131 results in DigitaltMuseum:

Landskapsbilde fra Isterfossen, fossestryk mellom Isteren og

Landskapsbilde fra Isterfossen, fossestryk mellom Isteren og Galthåen i Trysilvassdraget, Engerdal, Hedmark. Femundselva. Sølen i bakgrunnen.

Landskapsbilde fra Isterfossen, fossestryk mellom Isteren og

Landskapsbilde fra Isterfossen, fossestryk mellom Isteren og Galthåen i Trysilvassdraget, Engerdal, Hedmark. Femundselva. Sølen i bakgrunnen.

Utislag med to hjullastere fra en terminalplass på Røskjota

Utislag med to hjullastere fra en terminalplass på Røskjota ved Sølenstua i Engerdal i Hedmark. Tømmeret ble hentet på elvebakken, der det var lagt opp i velter langs bredden av Femundselva (Trysilelva). Med de digre, frontmonterte, hydrauliske klørne som arbeidsredskaper løftet og kjørte maskinførerne tømmerstokkene, som de deretter slapp ut i elva med sikte på at det skulle flyte videre med strømmen. Dette fotografiet ble tatt 22. mai 1986. Tømmerterminalen på Røskjota ble bygd etter at Klarälvens Flottningsörening i 1953-54 bidro til at det ble bygd bilveger mellom Sølenstua og Galten, og opp til Femundsenden. Dermed kunne tømmer fra Femund tas opp ved Gløta, og virke fra traktene rundt Isteren kunne hentes ved Isterfossen og kjøres til denne velteplassen, hvor stokkene ble lagt opp for tørking og fløting påfølgende år. Fra 1965 og framover fikk Klarälvens Flottningsförening opparbeidet flere terminalplasser av den typen vi ser på dette fotografiet i Trysil og Engerdal. Slike løsninger ble mulige etter at skogsbilvegnettet i de to kommunene var blitt såpass stort at man anså det for mulig å avvikle fløtinga i de minste sidevassdragene. Omlegginga skjedde i forståelse med Trysilvassdragets skogeierforening. Terminalplassene hadde ikke bare hjullastere, men i mange tilfeller også barkemaskiner, noe som overflødiggjorde det manuelle arbeidet med barkespader, og dermed forenklet driftsprosessene på hogstfeltene vinterstid.

Fotografi av fisker med fluestang. hov og fiskeskry. Bildet

Fotografi av fisker med fluestang. hov og fiskeskry. Bildet er tatt ved et litt steinete parti av ei bred elv omgitt av fjellskog, antakelig Femundselva i Engerdal. Fiskeren var kledd i ei skreddersydd ulljakke, På bukseleggene hadde han såkalte «puttiser», bånd som var surret stramt for å tette åpningen mellom buksa og støvleskaftene. På hodet bar han en hatt av lerretsstoff, og i munnen hadde han ei tobakkspipe. Mannen er antakelig den engelske juristen Charles Lawson Smith (1863-1942), som i mange år kom til Engerdal i Hedmark for å drive sportsfiske. Sammen med broren bygde han en fritidsbolig ved Galten - «Smithsetra» - hvor de hadde tilhold mens de var på fisketurer i Norge. Charles Lawson Smith og broren Richard Ford Smith skal ha fisket årvisst i Engerdal med base ved Galten fra 1885. Se ellers fanen «Opplysninger».

To fløterbåter ved Femundselva i Engerdal. Bildet er tatt i

To fløterbåter ved Femundselva i Engerdal. Bildet er tatt i nærheten av Stenbekkoia våren 1986. Fløterbåtene som ble brukt i dette vassdraget var om lag 5,5 meter lange, lagd av forholdsvis tynne (10 millimeter) og smale bord, som ble sammenføyd med «kinger» (metallkramper). Den siste tida det ble fløtet tømmer i Trysilvassdraget var det arbeidsformann (fløterbas) Kåre Joar Graff som leverte båtene. Han hadde lært handverket av onkelen sin, Ole K. Rømoen, som også var fløterveteran. I 1996 ble Graffs båtbyggerferdigheter dokumentert av Norsk handverksutvikling (seinere «Norsk håndverksinstitutt») på Lillehammer.

Tre fløterbåter ved Femundselva i Engerdal. Bildet er tatt

Tre fløterbåter ved Femundselva i Engerdal. Bildet er tatt i nærheten av Stenbekkoia våren 1986. Fløterbåtene som ble brukt i dette vassdraget var om lag 5,5 meter lange, lagd av forholdsvis tynne (10 millimeter) og smale bord, som ble sammenføyd med «kinger» (metallkramper). Den siste tida det ble fløtet tømmer i Trysilvassdraget var det arbeidsformann (fløterbas) Kåre Joar Graff som leverte båtene. Han hadde lært handverket av onkelen sin, Ole K. Rømoen, som også var fløterveteran. I 1996 ble Graffs båtbyggerferdigheter dokumentert av Norsk handverksutvikling (seinere «Norsk håndverksinstitutt») på Lillehammer.

To fløterbåter ved Femundselva i Engerdal. Bildet er tatt i

To fløterbåter ved Femundselva i Engerdal. Bildet er tatt i nærheten av Stenbekkoia våren 1986. Fløterbåtene som ble brukt i dette vassdraget var om lag 5,5 meter lange, lagd av forholdsvis tynne (10 millimeter) og smale bord, som ble sammenføyd med «kinger» (metallkramper). Den siste tida det ble fløtet tømmer i Trysilvassdraget var det arbeidsformann (fløterbas) Kåre Joar Graff som leverte båtene. Han hadde lært handverket av onkelen sin, Ole K. Rømoen, som også var fløterveteran. I 1996 ble Graffs båtbyggerferdigheter dokumentert av Norsk handverksutvikling (seinere «Norsk håndverksinstitutt») på Lillehammer.

Båtutferd fra Stenbekkoia i Femundselva våren 1986, da styre

Båtutferd fra Stenbekkoia i Femundselva våren 1986, da styret i Klarälvens Flottningsförenings var på befaring. Bildet viser fem menn i en robåt ute i et elveløp med strid strøm. I akterenden satt det en «bakstavnkar» med ei skåtestang, som han ved behov brukte til å manøvrere båten med. På tofta satt en «framstavnkar» ved årene. Disse to var sannsynligvis erfarne fløtere, mens de tre som satt på tiljene i botnen av båten sannsynligvis var medlemmer av fløtingsstyret. Fløtingsbåtene som ble brukt i Trysilvassdraget i denne perioden var forholdsvis store, men likevel lette. Båtbyggeren hadde brukt forholdsvis smale, tynne furubord, som han hadde sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper). De siste åra det var tømmerfløting i Trysilvassdraget var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde fløterbåtene. Dette handverket hadde han lært av onkelen sin, Ole K. Rømoen, som også var en fløterveteran.

Båtutferd fra Stenbekkoia i Femundselva våren 1986, da styre

Båtutferd fra Stenbekkoia i Femundselva våren 1986, da styret i Klarälvens Flottningsförenings var på befaring. Bildet viser fem menn i en robåt ute i et elveløp med strid strøm. I akterenden satt det en «bakstavnkar» med ei skåtestang, som han ved behov brukte til å manøvrere båten med. På tofta satt en «framstavnkar» ved årene. Disse to var sannsynligvis erfarne fløtere, mens de tre som satt på tiljene i botnen av båten sannsynligvis var medlemmer av fløtingsstyret. Fløtingsbåtene som ble brukt i Trysilvassdraget i denne perioden var forholdsvis store, men likevel lette. Båtbyggeren hadde brukt forholdsvis smale, tynne furubord, som han hadde sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper). De siste åra det var tømmerfløting i Trysilvassdraget var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde fløterbåtene. Dette handverket hadde han lært av onkelen sin, Ole K. Rømoen, som også var en fløterveteran.

Båtutferd fra Stenbekkoia i Femundselva våren 1986, da styre

Båtutferd fra Stenbekkoia i Femundselva våren 1986, da styret i Klarälvens Flottningsförenings var på befaring. Bildet viser fem menn i en robåt ute i et elveløp med strid strøm. I akterenden satt det en «bakstavnkar» med ei skåtestang, som han ved behov brukte til å manøvrere båten med. På tofta satt en «framstavnkar» ved årene. Disse to var sannsynligvis erfarne fløtere, mens de tre som satt på tiljene i botnen av båten sannsynligvis var medlemmer av fløtingsstyret. Fløtingsbåtene som ble brukt i Trysilvassdraget i denne perioden var forholdsvis store, men likevel lette. Båtbyggeren hadde brukt forholdsvis smale, tynne furubord, som han hadde sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper). De siste åra det var tømmerfløting i Trysilvassdraget var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde fløterbåtene. Dette handverket hadde han lært av onkelen sin, Ole K. Rømoen, som også var en fløterveteran. Mannen med bart som satt mellom bakstavnkaren og den roende forstavnskaren var Roger Asserståhl, som representerte treforedlingskonsernet Billeruds AB.

Båtutferd fra Stenbekkoia i Femundselva våren 1986, da styre

Båtutferd fra Stenbekkoia i Femundselva våren 1986, da styret i Klarälvens Flottningsförenings var på befaring langs den øvre delen av vassdraget. Bildet viser seks menn i en robåt som nettopp var lagt inntil elvebredden. I akterenden sto det en «bakstavnkar» med ei skåtestang, som han brukte til å holde båten i posisjon mens de andre hoppet ut og inn på land. Fløtingsbåtene som ble brukt i Trysilvassdraget i denne perioden var forholdsvis store, men likevel lette. Båtbyggeren hadde brukt forholdsvis smale, tynne furubord, som han hadde sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper). De siste åra det var tømmerfløting i Trysilvassdraget var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde fløterbåtene. Dette handverket hadde han lært av onkelen sin, Ole K. Rømoe n, som også var en fløterveteran. Da dette fotografiet ble tatt var det båtbyggern sjøl som satte seg til rette som «framstavnkar».

Båtlag i nærheten Myrstadvelta i Femundselva våren 1986. Bil

Båtlag i nærheten Myrstadvelta i Femundselva våren 1986. Bildet viser fire menn i en båt som de var i ferd med å legge inntil en tømmerhaug som hadde bygd seg opp på ei grunne sentralt i elveløpet. Båtlagene i Trysilvassdraget besto av fire mann – en «framstavnkar» ved årene, en «bakstavnkar» som bisto med manøvrering ved hjelp av ei skåtestang fra akterenden og to «haugkarer», som etter hvert skulle over på tømmerhauger som hadde strandet i den sentrale delen av elveleiet for å arbeide stokkene tilbake til de frittstrømmende vannmassene for å løsne stokkene. I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformann Kåre Joar Graff som bygde fløterbåtene som ble brukt i dette området, slik han hadde lært det av onkelen Ole K. Rømoen, som også var fløterveteran. Båttypen var forholdsvis bred og lang, men likevel lett. Båten var lagd av forholdsvis smale og tynne furubord, som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper).

Båtlag i nærheten Myrstadvelta i Femundselva våren 1986. Bil

Båtlag i nærheten Myrstadvelta i Femundselva våren 1986. Bildet viser fire menn i en båt som de var i ferd med å legge inntil en tømmerhaug som hadde bygd seg opp på ei grunne sentralt i elveløpet. Båtlagene i Trysilvassdraget besto av fire mann – en «framstavnkar» ved årene, en «bakstavnkar» som bisto med manøvrering ved hjelp av ei skåtestang fra akterenden og to «haugkarer», som etter hvert skulle over på tømmerhauger som hadde strandet i den sentrale delen av elveleiet for å arbeide stokkene tilbake til de frittstrømmende vannmassene for å løsne stokkene. I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformann Kåre Joar Graff som bygde fløterbåtene som ble brukt i dette området, slik han hadde lært det av onkelen Ole K. Rømoen, som også var fløterveteran. Båttypen var forholdsvis bred og lang, men likevel lett. Båten var lagd av forholdsvis smale og tynne furubord, som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper).

«Båtlag» i aktivitet ved tømmervase ved Myrstadvelta i Femun

«Båtlag» i aktivitet ved tømmervase ved Myrstadvelta i Femundselva i Engerdal våren 1986. Tømmerhaugen ser ut til å ha bygd seg opp ovenfor en oppstikkende stein ute i elveløpet. Stokkene lå hulter til bulter, på rekke, ovenfor det nevnte steinskjæret. Båtlaget besto av fire mann. «Framstavnkaren» rodde mens «bakstavnkaren» bisto med manøvreringa i strømmen ved hjelp av ei skåtestang. De to siste medlemmene av båtlaget var «haugkarer». Det betydde at de gikk ut av båtene for å «rive» haugene med fløterhaker som arbeidsredskap, for deretter å redde seg opp i båtene igjen når stokkene løsnet. Da dette bildet ble tatt arbeidet to mann på tømmerhaugen, mens en tredje arbeidskamerat holdt farkosten i en posisjon som skulle gi dem en rettrettmulighet når stokkene var løsnet. I 1986 ble det fløtet cirka 90 000 kubikkmeter tømmer fra Engerdal og Trysil i Norge over til Sverige og industrien i Karlstad-regionen. 23 menn deltok i dette arbeidet, noe som innebar en betydelig reduksjon etter at fløtinga i sidevassdragene var avviklet. Tømmeret ble i stedet kjørt med lastebiler til velteplasser, som den dette fotografiet er tatt fra. Her ble det barket på ambulerende maskiner og - når vannføringa var høvelig - utislått ved hjelp av hjullastere. Dette fotografiet skal være tatt som ledd i en demonstrasjon for styret i Klaraälvens flottningsförening, som var på befaring langs den øvre delen av vassdraget.

«Båtlag» i aktivitet ved tømmervase ved Myrstadvelta i Femun

«Båtlag» i aktivitet ved tømmervase ved Myrstadvelta i Femundselva i Engerdal våren 1986. Tømmerhaugen ser ut til å ha bygd seg opp på ei stein- eller grusør ute i elveløpet. Stokkene lå hulter til bulter, på rekke, ovenfor det nevnte steinskjæret. Båtlaget besto av fire mann. «Framstavnkaren» rodde mens «bakstavnkaren» bisto med manøvreringa i strømmen ved hjelp av ei skåtestang. De to siste medlemmene av båtlaget var «haugkarer». Det betydde at de gikk ut av båtene for å «rive» haugene med fløterhaker som arbeidsredskap, for deretter å redde seg opp i båtene igjen når stokkene løsnet. Da dette bildet ble tatt arbeidet to mann på tømmerhaugen, mens en tredje arbeidskamerat holdt farkosten i en posisjon som skulle gi dem en rettrettmulighet når stokkene var løsnet. I 1986 ble det fløtet cirka 90 000 kubikkmeter tømmer fra Engerdal og Trysil i Norge over til Sverige og industrien i Karlstad-regionen. 23 menn deltok i dette arbeidet, noe som innebar en betydelig reduksjon etter at fløtinga i sidevassdragene var avviklet. Tømmeret ble i stedet kjørt med lastebiler til velteplasser, som den dette fotografiet er tatt fra. Her ble det barket på ambulerende maskiner og - når vannføringa var høvelig - utislått ved hjelp av hjullastere. Dette fotografiet skal være tatt som ledd i en demonstrasjon for styret i Klaraälvens flottningsförening, som var på befaring langs den øvre delen av vassdraget.

Utislag med hjullaster fra en terminalplass på Røskjota ved

Utislag med hjullaster fra en terminalplass på Røskjota ved Sølenstua i Engerdal i Hedmark. Tømmeret hentes på land, der det var lagt opp ved bredden av Femundselva (Trysilelva) tilsynelantende med skillestokker som holdt de ulike leveransene fra hverandre. Med den digre, frontmonterte, hydrauliske kloa som arbeidsredskap hentet maskinføreren tømmerstokkene, som han deretter slapp ut i elva med sikte på at det skulle flyte videre med strømmen. Dette fotografiet ble tatt 22. mai 1986. Tømmerterminalen på Røskjota ble bygd etter at Klarälvens Flottningsörening i 1953-54 bidro til at det ble bygd bilveger mellom Sølenstua og Galten, og opp til Femundsenden. Dermed kunne tømmer fra Femund tas opp ved Gløta, og virke fra traktene rundt Isteren kunne hentes ved Isterfossen og kjøres til denne velteplassen, hvor stokkene ble lagt opp for tørking og fløting påfølgende år. Fra 1965 og framover fikk Klarälvens Flottningsförening opparbeidet flere terminalplasser av den typen vi ser på dette fotografiet i Engerdal og Trysil. Slike løsninger ble mulige etter at skogsbilvegnettet i de to kommunene var blitt såpass stort at man anså det for mulig å avvikle fløtinga i de minste sidevassdragene. Omlegginga skjedde i forståelse med Trysilvassdragets skogeierforening. Terminalplassene hadde ikke bare hjullastere, men i mange tilfeller også barkemaskiner, noe som overflødiggjorde det manuelle arbeidet med barkespader, og dermed forenklet driftsprosessene på hogstfeltene vinterstid. Hjullasteren som ble brukt da dette fotografiet ble tatt var en Volvo BM LM 1240. Denne modellen ble produsert i perioden 1972-79. Den veide 12,1 tonn og kunne ta 7-8 tonn i ett grep. Under utislaget ved Femundselva i 1986 ble det brukt tre hjullastere som alle tilhørte maskinentreprenøren og rallyføreren Olle Arnesson fra Likenäs i Torsby kommune i Sverige. Maskinførere var Pinnochio Carlson, Eber Halvardsson og Ove Jonsson.

Utislag med hjullaster fra en terminalplass på Røskjota ved

Utislag med hjullaster fra en terminalplass på Røskjota ved Sølenstua i Engerdal i Hedmark. Tømmeret hentes på land, der det var lagt opp ved bredden av Femundselva (Trysilelva) tilsynelantende med skillestokker som holdt de ulike leveransene fra hverandre. Med den digre, frontmonterte, hydrauliske kloa som arbeidsredskap hentet maskinføreren tømmerstokkene, som han deretter slapp ut i elva med sikte på at det skulle flyte videre med strømmen. Dette fotografiet ble tatt 22. mai 1986. Tømmerterminalen på Røskjota ble bygd etter at Klarälvens Flottningsörening i 1953-54 bidro til at det ble bygd bilveger mellom Sølenstua og Galten, og opp til Femundsenden. Dermed kunne tømmer fra Femund tas opp ved Gløta, og virke fra traktene rundt Isteren kunne hentes ved Isterfossen og kjøres til denne velteplassen, hvor stokkene ble lagt opp for tørking og fløting påfølgende år. Fra 1965 og framover fikk Klarälvens Flottningsförening opparbeidet flere terminalplasser av den typen vi ser på dette fotografiet i Engerdal og Trysil. Slike løsninger ble mulige etter at skogsbilvegnettet i de to kommunene var blitt såpass stort at man anså det for mulig å avvikle fløtinga i de minste sidevassdragene. Omlegginga skjedde i forståelse med Trysilvassdragets skogeierforening. Terminalplassene hadde ikke bare hjullastere, men i mange tilfeller også barkemaskiner, noe som overflødiggjorde det manuelle arbeidet med barkespader, og dermed forenklet driftsprosessene på hogstfeltene vinterstid. Hjullasteren som ble brukt da dette fotografiet ble tatt var en Volvo BM LM 1240. Denne modellen ble produsert i perioden 1972-79. Den veide 12,1 tonn og kunne ta 7-8 tonn i ett grep. Under utislaget ved Femundselva i 1986 ble det brukt tre hjullastere som alle tilhørte maskinentreprenøren og rallyføreren Olle Arnesson fra Likenäs i Torsby kommune i Sverige. Maskinførere var Pinnochio Carlson, Eber Halvardsson og Ove Jonsson.

Såkalt «sluttrensk» ved Ulvåoset i Femundselva i Engerdal.

Såkalt «sluttrensk» ved Ulvåoset i Femundselva i Engerdal. Fotografiet er tatt under tømmersfløtinga i Trysilvassdraget våren 1986. Vi ser to fløterbåter, den ene med tre og den andre med fire mann om bord, ved en ringbom. Bommen ble øyensynlig ble brukt til å samle opp gjenliggende tømmer som skulle videre nedover vassdraget, mot Trysil og Värmland. Ved elvebredden i forgrunnen sto to fløtere med langskaftete fløterhaker, klare til å skyve stokker som la seg mot land inn i bommen. I 1986 var det innmerket om lag 90 000 kubikkmeter tømmer til flørting i den norske delen av dette vassdraget. Klarälvens Flottningsförening hadde engasjert 23 fløtere som skulle bistå med å få stokkene trygt ned til det punktet der Trysilelva passerer grensa mot Sverige og Värmland.

Såkalt «sluttrensk» ved Ulvåoset i Femundselva i Engerdal.

Såkalt «sluttrensk» ved Ulvåoset i Femundselva i Engerdal. Fotografiet er tatt under tømmersfløtinga i Trysilvassdraget våren 1986. Vi ser to fløterbåter, den ene med tre og den andre med fire mann om bord, ved en ringbom. Bommen ble øyensynlig ble brukt til å samle opp gjenliggende tømmer som skulle videre nedover vassdraget, mot Trysil og Värmland. Ved elvebredden i forgrunnen sto en fløter med langskaftet fløterhake, klar til å med å skyve stokker som la seg mot land inn i bommen. I 1986 var det innmerket om lag 90 000 kubikkmeter tømmer til flørting i den norske delen av dette vassdraget. Klarälvens Flottningsförening hadde engasjert 23 fløtere som skulle bistå med å få stokkene trygt ned til det punktet der Trysilelva passerer grensa mot Sverige og Värmland.

Båtlag ved Myrstadvelta i Femundselva våren 1986. Bildet vis

Båtlag ved Myrstadvelta i Femundselva våren 1986. Bildet viser fire menn, hvorav den ene sto i båten, mens gikk i strandsonen. Kåre Joar Graff dro tilsynelatende båten i motstrøms retning i det stilleflytende elvevannet. Båtlagene i Trysilvassdraget besto av fire mann – en «framstavnkar» ved årene, en «bakstavnkar» som bisto med manøvrering ved hjelp av ei skåtestang fra akterenden og to «haugkarer», som etter hvert skulle over på tømmerhauger som hadde strandet i den sentrale delen av elveleiet for å arbeide stokkene tilbake til de frittstrømmende vannmassene for å løsne stokkene. I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformann Kåre Joar Graff som bygde fløterbåtene som ble brukt i dette området, slik han hadde lært det av onkelen Ole K. Rømoen, som også var fløterveteran. Båttypen var forholdsvis bred og lang, men likevel lett. Båten var lagd av forholdsvis smale og tynne furubord, som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper).