49 results in DigitaltMuseum:

Skogvesenets skogvokterbolig på eiendommen Galten i Engerdal

Skogvesenets skogvokterbolig på eiendommen Galten i Engerdal, fotografert like før bygningen ble demontert og flyttet til Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Dette er et laftehus som er drøyt 6,9 meter langt og 5,2 meter bredt. Det har en rafthøyde på 2,9 meter. Planløsningen er såkalt «akershusisk» - altså den tradisjonelle for små våningshus på Østlandet. Fra vindfanget sentralt på den langveggen som her vender mot fotografen kom man inn i et stort stuerom med peis rett fram, mot krysningspunktet mellom midtveggen og langveggen på motsatt side. I den «ytre» delen av rommet var det bord og benker. Den delen av huset som ligger til høyre på dette fotografiet var avdelt i to rom, et kjøkken og et sengekammer. Ifølge en sirlig malt innskrift i stuerommet skal bygningen ha vært reist for Lars Olsen Galten (1845-1929) i 1888. Lars drev gardsbruket Østre Galten sammen med broren Tore OIsen Galten (1837-1917), men som ungkar ville han tydeligvis ha sitt eget lille hus, atskilt fra broren og hans familie. Lars Galten var også oppsynsmann i statsallmenningen. Etter hans død ble bygselen ledig, og grunnerieren, den statlige skogforvaltningen stilte bygningen til disposisjon for for Hågen Semmingsen Sørjoten (1874-1967), som for øvrig var enkemann etter Lars Galtens brordatter Ingrid Toresdatter (1886-1908). Hågen Sørjoten, som hadde vært skogvokter i Isteren distrikt siden 1911, disponerte huset inntil han gikk av fra stillingen som pensjonist. Sørjotens etterfølger i skogvokterstillingen hadde sjøl hadde gardsbruk i Gløtvola. Dermed ble skogvokterboligen stående tom. Dette var bakgrunnen for at dette huset ble tilbudt Norsk Skogbruksmuseum i midten av 1960-åra, etter at konservator Tore Fossum hadde tilkjennegitt at han ønsket seg en skogvokterbolig i friluftsmuseet. Bygningen ble demontert og gjenoppført i Elverum i 1966-67.

Skogvesenets skogvokterbolig på eiendommen Galten i Engerdal

Skogvesenets skogvokterbolig på eiendommen Galten i Engerdal, fotografert like før bygningen ble demontert og flyttet til Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Dette er et laftehus som er drøyt 6,9 meter langt og 5,2 meter bredt. Det har en rafthøyde på 2,9 meter. Planløsningen er såkalt «akershusisk» - altså den tradisjonelle for små våningshus på Østlandet. Fra vindfanget sentralt på den langveggen vi ikke ser på dette bildet kom man inn i et stort stuerom med peis rett fram (under pipa), mot krysningspunktet mellom midtveggen og langveggen på motsatt side. I den «ytre» delen av rommet var det bord og benker. Den delen av huset som ligger til venstre på dette fotografiet var avdelt i to rom, et kjøkken og et sengekammer. Ifølge en sirlig malt innskrift i stuerommet skal bygningen ha vært reist for Lars Olsen Galten (1845-1929) i 1888. Lars drev gardsbruket Østre Galten sammen med broren Tore OIsen Galten (1837-1917), men som ungkar ville han tydeligvis ha sitt eget lille hus, atskilt fra broren og hans familie. Lars Galten var også oppsynsmann i statsallmenningen. Etter hans død ble bygselen ledig, og grunnerieren, den statlige skogforvaltningen stilte bygningen til disposisjon for for Hågen Semmingsen Sørjoten (1874-1967), som for øvrig var enkemann etter Lars Galtens brordatter Ingrid Toresdatter (1886-1908). Hågen Sørjoten, som hadde vært skogvokter i Isteren distrikt siden 1911, disponerte huset inntil han gikk av fra stillingen som pensjonist. Sørjotens etterfølger i skogvokterstillingen hadde sjøl hadde gardsbruk i Gløtvola. Dermed ble skogvokterboligen stående tom. Dette var bakgrunnen for at dette huset ble tilbudt Norsk Skogbruksmuseum i midten av 1960-åra, etter at konservator Tore Fossum hadde tilkjennegitt at han ønsket seg en skogvokterbolig i friluftsmuseet. Bygningen ble demontert og gjenoppført i Elverum i 1966-67.

Skogvesenets skogvokterbolig på eiendommen Galten i Engerdal

Skogvesenets skogvokterbolig på eiendommen Galten i Engerdal, fotografert like før bygningen ble demontert og flyttet til Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Dette er et laftehus som er drøyt 6,9 meter langt og 5,2 meter bredt. Det har en rafthøyde på 2,9 meter. Planløsningen er såkalt «akershusisk» - altså den tradisjonelle for små våningshus på Østlandet. Dette fotografiet er tatt mot den gavlveggen som verken hadde vinduer eller dører. Inngangen til bygningen var på den langveggen som ikke ses på dette bildet. Der var det et vindfang framfor inngangsdøra. Derfra kom man inn i et stort stuerom med peis rett fram, mot krysningspunktet mellom midtveggen og langveggen på motsatt side (under pipa som er er godt synlig på dette fotografiet). I den «ytre» delen av stuerommet var det bord og benker. Den delen av huset som befant seg nærmest fotografen da han tok dette bildet var avdelt i to rom, et kjøkken og et sengekammer. Ifølge en sirlig malt innskrift i stuerommet skal bygningen ha vært reist for Lars Olsen Galten (1845-1929) i 1888. Lars drev gardsbruket Østre Galten sammen med broren Tore OIsen Galten (1837-1917), men som ungkar ville han tydeligvis ha sitt eget lille hus, atskilt fra broren og hans familie. Lars Galten var også oppsynsmann i statsallmenningen. Etter hans død ble bygselen ledig, og grunnerieren, den statlige skogforvaltningen stilte bygningen til disposisjon for for Hågen Semmingsen Sørjoten (1874-1967), som for øvrig var enkemann etter Lars Galtens brordatter Ingrid Toresdatter (1886-1908). Hågen Sørjoten, som hadde vært skogvokter i Isteren distrikt siden 1911, disponerte huset inntil han gikk av fra stillingen som pensjonist. Sørjotens etterfølger i skogvokterstillingen hadde sjøl hadde gardsbruk i Gløtvola. Dermed ble skogvokterboligen stående tom. Dette var bakgrunnen for at dette huset ble tilbudt Norsk Skogbruksmuseum i midten av 1960-åra, etter at konservator Tore Fossum hadde tilkjennegitt at han ønsket seg en skogvokterbolig i friluftsmuseet. Bygningen ble demontert og gjenoppført i Elverum i 1966-67.

Seterstua til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisætr

Seterstua til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisætra i Engerdal. Fotografiet er tatt mot gavlveggen. Vi ser tre veggfaste senger, riktignok bare enden av den som står lengst til venstre og endegavlen av den som er montert mot langveggen til høyre. Oppunder raftet på den samme veggen er det ei hylle. Den avbildete delen av rommet har to forskjellige vinduer. På langveggen er det et tofags vindu med tre ruter i hvert fag - en vindustype som ble vanlig med empirestilen på 1800-tallet. Dette vinduet er kvitmalt. På gavlveggen er det er tofags vindu med seks ruter i hvert fag - en smårutet sprosseinndeling som var vanlig fra slutten av 1700-tallet, men som var vært mye brukt fram til funkisens gjennombrudd midt på 1900-tallet. Dette vinduet er umalt. Det fotograferte interiøret er fra en del av seterstua som er laftet og utstyrt med åstak. Konstruksjonen har også to langsgående slinder, en på hver side av rommet. Særlig langveggen og det laftete hjørnet har spor etter fuktinnsig. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisætrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Seterhusene til garden Vestre Sorkens seterstue på Oppåvolle

Seterhusene til garden Vestre Sorkens seterstue på Oppåvollen på Gutulisætrene i Engerdal, slik de så ut da anlegget skulle restaureres tidlig i 1970-åra. Dette er et oversiktsfotografi som er tatt fra den nedre delen av setervollen opp mot bygningene. Vi ser et smådyrfjøs (bakerst, helt til venstre), et kufjøs, ei løe (litt lengre nede i bakkeskråningen) og sjølve seterstua, som består av ei gråsteinsmurt matstue/mjølkebu og et tømret oppholdsrom med mellomliggende midtgang. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering av Sorken-gardenes seterhus, som departementet hadde kjøpt i forbindelse med opprettelsen av Gutulia nasjonalpark. Da finansieringa var i orden engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Interiør fra seterstue på ei av Gutulisetrene i Engerdal, an

Interiør fra seterstue på ei av Gutulisetrene i Engerdal, antakelig den stua som i sin tid tilhørte garden Østre Sorken på Nedpåvollen. Fotografiet er tatt før restaureringa i begynnelsen av 1970-åra. Det dreier seg om et laftehus med åstak. Dette fotografiet er tatt i stuerommet. Det viser ei diger hylle med diverse kjøkkenutstyr (til høyre) og en snipp av peisvangen med en noe ribbet komfyr på peisfundamentet. Veggtømmeret har tydelige spor etter lekkasjer. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering av Sorken-gardenes sæterhus, som departementet hadde kjøpt i forbindelse med opprettelsen av Gutulia nasjonalpark. Da finansieringa var i orden engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Interiør fra seterstue på ei av Gutulisetrene i Engerdal, an

Interiør fra seterstue på ei av Gutulisetrene i Engerdal, antakelig den stua som i sin tid tilhørte garden Østre Sorken på Nedpåvollen. Fotografiet er tatt før restaureringa i begynnelsen av 1970-åra. Det dreier seg om et laftehus med åstak. Dette fotografiet er tatt i stuerommet. Det viser (til venstre) endepartiet på ei diger hylle med diverse kjøkkenutstyr og to dører, hvorav den som befinner seg lengst til høyre mangler dørblad. Her kan man derfor se rett ut på setervollen. Mellom dørene står det ei plasbøtte. Veggtømmeret har tydelige spor etter lekkasjer. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering av Sorken-gardenes sæterhus, som departementet hadde kjøpt i forbindelse med opprettelsen av Gutulia nasjonalpark. Da finansieringa var i orden engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Interiør fra seterstue på ei av Gutulisetrene i Engerdal, an

Interiør fra seterstue på ei av Gutulisetrene i Engerdal, antakelig den stua som i sin tid tilhørte garden Østre Sorken på Nedpåvollen. Fotografiet er tatt før restaureringa i begynnelsen av 1970-åra. Det dreier seg om et laftehus med åstak. Dette fotografiet er tatt i stuerommet, mot utgangsdøra. Her mangler dørbladet, slik at en har fri utsikt ut mot setervollen. Til venstre på bildet ses deler av ei hylle med kjøkkentøy. I kroken til høyre for døra er det en liten krakk. Veggtømmeret har en del skjolder som tyder på at det har vært lekkasjer fra taket. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering av Sorken-gardenes sæterhus, som departementet hadde kjøpt i forbindelse med opprettelsen av Gutulia nasjonalpark. Da finansieringa var i orden engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Interiør fra seterstue på ei av Gutulisetrene i Engerdal, an

Interiør fra seterstue på ei av Gutulisetrene i Engerdal, antakelig den stua som i sin tid tilhørte garden Østre Sorken på Nedpåvollen. Fotografiet er tatt før restaureringa i begynnelsen av 1970-åra. Det dreier seg om et laftehus med åstak. Dette fotografiet er tatt i stuerommet, opp mot taket. Vi ser takåsene med stedvis sviktende overliggende troved. Skjolder på veggstokkene gjenspeiler lekkasjer ovenfra. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisætrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering av Sorken-gardenes sæterhus, som departementet hadde kjøpt i forbindelse med opprettelsen av Gutulia nasjonalpark. Da finansieringa var i orden engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Interiør fra seterstue på ei av Gutulisetrene i Engerdal, an

Interiør fra seterstue på ei av Gutulisetrene i Engerdal, antakelig den stua som i sin tid tilhørte garden Østre Sorken på Nedpåvollen. Fotografiet er tatt før restaureringa i begynnelsen av 1970-åra. Det dreier seg om et laftehus med åstak. Dette fotografiet er tatt i stuerommet, opp mot taket. Vi ser takåsene med stedvis sviktende overliggende troved. Skjolder på veggstokkene gjenspeiler lekkasjer ovenfra. Helt til høyre i bildet skimtes kappa på den gråsteinsmurte, pussete og kvitkalkete peisen. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering av Sorken-gardenes sæterhus, som departementet hadde kjøpt i forbindelse med opprettelsen av Gutulia nasjonalpark. Da finansieringa var i orden engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Gavlen på Vestre Sorkens seterfjøs på Oppåvollen på Gutulise

Gavlen på Vestre Sorkens seterfjøs på Oppåvollen på Gutulisetra i Engerdal. Fotografiet er tatt skrått nedenfra og viser bare en del av bygningen. Veggstokkene i gavlen later til å ha vært forholdsvis godt bevarte, sjøl om svillstokken under møkkgluggen virker noe forvitret, noe som er helt normalt. Det kan også virke som om enkelte av laftesteinene under denne svillen har rast ut. I bakgrunnen, til venstre, skimtes gavlen på et annet seterhus. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering av Sorken-gardenes sæterhus, som departementet hadde kjøpt i forbindelse med opprettelsen av Gutulia nasjonalpark. Da finansieringa var i orden engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

En av langveggene på Vestre Sorkens seterfjøs på Oppåvollen

En av langveggene på Vestre Sorkens seterfjøs på Oppåvollen på Gutulisetra i Engerdal. Fotografiet er tatt skrått nedenfra og viser bare en del av bygningen. Veggstokkene later til å ha vært forholdsvis godt bevarte, sjøl om svillstokken delvis ser ut til å ha "grodd" ned i terrenget. Helt til høyre i bildet ligger en ny stokk som antakelig skulle erstatte en av de eksisterende svillstokkene etter oppjekking av bygningen. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering av Sorken-gardenes seterhus, som departementet hadde kjøpt i forbindelse med opprettelsen av Gutulia nasjonalpark. Da finansieringa var i orden engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Vestre Sorkens seterfjøs på Oppåvollen på Gutulisetra i Enge

Vestre Sorkens seterfjøs på Oppåvollen på Gutulisetra i Engerdal. Dette er en laftet bygning med rektangulært grunnplan og åstak som er tekket med stikker eller flis. Fotografiet viser den "bakre" gavlveggen med møkkglugge og en av langveggene. Inntil langveggen ligger det en ny stokk som antakelig skulle erstatte den eksisterende svillstokken etter oppjekking av bygningen. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering av Sorken-gardenes seterhus, som departementet hadde kjøpt i forbindelse med opprettelsen av Gutulia nasjonalpark. Da finansieringa var i orden engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Vestre Sorkens seterfjøs på Oppåvollen på Gutulisetra i Enge

Vestre Sorkens seterfjøs på Oppåvollen på Gutulisetra i Engerdal. Dette er en laftet bygning med rektangulært grunnplan og åstak som er tekket med stikker eller flis. Fotografiet er tatt på skrå mot gavlveggen med inngangsdøra og en av langveggene. Foran gavlen ligger det to nye stokker, og inntil hver av langveggene ligger det en ny stokk. Dette tømmeret skulle antakelig erstatte de eksisterende svillstokkene etter oppjekking av bygningen. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering av Sorken-gardenes seterhus, som departementet hadde kjøpt i forbindelse med opprettelsen av Gutulia nasjonalpark. Da finansieringa var i orden engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Vestre Sorkens seterstue på Oppåvollen på Gutulisetra i Enge

Vestre Sorkens seterstue på Oppåvollen på Gutulisetra i Engerdal. Dette er et forholdsvis langt anlegg, der seterstua er utført i lafteteknikk mens den bakenforliggende matstua/mjølkebua er murt i naturstein og delvis inngravd i bakken. Også den murte bygningsdelen har tømmer i gavlene. Fotografiet er øyensynlig tatt i forbindelse med igangsetting av restaureringsarbeid. En mann står ved døra mot midtgangen mellom seterstua og matstua/mjølkebua. Foran ham ligger det muligens stein til reparasjon av av murverket. En stige står reist mot taket og gråsteinspipa over peisen. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering av Sorken-gardenes seterhus, som departementet hadde kjøpt i forbindelse med opprettelsen av Gutulia nasjonalpark. Da finansieringa var i orden engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Vestre Sorkens seterstue på Oppåvollen på Gutulisetra i Enge

Vestre Sorkens seterstue på Oppåvollen på Gutulisetra i Engerdal. Seterstua er utført i lafteteknikk mens den bakenforliggende matstua/mjølkebua er murt i naturstein og delvis inngravd i bakken. Mellom disse to rommene er det en mellomgang med dører på begge husets langsider. Fotografiet er tatt nedenfra skrått mot bygningen med den laftete seterstua i forgrunnen. I bakgrunnen en bakkekam med furuskog. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering av Sorken-gardenes seterhus, som departementet hadde kjøpt i forbindelse med opprettelsen av Gutulia nasjonalpark. Da finansieringa var i orden engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Lillebovollen på Gutulisetra i Engerdal. Fotografiet viser

Lillebovollen på Gutulisetra i Engerdal. Fotografiet viser ei gruppe på tre laftete seterhus med stikketekkete saltak. Bygningene ligger i utkanten av en setervoll med gran- og furuskog i bakgrunnen. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering av Sorken-gardenes seterhus, som departementet hadde kjøpt i forbindelse med opprettelsen av Gutulia nasjonalpark. Bebyggelsen på Lillebovollen, som er avbildet på dette fotografiet ble ikke overtatt av departementet. Den øvrige bebyggelsen på Gutulisetrene ble restaurert av håndverkerne Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen under faglig veiledning av Tore Fossum.

Fjøset på Lillebovollen på Gutulisetra i Engerdal. Fotograf

Fjøset på Lillebovollen på Gutulisetra i Engerdal. Fotografiet viser et laftet fjøs med stikketekket saltak. Bygningen kviler på en forholdsvis høy tørrmurt gråsteinsmur. Den er plassert i utkanten av en setervoll, der en skigard markerer overgangen mot den bakenforliggende furuskogen. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering av Sorken-gardenes seterhus, som departementet hadde kjøpt i forbindelse med opprettelsen av Gutulia nasjonalpark. Bebyggelsen på Lillebovollen, som er avbildet på dette fotografiet ble ikke overtatt av departementet. Den øvrige bebyggelsen på Gutulisetrene ble restaurert av håndverkerne Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen under faglig veiledning av Tore Fossum.

Lillebovollen på Gutulisetra i Engerdal. Fotografiet viser

Lillebovollen på Gutulisetra i Engerdal. Fotografiet viser ei gruppe på tre laftete seterhus med stikketekkete saltak. Bygningene ligger i utkanten av en setervoll med gran- og furuskog i bakgrunnen. Skigarden som skiller inn- og utmark danner forgrunn i bildet. I bakgrunnen en åskam med tett barskog. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering av Sorken-gardenes seterhus, som departementet hadde kjøpt i forbindelse med opprettelsen av Gutulia nasjonalpark. Bebyggelsen på Lillebovollen, som er avbildet på dette fotografiet ble ikke overtatt av departementet. Den øvrige bebyggelsen på Gutulisetrene ble restaurert av håndverkerne Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen under faglig veiledning av Tore Fossum.

Lillebovollen på Gutulisetra i Engerdal. Dette fotografiet

Lillebovollen på Gutulisetra i Engerdal. Dette fotografiet fra begynnelsen av 1970-åra viser to av de tre daværende laftete seterhusene med stikketekkete saltak på denne setra. Bygningene ligger i utkanten av en setervoll med gran- og furuskog i bakgrunnen. I bakgrunnen en åskam med tett barskog. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering av Sorken-gardenes seterhus, som departementet hadde kjøpt i forbindelse med opprettelsen av Gutulia nasjonalpark. Bebyggelsen på Lillebovollen, som er avbildet på dette fotografiet ble ikke overtatt av departementet. Den øvrige bebyggelsen på Gutulisetrene ble restaurert av håndverkerne Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen under faglig veiledning av Tore Fossum.