83 results in DigitaltMuseum:

Fiskeren Ottar Riseth (1921-2003) mager en ørret i fiskebua

Fiskeren Ottar Riseth (1921-2003) mager en ørret i fiskebua han brukte sammen med broeren Oddmund (1913-1993) på Grålodden på østsida av innsjøen Femunden i Engerdal. Fotografiet er tatt høsten 1973.

Fra veslefiske, garnfiske etter harr i Isteren, Engerdal, He

Fra veslefiske, garnfiske etter harr i Isteren, Engerdal, Hedmark. Herman Ingebrigtsen fotografert mens han trakk et garn på fra et hull i isen. Han hadde trukket gult regntøy over vinterklærne, og hadde ørelapplue på hodet og røde gummihansker på hendene. Ved sida av garnfiskeren (ved venstre bildekant) sto en skikjelke med ei trekasse til fangsten og til øksa som ble brukt til å hakke is med. Dette bildet ble tatt i midten av november 1972. Herman Ingebrigtsen (1920-2010) og Magne Bjørnstad (1926-1987) fra Elvål i Øvre Renda var blant de siste som praktiserte det såkalte «veslefisket». Dette var et gytefiske etter sik, som foregikk på grunt vann utenfor Elvålsvollen, på vestsida av sjøen, fra 25. oktober og en måneds tid utover høsten. Da fisket startet kunne det fortsatt være åpent vann og mulig å sette garn fra båt, men i løpet av gyteperioden la det seg alltid is. Da måtte fiskerne vente litt på at isen skulle få nødvendig bæreevne. Ettersom det gjaldt å fiske mest mulig mens gytinga fortsatt pågikk, forekom det nok at karene stiltret seg ut på vel tynn is. Ettersom det var grunt på gyteplassen ble det brukt garn som bare var cirka en meter brede. Større garn ville lett har frosset fast i isen. Garna ble satt gjennom hull i isskorpa. Deretter ble de trukket jevnlig, og fangsten ble tatt ut, før garnet ble satt tilbake under isen. Fisken frøs på stedet, men noe ble også saltet med sikte på mer langsiktig lagring. I likhet med det mer langvarige vår- og sommerfisket i Isteren var «veslefisket» regulert gjennom et lottsystem. Herman Ingebrigtsen på dette fotografiet, for eksempel, hadde bare en tolvdels lott, noe som innebar at han egentlig bare hadde anledning til å delta i fisket hvert tolvte år. Han leide imidlertid rettigheter av andre, som i begynnelsen av 1970-åra ikke lenger brydde seg om å praktisere rettighetene sine.

Fra veslefiske, garnfiske etter harr i Isteren, Engerdal, He

Fra veslefiske, garnfiske etter harr i Isteren, Engerdal, Hedmark. Herman Ingebrigtsen (1920-2010) og Magne Bjørnstad (1926-1987) fra Elvål i Øvre Renda var blant de siste som praktiserte det såkalte «veslefisket». Dette var et gytefiske etter sik, som foregikk på grunt vann utenfor Elvålsvollen, på vestsida av sjøen, fra 25. oktober og en måneds tid utover høsten. Da fisket startet kunne det fortsatt være åpent vann og mulig å sette garn fra båt, men i løpet av gyteperioden la det seg alltid is. Da måtte fiskerne vente litt på at isen skulle få nødvendig bæreevne. Ettersom det gjaldt å fiske mest mulig mens gytinga fortsatt pågikk, forekom det nok at karene stiltret seg ut på vel tynn is. Ettersom det var grunt på gyteplassen ble det brukt garn som bare var cirka en meter brede. Større garn ville lett har frosset fast i isen. Garna ble satt gjennom hull i isskorpa. Deretter ble de trukket jevnlig, og fangsten ble tatt ut, før garnet ble satt tilbake under isen. Fisken frøs på stedet, men noe ble også saltet med sikte på mer langsiktig lagring. I likhet med det mer langvarige vår- og sommerfisket i Isteren var «veslefisket» regulert gjennom et lottsystem. Herman Ingebrigtsen på dette fotografiet, for eksempel, hadde bare en tolvdels lott, noe som innebar at han egentlig bare hadde anledning til å delta i fisket hvert tolvte år. Han leide imidlertid rettigheter av andre, som i begynnelsen av 1970-åra ikke lenger brydde seg om å praktisere rettighetene sine.

Fra veslefiske, garnfiske etter harr i Isteren, Engerdal, He

Fra veslefiske, garnfiske etter harr i Isteren, Engerdal, Hedmark. Herman Ingebrigtsen (1920-2010) og Magne Bjørnstad (1926-1987) fra Elvål i Øvre Renda var blant de siste som praktiserte det såkalte «veslefisket». Dette var et gytefiske etter sik, som foregikk på grunt vann utenfor Elvålsvollen, på vestsida av sjøen, fra 25. oktober og en måneds tid utover høsten. Da fisket startet kunne det fortsatt være åpent vann og mulig å sette garn fra båt, men i løpet av gyteperioden la det seg alltid is. Da måtte fiskerne vente litt på at isen skulle få nødvendig bæreevne. Ettersom det gjaldt å fiske mest mulig mens gytinga fortsatt pågikk, forekom det nok at karene stiltret seg ut på vel tynn is. Ettersom det var grunt på gyteplassen ble det brukt garn som bare var cirka en meter brede. Større garn ville lett har frosset fast i isen. Garna ble satt gjennom hull i isskorpa. Deretter ble de trukket jevnlig, og fangsten ble tatt ut, før garnet ble satt tilbake under isen. Fisken frøs på stedet, men noe ble også saltet med sikte på mer langsiktig lagring. I likhet med det mer langvarige vår- og sommerfisket i Isteren var «veslefisket» regulert gjennom et lottsystem. Herman Ingebrigtsen på dette fotografiet, for eksempel, hadde bare en tolvdels lott, noe som innebar at han egentlig bare hadde anledning til å delta i fisket hvert tolvte år. Han leide imidlertid rettigheter av andre, som i begynnelsen av 1970-åra ikke lenger brydde seg om å praktisere rettighetene sine.

Fra veslefiske, garnfiske etter harr i Isteren, Engerdal, He

Fra veslefiske, garnfiske etter harr i Isteren, Engerdal, Hedmark. Herman Ingebrigtsen (1920-2010) og Magne Bjørnstad (1926-1987) fra Elvål i Øvre Renda var blant de siste som praktiserte det såkalte «veslefisket». Dette var et gytefiske etter sik, som foregikk på grunt vann utenfor Elvålsvollen, på vestsida av sjøen, fra 25. oktober og en måneds tid utover høsten. Da fisket startet kunne det fortsatt være åpent vann og mulig å sette garn fra båt, men i løpet av gyteperioden la det seg alltid is. Da måtte fiskerne vente litt på at isen skulle få nødvendig bæreevne. Ettersom det gjaldt å fiske mest mulig mens gytinga fortsatt pågikk, forekom det nok at karene stiltret seg ut på vel tynn is. Ettersom det var grunt på gyteplassen ble det brukt garn som bare var cirka en meter brede. Større garn ville lett har frosset fast i isen. Garna ble satt gjennom hull i isskorpa. Deretter ble de trukket jevnlig, og fangsten ble tatt ut, før garnet ble satt tilbake under isen. Fisken frøs på stedet, men noe ble også saltet med sikte på mer langsiktig lagring. I likhet med det mer langvarige vår- og sommerfisket i Isteren var «veslefisket» regulert gjennom et lottsystem. Herman Ingebrigtsen på dette fotografiet, for eksempel, hadde bare en tolvdels lott, noe som innebar at han egentlig bare hadde anledning til å delta i fisket hvert tolvte år. Han leide imidlertid rettigheter av andre, som i begynnelsen av 1970-åra ikke lenger brydde seg om å praktisere rettighetene sine.

Fra veslefiske, garnfiske etter harr i Isteren, Engerdal, He

Fra veslefiske, garnfiske etter harr i Isteren, Engerdal, Hedmark. Herman Ingebrigtsen (1920-2010) og Magne Bjørnstad (1926-1987) fra Elvål i Øvre Renda var blant de siste som praktiserte det såkalte «veslefisket». Dette var et gytefiske etter sik, som foregikk på grunt vann utenfor Elvålsvollen, på vestsida av sjøen, fra 25. oktober og en måneds tid utover høsten. Da fisket startet kunne det fortsatt være åpent vann og mulig å sette garn fra båt, men i løpet av gyteperioden la det seg alltid is. Da måtte fiskerne vente litt på at isen skulle få nødvendig bæreevne. Ettersom det gjaldt å fiske mest mulig mens gytinga fortsatt pågikk, forekom det nok at karene stiltret seg ut på vel tynn is. Ettersom det var grunt på gyteplassen ble det brukt garn som bare var cirka en meter brede. Større garn ville lett har frosset fast i isen. Garna ble satt gjennom hull i isskorpa. Deretter ble de trukket jevnlig, og fangsten ble tatt ut, før garnet ble satt tilbake under isen. Fisken frøs på stedet, men noe ble også saltet med sikte på mer langsiktig lagring. I likhet med det mer langvarige vår- og sommerfisket i Isteren var «veslefisket» regulert gjennom et lottsystem. Herman Ingebrigtsen på dette fotografiet, for eksempel, hadde bare en tolvdels lott, noe som innebar at han egentlig bare hadde anledning til å delta i fisket hvert tolvte år. Han leide imidlertid rettigheter av andre, som i begynnelsen av 1970-åra ikke lenger brydde seg om å praktisere rettighetene sine.

Fra veslefisket, garnfiske etter harr i Isteren, Engerdal, H

Fra veslefisket, garnfiske etter harr i Isteren, Engerdal, Hedmark. Herman Ingebrigtsen (1920-2010) og Magne Bjørnstad (1926-1987) fra Elvål i Øvre Renda var blant de siste som praktiserte det såkalte «veslefisket». Dette var et gytefiske etter sik, som foregikk på grunt vann utenfor Elvålsvollen, på vestsida av sjøen, fra 25. oktober og en måneds tid utover høsten. Da fisket startet kunne det fortsatt være åpent vann og mulig å sette garn fra båt, men i løpet av gyteperioden la det seg alltid is. Da måtte fiskerne vente litt på at isen skulle få nødvendig bæreevne. Ettersom det gjaldt å fiske mest mulig mens gytinga fortsatt pågikk, forekom det nok at karene stiltret seg ut på vel tynn is. Ettersom det var grunt på gyteplassen ble det brukt garn som bare var cirka en meter brede. Større garn ville lett har frosset fast i isen. Garna ble satt gjennom hull i isskorpa. Deretter ble de trukket jevnlig, og fangsten ble tatt ut, før garnet ble satt tilbake under isen. Fisken frøs på stedet, men noe ble også saltet med sikte på mer langsiktig lagring. I likhet med det mer langvarige vår- og sommerfisket i Isteren var «veslefisket» regulert gjennom et lottsystem. Herman Ingebrigtsen på dette fotografiet, for eksempel, hadde bare en tolvdels lott, noe som innebar at han egentlig bare hadde anledning til å delta i fisket hvert tolvte år. Han leide imidlertid rettigheter av andre, som i begynnelsen av 1970-åra ikke lenger brydde seg om å praktisere rettighetene sine.

Nettørkebu, inne i bua hvor man tørket fiskegarn på Grålodde

Nettørkebu, inne i bua hvor man tørket fiskegarn på Grålodden ved innsjøen Femunden i Engerdal. Garna ble brukt i forbindelse med røyefiske i Femunden.

Nettørkebu, inne i bua hvor man tørket fiskegarn på Grålodde

Nettørkebu, inne i bua hvor man tørket fiskegarn på Grålodden ved innsjøen Femunden i Engerdal. Garna ble brukt i forbindelse med røyefiske i Femunden.

Fiskerne Oddmund (1913-1993) og Ottar Riseth (1921-2003) mag

Fiskerne Oddmund (1913-1993) og Ottar Riseth (1921-2003) mager røye framfor fiske- og nettbuene de hadde på Grålodden på østsida av innsjøen Femunden i Engerdal. Vi ser to buer, begge reist i laftereknikk. Bygningene står på linje med gavlene tett inntil hverandre. Den ytterste av dem virket ny. Den var antakelig kompensasjonen for at Norsk Skogbruksmuseum i mars 1973 fikk flytte Riseth-brødrenes nettbu til sitt friluftsmuseum på Prestøya i Elveru (jfr. SJF-B.0005). Da dette bildet ble tatt tørket karene garna (nettene) sine utendørs. Den ene av dem sto bøyd over et par plastbøtter hvor det sannsynligvis lå fisk, mens den andre klvde ved ved en hoggestabbe. Båten som ble brukt i fisket lå delvis opptrukket på land, til venste på dette bildet.

Fiskerne Oddmund (1913-1993) og Ottar Riseth (1921-2003) mag

Fiskerne Oddmund (1913-1993) og Ottar Riseth (1921-2003) mager røye framfor fiske- og nettbuene de hadde på Grålodden på østsida av innsjøen Femunden i Engerdal. Vi ser to buer, begge reist i laftereknikk. Bygningene står på linje med gavlene tett inntil hverandre. Den ytterste av dem virket ny. Den var antakelig kompensasjonen for at Norsk Skogbruksmuseum i mars 1973 fikk flytte Riseth-brødrenes nettbu til sitt friluftsmuseum på Prestøya i Elveru (jfr. SJF-B.0005). Da dette bildet ble tatt tørket karene garna (nettene) sine utendørs. Den ene av dem sto bøyd over et par plastbøtter hvor det sannsynligvis lå fisk, mens den andre klvde ved ved en hoggestabbe. Båten som ble brukt i fisket lå delvis opptrukket på land, til venste på dette bildet.

Røyefiskerne Oddmund (1913-1993) og Ottar Riseth (1921-2003)

Røyefiskerne Oddmund (1913-1993) og Ottar Riseth (1921-2003) i båt på innsjøen Femunden i Engerdal høsten 1973. Da bildet ble tatt var fiskerne på veg fra fiskebua på Grålodden ut mot røyegrunna. Fisket foregikk fra en trebåt med tverr akterende, der det var montert en påhengsmotor av merket «Taifun». Fiskerne var kledd i vindjakker og hadde luer med ørelapper. Ottar hadde dessuten dratt på seg gummibukser for å skjerme seg mot vannspruten. En slik påkledning kom vel med, for dette fisket foregikk i gytetida seinhøstes, fra midten av oktober til litt ut i november. På denne årstida kunne det være temmelig kaldt og trekkfullt på den over 200 kvadratkilometer store innsjøen 662 meter over havet. De snødekte høgdedraga i bakgrunnen bekrefter at dette fisket foregikk i kalde omgivelser. «Femund-røya er feit og fin og rød i kjøttet som nyskåret oksefilet, og så ettertraktet at det aldri kan skaffes nok av den», sto det i en avisreportasje de fra den søndre delen av sjøen det året dette fotografiet ble tatt. Mye av fangsten ble til rakfisk som ble solgt i hele Hedmark. Fisket foregikk på grunner i sjøen, som gardene og familiene som bodde på dem hadde hevd på. I begynnelsen av 1970-åra var det rettslig strid mellom brukerne på garder i Rendalen som hadde hatt sesongfiske i Femund før gardsbrukene ved innsjøen ble ryddet på 1700- og 1800-tallet og beboerne på disse eiendommene om fiskerettigheter. Fisket foregikk tradisjonelt i samarbeid mellom flere aktører i robåter med to roere og en som handterte garna. Etter påhengsmotorenes inntreden greidde man seg med to mann i hver båt. Det året dette fotografiet ble tatt overtok Norsk Skogbruksmuseum ei «nettbu» eller «røykbu» der brødrene Riseth brukte å tørke nettene (fiskegarna) sine, mot å bekoste ei ny bu. Dette fotografiet er sannsynligvis tatt da fagfolk fra museet besøkte brødrene for å besiktige så vel nybua som fisket.

Røyefiskerne Oddmund (1913-1993) og Ottar Riseth (1921-2003)

Røyefiskerne Oddmund (1913-1993) og Ottar Riseth (1921-2003) i båt på innsjøen Femunden i Engerdal høsten 1973. Da dette fotografiet ble tatt satt Oddmund og rodde langsomt mens Ottar sto i akterenden og dro et garn opp i båten. Fisket foregikk fra en trebåt med tverr akterende, der det var montert en påhengsmotor av merket «Taifun». Fiskerne var kledd i vindjakker og hadde luer med ørelapper. Ottar hadde dessuten dratt på seg gummibukser for å skjerme seg mot vannspruten. En slik påkledning kom vel med, for dette fisket foregikk i gytetida seinhøstes, fra midten av oktober til litt ut i november. På denne årstida kunne det være temmelig kaldt og trekkfullt på den over 200 kvadratkilometer store innsjøen 662 meter over havet. De snødekte høgdedraga i bakgrunnen bekrefter at dette fisket foregikk i kalde omgivelser. «Femund-røya er feit og fin og rød i kjøttet som nyskåret oksefilet, og så ettertraktet at det aldri kan skaffes nok av den», sto det i en avisreportasje de fra den søndre delen av sjøen det året dette fotografiet ble tatt. Mye av fangsten ble til rakfisk som ble solgt i hele Hedmark. Fisket foregikk på grunner i sjøen, som gardene og familiene som bodde på dem hadde hevd på. I begynnelsen av 1970-åra var det rettslig strid mellom brukerne på garder i Rendalen som hadde hatt sesongfiske i Femund før gardsbrukene ved innsjøen ble ryddet på 1700- og 1800-tallet og beboerne på disse eiendommene om fiskerettigheter. Fisket foregikk tradisjonelt i samarbeid mellom flere aktører i robåter med to roere og en som handterte garna. Etter påhengsmotorenes inntreden greidde man seg med to mann i hver båt. Det året dette fotografiet ble tatt overtok Norsk Skogbruksmuseum ei «nettbu» eller «røykbu» der brødrene Riseth brukte å tørke nettene (fiskegarna) sine, mot å bekoste ei ny bu. Dette fotografiet er sannsynligvis tatt da fagfolk fra museet besøkte brødrene for å besiktige så vel nybua som fisket.

Fangst av røye. Deler av fangsten til fiskerne Oddmund (1913

Fangst av røye. Deler av fangsten til fiskerne Oddmund (1913-1993) og Ottar Riseth (1921-2003), fisket i innsjøen Femunden i Engerdal, Hedmark. Utgangspunkt for fisket var fiskebua deres på Grålodden på østsida av innsjøen.

Osvald Kolbu fanger lake med fiskesaks (gjeddesaks) på den s

Osvald Kolbu fanger lake med fiskesaks (gjeddesaks) på den snødekte isen på innsjøen Isteren i Engerdal i Hedmark. Bildet ble tatt i slutten av februar 1977.

Osvald Kolbu fanger lake med fiskesaks (gjeddesaks) på den s

Osvald Kolbu fanger lake med fiskesaks (gjeddesaks) på den snødekte isen på innsjøen Isteren i Engerdal i Hedmark. Bildet ble tatt i slutten av februar 1977.

Osvald Kolbu fanger lake med fiskesaks (gjeddesaks) på den s

Osvald Kolbu fanger lake med fiskesaks (gjeddesaks) på den snødekte isen på innsjøen Isteren i Engerdal i Hedmark. Bildet ble tatt i slutten av februar 1977.

Osvald Kolbu fanger lake med fiskesaks (gjeddesaks) på den s

Osvald Kolbu fanger lake med fiskesaks (gjeddesaks) på den snødekte isen på innsjøen Isteren i Engerdal i Hedmark. Bildet ble tatt i slutten av februar 1977.

Osvald Kolbu fanger lake med fiskesaks (gjeddesaks) på den s

Osvald Kolbu fanger lake med fiskesaks (gjeddesaks) på den snødekte isen på innsjøen Isteren i Engerdal i Hedmark. Bildet ble tatt i slutten av februar 1977.

Osvald Kolbu fanger lake med fiskesaks (gjeddesaks) på den s

Osvald Kolbu fanger lake med fiskesaks (gjeddesaks) på den snødekte isen på innsjøen Isteren i Engerdal i Hedmark. Bildet ble tatt i slutten av februar 1977.