53 results in DigitaltMuseum:

Fra tømmerfløtinga i Trysilvassdraget i 1986. Bildet ble ta

Fra tømmerfløtinga i Trysilvassdraget i 1986. Bildet ble tatt ved Muggfossen i Femundselva, der et par fløtere arbeidet med å få stokker som hadde strandet ved elvebredden ut i de strømmende vannmassene igjen. Arbeidet ble utført med fløterhaker, som ble brukt til å dra eller skyve stokkene i ønsket retning. Her arbeidet begge karene med en grov, ubarket furustokk som ser ut til å ha hatt en del råte i kjerneveden. I forgrunnen ligger også en del maskinbarket massevirke av gran. Ved motsatt elvebredd skimter vi et par av de stedstypiske fløterbåtene fra dette vassdraget. Etter avviklinga av tømmerfløtinga i Glomma året før, var Trysilvassdraget det eneste stedet i Norge der det fortsatt ble fløtet løstømmer. Det var ingen selvfølgelighet at dette skulle fortsette, men sommeren 1986 kom meldinga fra ledelsen i Klarälvens flottningsförening i Karlstad om at virksomheten skulle videreføres, til glede for den norske fløterbasen Kåre Joar Graff og arbeidskameratene hans. Denne beslutningen stod ved lag i fem år.

Fløterlaget som arbeidet i Femundselva i 1986 fotografert ve

Fløterlaget som arbeidet i Femundselva i 1986 fotografert ved elvebredden. Bildet viser 16 arbeidskledde karer i noe varierende alder, oppstilt på to rekker, og alle med langskaftete fløterhaker. Fløterbas Kåre Joar Graff står helt til høyre i gruppa. I lyngen framfor dem ser vi et utbrent bål der de hadde kokt seg kaffe mens de kvilte. Bakenfor flyter elva stille forbi. Etter avviklinga av tømmerfløtinga i Glomma året før, var Trysilvassdraget det eneste stedet i Norge der det fortsatt ble fløtet løstømmer. Det var ingen selvfølgelighet at dette skulle fortsette, men sommeren 1986 kom meldinga fra ledelsen i Klarälvens flottningsförening i Karlstad om at virksomheten skulle videreføres, til glede for den norske fløterbasen Kåre Joar Graff og arbeidskameratene hans. Denne beslutningen stod ved lag i fem år.

Oppbrudd etter kvilestund under fløtinga i Femundselva i Try

Oppbrudd etter kvilestund under fløtinga i Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986. Bildet er tatt ved Ulvåoset i Engerdal, der karene hadde gjort opp bål hvor de kokte kaffe, mens de satt eller lå i lyngen og spiste medbrakt nistemat. Da dette fotografiet ble tatt var fløterne i ferd med å slokke bålet og klare til å arbeide seg videre nedover langs elva. Fløterbas Kåre Joar Graff (til høyre) sto og pirket i bålet med haken sin, antakelig for å forsikre seg om at alle glør var slokt. Etter avviklinga av tømmerfløtinga i Glomma året før, var Trysilvassdraget det eneste stedet i Norge der det fortsatt ble fløtet løstømmer. Det var ingen selvfølgelighet at dette skulle fortsette, men sommeren 1986 kom meldinga fra ledelsen i Klarälvens flottningsförening i Karlstad om at virksomheten skulle videreføres, til glede for de norske fløterne. Denne beslutningen stod ved lag i fem år.

Oppbrudd etter kvilestund under fløtinga i Femundselva i Try

Oppbrudd etter kvilestund under fløtinga i Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986. Bildet er tatt ved Ulvåoset i Engerdal, der karene hadde gjort opp bål hvor de kokte kaffe, mens de satt eller lå i lyngen og spiste medbrakt nistemat. Da dette fotografiet ble tatt var fløterne i ferd med å slokke bålet med vann fra elva og snart klare til å arbeide seg videre nedover. Fløterbas Kåre Joar Graff (til høyre) sto og pirket i bålet med haken sin, antakelig for å forsikre seg om at alle glør var slokt. Etter avviklinga av tømmerfløtinga i Glomma året før, var Trysilvassdraget det eneste stedet i Norge der det fortsatt ble fløtet løstømmer. Det var ingen selvfølgelighet at dette skulle fortsette, men sommeren 1986 kom meldinga fra ledelsen i Klarälvens flottningsförening i Karlstad om at virksomheten skulle videreføres, til glede for de norske fløterne. Denne beslutningen stod ved lag i fem år.

Fløterbåt, fotografert ved Ulvåoset i Femundselva åren 1986.

Fløterbåt, fotografert ved Ulvåoset i Femundselva åren 1986. Fotografiet er tatt etter ei kvilepause. En av fløterne hadde gått om bord i båten igjen for å øse litt, mens en arbeidskamerat fortsatt sto ved elvebredden med haken sin i hånde og ventet. Ryggsekkene i båten inneholdt utnistinga til fløterne. Fløterbasen Kåre Joar Graff bygde slike båter i perioder da han ikke var opptatt med praktisk fløtingsarbeid. Etter avviklinga av tømmerfløtinga i Glomma i 1985, var Trysilvassdraget det eneste stedet i Norge der det fortsatt ble fløtet løstømmer. Det var ingen selvfølgelighet at dette skulle fortsette, men sommeren 1986 kom meldinga fra ledelsen i Klarälvens flottningsförening i Karlstad om at virksomheten skulle videreføres, til glede for de norske fløterne. Denne beslutningen stod ved lag i fem år.

Fløterbåt, fotografert ved Ulvåoset i Femundselva åren 1986.

Fløterbåt, fotografert ved Ulvåoset i Femundselva åren 1986. Fotografiet er tatt etter ei kvilepause. En av fløterne hadde gått om bord i båten igjen for å øse litt. Ryggsekkene i båten inneholdt utnistinga til fløterne. Fløterbasen Kåre Joar Graff bygde slike båter i perioder da han ikke var opptatt med praktisk fløtingsarbeid. Etter avviklinga av tømmerfløtinga i Glomma i 1985, var Trysilvassdraget det eneste stedet i Norge der det fortsatt ble fløtet løstømmer. Det var ingen selvfølgelighet at dette skulle fortsette, men sommeren 1986 kom meldinga fra ledelsen i Klarälvens flottningsförening i Karlstad om at virksomheten skulle videreføres, til glede for de norske fløterne. Denne beslutningen stod ved lag i fem år.

Skjefting av fløterhake, Stenbekkoia, Trysilelva. Bildet er

Skjefting av fløterhake, Stenbekkoia, Trysilelva. Bildet er datert 22. 5. 1986.

Skjefting av fløterhake ved Stenbekkoia, som ligger ved Femu

Skjefting av fløterhake ved Stenbekkoia, som ligger ved Femundselva i Engerdal kommune (Trysilvassdraget). Bildet ble tatt våren 1986. Vi ser en tømmerfløter, som med ei øks som arbeidsredskap, barket og planet den ene enden av en lang, seinvokst og seig granstamme som vedkommende ville bruke som skaft til fløterhaken sin. Et slikt emne gav hakeskaft med lang rekkevidde og god elastisitet. Arbeidet ble gjort oppå et gammelt bål, antakelig fordi det der fantes vedrester som fløteren kunne telgje mot uten at det ikk ut over økseeggen.

Skjefting av fløterhake ved Stenbekkoia, som ligger ved Femu

Skjefting av fløterhake ved Stenbekkoia, som ligger ved Femundselva i Engerdal (Trysilvaassdraget). Bildet er tatt våren 1986, utenfor vedskjulet som var en del av koieanlegget. Til høyre ser vi en kar som var i ferd med å lage seg et fange ved av skier som lå ved hoggestabben framfor vedskålen. På den andre sida av stabben sto en arbeidskameret med en fløterhake av jern i hendene. Haken skulle trolig festes pån skaftet som var reist mot taket bak ham, lagd av ei lang, tynn og seigvokst gran, egenskaper som skulle gi den ferdigskjeftete fløterhakenl lang rekkevidde og god elastisitet. Begge karene var arbeidskledde.

Skjefting av fløterhake ved Stenbekkoia, som ligger ved Femu

Skjefting av fløterhake ved Stenbekkoia, som ligger ved Femundselva (Trysilvassdraget) i Engerdal i Hedmark. Fotografiet ble tatt våren 1986. Vi ser en tømmerfløter stå bøyd over ei todelt trekasse som inneholdt en del fløterhaker som han skulle feste til et langt treskaft. Hakejernene hadde to pigger, en framoverrettet «stingar» som ble brukt til å bryte og bende med, og en nedoverrettet «hoggar», som ble banket ned i yteveden på tømmerstokkene slik at de kunne trekkes eller skyves i ønsket retning. Ved siden av trekassa sto en pappeske med stifter, som ble slått gjennom de to hullene i den bakre delen av haken - «tangen» - og inn i enden av hakeskaftet. Fløteren på dette fotografiet var kledd i arbeidsbukser av beavernylon og fleecejakke. På hodet hadde han en svart, vidbremmet filthatt, og på beina hadde han langskaftete gummistøvler.

«Båtlag» i aktivitet ved tømmervase ved Myrstadvelta i Femun

«Båtlag» i aktivitet ved tømmervase ved Myrstadvelta i Femundselva i Engerdal våren 1986. Tømmerhaugen ser ut til å ha bygd seg opp ovenfor en oppstikkende stein ute i elveløpet. Stokkene lå hulter til bulter, på rekke, ovenfor det nevnte steinskjæret. Båtlaget besto av fire mann. «Framstavnkaren» rodde mens «bakstavnkaren» bisto med manøvreringa i strømmen ved hjelp av ei skåtestang. De to siste medlemmene av båtlaget var «haugkarer». Det betydde at de gikk ut av båtene for å «rive» haugene med fløterhaker som arbeidsredskap, for deretter å redde seg opp i båtene igjen når stokkene løsnet. Da dette bildet ble tatt arbeidet to mann på tømmerhaugen, mens en tredje arbeidskamerat holdt farkosten i en posisjon som skulle gi dem en rettrettmulighet når stokkene var løsnet. I 1986 ble det fløtet cirka 90 000 kubikkmeter tømmer fra Engerdal og Trysil i Norge over til Sverige og industrien i Karlstad-regionen. 23 menn deltok i dette arbeidet, noe som innebar en betydelig reduksjon etter at fløtinga i sidevassdragene var avviklet. Tømmeret ble i stedet kjørt med lastebiler til velteplasser, som den dette fotografiet er tatt fra. Her ble det barket på ambulerende maskiner og - når vannføringa var høvelig - utislått ved hjelp av hjullastere. Dette fotografiet skal være tatt som ledd i en demonstrasjon for styret i Klaraälvens flottningsförening, som var på befaring langs den øvre delen av vassdraget.

Såkalt «sluttrensk» ved Ulvåoset i Femundselva i Engerdal.

Såkalt «sluttrensk» ved Ulvåoset i Femundselva i Engerdal. Fotografiet er tatt under tømmersfløtinga i Trysilvassdraget våren 1986. Vi ser to fløterbåter, den ene med tre og den andre med fire mann om bord, ved en ringbom. Bommen ble øyensynlig ble brukt til å samle opp gjenliggende tømmer som skulle videre nedover vassdraget, mot Trysil og Värmland. Ved elvebredden i forgrunnen sto to fløtere med langskaftete fløterhaker, klare til å skyve stokker som la seg mot land inn i bommen. I 1986 var det innmerket om lag 90 000 kubikkmeter tømmer til flørting i den norske delen av dette vassdraget. Klarälvens Flottningsförening hadde engasjert 23 fløtere som skulle bistå med å få stokkene trygt ned til det punktet der Trysilelva passerer grensa mot Sverige og Värmland.

Skjefting av fløterhake, Stenbekk-koia, Trysilelva. Bildet e

Skjefting av fløterhake, Stenbekk-koia, Trysilelva. Bildet er datert 22. 5. 1986. Her slås det inn ei nagle som skal feste haken til et nytt skaft. Arbeidet gjøres ved hjelp av hammeren på ei øks med en hoggestabbe som underlag.

Skjefting av fløterhake, Stenbekkoia, Trysilelva. Bildet er

Skjefting av fløterhake, Stenbekkoia, Trysilelva. Bildet er datert 22. 5. 1986.

Skjefting av fløterhake, Stenbekk-koia, Trysilelva. Bildet e

Skjefting av fløterhake, Stenbekk-koia, Trysilelva. Bildet er datert 22. 5. 1986.

Skjefting av fløterhake ved Stenbekoia, som ligger ved Femun

Skjefting av fløterhake ved Stenbekoia, som ligger ved Femundselva i Trysilvassdraget. Bildet er datert 22. 5. 1986.

Arne Rud (f. 1964) skjefter fløterhake ved Stenbekkoia, som

Arne Rud (f. 1964) skjefter fløterhake ved Stenbekkoia, som ligger ved Femundselva i Trysilvassdraget. Bildet er datert 22. 5. 1986.

Tømmerfløter Kåre Kvernmo (1925-1998) skjefter fløterhake ve

Tømmerfløter Kåre Kvernmo (1925-1998) skjefter fløterhake ved Stenbekkoia i Engerdal, Trysilelva. Bildet ble tatt våren 1986.

Tømmerfløteren Kåre Kvernmo skjefter fløterhake ved Stenbekk

Tømmerfløteren Kåre Kvernmo skjefter fløterhake ved Stenbekkoia i Engerdal. Bildet ble tatt våren 1986.

Tømmerfløteren Kåre Kvernmo (1925-1998) skjefter fløterhake

Tømmerfløteren Kåre Kvernmo (1925-1998) skjefter fløterhake Stenbekkoia i Engerdal. Bildet ble tatt våren 1986.