138 results in DigitaltMuseum:

Serie. Engerdal sentrum med omegn og Engerdalfestivalen 1967. Engerdal, Hedmark.

Tre menn, fotografert framfor ei bu som skal ha ligget ved øvre eller nedre Roasten i Femundsmarka, antakelig i 1880-åra. Dette er to små innsjøer som ligger i Røa-vassdraget, på grensa mellom Engerdal og Røros kommuner og dermed også mellom Hedmark og Sør-Trøndelag fylker. Vi har ikke navnene til de tre karene, men de var antakelig reisefølget til en av de engelske advokatbrødrene Richard Ford Smith og Charles Lassow Smith, som hvert år kom til Engerdal for å fiske med flue og fotografere. Dette fotografiet er tatt framfor gavlveggen og inngangsdøra til ei laftet, torvtekket ljørkoie, som karene sannsynligvis brukte som kvilested. En av dem sto med en kaffekjele i handa, en annen med ei jerngryte og den tredje med ei øks. Sistnevnte skulle antakelig hogge ved til kaffekoking og matlaging. Ved veggen i bakgrunnen skimter vi to fluestenger. Her hadde fiskerne dessuten hengt klær til tørk. Høsten 2021 fikk museet følgende tilbakemelding som knytter dette motivet til en noe annen lokalitet enn den som er antydet ovenfor: «I heftet "Buer i Femundmarka", utgitt av Røros Museums- og historielag, står det at bue er den gamle "Hyttbua" (Femundshytten). Karene er fra v. Jo-Larsa, ukjent fra Femundshytten og engelskmannen Frank Mathson.»

Belte

Belte av skinn pyntet med tre felter av rødt klede og to felter av grønt klede. Ullstoffet er overbrodert med klare, røde, gule og blå glassperler. Forgylt metallspenne. Tett ved spenna er initialene KJD prodert med gule perler.

Skogforvalter Hans B. Bergers bil på skogvoktergarden Snerten i Engerdal i Hedmark. Fotografiet viser en, toseters kalesjebil (T-Ford) omkranset av fem karer. Det er nærliggende å anta at mannen med dressjakke, nikkersbukser og hatt (nr. 2 fra høyre) er skogforvalteren sjøl. I bakgrunnen et toetasjes, laftet våningshus med et tilbygg i bordkledd bindingsverk (til høyre i bildeflata). Da fotografiet ble tatt hadde noen reist to stiger mot det flistekte taket, en foran hovedhusets langvegg, en mot et utbygg i bordkledd bindingsverk, anatkelig et vindfang foran hoveddøra. Tømmerkjernen hadde ei grunnflate på 65 kvadratmeter og et tredelt grunnplan med stue, kjøkken og kammers. På dette nummeret i samlinga fra den statlige skogetaten er det lagt inn to opptak fra samme sted, tatt i noe ulik vinkel, men med samme motiv. Ett av dem viser, i tillegg til allerede nevnte motivelementer, en enetasjes bygning med to dører og ett vindu, antakelig et fjøs eller en stall. Den statlige skogforvaltningen for Hedmark og Akershus fikk bygd et «forsthus» på eiendommen Snerten i 1867. Bygningen ble første gang rehabilitert 20 år seinere. Hans B. Berger var skogforvalter i Femund skogforvaltning fra 1918 til 1931, og dette bildet skal ha vært tatt i 1923, sannsynligvis på ei arbeidsreise i det nevnte embetsdistriktet. Biltettheten i Engerdal var antakelig meget lav på dette tidspunktet, noe som kommer til uttrykk ved at særlig to unggutter til venstre i bildet betrakter kjøretøyet med åpenbar interesse. Trygve Krogsæter, som hadde sett dette fotografiet på nettstedet Digitalt museum, gav 28. januar 2013 følgende informasjon om bilen på bildet: «Bilen er en Ford T 1921-22 som senere har fått en forniklet radiatorkappe. For leverte ikke det som standard før i 1925. Den tidlige dateringen skyldes at bilen har rett frontrute. Det ble levert siste år i 1922. Den har heller ikke sidelykter, noe som forsvant i 1919-20. » Også Ivar E. Stav har (desember 2014) gitt en liknende tilbakemelding knyttet til bilen: «Ford modell T 1920-22. Forniklet radiatorkappe som denne har, var ikke standard så tidlig.»

Arrangert treningsbilde av tvillingbrødrene Jo og Gjermund Eggen, tatt i 1966, som var det beste året i begge brødrenes karrierer. Fotografiet er tatt på ei åpen, snødekt flate i skogen, der brødrene gikk parallelt, med fotografen bak seg. Begge var iført svarte nikkersbukser med kvite strømper og hadde røde treningsjakker med «ENGERDAL SPK» med kvite bokstaver på ryggsida. Eggen-brødrene gjorde seg nasjonalt bemerket under norgesmesterskapet på ski i 1964. Også 1965-sesongen ble god. I 1966 ble begge tatt ut i langrennstroppen til verdensmesterskapet på ski, som ble avviklet i Holmenkollen. Begge fikk gå åpningsdistansen 30-kilometer, som de regnet for sin beste øvelse. Resultatet ble skuffende – Gjermund ble nummer 16 og Jo nummer 27. For Jos del betydde dette at mesterskapet var over. Gjermund fikk derimot starte også i det øvrige langsrennsprogrammet, og resultatet oversteg både hans egne og andres forventninger: Gjermund Eggen ble verdensmester på 15- og 50 kilometer, og ankermann på det seirende norske stafettlaget. For dette ble han hedret med Sportsjournalistenes statuett, Morgenbladets gullmedalje og Olavsstatuetten. Seinere fikk han også Holmenkollmedaljen. I 1966 ble Gjermund og Jo også nummer 1 og 2 på 30-kilometeren i norgesmesterskapet, og sammen med John Harviken vant de NM-stafetten for Engerdal Sportsklubb. Gjermund var med på langrennslandslaget også i åra som fulgte. Han vant 30-kilometeren under Svenska skidspelen i 1968 og 15-kilometeren under Lahti-spelen i 1969. I OL i Grenoble ble han nummer 34 på 30-kilometeren. Brødrene hevdet seg ellers godt i regionale renn gjennom mange år. Jo og Gjermund delte gjerne den sportslige suksessen med bygdesamfunnet de hadde vokst opp i. I perioden 1968-1983 ble det produsert ski i Engerdal under navnet «Eggen». Ut fra dette fotografiet kan det synes som om brødrene trente side om side. Slik var det egentlig ikke. I forbindelse med Gjermund Eggens suksess under ski-VM i Oslo i 1966 uttalte Jo Eggen følgende om forholdene mellom tvillingbrødrene som skiløpere: «…. I sporet slår han meg bestandig. Det er bare under trening jeg greier å måle meg med ham. Aldri har han da gått fra meg, men så har vi da heller ikke trent så mye sammen. - Ikke det? - Nei, det har lett for å bli konkurranse ut av det. Vi fant ut at vi ville «drepe» hverandre skulle vi daglig trent sammen. Derfor har vi valgt å gå forskjellige turer. Gjermund har forresten flere langturer bak seg enn meg. Og her tror jeg mye av hemmeligheten bak hans fenomenale styrke ligger.» (Fra Hamar Arbeiderblad, 28. februar 1966)

Svukuriset, Engerdal, Nord-Østerdal, Hedmark.Mennesker oppstilt foran stue. Sør-Samisk kofte fra Rørostrakten.

Portrett av Paul Danielsen med familie foran spiss-telt uten utnurisak, 1935. Til venstre hans hustru Anna, født Stinnerbom, hans søster Anna i teltåpningen. Fra Paul Danielsens fotosamling, Meråker.

Fluebinderen Erling Sand (1917-2002) fotografert i verkstedet sitt, der han satt på en stålrørstol ved et kvitmalt arbeidsbord med ei stikke hvor han hadde festet kroken han skulle binde ei ny flue på. Bak ham ser vi et par reoler med skuffer, antakelig for ulike materialer han trengte i arbeidet. Ved bordenden ser vi ei pappskive hvor han har montert et utvalg på 12 fluetyper som han har karakterisert som «innsjøfluer». På veggen over bordet var det montert ei arbeidslampe. Se kort omtale av Erling Sand som fluebinder under fanen «Andre opplysninger».

Fluebinderen Erling Sand (1917-2002) fotografert i verkstedet sitt i Engerdal i Hedmark. Sand sitter ved et bord med kvit plate. Han binder ei flue på ei stikke han hadde montert på bordkanten. På bordplata ligger fjær, tråd og en del småredskap han trengte i arbeidet. Han hadde også ei utstoppet ugle på bordet, og ei bokhylle i forkant. På tømmerveggen til venstre for Sand var det montert ei uttrekkbar skrivebordslampe. På den samme veggen henger også en kalender, samt et fotografi av den legendariske jegeren Stor-Hans, samt en fisker som poserer med en stor ørret. Fotografiet ble tatt i 1967. Se kort omtale av Erling Sand som fluebinder under fanen «Andre opplysninger».

Fra tømmerfløtinga i Trysilvassdraget i 1986. Bildet ble tatt ved Muggfossen i Femundselva, der et par fløtere arbeidet med å få stokker som hadde strandet ved elvebredden ut i de strømmende vannmassene igjen. Arbeidet ble utført med fløterhaker, som ble brukt til å dra eller skyve stokkene i ønsket retning. Her arbeidet begge karene med en grov, ubarket furustokk som ser ut til å ha hatt en del råte i kjerneveden. I forgrunnen ligger også en del maskinbarket massevirke av gran. Ved motsatt elvebredd skimter vi et par av de stedstypiske fløterbåtene fra dette vassdraget. Etter avviklinga av tømmerfløtinga i Glomma året før, var Trysilvassdraget det eneste stedet i Norge der det fortsatt ble fløtet løstømmer. Det var ingen selvfølgelighet at dette skulle fortsette, men sommeren 1986 kom meldinga fra ledelsen i Klarälvens flottningsförening i Karlstad om at virksomheten skulle videreføres, til glede for den norske fløterbasen Kåre Joar Graff og arbeidskameratene hans. Denne beslutningen stod ved lag i fem år.

Kvilestund under fløtinga i Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986. Bildet er tatt ved Ulvåoset i Engerdal, der karene hadde gjort opp bål hvor de kokte kaffe, mens de satt eller lå i lyngen og spiste medbrakt nistemat. Da dette fotografiet ble tatt var to av fløterne i ferd med å skjenke seg kaffe fra svartkjelen. Etter avviklinga av tømmerfløtinga i Glomma året før, var Trysilvassdraget det eneste stedet i Norge der det fortsatt ble fløtet løstømmer. Det var ingen selvfølgelighet at dette skulle fortsette, men sommeren 1986 kom meldinga fra ledelsen i Klarälvens flottningsförening i Karlstad om at virksomheten skulle videreføres, til glede for den norske fløterbasen Kåre Joar Graff og arbeidskameratene hans. Denne beslutningen stod ved lag i fem år.

Fløterlaget som arbeidet i Femundselva i 1986 fotografert ved elvebredden. Bildet viser 16 arbeidskledde karer i noe varierende alder, oppstilt på to rekker, og alle med langskaftete fløterhaker. Fløterbas Kåre Joar Graff står helt til høyre i gruppa. I lyngen framfor dem ser vi et utbrent bål der de hadde kokt seg kaffe mens de kvilte. Bakenfor flyter elva stille forbi. Etter avviklinga av tømmerfløtinga i Glomma året før, var Trysilvassdraget det eneste stedet i Norge der det fortsatt ble fløtet løstømmer. Det var ingen selvfølgelighet at dette skulle fortsette, men sommeren 1986 kom meldinga fra ledelsen i Klarälvens flottningsförening i Karlstad om at virksomheten skulle videreføres, til glede for den norske fløterbasen Kåre Joar Graff og arbeidskameratene hans. Denne beslutningen stod ved lag i fem år.

Oppbrudd etter kvilestund under fløtinga i Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986. Bildet er tatt ved Ulvåoset i Engerdal, der karene hadde gjort opp bål hvor de kokte kaffe, mens de satt eller lå i lyngen og spiste medbrakt nistemat. Da dette fotografiet ble tatt var fløterne i ferd med å slokke bålet og klare til å arbeide seg videre nedover langs elva. Fløterbas Kåre Joar Graff (til høyre) sto og pirket i bålet med haken sin, antakelig for å forsikre seg om at alle glør var slokt. Etter avviklinga av tømmerfløtinga i Glomma året før, var Trysilvassdraget det eneste stedet i Norge der det fortsatt ble fløtet løstømmer. Det var ingen selvfølgelighet at dette skulle fortsette, men sommeren 1986 kom meldinga fra ledelsen i Klarälvens flottningsförening i Karlstad om at virksomheten skulle videreføres, til glede for de norske fløterne. Denne beslutningen stod ved lag i fem år.

Oppbrudd etter kvilestund under fløtinga i Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986. Bildet er tatt ved Ulvåoset i Engerdal, der karene hadde gjort opp bål hvor de kokte kaffe, mens de satt eller lå i lyngen og spiste medbrakt nistemat. Da dette fotografiet ble tatt var fløterne i ferd med å slokke bålet med vann fra elva og snart klare til å arbeide seg videre nedover. Fløterbas Kåre Joar Graff (til høyre) sto og pirket i bålet med haken sin, antakelig for å forsikre seg om at alle glør var slokt. Etter avviklinga av tømmerfløtinga i Glomma året før, var Trysilvassdraget det eneste stedet i Norge der det fortsatt ble fløtet løstømmer. Det var ingen selvfølgelighet at dette skulle fortsette, men sommeren 1986 kom meldinga fra ledelsen i Klarälvens flottningsförening i Karlstad om at virksomheten skulle videreføres, til glede for de norske fløterne. Denne beslutningen stod ved lag i fem år.

Fløterbåt, fotografert ved Ulvåoset i Femundselva åren 1986. Fotografiet er tatt etter ei kvilepause. En av fløterne hadde gått om bord i båten igjen for å øse litt, mens en arbeidskamerat fortsatt sto ved elvebredden med haken sin i hånde og ventet. Ryggsekkene i båten inneholdt utnistinga til fløterne. Fløterbasen Kåre Joar Graff bygde slike båter i perioder da han ikke var opptatt med praktisk fløtingsarbeid. Etter avviklinga av tømmerfløtinga i Glomma i 1985, var Trysilvassdraget det eneste stedet i Norge der det fortsatt ble fløtet løstømmer. Det var ingen selvfølgelighet at dette skulle fortsette, men sommeren 1986 kom meldinga fra ledelsen i Klarälvens flottningsförening i Karlstad om at virksomheten skulle videreføres, til glede for de norske fløterne. Denne beslutningen stod ved lag i fem år.

Fløterbåt, fotografert ved Ulvåoset i Femundselva åren 1986. Fotografiet er tatt etter ei kvilepause. En av fløterne hadde gått om bord i båten igjen for å øse litt. Ryggsekkene i båten inneholdt utnistinga til fløterne. Fløterbasen Kåre Joar Graff bygde slike båter i perioder da han ikke var opptatt med praktisk fløtingsarbeid. Etter avviklinga av tømmerfløtinga i Glomma i 1985, var Trysilvassdraget det eneste stedet i Norge der det fortsatt ble fløtet løstømmer. Det var ingen selvfølgelighet at dette skulle fortsette, men sommeren 1986 kom meldinga fra ledelsen i Klarälvens flottningsförening i Karlstad om at virksomheten skulle videreføres, til glede for de norske fløterne. Denne beslutningen stod ved lag i fem år.

Kvilestund under fløtinga i Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986. Bildet er tatt ved Ulvåoset i Engerdal, der et titalls fløtere hadde gjort opp bål hvor de kokte kaffe, mens de satt eller lå i lyngen og spiste medbrakt nistemat. Etter avviklinga av tømmerfløtinga i Glomma året før, var Trysilvassdraget det eneste stedet i Norge der det fortsatt ble fløtet løstømmer. Det var ingen selvfølgelighet at dette skulle fortsette, men sommeren 1986 kom meldinga fra ledelsen i Klarälvens flottningsförening i Karlstad om at virksomheten skulle videreføres. Denne beslutningen stod ved lag i fem år.

Kvilestund under fløtinga i Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986. Bildet er tatt ved Ulvåoset i Engerdal, der karene hadde gjort opp bål hvor de kokte kaffe, mens de satt eller lå i lyngen og spiste medbrakt nistemat. Da dette fotografiet ble tatt skjenkte en av fløterne seg kaffe fra svartkjelen. Etter avviklinga av tømmerfløtinga i Glomma året før, var Trysilvassdraget det eneste stedet i Norge der det fortsatt ble fløtet løstømmer. Det var ingen selvfølgelighet at dette skulle fortsette, men sommeren 1986 kom meldinga fra ledelsen i Klarälvens flottningsförening i Karlstad om at virksomheten skulle videreføres, til glede for den norske fløterbasen Kåre Joar Graff (til venstre i bakgrunnen) og arbeidskameratene hans. Denne beslutningen stod ved lag i fem år.

Kvilestund under fløtinga i Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986. Bildet er tatt ved Ulvåoset i Engerdal, der karene hadde gjort opp bål hvor de kokte kaffe, mens de satt eller lå i lyngen og spiste medbrakt nistemat som de hadde med seg i ryggsekkene sine. Dette fotografiet viser to av karene i fløterlaget med kaffekopper. Etter avviklinga av tømmerfløtinga i Glomma året før, var Trysilvassdraget det eneste stedet i Norge der det fortsatt ble fløtet løstømmer. Det var ingen selvfølgelighet at dette skulle fortsette, men sommeren 1986 kom meldinga fra ledelsen i Klarälvens flottningsförening i Karlstad om at virksomheten skulle videreføres, til glede for den norske fløterbasen Kåre Joar Graff og arbeidskameratene hans. Denne beslutningen stod ved lag i fem år.

Kvilestund under fløtinga i Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986. Bildet er tatt ved Ulvåoset i Engerdal, der karene hadde gjort opp bål hvor de kokte kaffe, mens de satt eller lå i lyngen og spiste medbrakt nistemat. Da dette fotografiet ble tatt hadde karene stort sett spist fra seg, og flere av dem nyttet høvet til å legge seg for å kvile litt i lyngen før arbeidet fortsatte. Etter avviklinga av tømmerfløtinga i Glomma året før, var Trysilvassdraget det eneste stedet i Norge der det fortsatt ble fløtet løstømmer. Det var ingen selvfølgelighet at dette skulle fortsette, men sommeren 1986 kom meldinga fra ledelsen i Klarälvens flottningsförening i Karlstad om at virksomheten skulle videreføres, til glede for den norske fløterbasen Kåre Joar Graff (til venstre i bakgrunnen) og arbeidskameratene hans. Denne beslutningen stod ved lag i fem år.