Ole Haugen fra Elgå i Engerdal feller ei furu ved hjelp av svans med såkalt «sagkamerat». Sagkameraten var ei fjær som var festet med en jerntein bakerst på bladryggen. I ytterenden av fjæra var det en stålkrok, som skogsarbeideren banket inn i stammen ved hjelp av øksehammeren ved det stedet hvor han ville ha skåret. Med fjæra på plass måtte skogsarbeideren bruke litt mer kraft enn uten når han skulle trekke svansen (saga) mot seg. Til gjengjeld gav fjæra god drahjelp når han skulle skyve saga framover igjen, hvilket var en tyngre oppgave. Faremomentet var stålkroken, som kunne løsne og ramme skogsarbeideren sjøl. Ole Haugen var kledd i mørke vadmelsbukser og lys busserull, og hadde votter på hendene og hatt på hodet. I snøen ved siden av treet hadde han plassert øksa han hadde hogd felleskår på motsatt side av rothalsen med, og barkespaden han seinere skulle barke stammen med, i snøen ved siden av treet. Bildet ble tatt vinteren 1982.