179 results in DigitaltMuseum:

Formidling av sagbrukshistorie og materialkunnskap under tem

Formidling av sagbrukshistorie og materialkunnskap under temadagsopplegget «Det kommer fra skogen» på Norsk skogmuseum høsten 2022. På dette fotografiet ser vi Bjørn Sandberg (nærmest) og Håkon Erik Vold vise hvordan tømmerstokken kunne bli til skurlast på ei gardssag. Arenaen for denne formidlinga var Denne saga som ble flyttet fra Sormerud-skogen lengst sør i Elverum, som lenge tilhørte Møystad-familien i Hernes, til museet i 1991. Saghuset er oppført i delvis bordkledd bindingsverk. Det er drøyt 16 meter langt og 5 meter bredt. I tillegg har bygningen et utbygg på snaut 8 kvadratmeter, der elektromotoren som driver saga står. Tømmeret tas inn gjennom en 7,7 meter lang åpning på den ene langveggen, fra ei utvendig rampe, som skimtes bak Bjørn Sandberg. Der legges den på en sagbenk som er bygd av 5" X 5" bjelker. Benken er 75 centimeter bred og rager 70 centimeter over golvet. På toppen av denne benken er det sylindriske «ruller», som «brettet», anleggsflata for sagstokkene, ligger på. Brettet er drøyt 9 meter langt. Det er lagd av 2 ¼ toms plank og har ei 2,5 centimeter bred spalte der sagbladet skal gå når brettet beveges framover eller bakover. Stokken legges på brettet med den delen som skal «kantes vekk» som hun på den indre delen av brettet («styrebrettet») mens den delen som blir liggende på den fremre delen – «forbrettet» - spennes fast ved hjelp av ei jernklo i stokkens bakre ende. Deretter settes sag i drift, og brettet med den fastspente stokken kjøres mot et hurtigroterende sirkelsagblad, i dette tilfellet med cirka 1 meters diameter. Framfor bladet (til venstre på bildet) ser vi den såkalte «spaltekniven», som skal utvide skurspalta, slik at bladet går lett, uten å knipe. Godset i denne komponenten er følgelig forholdsvis tynt i forkant (mot bladet) og tjukkere i bakkant. Over sagbladet og spaltekniven henger det en såkalt «skjerm» - en overdekning av tre. Denne komponenten skulle beskytte sagmesteren mot bordstubbe og fliser som sagbladet stundom kunne kaste ut i saghuset. Skjermen beskytter best når den ligger lavt over bladet. Den må imidlertid kunne heves når det skjæres grovt tømmer, og den må kunne trekkes til side når det arbeides med bladet, derfor bøylehandtaket av jern på den sida som vender mot sagmesterens arbeidsplattform. Da dette fotografiet ble tatt kantet karene en forholdsvis grann granstokk.

Formidling av sagbrukshistorie og materialkunnskap under tem

Formidling av sagbrukshistorie og materialkunnskap under temadagsopplegget «Det kommer fra skogen» på Norsk skogmuseum høsten 2022. På dette fotografiet ser vi Bjørn Sandberg (nærmest) og Håkon Erik Vold vise hvordan tømmerstokken kunne bli til skurlast på ei gardssag. Arenaen for denne formidlinga var Denne saga som ble flyttet fra Sormerud-skogen lengst sør i Elverum, som lenge tilhørte Møystad-familien i Hernes, til museet i 1991. Saghuset er oppført i delvis bordkledd bindingsverk. Det er drøyt 16 meter langt og 5 meter bredt. I tillegg har bygningen et utbygg på snaut 8 kvadratmeter, der elektromotoren som driver saga står. Tømmeret tas inn gjennom en 7,7 meter lang åpning på den ene langveggen, fra ei utvendig rampe, som skimtes bak Bjørn Sandberg. Der legges den på en sagbenk som er bygd av 5" X 5" bjelker. Benken er 75 centimeter bred og rager 70 centimeter over golvet. På toppen av denne benken er det sylindriske «ruller», som «brettet», anleggsflata for sagstokkene, ligger på. Brettet er drøyt 9 meter langt. Det er lagd av 2 ¼ toms plank og har ei 2,5 centimeter bred spalte der sagbladet skal gå når brettet beveges framover eller bakover. Stokken legges på brettet med den delen som skal «kantes vekk» som hun på den indre delen av brettet («styrebrettet») mens den delen som blir liggende på den fremre delen – «forbrettet» - spennes fast ved hjelp av ei jernklo i stokkens bakre ende. Deretter settes sag i drift, og brettet med den fastspente stokken kjøres mot et hurtigroterende sirkelsagblad, i dette tilfellet med cirka 1 meters diameter. Framfor bladet (til venstre på bildet) ser vi den såkalte «spaltekniven», som skal utvide skurspalta, slik at bladet går lett, uten å knipe. Godset i denne komponenten er følgelig forholdsvis tynt i forkant (mot bladet) og tjukkere i bakkant. Over sagbladet og spaltekniven henger det en såkalt «skjerm» - en overdekning av tre. Denne komponenten skulle beskytte sagmesteren mot bordstubbe og fliser som sagbladet stundom kunne kaste ut i saghuset. Skjermen beskytter best når den ligger lavt over bladet. Den må imidlertid kunne heves når det skjæres grovt tømmer, og den må kunne trekkes til side når det arbeides med bladet, derfor bøylehandtaket av jern på den sida som vender mot sagmesterens arbeidsplattform. Da dette fotografiet ble tatt skar Sandberg og Vold bord av en stokk de på forhånd hadde kantet.

Formidling av sagbrukshistorie og materialkunnskap under tem

Formidling av sagbrukshistorie og materialkunnskap under temadagsopplegget «Det kommer fra skogen» på Norsk skogmuseum høsten 2022. På dette fotografiet ser vi Bjørn Sandberg (nærmest) og Håkon Erik Vold vise hvordan tømmerstokken kunne bli til skurlast på ei gardssag. Arenaen for denne formidlinga var Denne saga som ble flyttet fra Sormerud-skogen lengst sør i Elverum, som lenge tilhørte Møystad-familien i Hernes, til museet i 1991. Saghuset er oppført i delvis bordkledd bindingsverk. Det er drøyt 16 meter langt og 5 meter bredt. I tillegg har bygningen et utbygg på snaut 8 kvadratmeter, der elektromotoren som driver saga står. Tømmeret tas inn gjennom en 7,7 meter lang åpning på den ene langveggen, fra ei utvendig rampe, som skimtes bak Bjørn Sandberg. Der legges den på en sagbenk som er bygd av 5" X 5" bjelker. Benken er 75 centimeter bred og rager 70 centimeter over golvet. På toppen av denne benken er det sylindriske «ruller», som «brettet», anleggsflata for sagstokkene, ligger på. Brettet er drøyt 9 meter langt. Det er lagd av 2 ¼ toms plank og har ei 2,5 centimeter bred spalte der sagbladet skal gå når brettet beveges framover eller bakover. Stokken legges på brettet med den delen som skal «kantes vekk» som hun på den indre delen av brettet («styrebrettet») mens den delen som blir liggende på den fremre delen – «forbrettet» - spennes fast ved hjelp av ei jernklo i stokkens bakre ende. Deretter settes sag i drift, og brettet med den fastspente stokken kjøres mot et hurtigroterende sirkelsagblad, i dette tilfellet med cirka 1 meters diameter. Framfor bladet (til venstre på bildet) ser vi den såkalte «spaltekniven», som skal utvide skurspalta, slik at bladet går lett, uten å knipe. Godset i denne komponenten er følgelig forholdsvis tynt i forkant (mot bladet) og tjukkere i bakkant. Over sagbladet og spaltekniven henger det en såkalt «skjerm» - en overdekning av tre. Denne komponenten skulle beskytte sagmesteren mot bordstubbe og fliser som sagbladet stundom kunne kaste ut i saghuset. Skjermen beskytter best når den ligger lavt over bladet. Den må imidlertid kunne heves når det skjæres grovt tømmer, og den må kunne trekkes til side når det arbeides med bladet, derfor bøylehandtaket av jern på den sida som vender mot sagmesterens arbeidsplattform. Da dette fotografiet ble tatt skar Sandberg og Vold bord av en stokk de på forhånd hadde kantet.

Fra tømmerterminalen på Vesterhaug i Heradsbygda i Elverum (

Fra tømmerterminalen på Vesterhaug i Heradsbygda i Elverum (Hedmark). Fotografiet er antakelig tatt i begynnelsen av 1970-åra, da dette anlegget var nytt. Til Vesterhaug ble det levert slipvirke - tømmer av dimensjoner og kvaliteter som ble innkjøpt som råstoff til papirindustrien. Dette tømmeret skulle etter hvert transporteres på det rennende vannet i Glomma til bedriftene, som lå ved den nedre delen av dette vassdraget. For å gi stokkene optimal flyteevne ble de maskinelt barket og deretter opplagt i strøvelter med god lufting på terminalplassen. Maskinell barking sparte skogsarbeiderne for mye tungt og tidkrevende arbeid, og tørkinga før utislaget i fløtingsvassdraget reduserte søkketømmerandelen. Fotografiet er tatt ved inntaksrampa ved barkemaskinen. Der sto det en mann i regnklær og med hjelm på hodet og rullet stokkene, en etter en, over på et transportbånd som tok dem i retning barkeaggregatet.

Snarekjøring av tømmer, fotografert under en driftsteknisk o

Snarekjøring av tømmer, fotografert under en driftsteknisk orientert skogdag i Strandbygda i Elverum (Hedmark) høsten 1963. Dette bildet er tatt ved en skogsveg der det sto en traktor der det var montert et vinsjtårn bak førersetet og ei konkavt buet stålplate, ei såkalt lunnepanne, under denne. Lunnepanna skulle beskytte kjøretøyet under innvinsjing og kjøring. Den kunne heves og senkes via traktorens hydraulikksystem. Lunnepanna kunne også fungere som stopper dersom lasset var så tungt at det, under passering av ujevnheter i terrenget, kunne få traktorens forpart til å løfte seg (steile). Faren for at dette skulle skje skyldtes særlig at trekkfestet satt høyt - ståltauene gikk fra trommeler bak traktorsetet via trinser høyere oppe i tårnet og bakover til knipper av tømmerstokker der forendene ble løftet mens bakendene sleptes langs bakken. Trekkmotstanden i et slikt halvslepende lass besto altså i én kraft som skyldtes tyngden på de stokkendene som ble løftet og en som skyldtes friksjonen fra den delen som ble slept langs marka. I tillegg kom den stigningsmotstanden det innebar at slike lass stundom måtte trekkes i motbakke. Denne vinsjen later til å ha hatt mist to tromler med hver sin låsbare brems. Dette innebar at vendingene kunne deles i flere knipper, noe som reduserte belastningen på utstyret. Da dette fotografiet ble tatt demonstrerte en fører med hjelm på hodet og hansker på hendene hvordan tromlene fungerte.

Demonstrasjon av grøfting med traktor og grøftefres under en

Demonstrasjon av grøfting med traktor og grøftefres under en driftsteknisk orientert skogdag i Strandbygda i Elverum (Hedmark) høsten 1963. Fotografiet viser traktoren og fresen, som var av en type som ble kalt «Sesam», for å poengtere at den kunne gjøre underverker i myr som skulle dreneres. Slike grøftefreser ble brukt til å etablere grunne eller halvdjupe grøfter i myr. Fresen var lagd av stål. Det arbeidende organet var en skovl (rotor) med diameter på cirka 70 centimeter, og med tre utskiftbare kniver. Fresen kunne kjøres med to hastigheter. Den arbeidet vinkelrett på grøftenes lengderetning og trekkraftas fartsretning. Massen ble kastet mot ei av sidene. Under ideelle forhold kunne denne maskinen opparbeide om lag 1 000 meter 30 centimeter djup grøft i løpet av en time. Grøftefresen måtte ofte kjøres to ganger i samme trasé for å etablere ei god grøft med dybde på opptil 50 centimeter. Grøftefresen kunne ikke brukes i myr der skovlknivene kunne treffe stein eller røtter.

Skogstraktor med vinsj, fotografert i Folke Flodens skog i S

Skogstraktor med vinsj, fotografert i Folke Flodens skog i Strandbygda i nordre Elverum. Traktoren skal være en såkalt «County Four-Drive», en bulldoserliknende maskin på hjul. Da dette fotografiet ble tatt sto den vinkelrett på en snødekt skogsbilveg. Maskinen var utstyrt med en totromlet vinsj med stålkabel, som er strukket mellom et «tårn» i enden av traktoren og et tre på hogstfeltet. Trekklina går fra trekktrommelen via en styreblokk på vinsjtårnet gjennom løpekattens vinkelblokk og ender i ei snurpeline med stropper. Returlina går fra returtrommelen via en styreblokk på tårnet, og gjennom en løfteblokk i løpekatten. Derfra føres den over en endeblokk i et endetre og tilbake til løpekatten, hvor den er forankret. Det var viktig at banens ytterpunkter ligger høyt i forhold til det hogstfeltet tømmeret skulle hentes fra. Trekklina kjøres ut på hogstfeltet med sine stropper via returlina. En skogsarbeider trekker stropper de stokkene som skal hentes fram til bilveg (ikke med på dette fotografiet), mens maskinføreren (på bildet) vinsjer det inn mot bilveg, hvor tømmeret samles i påvente av henting med lastebil. Da dette fotografiet ble tatt sto det en Ford Cortina på vegen bak den rammestyrte traktoren. «County Four-Drive» ble karakterisert som en såkalt «skid-steer». Denne maskintypen ble aldri særlig vanlig i norsk skogbruk. Her var det i stedet rammestyrte modeller som etter hvert vant innpass. Den første rammestyrte skogstraktoren for stammelunning ble hentet til Norge i 1962 i et samerbeid mellom Skogforsøksvesenet og Meraker Brug. Vinteren 1969 fantes det 233 slike maskiner i Norge, flest i de store skogfylkene med Hedmark og Telemark i spissen. En noe velvillig kalkyle antydet at disse rammestyrte traktorene vinteren 1969 tok unna bortimot 20 prosent av lunningskvantumet. En aktør i det skogteknologiske forskingsmiljøet tilskrev stammelunneren og motorsaga hovedæren for at tariffutviklinga i skogbruket hadde tatt en - for skogeierne - gunstig vending.

Under De nordiske jakt og fiskedager på Norsk Skogbruksmuseu

Under De nordiske jakt og fiskedager på Norsk Skogbruksmuseum 8.-10. august 1986 var gründeren Asbjørn Hørgård arrangementets spesielle hedersgjest. Her står han (sentralt i bildet) i samtale med fiskeentusiasten Per Berger Christiansen. Maskinen vi ser enden av til venstre i forgrunnen ble brukt til å frese spildrer til fiskestangproduksjonen, mens den vi ser litt av mer sentralt i forgrunnen er en høvelmaskin for bambusspildrer. Hørgård startet produksjon av laminerte fluestenger, såkalte "splitcanestenger", i 1930-åra og fikk etter hvert også agenturer for annet sportsfiskerutstyr. I 1986 kom han til Skogbruksmuseet med fire av de første maskinene han konstruerte for fiskestangproduksjonen og eksempler på prodkukter fra virksomheten. Materialet ble montert som en spesialutstilling i museets resepsjonsområde. Hørgård bidro også til fagprogrammet med et lite foredrag med tittelen «Produksjon av splitcanestenger. Fra råstoff til ferdig redskap.» Materiellet skulle være en gave til museet. Det ble flyttet over i museets permanente ferskvannsfiskeutstilling i løpet av påfølgende høst. Litt mer informasjon om Asbjørn Hørgård og den virksomheten han bygde opp som produsent og importør av utstyr for sportsfiske finnes under fanen «Opplysninger».

Under De nordiske jakt og fiskedager på Norsk Skogbruksmuseu

Under De nordiske jakt og fiskedager på Norsk Skogbruksmuseum 8.-10. august 1986 var gründeren Asbjørn Hørgård arrangementets spesielle hedersgjest. Her står han (sentralt i bildet) i samtale med fiskeentusiasten Per Berger Christiansen. Hørgård startet produksjon av laminerte fluestenger, såkalte "splitcanestenger", i 1930-åra og fikk etter hvert også agenturer for annet sportsfiskerutstyr. I 1986 kom han til Skogbruksmuseet med fire av de første maskinene han konstruerte for fiskestangproduksjonen og eksempler på prodkukter fra virksomheten. Materialet ble montert som en spesialutstilling i museets resepsjonsområde. Hørgård bidro også til fagprogrammet med et lite foredrag med tittelen «Produksjon av splitcanestenger. Fra råstoff til ferdig redskap.» Materiellet skulle være en gave til museet. Det ble flyttet over i museets permanente ferskvannsfiskeutstilling i løpet av påfølgende høst. Litt mer informasjon om Asbjørn Hørgård og den virksomheten han bygde opp som produsent og importør av utstyr for sportsfiske finnes under fanen «Opplysninger».

Under De nordiske jakt og fiskedager på Norsk Skogbruksmuseu

Under De nordiske jakt og fiskedager på Norsk Skogbruksmuseum 8.-10. august 1986 var gründeren Asbjørn Hørgård arrangementets spesielle hedersgjest. Hørgård startet produksjon av laminerte fluestenger, såkalte "splitcanestenger", i 1930-åra og fikk etter hvert også agenturer for annet sportsfiskerutstyr. I 1986 kom han til Skogbruksmuseet med fire av de første maskinene han konstruerte for fiskestangproduksjonen og eksempler på prodkukter fra virksomheten. Materialet ble montert som en spesialutstilling i museets resepsjonsområde. Hørgård bidro også til fagprogrammet med et lite foredrag med tittelen «Produksjon av splitcanestenger. Fra råstoff til ferdig redskap.» Materiellet skulle være en gave til museet. Det ble flyttet over i museets permanente ferskvannsfiskeutstilling i løpet av påfølgende høst. Her ser vi Hørgård (i lys, kortermet skjorte og med et hefte i hendene) blant publikum som besøkte utstillingen hans. Maskinen sentralt i forgrunnen ble brukt til å høvle bambusspildrer til fiskestangproduksjonen, mens den som står til venstre ble brukt til å frese spildrene. Litt mer informasjon om Asbjørn Hørgård og den virksomheten han bygde opp som produsent og importør av utstyr for sportsfiske finnes under fanen «Opplysninger».

Under De nordiske jakt og fiskedager på Norsk Skogbruksmuseu

Under De nordiske jakt og fiskedager på Norsk Skogbruksmuseum 8.-10. august 1986 var gründeren Asbjørn Hørgård arrangementets spesielle hedersgjest. Hørgård startet produksjon av laminerte fluestenger, såkalte "splitcanestenger", i 1930-åra og fikk etter hvert også agenturer for annet sportsfiskerutstyr. I 1986 kom han til Skogbruksmuseet med fire av de første maskinene han konstruerte for fiskestangproduksjonen og eksempler på prodkukter fra virksomheten. Materialet ble montert som en spesialutstilling i museets resepsjonsområde. Hørgård bidro også til fagprogrammet med et lite foredrag med tittelen «Produksjon av splitcanestenger. Fra råstoff til ferdig redskap.» Materiellet skulle være en gave til museet. Det ble flyttet over i museets permanente ferskvannsfiskeutstilling i løpet av påfølgende høst. Her ser vi maskinene Hørgård hadde med seg til Elverum og den øvrige utstillingsmontasjen hans. I forgrunnen til venstre står en maskin som ble brukt til å høvle spildrer med triangulært tverrsnitt til stangemnene. Bak den skimter vi toppen av en annen maskin som ble brukt til fresing av spildrer. Lengst til høyre ser vi en maskin som både ble brukt til pussing av limte stangemner og til å frese dem, slik at de fikk smale tupper. Litt mer informasjon om Asbjørn Hørgård og den virksomheten han bygde opp som produsent og importør av utstyr for sportsfiske finnes under fanen «Opplysninger».

Under De nordiske jakt og fiskedager på Norsk Skogbruksmuseu

Under De nordiske jakt og fiskedager på Norsk Skogbruksmuseum 8.-10. august 1986 var gründeren Asbjørn Hørgård arrangementets spesielle hedersgjest. Hørgård startet produksjon av laminerte fluestenger, såkalte "splitcanestenger", i 1930-åra og fikk etter hvert også agenturer for annet sportsfiskerutstyr. I 1986 kom han til Skogbruksmuseet med fire av de første maskinene han konstruerte for fiskestangproduksjonen og eksempler på prodkukter fra virksomheten. Materialet ble montert som en spesialutstilling i museets resepsjonsområde. Hørgård bidro også til fagprogrammet med et lite foredrag med tittelen «Produksjon av splitcanestenger. Fra råstoff til ferdig redskap.» Materiellet skulle være en gave til museet. Det ble flyttet over i museets permanente ferskvannsfiskeutstilling i løpet av påfølgende høst. Her ser vi en av maskinene Hørgård hadde med seg til Elverum og noe av den øvrige utstillingsmontasjen hans. Sentralt i bildet ser vi en maskin som ble brukt til å pusse limte stangemner og til å frese dem, slik at de fikk tynne tupper. Bakenfor sto en montasje med flere kraftige sneller for dorgfiske i saltvann. Litt mer informasjon om Asbjørn Hørgård og den virksomheten han bygde opp som produsent og importør av utstyr for sportsfiske finnes under fanen «Opplysninger».

Under De nordiske jakt og fiskedager på Norsk Skogbruksmuseu

Under De nordiske jakt og fiskedager på Norsk Skogbruksmuseum 8.-10. august 1986 var gründeren Asbjørn Hørgård arrangementets spesielle hedersgjest. Hørgård startet produksjon av laminerte fluestenger, såkalte "splitcanestenger", i 1930-åra og fikk etter hvert også agenturer for annet sportsfiskerutstyr. I 1986 kom han til Skogbruksmuseet med fire av de første maskinene han konstruerte for fiskestangproduksjonen og eksempler på prodkukter fra virksomheten. Materialet ble montert som en spesialutstilling i museets resepsjonsområde. Hørgård bidro også til fagprogrammet med et lite foredrag med tittelen «Produksjon av splitcanestenger. Fra råstoff til ferdig redskap.» Materiellet skulle være en gave til museet. Det ble flyttet over i museets permanente ferskvannsfiskeutstilling i løpet av påfølgende høst. Her ser vi to av maskinene Hørgård hadde med seg til Elverum og noe av den øvrige utstillingsmontasjen hans. Til venstre i forgrunnen står en maskin som ble brukt til å høvle jevntjukke spildrer med triangulært tverrsnitt til stangemnene. Til høyre for denne sto en fresemaskin for bambusspildrer. Litt mer informasjon om Asbjørn Hørgård og den virksomheten han bygde opp som produsent og importør av utstyr for sportsfiske finnes under fanen «Opplysninger».

Under De nordiske jakt og fiskedager på Norsk Skogbruksmuseu

Under De nordiske jakt og fiskedager på Norsk Skogbruksmuseum 8.-10. august 1986 var gründeren Asbjørn Hørgård arrangementets spesielle hedersgjest. Her står han (sentralt i bildet) i samtale med fiskeentusiasten Per Berger Christiansen. Til venstre for de to mennene ser vi Hørgårds ektefelle, Lillemor Hørgård. Maskinen til venstre i forgrunnen ble brukt under fresing av spildrene i fiskestengene, mens den vi ser hjørnet av til høyre i forgrunnen ble brukt til å høvle spildrene. Hørgård startet produksjon av laminerte fluestenger, såkalte "splitcanestenger", i 1930-åra og fikk etter hvert også agenturer for annet sportsfiskerutstyr. I 1986 kom han til Skogbruksmuseet med fire av de første maskinene han konstruerte for fiskestangproduksjonen og eksempler på prodkukter fra virksomheten. Materialet ble montert som en spesialutstilling i museets resepsjonsområde. Hørgård bidro også til fagprogrammet med et lite foredrag med tittelen «Produksjon av splitcanestenger. Fra råstoff til ferdig redskap.» Materiellet skulle være en gave til museet. Det ble flyttet over i museets permanente ferskvannsfiskeutstilling i løpet av påfølgende høst. Litt mer informasjon om Asbjørn Hørgård og den virksomheten han bygde opp som produsent og importør av utstyr for sportsfiske finnes under fanen «Opplysninger».

Under De nordiske jakt og fiskedager på Norsk Skogbruksmuseu

Under De nordiske jakt og fiskedager på Norsk Skogbruksmuseum 8.-10. august 1986 var gründeren Asbjørn Hørgård arrangementets spesielle hedersgjest. Hørgård startet produksjon av laminerte fluestenger, såkalte "splitcanestenger", i 1930-åra og fikk etter hvert også agenturer for annet sportsfiskerutstyr. I 1986 kom han til Skogbruksmuseet med fire av de første maskinene han konstruerte for fiskestangproduksjonen og eksempler på prodkukter fra virksomheten. Materialet ble montert som en spesialutstilling i museets resepsjonsområde. Hørgård bidro også til fagprogrammet med et lite foredrag med tittelen «Produksjon av splitcanestenger. Fra råstoff til ferdig redskap.» Materiellet skulle være en gave til museet. Det ble flyttet over i museets permanente ferskvannsfiskeutstilling i løpet av påfølgende høst. Her ser vi maskinene Hørgård hadde med seg til Elverum og den øvrige utstillingsmontasjen hans. Til venstre står en maskin som ble brukt til å frese bambusspildrer med triangulært tverrsnitt for fiskestangproduksjonen. Dernest (inntil veggskjermen) står en annen fresemaskin for spildrer, og noe lengre mot høyre står en maskin som både ble brukt til å pusse limte stangemner og til å frese dem slik at tuppene ble tynne. Helt til høyre står en montasje med store sneller for dorging i saltvann. Litt mer informasjon om Asbjørn Hørgård og den virksomheten han bygde opp som produsent og importør av utstyr for sportsfiske finnes under fanen «Opplysninger».

Under De nordiske jakt og fiskedager på Norsk Skogbruksmuseu

Under De nordiske jakt og fiskedager på Norsk Skogbruksmuseum 8.-10. august 1986 var gründeren Asbjørn Hørgård arrangementets spesielle hedersgjest. Hørgård startet produksjon av laminerte fluestenger, såkalte "splitcanestenger", i 1930-åra og fikk etter hvert også agenturer for annet sportsfiskerutstyr. I 1986 kom han til Skogbruksmuseet med fire av de første maskinene han konstruerte for fiskestangproduksjonen og eksempler på prodkukter fra virksomheten. Materialet ble montert som en spesialutstilling i museets resepsjonsområde. Hørgård bidro også til fagprogrammet med et lite foredrag med tittelen «Produksjon av splitcanestenger. Fra råstoff til ferdig redskap.» Materiellet skulle være en gave til museet. Det ble flyttet over i museets permanente ferskvannsfiskeutstilling i løpet av påfølgende høst. Her ser vi fire representanter for jakt- og fiskedagspublikummet i Hørgårds utstilling. Maskinen i forgrunnen ble både brukt til ¨å pusse overflata på stangemnene etter liming og til å frese dem, slik at de smalnet mot tuppen. Litt mer informasjon om Asbjørn Hørgård og den virksomheten han bygde opp som produsent og importør av utstyr for sportsfiske finnes under fanen «Opplysninger».

Under De nordiske jakt og fiskedager på Norsk Skogbruksmuseu

Under De nordiske jakt og fiskedager på Norsk Skogbruksmuseum 8.-10. august 1986 var gründeren Asbjørn Hørgård arrangementets spesielle hedersgjest. Hørgård startet produksjon av laminerte fluestenger, såkalte "splitcanestenger", i 1930-åra og fikk etter hvert også agenturer for annet sportsfiskerutstyr. I 1986 kom han til Skogbruksmuseet med fire av de første maskinene han konstruerte for fiskestangproduksjonen og eksempler på prodkukter fra virksomheten. Materialet ble montert som en spesialutstilling i museets resepsjonsområde. Hørgård bidro også til fagprogrammet med et lite foredrag med tittelen «Produksjon av splitcanestenger. Fra råstoff til ferdig redskap.» Materiellet skulle være en gave til museet. Det ble flyttet over i museets permanente ferskvannsfiskeutstilling i løpet av påfølgende høst. Her ser vi Hørgård (i lys, kortermet skjorte) i samtale med en av dem som besøkte utstillingen hans. I forgrunnen ser vi toppen av en maskin som ble brukt til å høvle bambusspildrer med triangulært tverrsnitt for fiskestangproduksjonen. Litt mer informasjon om Asbjørn Hørgård og den virksomheten han bygde opp som produsent og importør av utstyr for sportsfiske finnes under fanen «Opplysninger».

Under De nordiske jakt og fiskedager på Norsk Skogbruksmuseu

Under De nordiske jakt og fiskedager på Norsk Skogbruksmuseum 8.-10. august 1986 var gründeren Asbjørn Hørgård arrangementets spesielle hedersgjest. Her står han (sentralt i bildet) i samtale med en av arrangementets gjester med blikket vendt mot ei fiskestang. Hørgård startet produksjon av laminerte fluestenger, såkalte "splitcanestenger", i 1930-åra og fikk etter hvert også agenturer for annet sportsfiskerutstyr. I 1986 kom han til Skogbruksmuseet med fire av de første maskinene han konstruerte for fiskestangproduksjonen og eksempler på prodkukter fra virksomheten. Materialet ble montert som en spesialutstilling i museets resepsjonsområde. Hørgård bidro også til fagprogrammet med et lite foredrag med tittelen «Produksjon av splitcanestenger. Fra råstoff til ferdig redskap.» Materiellet skulle være en gave til museet. Det ble flyttet over i museets permanente ferskvannsfiskeutstilling i løpet av påfølgende høst. Litt mer informasjon om Asbjørn Hørgård og den virksomheten han bygde opp som produsent og importør av utstyr for sportsfiske finnes under fanen «Opplysninger».

Under De nordiske jakt og fiskedager på Norsk Skogbruksmuseu

Under De nordiske jakt og fiskedager på Norsk Skogbruksmuseum 8.-10. august 1986 var gründeren Asbjørn Hørgård arrangementets spesielle hedersgjest. Her står han (sentralt i bildet) i samtale med en av arrangementets gjester med blikket vendt mot ei fiskestang. Hørgård startet produksjon av laminerte fluestenger, såkalte "splitcanestenger", i 1930-åra og fikk etter hvert også agenturer for annet sportsfiskerutstyr. I 1986 kom han til Skogbruksmuseet med fire av de første maskinene han konstruerte for fiskestangproduksjonen og eksempler på prodkukter fra virksomheten. Materialet ble montert som en spesialutstilling i museets resepsjonsområde. Hørgård bidro også til fagprogrammet med et lite foredrag med tittelen «Produksjon av splitcanestenger. Fra råstoff til ferdig redskap.» Materiellet skulle være en gave til museet. Det ble flyttet over i museets permanente ferskvannsfiskeutstilling i løpet av påfølgende høst. Litt mer informasjon om Asbjørn Hørgård og den virksomheten han bygde opp som produsent og importør av utstyr for sportsfiske finnes under fanen «Opplysninger».

Under De nordiske jakt og fiskedager på Norsk Skogbruksmuseu

Under De nordiske jakt og fiskedager på Norsk Skogbruksmuseum 8.-10. august 1986 var gründeren Asbjørn Hørgård arrangementets spesielle hedersgjest. Her står han (sentralt i bildet) i samtale med fiskeentusiasten Per Berger Christiansen. Hørgård startet produksjon av laminerte fluestenger, såkalte «splitcanestenger», i 1930-åra og fikk etter hvert også agenturer for annet sportsfiskerutstyr. I 1986 kom han til Skogbruksmuseet med fire av de første maskinene han konstruerte for fiskestangproduksjonen og eksempler på prodkukter fra virksomheten. Materialet ble montert som en spesialutstilling i museets resepsjonsområde. Hørgård bidro også til fagprogrammet med et lite foredrag med tittelen «Produksjon av splitcanestenger. Fra råstoff til ferdig redskap.» Materiellet skulle være en gave til museet. Det ble flyttet over i museets permanente ferskvannsfiskeutstilling i løpet av påfølgende høst. Litt mer informasjon om Asbjørn Hørgård og den virksomheten han bygde opp som produsent og importør av utstyr for sportsfiske finnes under fanen «Opplysninger».