4,245 results in Anno Norsk skogmuseum:

Fra dammen som stuvet opp vann til kraftverket ved Skjefstad

Fra dammen som stuvet opp vann til kraftverket ved Skjefstadfossen i Glomma, i Heradsbygda i Elverum. Fotografiet ble tatt høsten 1939, og det er montert som den høyre delen av et panoramabilde i et av Glomma fellesfløtingsforenings album (jfr. SJF.1989-03535). Her ser vi overløpsdammen, som var 312 meter lang, og litt lavere i den østre enden (til høyre på dette bildet) enn i den vestre. Denne løsningen ble valgt for å skape et drag i vannet som trakk fløtingsvirket mot den østre delen av elveløpet, der det var noe djupere enn i den midtre og vestre delen, og følgelig noe mindre fare for at stokkene skulle sette seg fast og pakkes sammen i hauger som det ble krevende og farlig for fløterne å løsne.

Fra Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum. Dette fotografi

Fra Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum. Dette fotografiet, som ble tatt høsten 1939, er montert i et av Glomma fellesfløtingsforenings album som den venstre delen av et panoramaopptak. Vi ser den vestre delen av den 312 meter lange betongstøpte dammen, den delen der bassenget hvor inntaket til det om lag 400 meter lange turbinrøret som forsynte kraftstasjon ved vestre elvebredd med vann var plassert. I bakgrunnen skimter vi en bygning i elveskråningen, framfor en skogkledd bakkekam. Opptaket er dessverre noe uskarpt.

Elevbesøk i utstillingen «Kraft til enhver pris» på Norsk sk

Elevbesøk i utstillingen «Kraft til enhver pris» på Norsk skogmuseum i Elverum. Fotografiet er tatt ved inngangen til denne tematustillingen, som har et stort, bakbelyst lystbilde av den unge svenske miljøaktivisten Greta Thunberg (til venstre i forgrunnen) som blikkfang. Til høyre er vi ei jente som følger oppfordringen «Kikk inn i oljetønna. Se hva brun energi fører til». Det dreier seg om et blålakkert oljefat som har tre kikkhull. Der vil man finne bilder av oljebrukens skyggesider. I bakgrunnen skimter vi flere elever ved montasjer som har et kritisk blikk også på andre energikilder. Utstillingen «Kraft til enhver pris» ble åpnet i februar 2022.

Tre «KAR-sluker» – fiskesluker som er produsert av edelmetal

Tre «KAR-sluker» – fiskesluker som er produsert av edelmetallfirmaet K. A. Rasmussen på Hamar. Dette er såkalte skjesluker, der de mest iøynefallende elementene – skjeene – er blanke metallplater som, når de trekkes gjennom vannet, skal framstå som småfisk. Skjeene har en «smal oval» form med hull i endene, der det er festet splittringer for feste av sene (fortom) og treblekroker. De utoverbukete sidene av slukskjeene er formet som stiliserte fiskekropper med skjellmønster, der krokene danner hale. Den midtre sluken har et markert hode med øye. Her er buksida rødlakkert. På sluken til høyre er det som skal illudere bukdelen av fiskekroppen er markert med grønn lakk. Produsentfirmaet ble etablert av gullsmedmester Knut Andreas Rasmussen (1837-1918) i Christiania i 1872. Det var tredje generasjon, Torleiv Rasmussen (1895-1991), som i 1950 flyttet virksomheten til Hamar. Under hans ledelse ble firmaet Nordens ledende produsent av edelmetaller til gull- og sølvvareprodusenter. Pensjonert K. A. Rasmussen-medarbeider Terje Andersen forteller at det ble produsert slike sluker da han ble ansatt i firmaet i 1964, men at det antakelig bare et par år seinere ble slutt på denne produksjonen. Han tror at dette skjedde fordi slukene var kostbare å produsere, og fordi ABU-produktene erobret en stadig større del av markedet. Han antar at det var selskapets mangeårige leder, Torleiv Rasmussen, som fikk i gang denne produksjonen. Rasmussen var sjøl ivrig sportsfisker, og han fant ut at slukproduksjon var fornuftig sysselsetting i perioder da det var dårlig tilgang på andre ordrer. Andersen antar at slukproduksjonen tok til etter 2. verdenskrig. Han kjenner til at slukene var eksportartikkel, og at eksporten blant annet gikk til USA og Canada.

Tre «KAR-sluker» – fiskesluker som er produsert av edelmetal

Tre «KAR-sluker» – fiskesluker som er produsert av edelmetallfirmaet K. A. Rasmussen på Hamar. Dette er såkalte skjesluker, der de mest iøynefallende elementene – skjeene – er blanke metallplater som, når de trekkes gjennom vannet, skal framstå som småfisk. Skjeene har en «smal oval» form med hull i endene, der det er festet splittringer for feste av sene (fortom) og treblekroker. Sluken til venstre ligger med den skålformete sida opp. Den er stemplet «KAR» og «12». De utoverbukete sidene av slukskjeene er formet som stiliserte fiskekropper med skjellmønster, der krokene danner hale. Den midtre sluken har et markert hode med øye. Her er buksida rødlakkert. På sluken til høyre er det som skal illudere bukdelen av fiskekroppen er markert med grønn lakk. Produsentfirmaet ble etablert av gullsmedmester Knut Andreas Rasmussen (1837-1918) i Christiania i 1872. Det var tredje generasjon, Torleiv Rasmussen (1895-1991), som i 1950 flyttet virksomheten til Hamar. Under hans ledelse ble firmaet Nordens ledende produsent av edelmetaller til gull- og sølvvareprodusenter. Pensjonert K. A. Rasmussen-medarbeider Terje Andersen forteller at det ble produsert slike sluker da han ble ansatt i firmaet i 1964, men at det antakelig bare et par år seinere ble slutt på denne produksjonen. Han tror at dette skjedde fordi slukene var kostbare å produsere, og fordi ABU-produktene erobret en stadig større del av markedet. Han antar at det var selskapets mangeårige leder, Torleiv Rasmussen, som fikk i gang denne produksjonen. Rasmussen var sjøl ivrig sportsfisker, og han fant ut at slukproduksjon var fornuftig sysselsetting i perioder da det var dårlig tilgang på andre ordrer. Andersen antar at slukproduksjonen tok til etter 2. verdenskrig. Han kjenner til at slukene var eksportartikkel, og at eksporten blant annet gikk til USA og Canada.

Vintermotiv fra Norsk skogmuseum i Elverum. Bildet er tatt i

Vintermotiv fra Norsk skogmuseum i Elverum. Bildet er tatt i friluftsmuseet, nærmere bestemt ved Svimbil-smia (jfr. SJF-B.0042), som skal ha blitt bygd i 1923 og som ble flyttet til museet i 1991-92. Gjennom mesteparten av den den mellomliggende perioden var dette huset arbeidsstedet til ljå- og knivsmeden Svein Brynjulfsen Svimbil (1888-1987), som i yngre år gikk under navnet Svein Tverberg. I snøen rundt smia ser vi delvis gjensnødde fotspor etter en vandrer, men vinterstid er dette en del av museumsområdet der det er lite aktivitet. Under jakt- og fiskedagene i august hvert år derimot, har Norsk knivforening mye aktivitet på grassletta omkring denne bygningen.

Fra nedre del av Klokkerfossen i Glomma i Elverum kommune i

Fra nedre del av Klokkerfossen i Glomma i Elverum kommune i Hedmark, fotografert fra Klokkerfossbrua, i medstøms retning, på en seinvinterdag i 2022, da vannføringa i elva var meget beskjeden. Bildet er tatt i motlys, som gir fine toner i vannet og i på snøen på de isdekte partiene i elveløpet. Klokkerfossen er betegnelsen på elvas østre løp forbi Prestøya, der det nordvestre løpet kalles Prestfossen. Klokkerfossen har antakelig fått dette navnet fordi gårdsbruket Fossum på østre elvebredd lenge var bosted for den av kommunens lærere som også skjøttet klokkerembetet i hovedkirka. I nyere tid har Norsk skogmuseum overtatt området. Til høyre i bildet ser vi den sørøstre delen av Prestøya, der museet i samarbeid med NVE har bygd en flomvoll som i flomperioder skal skjerme dammen der museets formidlere periodevis tilbyr opplæring i fritidsfiske for barn. Til venstre i bakgrunnen ser vi ned mot Elverum camping.

Elevbesøk i utstillingen «Kraft til enhver pris» på Norsk sk

Elevbesøk i utstillingen «Kraft til enhver pris» på Norsk skogmuseum i Elverum. Denne utstillingen ble åpnet i februar 2022. Fotografiet er tatt fra den indre delen av temautstillingen mot inngangen, der museumsdirektør Stig Hoseth sto framfor ei elevgruppe, med beina på et norgeskart. Utstillingen gir korte introduksjoner til energiformer som vannkraft, vindkraft og petroleum. Presentasjonene er gjort med et kritisk blikk, og i erkjennelse av at «Utfordringen er å løse et problem uten å skape et annet». Utstillingen poengterer at «Urørt natur forsvinner», men påpeker samtidig (i en sekvens vi ikke ser på dette fotografiet) at «Natur kan repareres». I taket henger ei ugle, tilsynelatende i ferd med å fly mot tre strømførende kabler i luftspenn, et miljøproblem som har fått mye medieoppmerksomhet. Kartet på golvet var utstyrt med QR-koder, som skulle gi muligheter for fordypning relatert til lokaliteter i ulike deler av landet.

Fra nedre del av Klokkerfossen i Glomma i Elverum kommune i

Fra nedre del av Klokkerfossen i Glomma i Elverum kommune i Hedmark, fotografert medstøms retning på en seinvinterdag i 2022, da vannføringa i elva var meget beskjeden. Bildet er tatt i motlys, som gir fine toner i vannet og i på snøen på de isdekte partiene i elveløpet. Klokkerfossen er betegnelsen på elvas østre løp forbi Prestøya, der det nordvestre løpet kalles Prestfossen. Klokkerfossen har antakelig fått dette navnet fordi gårdsbruket Fossum på østre elvebredd lenge var bosted for den av kommunens lærere som også skjøttet klokkerembetet i hovedkirka. I nyere tid har Norsk skogmuseum overtatt området. Ved den østre elvebredden (venstre halvdel av bildet) skimter vi Andrå-saga var Rendalen (SJF-B.0032), som ble flyttet til museet i 1963-64, og gjenoppført i elveskråningen. Den har måttet tåle en del påkjenninger i store flomår, og var nyrestaurert da dette fotografiet ble tatt. Sentralt i bildet ser vi ned mot Elverum camping.

Fra åpningen av utstillingen «Kraft for enhver pris» på Nors

Fra åpningen av utstillingen «Kraft for enhver pris» på Norsk skogmuseum i februar 2022. Denne utstillingen gir en kort introduksjon til energikilder som vannkraft, vindkraft og olje, og fokuserer på at «Utfordringen er å løse et problem uten å skape et annet». På den buete veggflata på dette bildet fokuseres på restaurering etter naturinngrep som man serinere har funnet det riktigst å restauarere. Her står en ung mann og studerer en del del hengslete plater med en «før-situasjon» på forsida og et bilde fra den restaurerte lokaliteten under. Eksemplene her refererer ikke til inngrep som skyldes energiproduksjon, som er gjennomgangstema i den øvrige utstillingen. Mellom de opppvippbare platene er det en tekst som appellerer til mer naturrestaurering: «Å gjenskape eller restaurere natur gir bedre livskvalitet for dyr og planter. Samtidig tilrettelegger vi for trivsel, rent vann og frisk luft.»

Fra sentralhallen i Norsk skogmusem i Elverum. Fotografiet b

Fra sentralhallen i Norsk skogmusem i Elverum. Fotografiet ble tatt i januar 2022, i forkant av et møte der det var oppsatt stoler, og på de tre fremste rekkene også konferansebord, for et betydelig antall deltakere. I front, under Kai Fjells store maleri av en kvilende tømmerhogger, er det en 30 centimeter høy platting, der de opptredende skulle sitte eller stå. På begge sider av denne står det tablåer fra tømmerfløtinga i Osen i Åmot, utført av treskjæreren Ragnar Nysæther, og veggene er prydet med naturfotografier. Fra taket henger en rund lysrigg av aluminum. Fra denne henger det en treskulptur, utført av kunstneren Bo Jonzon, som peker ned mot inngangen til utstillingen «Tid for skog». Skogmuseets sentralhall fikk dette utseendet nettopp i forbindelse med bygginga av den nevnte basisutstillingen om skog og skogbruk, som ble bygd i periden 1999-2001. Rommet brukes leilighetsvis til konferanser og konserter, men står også ofte åpent, bare med noen få trebenker som innredning. Sentralhallen befinner seg i den sentrale delen av den første ildfaste museumsbygningen som ble reist på daværende Norsk Skogbruksmuseum i 1969-1970, etter tegninger av arkitekten Terje Thorstensen og med elverumsfirmaet Martin M. Bakken som hovedentreprenør. Bygningen ble innviet med kong Olav V som hedersgjest 22. juni 1971. Bygningen er seinere utvidet i to etapper (1979 og 1991-92).

Kraftverksdammen ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum

Kraftverksdammen ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum, Hedmark, fotografert 1. mai i 1941. Fotografiet er tatt fra en posisjon på østre elvebredd, like nedenfor dammen. Dammen var 312 meter lang og hadde en buet profil. Den østre delen av dammen var noe lavere enn den vestre. Poenget med dette var å skape et «sug» som trakk tømmeret mot den østre delen av elveløpet, der elveløpet var djupest. Der var faren for at tømmeret skulle sette seg fast på elvebotnen og filtre seg sammen i hauger noe mindre enn i det vestre løpet. I den vestre enden av dammen var det et basseng med utløp for et grovt, om lag 400 meter langt turbinrør av betong som førte ned til kraftstasjonen, som lå ved den vestre elvebredden. Våren var sein i 1941 - det lå fortsatt is i elveløpet like nedenfor den midtre delen av dammen.

Kraftverksdammen ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum

Kraftverksdammen ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum, Hedmark, fotografert 1. mai i 1941. Fotografiet er tatt fra en posisjon på østre elvebredd, like nedenfor dammen. Dammen var 312 meter lang og hadde en buet profil. Den østre delen av dammen var noe lavere enn den vestre. Poenget med dette var å skape et «sug» som trakk tømmeret mot den østre delen av elveløpet, der elveløpet var djupest. Der var faren for at tømmeret skulle sette seg fast på elvebotnen og filtre seg sammen i hauger noe mindre enn i det vestre løpet. I den vestre enden av dammen var det et basseng med utløp for et grovt, om lag 400 meter langt turbinrør av betong som førte ned til kraftstasjonen, som vi ser til venstre i dette bildet. Våren var sein i 1941 - det lå fortsatt is i elveløpet like nedenfor den midtre delen av dammen.

Tømmervase under dammen ved Skjefstadfossen i Glomma i Herad

Tømmervase under dammen ved Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum, Hedmark, fotografert sommeren 1941. Dammen var 312 meter lang, og den skulle stuve opp vann til kraftstasjonen, som lå ved vestre elvebredd (nesten sentralt i dette bildet). Fotografiet ble tatt på et tidspunkt da elva var flomstor. Dette innebar at det gikk vann over hele damkrona, ikke bare den østre enden, som var litt lavere enn den vestre fordi man ønsket at mest mulig av fløtingstømmeret skulle gå i den østre delen av elveløpet, som var djupest. Dette fotografiet er tatt mot den vestre delen av dammen, der det var en 112 meter lang kanalmur som skulle lede driftsvann til kraftstasjonen gjennom ett, seinere to grove betongrør de 417 meterne ned mot kraftstasjonen. Da dette bildet ble tatt hadde det oppstått en liten tømmerhaug mellom dammen og holmen delte elveløpet i to. Skjefstadfossen hadde opprinnelig en fallhøyde på sju meter. Ved bygginga av kraftverksdammen som dette fotografiet er tatt fra i 1909-1910 ble vannspeilet ovenfor Skjefstadfossen noe hevet, slik at fallhøyden ble økt til 10,5 meter. Dette anlegget var det første store kraftverket som ble reist i den øvre delen av Glomma (nord for innsjøen Øyeren).

Utsikt over Glommas løp nedenfor kraftverksdammen ved Skjefs

Utsikt over Glommas løp nedenfor kraftverksdammen ved Skjefstadfossen i Heradsbygda, Elverum i Hedmark. Bildet ble tatt i juni 1941, på et tidspunkt fa det var flom i elva. Fotografen har stått på elvebrinken på østsida av vassdraget med kameraet vendt sørover langs elveløpet, som her er ganske vidt. Vi ser at en del tømmer hadde pakket seg sammen i en haug på ei steinør i den midtre, grunneste delen av elveløpet, mellom dammen og Tjuvholmen. Til høyre på bildet ser vi kraftstasjonen ved vestre elvebredd, cirka 400 meter nedenfor dammen.

Dammen ved Skjefstadfossen i Elverum, fotografert fra den øs

Dammen ved Skjefstadfossen i Elverum, fotografert fra den østre elvebredden med kameraet vendt mot den vestre sida av elva. Denne dammen ble bygd i 1909-1910 med sikte på at den skulle stuve opp vann til det nye kraftverket ved den vestre elvebredden i det ovenforliggende elveløpet. Dammen ble 312 meter lang, og den fikk en noe buet form. Damkrona ble støpt slik at den skrånet en aning nedover mot den østre enden. På den måten ønsket utbyggerne å trekke fløtingstømmeret mot den østre delen av elveløpet, for i vest lå kraftstasjonen og i midten av elva var det store steinører i sona nedenfor dammen, der tømmeret hadde lett for å sette seg fast. Da dette bildet ble tatt, i begynnelsen av juni 1941, var en del stokker på veg over damkrona. Bildet er tatt fra en plattform ved den østre elvebredden. Skjefstadfossen hadde opprinnelig en fallhøyde på sju meter. Ved bygginga av kraftverksdammen som dette fotografiet er tatt fra i 1909-1910 ble vannspeilet ovenfor Skjefstadfossen noe hevet, slik at fallhøyden ble økt til 10,5 meter. Dette anlegget var det første store kraftverket som ble reist i den øvre delen av Glomma (nord for innsjøen Øyeren).

Dammen ved Skjefstadfossen i Elverum, fotografert fra den øs

Dammen ved Skjefstadfossen i Elverum, fotografert fra den østre elvebredden med kameraet vendt mot den vestre sida av elva. Denne dammen ble bygd i 1909-1910 med sikte på at den skulle stuve opp vann til det nye kraftverket ved den vestre elvebredden i det ovenforliggende elveløpet. Dammen ble 312 meter lang, og den fikk en noe buet form. Damkrona ble støpt slik at den skrånet en aning nedover mot den østre enden. På den måten ønsket utbyggerne å trekke fløtingstømmeret mot den østre delen av elveløpet, for i vest lå kraftstasjonen og i midten av elva var det store steinører i sona nedenfor dammen, der tømmeret hadde lett for å sette seg fast. Da dette bildet ble tatt, i begynnelsen av juni 1941, var en del stokker på veg over damkrona. Bildet er tatt fra en plattform ved den østre elvebredden. Skjefstadfossen hadde opprinnelig en fallhøyde på sju meter. Ved bygginga av kraftverksdammen som dette fotografiet er tatt fra i 1909-1910 ble vannspeilet ovenfor Skjefstadfossen noe hevet, slik at fallhøyden ble økt til 10,5 meter. Dette anlegget var det første store kraftverket som ble reist i den øvre delen av Glomma (nord for innsjøen Øyeren).

Fra Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum, Hedmark, i begy

Fra Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum, Hedmark, i begynnelsen av juni 1941. Fotografiet er tatt fra en posisjon på østre elvebredd, like nedenfor dammen. Til høyre i bildet ser vi den vestre delen av dammen, som var 312 meter lang. Den østre delen av dammen var noe lavere enn den vestre. Poenget med dette var å skape et «sug» som trakk tømmeret mot den østre delen av elveløpet, der elveløpet var djupest. Der var faren for at tømmeret skulle sette seg fast på elvebotnen og filtre seg sammen i hauger noe mindre enn i det vestre løpet, der vi på dette fotografiet ser at det hadde dannet seg en slik haug. I den vestre enden av dammen var det et basseng med utløp for et grovt, om lag 400 meter langt turbinrør av betong som førte ned til kraftstasjonen, som vi ser til venstre for sentrum i dette bildet.

Skjefstadfossen i Glomma, i Heradsbygda i Elverum i Hedmark.

Skjefstadfossen i Glomma, i Heradsbygda i Elverum i Hedmark. Fotografiet er tatt fra et landkar, en plattform ved den østre elvebredden, i medstrøms retning. I forgrunnen ser vi det kvitskummende vannet under damfallet i ei forholdsvis flomstor elv. Østre elvebredd ser ut til å ha vært plastret med stein, som skulle forebygge erosjon. Helt til høyre i bildet skimter vi den østre enden av Tjuvhjolmen, som delte elveløpet nedenfor fossen i to.

Dammen ved Skjefstadfossen i Elverum, fotografert fra den øs

Dammen ved Skjefstadfossen i Elverum, fotografert fra den østre elvebredden med kameraet vendt mot den vestre sida av elva. Denne dammen ble bygd i 1909-1910 med sikte på at den skulle stuve opp vann til det nye kraftverket ved den vestre elvebredden i det ovenforliggende elveløpet. Dammen ble 312 meter lang, og den fikk en noe buet form. Damkrona ble støpt slik at den skrånet en aning nedover mot den østre enden. På den måten ønsket utbyggerne å trekke fløtingstømmeret mot den østre delen av elveløpet, for i vest lå kraftstasjonen og i midten av elva var det store steinører i sona nedenfor dammen, der tømmeret hadde lett for å sette seg fast. Da dette bildet ble tatt, var det enkelte stokker som hadde blitt stående i fallsona, særlig mot det nevnte grunne partiet i den midtre delen av elveløpet. Skjefstadfossen hadde opprinnelig en fallhøyde på sju meter. Ved bygginga av kraftverksdammen som dette fotografiet er tatt fra i 1909-1910 ble vannspeilet ovenfor Skjefstadfossen noe hevet, slik at fallhøyden ble økt til 10,5 meter. Dette anlegget var det første store kraftverket som ble reist i den øvre delen av Glomma (nord for innsjøen Øyeren).