![Magne Bjørnstad (1926-1987) og Herman Ingebrigtsen (1920-201]()
Magne Bjørnstad (1926-1987) og Herman Ingebrigtsen (1920-2010), begge fra Øvre Rendal, fotografert bakfra mens de vandret forsiktig mot et sted der de hadde satt garn under isen, på innsjøen Isteren i Engerdal, like utenfor Elvålsvollen. Bak dem sto det en kjelke med ei fiskekasse for fangsten. Dette fotografiet ble tatt i midten av november 1972, og Bjørnstad og Ingebrigtsen var blant de siste som praktiserte det såkalte «veslefisket». Dette var et gytefiske etter sik, som foregikk på grunt vann fra den nevnte fiskevollen og utover. Da fisket startet kunnet fortsatt være åpent vann og mulig å sette garn fra båt, men i løpet av gyteperioden la det seg alltid is. Da måtte vente litt, på at isen skulle få nødvendig bæreevne, men ettersom det gjaldt å fiske mest mulig mens gytinga fortsatt pågikk, hendte det nok at karene stiltret seg ut på vel tynn is. Ettersom det var grunt på gyteplassen ble det brukt garn som bare var cirka en meter brede. Større garn ville lett har frosset fast i isen. Garna ble satt gjennom hull i isen, og posisjonen til hullene ble markert med staker, i tilfelle det kom snø. De trukket jevnlig og fangsten ble tatt ut, før garnet ble satt tilbake under isen. Fangstene besto hovedsakelig av gytende sik, men ettersom laken beitet på rogna, var det innslag av denne arten i garna også. Fisken frøs på stedet, men noe ble også saltet med sikte på mer langsiktig lagring. I likhet med det mer langvarige vår- og sommerfisket i Isteren var «veslefisket» regulert gjennom et lottsystem. Herman Ingebrigtsen på dette fotografiet, for eksempel, hadde bare en tolvdels lott, noe som innebar at han egentlig bare hadde anledning til å delta i fisket hvert tolvte år. Han leide imidlertid rettigheter av andre, som i begynnelsen av 1970-åra ikke lenger brydde seg om å praktisere rettighetene sine.
