22 results in DigitaltMuseum:

Prot: Galtensjöen

Prot: Galtensjöen

Landskapsbilde fra Galthåen i Trysilvassdraget, Engerdal, He

Landskapsbilde fra Galthåen i Trysilvassdraget, Engerdal, Hedmark. Femundselva. Sølen i bakgrunnen.

«Fra Rendalen statsalmenning. Overgangen mellem Galten og Sø

«Fra Rendalen statsalmenning. Overgangen mellem Galten og Sølensjøen. Utsikt mot nord til Rauvola, 740 m.o.h. Gammel brandflate.»

Steinstøtter på fjellplatået Tuvflået i Engerdal i Hedmark m

Steinstøtter på fjellplatået Tuvflået i Engerdal i Hedmark med Rendalssølen i bakgrunnen. Denne flata ligger mellom fjellet Buhøgda i vest og Storhøa og Sømmelhøa (Simlehøa) i øst. I nyere tid har engerdølene oppfattet disse steinstøttene, som er reist med tre til åtte meters mellomrom, som rester av gamle, glemte eiendomsgrenser. Fjelloppsynsmann Erling Sand (1917-2002) følte seg imidlertid ikke overbevist om at denne fortolkningen var riktig, og kontaktet den arkeologiinteresserte zoologen Edvard K. Barth (1913-1996) som kom på befaring i 1977 og 1978. Han fant rester av flere steinrekker, og fortolket anlegget som et ruseformet fangstanlegg for rein. Hvordan rekkene av steinstøtter tenkes å ha inngått i et slikt anlegg er beskrevet i en artikkel i Norsk Skogbruksmuseums årbok nr. 9 (1978-1981) Et utdrag fra denne artikkelen er gjengitt under fanen «Opplysninger». Barths undersøkelser i 1977 og 1978 på Tuvflået var orientert mot antatt menneskeskapte strukturer over marksjiktet. Han foretok ingen utgravinger som kunne ha avdekket hullene etter stolpene som postuleres å ha inngått i anlegget. Barth fant følgelig heller ikke noe organisk materiale som kunne ha vært brukt i forsøk på å datere det antatte fangstanlegget.

Steinstøtter på fjellplatået Tuvflået i Engerdal i Hedmark.

Steinstøtter på fjellplatået Tuvflået i Engerdal i Hedmark. Denne flata ligger mellom fjellet Buhøgda i vest og Storhøa og Sømmelhøa (Simlehøa) i øst. I nyere tid har engerdølene oppfattet disse steinstøttene, som er reist med tre til åtte meters mellomrom, som rester av gamle, glemte eiendomsgrenser. Fjelloppsynsmann Erling Sand (1917-2002) følte seg imidlertid ikke overbevist om at denne fortolkningen var riktig, og kontaktet den arkeologiinteresserte zoologen Edvard K. Barth (1913-1996) som kom på befaring i 1977 og 1978. Han fant rester av flere steinrekker, og fortolket anlegget som et ruseformet fangstanlegg for rein. Hvordan rekkene av steinstøtter tenkes å ha inngått i et slikt anlegg er beskrevet i en artikkel i Norsk Skogbruksmuseums årbok nr. 9 (1978-1981) Et utdrag fra denne artikkelen er gjengitt under fanen «Opplysninger». Barths undersøkelser på Tuvflået i 1977 og 1978 var orientert mot antatt menneskeskapte strukturer over marksjiktet. Han foretok ingen utgravinger som kunne ha avdekket hullene etter stolpene som postuleres å ha inngått i anlegget. Barth fant følgelig heller ikke noe organisk materiale som kunne ha vært brukt i forsøk på å datere det antatte fangstanlegget.

Sonja Barth (1923-2016), fotografert under utgravinga av tuf

Sonja Barth (1923-2016), fotografert under utgravinga av tufta etter ei falkefangerhytte, antakelig på Stor-Svuku (samisk Svahke) i Femundsmarka nasjonalpark i Engerdal, på østsida av innsjøen Femund. Denne falkefangerhyttetufta undersøkte Edvard K. og Sonja Barth i samarbeid med museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum i 1972. Det er trolig sistnevnte som har tatt dette fotografiet. Undersøkelsesområdet ble funnet etter lesing av den svenske botanikeren Carl von Linnés beskrivelse av et falkefangstanlegg han observerte på sin reise med hest fra Dalarne til Røros via Femundsmarka. Den norske Turistforenings folk hadde satt opp et minneskilt om Linnés besøk hos falkefangerne ved Forborgen, men det fantes ikke spor etter virksomheten der. Ekteparet Barth og museumsbestyrer Fossum fant derimot en sirkelformet voll av steinblandet torvjord og stein nordvest for Stor-Svuku. Den hadde en innvendig diameter på om lag 3,6 meter og var 70-80 centimeter bred. Det ble gjort et prøvestikk og påvist rester av ei krittpipe. Dermed forsto man at man hadde funnet hytta til falkefangerne Carl von Linné besøkte i 1734. Fotografiet viser hvordan de tre som foretok utgravningen hadde delt undersøkelsesområdet i fire seksjoner («bløtkakestykker»). Ved å grave mot disse snorene sikret de seg antakelig en mulighet for å lage snittegninger av kulturlagene i falkefangertufta i to retninger. Da dette fotografiet ble tatt var om lag halvparten av tufta utgravd. Sonja Barth satt på huk og gravde da dette fotografiet ble tatt.

Mikkel Midtdal (1903-1977) fra Tufsingdalen i Os kommune i H

Mikkel Midtdal (1903-1977) fra Tufsingdalen i Os kommune i Hedmark, fotografert ved varden på Falkfangerhøgda eller Falkefangerhøgda på vestsida av Femund. Lokaliteten ligger drøyt 920 meter over havet, i grensetraktene mellom Engerdal og Os kommuner, om lag fire kilometer nord for gardsbruket Jonasvollen i Engerdal. Navnet hadde overbevist entusiasten Midtdal om at dette måtte ha vært en falkefangstlokalitet, og han mente også å ha sett spor etter ei ringformet hytte. Derfor hadde han lagd et skilt med teksten «Ring og merke efter falkefangsthytte. Brukt 17. og 18. årh.» som han ville sette opp på dette stedet. Den arkeologiinteresserte zoologiprofessoren Edvard K. Barth og hans kone Sonja Barth var med på turen og lette en hel dag etter spor etter ei falkefangerhytte på stedet. De fant noe som kunne fortone seg som en ringvoll med diameter på snaut tre meter. Her ble det foretatt prøvestikk i marka uten funn som kunne bekrefte at det hadde bodd falkefangere der. Midtdal insisterte likevel på at det måtte ha vært ei falkefangerhytte på stedet, og satte opp skiltet. Barth avviste ikke at tufsingdølen kunne ha rett, og antydet at tuftene kunne ha blitt ødelagt da en militær landmålertropp bygde varden til høyre i dette bildet i 1955.

Kvil ved bålplass i Femundsmarka nasjonalpark. Fotografiet

Kvil ved bålplass i Femundsmarka nasjonalpark. Fotografiet er antakelig tatt ved elva Grøtåa. Denne elva renner gjennom en serie av håer med små strykpartier i mellom. Terrenget omkring elva har typisk fjellkarakter, med bjørk som eneste treslag. På elvebakken i forgrunnen ser vi to karer ved et bål, hvor de antakelig hadde tenkt å koke seg kaffe. En ryggsekk og ei regnjakke er plassert foran bålet. Begge de nevnte karene er fotografert med ansiktene vendt fra fotografen, og de er følgelig vanskelige å identifisere. Til høyre i bakgrunnen ser vi et fjell, antakelig Krafsvola. Fotografiet er antakelig tatt i samband med et fiskekultivering, der ansatte i Engerdal fjellstyres tilsynsapparat med bistand fra et leid helikopter flyttet småørret fra overbefolkete vatn til andre vatn hvor det var lite eller ingen fisk, men godt håp om næringsforhold som kunne bære en fiskbar ørreststamme.

Høgfjellslandskap med reiste steinstabber, som antas å ha væ

Høgfjellslandskap med reiste steinstabber, som antas å ha vært markører i et anlegg som har ledet reinsdyr inn i et fangstanlegg. Anlegget ligger i et landskap med forholdsvis mye stein og en del lav- og lyngvegetasjon. Ei kvinne, Sonja Barth, står ved en av stabbene. Hun har kortarmet genser, lue og ryggsekk. Fotografiet er publisert i tidsskriftet Statsskog nr. 2 1978, side 19.

"Rendalen Statsalmenning. Elgaadalstømmeret ved Djupsjøens N

"Rendalen Statsalmenning. Elgaadalstømmeret ved Djupsjøens Nordende - Djupsjødammen - i Slutten av Mai 1910. I Bakgrunnen Hærbensen"

"Rendalen Statsalmenning. Utsigt nedover Klara, seet sydove

"Rendalen Statsalmenning. Utsigt nedover Klara, seet sydover fra Fiskvikkroken. Veien Snerten-Husfloen ..."

"Rendalen Statsalm. Utsigt nordover Fæmund fra Fæmundsenden

"Rendalen Statsalm. Utsigt nordover Fæmund fra Fæmundsenden. I Bakgr. tilv. Bjørnbergene"

"Rendalen Statsalmenning. Utsigt fra Elgaadalen mot Nord ove

"Rendalen Statsalmenning. Utsigt fra Elgaadalen mot Nord over Fjeldgutusjøen. I Bakgr. tilv. Baathussjøberget og Herbensen, tilh. Svarthamrene. Skogen foran Herbensen gjennemblinket 1908"

"Rendalen Statsalmenning. Elvdalen. Utsigt over Klara mot S.

"Rendalen Statsalmenning. Elvdalen. Utsigt over Klara mot S. fra Vestlien et Stykke nordenfor Senna. Ved Elven i Forgr. Almenningsskog, længere Syd Privatskoger. Tilh. Sensjøkampen"

"Rendalen Statsalmenning. Elgaadalen. Ved Foten av nordre

"Rendalen Statsalmenning. Elgaadalen. Ved Foten av nordre Knallen 1909. Utsigt nordiover Storsjøen mot Herbensen. Skogen gjennemblinket 1908"

"Fra Rendalen nordre statsalmenning. Utsikt mot Sølen fra Ga

"Fra Rendalen nordre statsalmenning. Utsikt mot Sølen fra Galtengårdene. I forgrunnen Per Galtens bruk."

"Rendalen nordre Statsalmenning. Utsigt over Djupsjøen og ve

"Rendalen nordre Statsalmenning. Utsigt over Djupsjøen og vestover øvre Del av Elgaadalen fra Dalens Sydside."

"Rendalen Statsalmenning. Utsigt fra Gløtvolagaardene. Søl

"Rendalen Statsalmenning. Utsigt fra Gløtvolagaardene. Sølenfjeldene"

"Udsigt over Klaradalen fra Kvanhullet. Klaraberget tilhøire

"Udsigt over Klaradalen fra Kvanhullet. Klaraberget tilhøire."

"Rendalen Statsalmenning. Brandflate: Utsigt nordover fra

"Rendalen Statsalmenning. Brandflate: Utsigt nordover fra Almenningsgrænsen mellem Næssers Røs og Kastflovola"