Slede
Tjærebredd høyslede som er blitt brukt til transport av stråfôr, fortrinnsvis på vinterføre. Sleden har meier som er lagd av tre med naturlig krumning i forenden. På undersida av meiene er det montert ei tresåle som er naglet fast til sjølve meiene. Under disse igjen er meiene jernbeslåtte. Jernbeslagene på meiene, som er festet med bolter, er muligens sekundære. Sleden har fire fjetrer som er tappet sammen med meiene ved hjelp av fjetrestamper og trenagler. Til ytterkantene av fjetrene er det påtappet sidemeier (vegmeier) som buer innover mot framenden av sleden. Den venstre sidemeia har for øvrig en bruddskade ved den bakerste fjetren. Her bakerst er forbindelsen mellom meiene, fjetrestampene og fjetrene forsterket med «utvendige» jernbeslag. Sleden har fire botnbord, hvorav de to ytterste er lagd av krokvokst virke, slik at de danner sidestenger i raftgrinda bakerst på sleden. Her er det lagd en slags karm ved at det er tappet inn to trestenger med rundt tverrsnitt (nederst) og ei fjøl som har profilerte gjennombrudte hull og profilert øverkant. På den fremre delen av sledebotnen er det påspikret et trebrett med to hull foran og to hull bak. I innerkant av disse hullene er det festet forsterkende jernkramper som skal forebygge gnageskade fra kjettingene på draget. Også hodetreet i fronten, mellom sledemeiene, er forsterket med jernbeslag. Det samme gjelder den krumme ytterkanten foran på sidemeiene (vegmeiene).
