40 results in DigitaltMuseum:

Avlessing av fôrlass på gardsbruket Østheim ved Femund, anta

Avlessing av fôrlass på gardsbruket Østheim ved Femund, antakelig like etter 2. verdenskrig. Lasset er åpenbart trukket til gards av en beltetraktor, som fortsatt sto forspent det digre lasset da dette fotografiet ble tatt. Fire karer arbeidet på hver sin måte med å få veltet av fôret, som antakelig var "mose" (egentlig reinlav - Cladonia-arter). En mann (Birger Bentzen) sto midt oppe på lasset, mens to arbeidet på den venstre langsida, den ene (Konrad Bentzen) med ei raje, som antakelig ble brukt til å bende løs frosne fôrklumper, den andre simpelthen med armene som griperedskap. En fjerde mann sto bak lasset med et tau, som antakelig hadde vært brukt til å binde fast fôret. En tynn stokk som stikker fram nederst på den venstre sida av lasset tyder på at lasten ble "spjelket" fast til sleden, som antakelig var en rustning (todelt tømmerslede - bukk og geit). Til venstre i bildet ses en lang uthusbygning med snødekt tak. Bak og over traktoren skimtes taket på en atskillig mindre bygning. I bakgrunnen snødekt barskog. Konrad Bentzsen, som har gitt Norsk Skogmuseum dette fotografiet, drev maskinstasjon sammen med brødrene sine, Birger og Bernt. Den avbildete beltetraktoren ble brukt til tømmerkjøring vinterstid, ofte med Direktoratet for statens skogers lokale forvaltning som oppdragsgivere. Sommerstid viste den seg vel tung, noe som blant annet innebar at det var stor fare for at den skulle sette seg fast i myrer. På denne årstida ble traktoren i stedet en del brukt i forbindelse med rydding av nytt åkerland for grasproduksjon, både hjemme hos Konrad Bentzen og på en del nabobruk.

Eksteriør fra fjøsbygning på Gutulisetrene i Engerdal.  Dett

Eksteriør fra fjøsbygning på Gutulisetrene i Engerdal. Dette er antakelig det mest forfalne av de to fjøsene til garden Østre Sorken på Nedpåvollen, slik bygningen så ut før restaureringa i begynnelsen av 1970-åra. Fjøset er en laftekonstruksjon med rektangulært grunnplan, ett rom og åstak. Fotografiet er tatt skrått mot hjørnet mellom langveggen og den "bakre" gavlveggen (med møkkgluggen). Det viser tydelig hvor dårlig taket var før bygningen ble restaurert tidlig i 1970-åra. Huset har også en tydelig råteskade i svillstokken under møkkgluggen. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering av Sorken-gardenes seterhus, som departementet hadde kjøpt i forbindelse med opprettelsen av Gutulia nasjonalpark. Da finansieringa var i orden engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Eksteriør fra Gutulisetrene i Engerdal.  Dette er antakelig

Eksteriør fra Gutulisetrene i Engerdal. Dette er antakelig to av bygningene til garden Østre Sorken på Nedpåvollen, slik de så ut før restaureringa i begynnelsen av 1970-åra. Den nærmeste bygningen er et fjøs, muligens et småfefjøs. I bakgrunnen skimtes Gultulisjøen med omliggende skogkledde åser. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering av Sorken-gardenes seterhus, som departementet hadde kjøpt i forbindelse med opprettelsen av Gutulia nasjonalpark. Da finansieringa var i orden engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisæt

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisætra i Engerdal. Ifølge Engerdal bygdebok skal denne garden i 1870-åra ha hatt en buskap på 3, 18 kyr og 50 sauer. Samtidig skal garden ha hatt tre sæterfjøs, hvorav den fotograferte bygningen antakelig var den ene. Fotografiet viser en deltalj fra interiøret i fjøset, en veggstokk med ei krampe, som antakelig må ha tjent som forankringspunkt for et kuband. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisætrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisæt

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisætra i Engerdal. Ifølge Engerdal bygdebok skal denne garden i 1870-åra ha hatt en buskap på 3, 18 kyr og 50 sauer. Samtidig skal garden ha hatt tre sæterfjøs, hvorav den fotograferte bygningen antakelig var den ene. Fotografiet viser tre båsrom der krøttera har vært bundet med hodene mot veggen og bakparten mot en skantil - en forsenkning i golvet - langs husets midtakse. Kumøkka ble skyflet ned i denne skantilen og mot en glugg i den ene endegavlen (jfr. SJF-F. 000463), hvor den ble måkt ut av bygningen. Helt til venstre i bildet skimtes inngangsdøra i den gavlenden som ikke hadde møkkglugg. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisætrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisæt

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisætra i Engerdal. Ifølge Engerdal bygdebok skal denne garden i 1870-åra ha hatt en buskap på 3, 18 kyr og 50 sauer. Samtidig skal Vestre Sorken ha hatt tre sæterfjøs, hvorav den fotograferte bygningen antakelig var den ene. Årstallet 1833 skal være innskåret i en av stokkene i bygningen. Det dreier seg om en laftet bygning med rektanulært grunnplan og med åstak. Fotografiet er tatt mot en av langveggene, der vi ser fire båsrom adskilt med lave, triangulære bordvegger. Til høyre i bildet er det dessuten satt inn en vertikal stolpe i skillet mellom to båser. Denne stolpen bærer en kort horisontal stokk, som igjen støtter takåsene. Dette var antakelig nødvendig fordi takspennet ble forholdsvis langt. I denne typen fjøs sto krøttera bundet med hodene mot veggen og bakparten mot en skantil - en forsenkning i golvet - langs husets midtakse. Kumøkka ble skyflet ned i denne skantilen og mot en glugg i den ene endegavlen (jfr. SJF-F. 000458 og SJF-F. 000463), hvor den ble måkt ut av bygningen. I båsrommet lengst til høyre på bildet står det en tømmerdoning (stutting) reist mot skillveggen mot neste bås. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisætrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisæt

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisætra i Engerdal. Ifølge Engerdal bygdebok skal denne garden i 1870-åra ha hatt en buskap på 3, 18 kyr og 50 sauer. Samtidig skal Vestre Sorken ha hatt tre seterfjøs, hvorav den fotograferte bygningen antakelig var den ene. Årstallet 1833 skal være innskåret i en av stokkene i bygningen. Fotografiet er tatt mot en av langveggene, der vi ser et par båsrom adskilt med en lav, triangulær bordvegg. Lengst til venstre i bildet er det dessuten satt inn en vertikal stolpe i skillet mellom to båser. Denne stolpen bærer en kort horisontal stokk, som igjen støtter takåsene. Dette var antakelig nødvendig fordi takspennet ble forholdsvis langt. I denne typen fjøs sto krøttera bundet med hodene mot veggen og bakparten mot en skantil - en forsenkning i golvet - langs husets midtakse. Kumøkka ble skyflet ned i denne skantilen og mot en glugg i den ene endegavlen (jfr. SJF-F. 000458 og SJF-F. 000463), hvor den ble måkt ut av bygningen. I båsrommet til venstre på bildet står det en tømmerdoning (stutting) reist mot skillveggen mot neste bås. Til høyre for denne, ved skantilkanten, ser vi draget til stuttingen. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisætrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisæt

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisætra i Engerdal. Ifølge Engerdal bygdebok skal denne garden i 1870-åra ha hatt en buskap på 3, 18 kyr og 50 sauer. Samtidig skal Vestre Sorken ha hatt tre seterfjøs, hvorav den fotograferte bygningen antakelig var den ene. Årstallet 1833 skal være innskåret i en av stokkene i bygningen. Fotografiet er tatt mot den ene gavlveggen der det er en møkkglugg noen centimeter over golvplanet. I denne typen fjøs sto krøttera bundet med hodene mot veggen og bakparten mot en skantil - en forsenkning i golvet - langs husets midtakse. Kumøkka ble skyflet ned i denne skantilen og mot en glugg i den ene endegavlen (jfr. SJF-F. 000463), hvor den ble måkt ut av bygningen. Nederst til venstre på bildet ligger draget til en tømmerdoning (stutting, jfr. SJF-F. 000457) på golvet. De avbildete veggstokkene ser ut til å være preget av en del fuktinnsig. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisætrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisæt

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisætra i Engerdal. Ifølge Engerdal bygdebok skal denne garden i 1870-åra ha hatt en buskap på 3, 18 kyr og 50 sauer. Samtidig skal Vestre Sorken ha hatt tre sæterfjøs, hvorav den fotograferte bygningen antakelig var den ene. Årstallet 1833 skal være innskåret i en av stokkene i bygningen. Det dreier seg om en laftet konstruksjon med rektangulært grunnplan og med åstak. Fotografiet er tatt mot et av hjørnene ved inngangsdøra. Det viser tre båsrom, adskilt av lave trinagulære vegger. I denne typen fjøs sto krøttera bundet med hodene mot veggen og bakparten mot en skantil - en forsenkning i golvet - langs husets midtakse. Kumøkka ble skyflet ned i denne skantilen og mot en glugg i den ene endegavlen (jfr. SJF-F. 000463), hvor den ble måkt ut av bygningen. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisætrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutuliset

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisetra i Engerdal. Ifølge Engerdal bygdebok skal denne garden i 1870-åra ha hatt en buskap på 3, 18 kyr og 50 sauer. Samtidig skal Vestre Sorken ha hatt tre sæterfjøs, hvorav den fotograferte bygningen antakelig var den ene. Årstallet 1833 skal være innskåret i en av stokkene i bygningen. Det dreier seg om en laftet konstruksjon med rektangulært grunnplan og med åstak. Fotografiet viser 4-5 båsrom, skilt av lave, triangulære vegger. I tilknytning til et slikt båsskille, om lag midt på fotografiet, er det reist en vertikal stolpe, som bærer en kort horisontal bjelke, som igjen gir støtte til takåsene. Denne konstruksjonen har antakelig vær nødvendig fordi rommet - og dermed takstrekket - var forholdsvis langt (jfr. SJF-F. 000463). I denne typen fjøs sto krøttera bundet med hodene mot veggen og bakparten mot en skantil - en forsenkning i golvet - langs husets midtakse. Kumøkka ble skyflet ned i denne skantilen og mot en glugg i den ene endegavlen (jfr. SJF-F. 000463), hvor den ble måkt ut av bygningen. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutuliset

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisetra i Engerdal. Ifølge Engerdal bygdebok skal denne garden i 1870-åra ha hatt en buskap på 3, 18 kyr og 50 sauer. Samtidig skal Vestre Sorken ha hatt tre sæterfjøs, hvorav den fotograferte bygningen antakelig var den ene. Årstallet 1833 skal være innskåret i en av stokkene i bygningen. Det dreier seg om en laftet konstruksjon med rektangulært grunnplan og med åstak. Fotografiet viser 4-5 båsrom, skilt av lave, triangulære vegger. I denne typen fjøs sto krøttera bundet med hodene mot veggen og bakparten mot en skantil - en forsenkning i golvet - langs husets midtakse. Kumøkka ble skyflet ned i denne skantilen og mot en glugg i den ene endegavlen (jfr. SJF-F. 000463), hvor den ble måkt ut av bygningen. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutuliset

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisetra i Engerdal. Ifølge Engerdal bygdebok skal denne garden i 1870-åra ha hatt en buskap på 3, 18 kyr og 50 sauer. Samtidig skal Vestre Sorken ha hatt tre seterfjøs, hvorav den fotograferte bygningen antakelig var den ene. Årstallet 1833 skal være innskåret i en av stokkene i bygningen. Fotografiet er tatt mot hjønet mellom en av langveggene og gavlveggen med inngangsdøra, som ses til høyre. Vi ser ellers et par båsrom adskilt av lave, triangulære vegger. I denne typen fjøs sto krøttera bundet med hodene mot veggen og bakparten mot en skantil - en forsenkning i golvet - langs husets midtakse. Kumøkka ble skyflet ned i denne skantilen og mot en glugg i den ene endegavlen (jfr. SJF-F. 000458 og SJF-F. 000463), hvor den ble måkt ut av bygningen. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutuliset

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisetra i Engerdal. Ifølge Engerdal bygdebok skal denne garden i 1870-åra ha hatt en buskap på 3, 18 kyr og 50 sauer. Samtidig skal Vestre Sorken ha hatt tre seterfjøs, hvorav den fotograferte bygningen antakelig var den ene. Årstallet 1833 skal være innskåret i en av stokkene i bygningen. Fotografiet er tatt fra døråpningen og innover langs fjøsrommets lengdeakse. Om lag midt i rommet er takkonstruksjonen forsterket med to verikale stolper som bærer horisontale bjelker, som igjen støtter takåsene. Dette var antakelig nødvendig fordi takspennet var langt, og fordi snøtrykket kunne være stort. I denne typen fjøs sto krøttera bundet med hodene mot veggen og bakparten mot en skantil - en forsenkning i golvet - langs husets midtakse. Kumøkka ble skyflet ned i denne skantilen og mot en glugg i den ene endegavlen (jfr. SJF-F. 000458 og SJF-F. 000463), hvor den ble måkt ut av bygningen. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutuliset

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisetra i Engerdal. Ifølge Engerdal bygdebok skal denne garden i 1870-åra ha hatt en buskap på 3, 18 kyr og 50 sauer. Samtidig skal Vestre Sorken ha hatt tre seterfjøs, hvorav den fotograferte bygningen antakelig var den ene. Årstallet 1833 skal være innskåret i en av stokkene i bygningen. Fotografiet viser deler av den ene langveggen, med båsom, og endegavlen, med møkkglugge. Om lag midt i rommet er takkonstruksjonen forsterket med to verikale stolper og en beite som bærer horisontale bjelker, som igjen støtter takåsene. Dette var antakelig nødvendig fordi takspennet var langt, og fordi snøtrykket kunne være stort. I denne typen fjøs sto krøttera bundet med hodene mot veggen og bakparten mot en skantil - en forsenkning i golvet - langs husets midtakse. Kumøkka ble skyflet ned i denne skantilen og mot en glugg i den ene endegavlen (jfr. SJF-F. 000458 og SJF-F. 000463), hvor den ble måkt ut av bygningen. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutuliset

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisetra i Engerdal. Ifølge Engerdal bygdebok skal denne garden i 1870-åra ha hatt en buskap på 3, 18 kyr og 50 sauer. Samtidig skal Vestre Sorken ha hatt tre seterfjøs, hvorav den fotograferte bygningen antakelig var den ene. Årstallet 1833 skal være innskåret i en av stokkene i bygningen. Fotografiet viser deler av den ene langveggen, med båsom, og endegavlen, med møkkglugge. Om lag midt i rommet er takkonstruksjonen forsterket med to verikale stolper og en beite som bærer horisontale bjelker, som igjen støtter takåsene. Dette var antakelig nødvendig fordi takspennet var langt, og fordi snøtrykket kunne være stort. I denne typen fjøs sto krøttera bundet med hodene mot veggen og bakparten mot en skantil - en forsenkning i golvet - langs husets midtakse. Kumøkka ble skyflet ned i denne skantilen og mot en glugg i den ene endegavlen (jfr. SJF-F. 000458 og SJF-F. 000463), hvor den ble måkt ut av bygningen. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutuliset

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisetra i Engerdal. Ifølge Engerdal bygdebok skal denne garden i 1870-åra ha hatt en buskap på 3, 18 kyr og 50 sauer. Samtidig skal Vestre Sorken ha hatt tre seterfjøs, hvorav den fotograferte bygningen antakelig var den ene. Årstallet 1833 skal være innskåret i en av stokkene i bygningen. Fjøset er en laftekonstruksjon med rektangulært grunnplan, ett rom og åstak. Fotografiet er tatt fra den ene gavlen, innover langs fjøsrommets lengdeakse og oppover mot taket. Om lag midt i rommet er takkonstruksjonen forsterket med to verikale stolper som bærer horisontale bjelker, som igjen støtter takåsene. Dette var antakelig nødvendig fordi takspennet var langt, og fordi snøtrykket kunne være stort. I denne typen fjøs sto krøttera bundet med hodene mot veggen og bakparten mot en skantil - en forsenkning i golvet - langs husets midtakse. Kumøkka ble skyflet ned i denne skantilen og mot en glugg i den ene endegavlen (jfr. SJF-F. 000458 og SJF-F. 000463), hvor den ble måkt ut av bygningen. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutuliset

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisetra i Engerdal. Ifølge Engerdal bygdebok skal denne garden i 1870-åra ha hatt en buskap på 3, 18 kyr og 50 sauer. Samtidig skal Vestre Sorken ha hatt tre seterfjøs, hvorav den fotograferte bygningen antakelig var den ene. Årstallet 1833 skal være innskåret i en av stokkene i bygningen. Fjøset er en laftekonstruksjon med rektangulært grunnplan, ett rom og åstak. Fotografiet viser en kabbe der det er hogd et hull på den ene sida. Gjennom dette hullet er det knyttet ei vidjespenning. Kabben ligger på et golv der det ligger igjen litt høy. Tidligere museumsdirektør Tore Fossum visste, da fotografiet ble registrert i 2008, ikke hvilken funksjon denne kabben kunne ha hatt. I denne typen fjøs sto krøttera bundet med hodene mot veggen og bakparten mot en skantil - en forsenkning i golvet - langs husets midtakse. Kumøkka ble skyflet ned i denne skantilen og mot en glugg i den ene endegavlen (jfr. SJF-F. 000458 og SJF-F. 000463), hvor den ble måkt ut av bygningen. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutuliset

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisetra i Engerdal. Ifølge Engerdal bygdebok skal denne garden i 1870-åra ha hatt en buskap på 3, 18 kyr og 50 sauer. Samtidig skal Vestre Sorken ha hatt tre seterfjøs, hvorav den fotograferte bygningen antakelig var den ene. Årstallet 1833 skal være innskåret i en av stokkene i bygningen. Fjøset er en laftekonstruksjon med rektangulært grunnplan, ett rom og åstak. Fotografiet viser en detalj fra en av båsene i fjøset, der det ved hjelp av bord er avdelt ei lita krybbe av bord. Poenget må ha vært at det dyret som periodevis sto bundet her ikke skulle dra høytappen sin bakover i båsen, slik at foret ble tilsudlet av urin og møkk (jfr. SJF-F. 000472). I denne typen fjøs sto krøttera bundet med hodene mot veggen og bakparten mot en skantil - en forsenkning i golvet - langs husets midtakse. Kumøkka ble skyflet ned i denne skantilen og mot en glugg i den ene endegavlen (jfr. SJF-F. 000458 og SJF-F. 000463), hvor den ble måkt ut av bygningen. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutuliset

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisetra i Engerdal. Ifølge Engerdal bygdebok skal denne garden i 1870-åra ha hatt en buskap på 3, 18 kyr og 50 sauer. Samtidig skal Vestre Sorken ha hatt tre seterfjøs, hvorav den fotograferte bygningen antakelig var den ene. Årstallet 1833 skal være innskåret i en av stokkene i bygningen. Fjøset er en laftekonstruksjon med rektangulært grunnplan, ett rom og åstak. Fotografiet er tatt fra den "indre" gavlen (ved møkkgluggen), langs fjøsrommets lengdeakse. Om lag midt i rommet er takkonstruksjonen forsterket med to verikale stolper som bærer horisontale bjelker, som igjen støtter takåsene. Dette var antakelig nødvendig fordi takspennet var langt, og fordi snøtrykket kunne være stort. I denne typen fjøs sto krøttera bundet med hodene mot veggen og bakparten mot en skantil - en forsenkning i golvet - langs husets midtakse. Kumøkka ble skyflet ned i denne skantilen og mot en glugg i den ene endegavlen (jfr. SJF-F. 000458 og SJF-F. 000463), hvor den ble måkt ut av bygningen. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Share to