 2008. Museumslederne er (fra venstre) Christen A. Mordal (2006-2008), Tore Fossum (1961-1994), Yngve Astrup (1994-2006) og Stig Hoseth (2008-).
Ljøstad, Ole-Thorstein
Museumsdirektør Tore Fossum (1926-2017) ved Norsk Skogbruksmuseum, fotografert under åningen av en Ferdinand Finne-utstilling på museet i 1993. Finne (1910-99) var en norsk maler, grafiker, teaterdekoratør, kostymedesigner og skribent som opplevde en eventyrlig kommersiell suksess mot slutten av sitt liv. Dette preget også utstillingen i det den gang nye galleriet på Norsk Skogbruksmuseum. Fotografiet ble tatt i forbindelse med åpningen 4. august, der det møtte fram 400 mennesker som gjerne ville sikre seg Finne-bilder. I tillegg til signerte arbeider ble det også omsatt plakater, kort og bøker. Omsetningen var større enn ved noen tidligere kunstutstilling i Norsk Skogmuseums lokaler. Museets direktør, Tore Fossum, var seremonimester under åpningen.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Fylkesmann Odvar Nordli og direktør Tore Fossum 18. mars 1993.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Tore Fossum (1926-2017), fotografert i forbindelse med tildelinga av kongens fortjenstmedalje i gull 18. mars 1993. Seremonien fant sted på Norsk Skogbruksmuseum 18. mars 1993. Det var fylkesmann Odvar Nordli som overrakte medaljen og et tilhørende diplom. Fossum fikk denne utmerkelsen for sitt store arbeid med å utvikle museet, like før han etter 32 år som museumsleder skulle bli pensjonist. Tilstede ved overrekkelsen var deler av personalgruppa, museets styre, representanter for Landbruksdepartementet, Hedmark fylkeskommune, Elverum kommune, Norges skogeierforbund og Norskog. Tore Fossum ble født i Elverum. Etter å ha tatt artium ved Hamar Katedralskole i 1945 gikk han blant annet Statens skogskole på Evenstad i Stor-Elvdal og Tekniska Skogs- och Sågverksskolan i Härnösand, før han i 1951 ble tatt opp som student på skogbrukslinja ved Norges Landbrukshøgskole. Derfra ble han uteksaminert i 1954. Etter ett år ved Statens skogsforskningsinstitut i Stockholm ble han så ansatt som herredsskogmester i hjemkommunen Elverum. I 1961 ble han tilbudt stillingen som konservator ved det da forholdsvis nyetablerte Norsk Skogbruksmuseum, som besto av 10-11 små husvær i friluftsmuseet på Prestøya og ei gjenstandssamling med snaut 500 objekter. Konservatoren var den eneste ansatte. Fossum tok fatt i utviklingsoppgaver på mange plan. Da han gikk av som museumsdirektør ved Norsk Skogbruksmuseum i 1993 besto museet av et museumsbygg på drøyt 12 000 kvadratmeter fordelt på tre plan, et friluftsmuseum med om lag 40 antikvariske bygninger i Elverum og 9 på filialavdelingen Sørlistøa fløtermuseum. Museet hadde store samlinger av gjenstander, fotografier og arkivalia. Fossum engasjerte seg også i kulturhistorisk dokumentasjon og forskning, og var pådriveren bak 12 årbokutgivelser og en rekke kulturhistoriske dokumentasjonsfilmer. For denne innsatsen ble han tildelt kongens fortjenstmedalje i gull i 1993. Som pensjonist bisto Tore Fossum museet med ledelse av filialavdelingen Sørlistøa fram til og med 2001, og han engasjerte seg i Elverum historielag, der han var en sentral aktør i redaksjonskomiteen for årboka «Alfarheim» fra 1986 til 2010. Fossum hadde for øvrig en bred interesse for kultur, og bidro sterkt til at Norsk Skogbruksmuseum fikk en gallerifunksjon. På musikkfeltet var han i midten av 1970-åra en sentral skikkelse i organiseringa av Festspillene i Elverum rundt Ungdomssymfonikernes sommerseminar.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Norsk Skogbruksmuseums styreleder Dieter Oswald og museumsdirektør Tore Fossum, fotografert 18. mars 1993, da sistnevnte fikk kongens fortjenstmedalje i gull for sitt 32-årige arbeid for å utvikle museet. Fossum ble ansatt som konservator ved museet i 1961. På dette tidspunktet var han den eneste fast ansatte. Ti år seinere, da Norsk Skogbruksmuseum med sju ansatte flyttet inn i en ny bygning, ble tittelen justert til museumsbestyrer. I 1982 ble tittelen nok en gang endret, denne gangen til museumsdirektør. Da dette fotografiet ble tatt, det året Fossum skulle bli pensjonist, hadde museet 27 faste stillinger. Som pensjonist fortsatte Tore Fossum å arbeide med Skogbruksmuseets filialavdeling i nabokommunen Åmot, Sørlistøa fløtermuseum, fram til 2001. Han var dessuten meget aktiv i Elverum historielags årboksarbeid. Litt mer informasjon om Tore Fossums virke som museumsmann finnes under fanen «Opplysninger». Dieter Oswald var styreleder ved Norsk Skogbruksmuseum i perioden 1991-1995. I denne perioden var han ellers direktør i AT-skog, skogeiersamvirket i Agder og Telemark.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, fotografert på Norsk Skogmuseum, der de begge hadde styreverv. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da formann i innvielseskomitéen, mens Oswald formann i museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge har i ettertid fått positiv omtale for innsatsen de gjorde i Norsk Skogbruksmuseums styrende organer. Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, to sentrale ledere i det norske skogeiersamvirket, som begge også var styreledere i Norsk Skogbruksmuseum. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da leder for innvielseskomitéen, mens Oswald var leder for museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge har i ettertid fått mye ros for innsatsen de gjorde i Norsk Skogbruksmuseums styrende organer. Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, fotografert på Norsk Skogmuseum, der de begge hadde styreverv. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da formann i innvielseskomitéen, mens Oswald var formann i museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge har i ettertid fått anerkjennende omtale for innsatsen de gjorde i Norsk Skogmuseums styrende organer. Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, fotografert på Norsk Skogmuseum, der de begge hadde styreverv. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da formann i innvielseskomitéen, mens Oswald var formann i museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge har i ettertid fått mye ros for innsatsen de gjorde i Norsk Skogmuseums styrende organer. Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, fotografert på Norsk Skogmuseum, der de begge hadde styreverv. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da formann i innvielseskomitéen, mens Oswald var formann i museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge har i ettertid fått mye ros for innsatsen de gjorde i Norsk Skogmuseums styrende organer. Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, fotografert på Norsk Skogmuseum, der de begge hadde styreverv. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da formann i innvielseskomitéen, mens Oswald var formann i museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge gjorde en god innsats i Norsk Skogbruksmuseums styrende organer. Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, fotografert på Norsk Skogmuseum, der de begge hadde styreverv. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da formann i innvielseskomitéen, mens Oswald var formann i museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge gjorde en innsatsen det står respekt av i Norsk Skogbruksmuseums styrende organer. Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, fotografert på Norsk Skogmuseum, der de begge hadde styreverv. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da formann i innvielseskomitéen, mens Oswald var formann i museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge har i ettertid fått mye ros for innsatsen de gjorde i Norsk Skogbruksmuseums styrende organer. Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Knivsmeden Edvard Kanton (1925-2011) fra Tinn i Telemark smir knivblad i Svimbilsmia på Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Denne smia ble flyttet fra Tinn i Telemark til Norsk Skogbruksmuseum i 1991. Fotografiet ble tatt under arrangementet De nordiske jakt- og fiskedager i 1993. Da hadde dette arrangementet hatt kraftig vekst gjennom mange år. Arrangementet var også et samlingssted for Norsk knivforening. Etter jakt- og fiskedagene i 1992 innså arrangørene av jakt- og fiskedagene at tilstrømminga av knivmakere og andre knivinteresserte var blitt så stor at dette miljøet trengte en egen, romslig arena. Derfor ble sletta sørvest for tunet på Klokkergarden gjort til «knivtorg». Svimbilsmia ble en del av ramma rundt denne areanaen. At det var nettopp Edvard Kanton som ble bedt om å viste knivsmiing i Svimbilsmia hadde sammenheng med at han hadde hatt kontakt med ljå- og knivsmeden Svein Svimbil (1888-1987), som hadde hatt denne smia som arbeidsplass.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Knivsmeden Edvard Kanton (1925-2011) fra Tinn i Telemark smir knivblad i Svimbilsmia på Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Denne smia ble flyttet fra Tinn i Telemark til Norsk Skogbruksmuseum i 1991. Fotografiet ble tatt under arrangementet De nordiske jakt- og fiskedager i 1993. Da hadde dette arrangementet hatt kraftig vekst gjennom mange år. Arrangementet var også et samlingssted for Norsk knivforening. Etter jakt- og fiskedagene i 1992 innså arrangørene av jakt- og fiskedagene at tilstrømminga av knivmakere og andre knivinteresserte var blitt så stor at dette miljøet trengte en egen, romslig arena. Derfor ble sletta sørvest for tunet på Klokkergarden gjort til «knivtorg». Svimbilsmia ble en del av ramma rundt denne areanaen. At det var nettopp Edvard Kanton som ble bedt om å viste knivsmiing i Svimbilsmia hadde sammenheng med at han hadde hatt kontakt med ljå- og knivsmeden Svein Svimbil (1888-1987), som hadde hatt denne smia som arbeidsplass. Jakt- og fiskedagene i 1993 hadde hele 42 000 besøkende, så mange fikk oppleve det nye knivtorget og Edvard Kantons presentasjon av knivsmedhandverket.
Ljøstad, Ole-Thorstein
«Barnas dag» på Norsk Skogbruksmuseum i 1987. Spesialarbeider Kjell Magne Kaveldiget viser fuglebrettsnekring. Arrangementet samlet 931 museumsgjester hvorav 592 barn.
Ljøstad, Ole-Thorstein
«Barnas dag» på Norsk Skogbruksmuseum i 1987. Spesialarbeider Kjell Magne Kaveldiget viser fuglebrettsnekring. Arrangementet samlet 931 museumsgjester hvorav 592 barn.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Utroing av spillflåteanker. Bildet viser Norsk Skogbruksmuseums vaktmester Håkon Sæle på flåten og fagarbeider Kjell Magne Kaveldiget og direktør Yngve Astrup i robåt. Fotografiet ble tatt høsten 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Kunstneren Reidar Fritzvold (1920-1998) maler pensjonert museumsdirektør Tore Fossum (1926-2017) ved Norsk Skogbruksmuseum. Fotografiet ble tatt i februar 1995. Portrettet Fritzvold malte ble seinere opphengt i museets peisestue, som på dette tidspunktet var virksomhetens mest representative møterom. Reidar Fritzvold var utdannet maler med Axel Revold som lærer og grafiker med Chrix Dahl som lærer. Han er mest kjent for sine mange norske naturmotiver, særlig fra Agder og Telemark. Han malte også fra reiser i Italia og Spania. Mot slutten av sitt liv hadde han et nært samarbeid med Norsk Skogbruksmuseum og med journalisten Sven R. Gjems om populærvitenskapelige bøker med jakthistorisk tematikk.
Ljøstad, Ole-Thorstein
21,888 results
in
Anno – Museene i Hedmark:
Fire av Norsk Skogmuseums direktører, samlet foran den nyåpnete kopien av et brannvakttårn fra Haukenesfjellet i Østfold 28. mai 2008. Museumslederne er (fra venstre) Christen A. Mordal (2006-2008), Tore Fossum (1961-1994), Yngve Astrup (1994-2006) og Stig Hoseth (2008-).
Ljøstad, Ole-Thorstein
Fire av Norsk Skogmuseums direktører, samlet foran den nyåpnete kopien av et brannvakttårn fra Haukenesfjellet i Østfold 28. mai 2008. Museumslederne er (fra venstre) Christen A. Mordal (2006-2008), Tore Fossum (1961-1994), Yngve Astrup (1994-2006) og Stig Hoseth (2008-).
Ljøstad, Ole-Thorstein
Rasch-Halvorsen ved Fuglseth, Skogbrukets Hus, Elverum, interiør.
Normann Fotoatelier
Klokkerfossbrua. Arbeidet for å få bygd bru over Klokkerfossen startet i 1961, samtidig med at det ble igangsatt en prosess for å skaffe Norsk Skogbruksmuseum arealer på østsida av Glomma. Museet søkte råd ved Hedmark vegkontor og i Glomma fellesfløtingsforening. Fløtingsforeningen krevde at brulegemets underkant måtte plasseres minst en meter over den høyden 1934-flommen hadde hatt. Grunnarbeidet ble påbegynt i 1963. Da forelå det tre ulike alternativer for hvordan brua skulle bygges. Det lokale entreprenørselskapet Martin M. Bakken tilbød en heltrekonstruksjon, Moelven Brug kunne levere en limtrekonstruksjon og Norsk Gjærde- og Metalldukfabrikk lanserte ei hengebru i stål. Arbeidsutvalget fra museets styre gikk enn for en såkalt tømmersprengverkskonstruksjon som arkitektfirmaet Arkitim hadde modellert. Denne løsningen ble valgt både fordi den var prisgunstig og fordi tømmerkonstruksjonen var estetisk tiltalende og fordi materialet passet godt på et Skogbruksmuseum. Brua fikk fire spenn mellom frittstående støpte brukar samt mot støpte landkar. Den samlete lengden ble 108 meter. Byggekostnaden ble 155 000 kroner. Klokkerfossbrua ble åpnet av statsskogsjef Eyvind Wisth under museets representantskapsmøte 30. juni 1964. Tidlig på 2000-tallet vakte det en del bekymring at disse konstruksjonene begynte å bli preget av å ha stått bortimot 30 år under åpen himmel. Brua var dessuten for smal for museets traktor og eventuelle ambulanseutrykninger. Museumsdirektør Yngve Astrup lyktes i å få skogeiersamvirket, Sparebanken Hedmark, Norges vassdrags- og energidirektorat, Landbruksdepartementet, Hedmark fylkeskommune og Elverum kommune med i et spleiselag om fornyelse av trekonstruksjonene. Denne gangen ble det brukt kreosotimpregnerte materialer fra Moelven Limtre, delvis med kobberplater som overdekning. Dermed kunne museets publikum og Elverums befolkning bevege seg trygt over elva på museets område. Fornyelsen kostet cirka 3 millioner 2005-kroner.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Museumsdirektør Tore Fossum (1926-2017) ved Norsk Skogbruksmuseum, fotografert under åningen av en Ferdinand Finne-utstilling på museet i 1993. Finne (1910-99) var en norsk maler, grafiker, teaterdekoratør, kostymedesigner og skribent som opplevde en eventyrlig kommersiell suksess mot slutten av sitt liv. Dette preget også utstillingen i det den gang nye galleriet på Norsk Skogbruksmuseum. Fotografiet ble tatt i forbindelse med åpningen 4. august, der det møtte fram 400 mennesker som gjerne ville sikre seg Finne-bilder. I tillegg til signerte arbeider ble det også omsatt plakater, kort og bøker. Omsetningen var større enn ved noen tidligere kunstutstilling i Norsk Skogmuseums lokaler. Museets direktør, Tore Fossum, var seremonimester under åpningen.
Ljøstad, Ole-Thorstein
View more
23,127 results
in
DigitaltMuseum:
Museumsdirektør Tore Fossum (1926-2017) ved Norsk Skogbruksmuseum, fotografert under åningen av en Ferdinand Finne-utstilling på museet i 1993. Finne (1910-99) var en norsk maler, grafiker, teaterdekoratør, kostymedesigner og skribent som opplevde en eventyrlig kommersiell suksess mot slutten av sitt liv. Dette preget også utstillingen i det den gang nye galleriet på Norsk Skogbruksmuseum. Fotografiet ble tatt i forbindelse med åpningen 4. august, der det møtte fram 400 mennesker som gjerne ville sikre seg Finne-bilder. I tillegg til signerte arbeider ble det også omsatt plakater, kort og bøker. Omsetningen var større enn ved noen tidligere kunstutstilling i Norsk Skogmuseums lokaler. Museets direktør, Tore Fossum, var seremonimester under åpningen.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Fylkesmann Odvar Nordli og direktør Tore Fossum 18. mars 1993.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Tore Fossum (1926-2017), fotografert i forbindelse med tildelinga av kongens fortjenstmedalje i gull 18. mars 1993. Seremonien fant sted på Norsk Skogbruksmuseum 18. mars 1993. Det var fylkesmann Odvar Nordli som overrakte medaljen og et tilhørende diplom. Fossum fikk denne utmerkelsen for sitt store arbeid med å utvikle museet, like før han etter 32 år som museumsleder skulle bli pensjonist. Tilstede ved overrekkelsen var deler av personalgruppa, museets styre, representanter for Landbruksdepartementet, Hedmark fylkeskommune, Elverum kommune, Norges skogeierforbund og Norskog. Tore Fossum ble født i Elverum. Etter å ha tatt artium ved Hamar Katedralskole i 1945 gikk han blant annet Statens skogskole på Evenstad i Stor-Elvdal og Tekniska Skogs- och Sågverksskolan i Härnösand, før han i 1951 ble tatt opp som student på skogbrukslinja ved Norges Landbrukshøgskole. Derfra ble han uteksaminert i 1954. Etter ett år ved Statens skogsforskningsinstitut i Stockholm ble han så ansatt som herredsskogmester i hjemkommunen Elverum. I 1961 ble han tilbudt stillingen som konservator ved det da forholdsvis nyetablerte Norsk Skogbruksmuseum, som besto av 10-11 små husvær i friluftsmuseet på Prestøya og ei gjenstandssamling med snaut 500 objekter. Konservatoren var den eneste ansatte. Fossum tok fatt i utviklingsoppgaver på mange plan. Da han gikk av som museumsdirektør ved Norsk Skogbruksmuseum i 1993 besto museet av et museumsbygg på drøyt 12 000 kvadratmeter fordelt på tre plan, et friluftsmuseum med om lag 40 antikvariske bygninger i Elverum og 9 på filialavdelingen Sørlistøa fløtermuseum. Museet hadde store samlinger av gjenstander, fotografier og arkivalia. Fossum engasjerte seg også i kulturhistorisk dokumentasjon og forskning, og var pådriveren bak 12 årbokutgivelser og en rekke kulturhistoriske dokumentasjonsfilmer. For denne innsatsen ble han tildelt kongens fortjenstmedalje i gull i 1993. Som pensjonist bisto Tore Fossum museet med ledelse av filialavdelingen Sørlistøa fram til og med 2001, og han engasjerte seg i Elverum historielag, der han var en sentral aktør i redaksjonskomiteen for årboka «Alfarheim» fra 1986 til 2010. Fossum hadde for øvrig en bred interesse for kultur, og bidro sterkt til at Norsk Skogbruksmuseum fikk en gallerifunksjon. På musikkfeltet var han i midten av 1970-åra en sentral skikkelse i organiseringa av Festspillene i Elverum rundt Ungdomssymfonikernes sommerseminar.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Norsk Skogbruksmuseums styreleder Dieter Oswald og museumsdirektør Tore Fossum, fotografert 18. mars 1993, da sistnevnte fikk kongens fortjenstmedalje i gull for sitt 32-årige arbeid for å utvikle museet. Fossum ble ansatt som konservator ved museet i 1961. På dette tidspunktet var han den eneste fast ansatte. Ti år seinere, da Norsk Skogbruksmuseum med sju ansatte flyttet inn i en ny bygning, ble tittelen justert til museumsbestyrer. I 1982 ble tittelen nok en gang endret, denne gangen til museumsdirektør. Da dette fotografiet ble tatt, det året Fossum skulle bli pensjonist, hadde museet 27 faste stillinger. Som pensjonist fortsatte Tore Fossum å arbeide med Skogbruksmuseets filialavdeling i nabokommunen Åmot, Sørlistøa fløtermuseum, fram til 2001. Han var dessuten meget aktiv i Elverum historielags årboksarbeid. Litt mer informasjon om Tore Fossums virke som museumsmann finnes under fanen «Opplysninger». Dieter Oswald var styreleder ved Norsk Skogbruksmuseum i perioden 1991-1995. I denne perioden var han ellers direktør i AT-skog, skogeiersamvirket i Agder og Telemark.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, fotografert på Norsk Skogmuseum, der de begge hadde styreverv. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da formann i innvielseskomitéen, mens Oswald formann i museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge har i ettertid fått positiv omtale for innsatsen de gjorde i Norsk Skogbruksmuseums styrende organer. Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
View more
Share to
social--facebook
Created with Sketch.
or tell a friend by email
0
objects
Keep collecting in Untitled or
save and exit