36 results in DigitaltMuseum:

Røyefiskerne Oddmund (1913-1993) og Ottar Riseth (1921-2003)

Røyefiskerne Oddmund (1913-1993) og Ottar Riseth (1921-2003) i båt på innsjøen Femunden i Engerdal høsten 1973. Da bildet ble tatt var fiskerne på veg fra fiskebua på Grålodden ut mot røyegrunna. Fisket foregikk fra en trebåt med tverr akterende, der det var montert en påhengsmotor av merket «Taifun». Fiskerne var kledd i vindjakker og hadde luer med ørelapper. Ottar hadde dessuten dratt på seg gummibukser for å skjerme seg mot vannspruten. En slik påkledning kom vel med, for dette fisket foregikk i gytetida seinhøstes, fra midten av oktober til litt ut i november. På denne årstida kunne det være temmelig kaldt og trekkfullt på den over 200 kvadratkilometer store innsjøen 662 meter over havet. De snødekte høgdedraga i bakgrunnen bekrefter at dette fisket foregikk i kalde omgivelser. «Femund-røya er feit og fin og rød i kjøttet som nyskåret oksefilet, og så ettertraktet at det aldri kan skaffes nok av den», sto det i en avisreportasje de fra den søndre delen av sjøen det året dette fotografiet ble tatt. Mye av fangsten ble til rakfisk som ble solgt i hele Hedmark. Fisket foregikk på grunner i sjøen, som gardene og familiene som bodde på dem hadde hevd på. I begynnelsen av 1970-åra var det rettslig strid mellom brukerne på garder i Rendalen som hadde hatt sesongfiske i Femund før gardsbrukene ved innsjøen ble ryddet på 1700- og 1800-tallet og beboerne på disse eiendommene om fiskerettigheter. Fisket foregikk tradisjonelt i samarbeid mellom flere aktører i robåter med to roere og en som handterte garna. Etter påhengsmotorenes inntreden greidde man seg med to mann i hver båt. Det året dette fotografiet ble tatt overtok Norsk Skogbruksmuseum ei «nettbu» eller «røykbu» der brødrene Riseth brukte å tørke nettene (fiskegarna) sine, mot å bekoste ei ny bu. Dette fotografiet er sannsynligvis tatt da fagfolk fra museet besøkte brødrene for å besiktige så vel nybua som fisket.

Kjeller på Haugsetvollen ved Isteren, Engerdal, Hedmark.

Kjeller på Haugsetvollen ved Isteren, Engerdal, Hedmark.

Fiske i Galthåen. Galthåen ligger mellom Isteren og Galtsjøe

Fiske i Galthåen. Galthåen ligger mellom Isteren og Galtsjøen i Trysilvassdraget, Engerdal, Hedmark. Erling Sand sitter i båten og er i ferd med å ta fisk ut av garnet.

Fiske i Galthåen. Galthåen ligger mellom Isteren og Galtsjøe

Fiske i Galthåen. Galthåen ligger mellom Isteren og Galtsjøen i Trysilvassdraget, Engerdal, Hedmark. Erling Sand (t.h.) og Torstein Fossum står i båten og holder hver sin digre sik som de har fanget i garn.

Fiske i Galthåen. Galthåen ligger mellom Isteren og Galten i

Fiske i Galthåen. Galthåen ligger mellom Isteren og Galten i Trysilvassdraget, Engerdal, Hedmark. Erling Sand hjelper en and som har satt seg fast i garnet ut i frihet.

Fiske i Galthåen. Galthåen ligger mellom Isteren og Galten i

Fiske i Galthåen. Galthåen ligger mellom Isteren og Galten i Trysilvassdraget, Engerdal, Hedmark. Erling Sand og Torstein Fossum står i båten og er i ferd med å sette ut garn.

Fiske i Galthåen. Galthåen ligger mellom Isteren og Galten i

Fiske i Galthåen. Galthåen ligger mellom Isteren og Galten i Trysilvassdraget, Engerdal, Hedmark. Erling Sand og Torstein Fossum står i båten og er i ferd med å sette ut garn.

Landskapsbilde fra Galthåen i Trysilvassdraget, Engerdal, He

Landskapsbilde fra Galthåen i Trysilvassdraget, Engerdal, Hedmark. Femundselva. Sølen i bakgrunnen.

Mann på snøskuter med kjelke

Mann på snøskuter med kjelke

Martin Brøten (1907-1991), opprinnelig fra Haukåmotrøen i Øv

Martin Brøten (1907-1991), opprinnelig fra Haukåmotrøen i Øvre Rendal, fotografert i akterenden av en båt han brukte under fiske på innsjøen Isteren i Engerdal i Hedmark. Da dette fotografiet ble tatt satt Brøten med den ene handa på styrepinnen på en påhengsmotor, på veg utover sjøen fra innlandsfiskeværet Hauksetvollen, der vi skimter noe av bebyggelsen ved stranda i bakgrunnen. Brøten var født på Haukåmotrøen i Øvre Rendal, i et miljø der folk i mange generasjoner hadde drevet sesongfiske i Isteren. I bakgrunnen skimter vi innlandsfiskeværet Hauksetvollen til venstre og gardsbruket med samme navn til høyre. Fotografiet er tatt i 1970. Nettopp på denne tida foregikk det en rettstvist om fisket i Isteren, Svalsjøen og Ormutusjøen. Fra gammelt av hadde gardene i Øvre Rendal drevet sesongfiskerier i vatna i den store allmenningen som strakte seg østover mot svenskegrensa. I Isteren var det primært garder og familier fra Elvål- og Haukset-grendene som mente å ha hevd på fiskeretten. På 1700- og 1800-tallet ble det ryddet en del bruk i disse områdene, i enkelte tilfeller etter avtale med fogden som forvaltet statens rettigheter, i andre tilfeller i forståelse med Rørosverket, som lenge fikk disponere statens skog i Femundstraktene. Beboerne på disse plassene ville gjerne også fiske, noe som ble årsak til en god del konflikter. I den perioden da dette fotografiet ble tatt foregikk det en rettssak mellom ei gruppe som kalte seg «Isteren Fiskeri» (20 aktører som anså seg for å være rettighetshavere, anført av blant annet Pål Bolstad, Kård Gløtberget, Martin Brøten og Per Simen Lombnæs) på den ene side og Engerdal fjellstyre om fiskerettighetene. Engerdal fjellstyre var mest fornøyde med utfallet i herredsretten, men rendølene anket og fikk medhold i lagmannsretten. Dermed gikk saken i 1973 til høyesterett, der tre av de fem dommerne voterte for å stadfeste lagmannsrettens dom, som innebar at det var rendølene som skulle ha rett til å utstede fiskekort i de nevnte sjøene. Dette hadde Engerdal fjellstyret gjort helt siden 1920, ikke uten protester fra rendølenes side. Det utfallet saken fikk i rettsapparatet vakte meget negative reaksjoner i Engerdal. Høstfisket etter sik i Isteren var lenge attraktivt, blant annet fordi lokalklimaet i denne perioden brukte å være slik at det var overkommelig å ta vare på forholdsvis store fangster. Aktører som hadde fulle lotter deltok i fisket hvert år, de som hadde halve lotter var med annethvert år og de som hadde kvarte lotter kom hvert fjerde år. Med den samfunnsutviklinga som har skjedd i tiåra etterpå har interessen for fisket avtatt, og fra et produksjonsmessig synspunkt tas det antakelig ut for lite fisk fra de nevnte sjøene.

Spillflåte på land, fotografert ved en stor innsjø omgitt av

Spillflåte på land, fotografert ved en stor innsjø omgitt av lave, skogkledde åser. Motivet kan være fra innsjøen Femund, der størsteparten av vannspeilet ligger i Engerdal kommune i Hedmark mens nordenden befinner seg i Røros kommune i Sør-Trøndelag. Opptaket skal være gjort i 1969. Spillflåten var en flytende arbeidsplattform som ble brukt ved buksering av tømmer som var samlet i ringbommer over innsjøer av varierende størrelse. Disse flåtene var vanligvis lagd av tømmer som var krysslagt, gjerne i to lag. Sentralt på slike flåter var det festet en dreibar, sylinderformet innretning, som det var viklet store mengder tauverk rundt. Tauet var festet til en kraftig dregg (et anker), som når flåten var i drift ble rodd så langt framover i sjøen som tauet rakk, og sluppet ned i sjøen. Når dreggen hadde festet seg til ujevnheter på sjøbotnen, kunne "spillinga" begynne. Dette innebar at fløterne gikk rundt og rundt på flåten med den sylinderformete "tønna" som vindespill. På den måten dro de flåten og den bakenforhengende tømmerbommen langsomt ønsket retning. Da denne spillflåten ble fotografert var tønna med tau demontert. Flåten var ellers spesiell i den forstand at den var utstyrt med et slags stående rammeverk, som gav muligheter for å forankre gangspillet i overenden, i tillegg til det lagringspunktet som fantes i flåtetømmeret, midt på farkosten. Dette skiller denne sannsynligvis midtnorske spillflåten fra den typen som er kjent fra sørnorske innsjøer. Det foregikk omfattende tømmerbuksering på mange norske innsjøer inntil de ble avløst av motoriserte båter. Etter den tid ble spillflåter bare brukt i beskjeden omfang til oppsamling og buksering av løstømmer.

Martin Brøten (1907-1991), fotografert på innlandsfiskeværet

Martin Brøten (1907-1991), fotografert på innlandsfiskeværet Hauksetvollen i Engerdal i Hedmark i 1970. Brøten hadde anorakk på overkroppen og en grå filthatt med svart bånd på hodet. Da dette bildet ble tatt var han i ferd med å trekke skinnet av en lake (Lota lota) som ha hadde fisket i innsjøen Isteren. Han hadde spikret hodet på fisken fast til den nedre enden av vindskia på en lav bygning og snittet skinnet ved hodet, for deretter å kunne dra det nedover mot halen. Under fisken skimter vi trebåten med påhengsmotor som Brøten brukte under fisket. Han var født på Haukåmotrøen i Øvre Rendal, i et miljø der folk i mange generasjoner hadde drevet sesongfiske i Isteren.

Martin Brøten (1907-1991), opprinnelig fra Haukåmotrøen i Øv

Martin Brøten (1907-1991), opprinnelig fra Haukåmotrøen i Øvre Rendal, fotografert i akterenden av en båt han brukte under fiske på innsjøen Isteren i Engerdal i Hedmark. Da dette fotografiet ble tatt satt Brøten med den ene handa på styrepinnen på en påhengsmotor, på veg utover sjøen fra innlandsfiskeværet Hauksetvollen, der vi skimter noe av bebyggelsen ved stranda i bakgrunnen. Brøten var født på Haukåmotrøen i Øvre Rendal, i et miljø der folk i mange generasjoner hadde drevet sesongfiske i Isteren. I bakgrunnen skimter vi innlandsfiskeværet Hauksetvollen til venstre og gardsbruket med samme navn til høyre. Fotografiet er tatt i 1970. Nettopp på denne tida foregikk det en rettstvist om fisket i Isteren, Svalsjøen og Ormutusjøen. Fra gammelt av hadde gardene i Øvre Rendal drevet sesongfiskerier i vatna i den store allmenningen som strakte seg østover mot svenskegrensa. I Isteren var det primært garder og familier fra Elvål- og Haukset-grendene som mente å ha hevd på fiskeretten. På 1700- og 1800-tallet ble det ryddet en del bruk i disse områdene, i enkelte tilfeller etter avtale med fogden som forvaltet statens rettigheter, i andre tilfeller i forståelse med Rørosverket, som lenge fikk disponere statens skog i Femundstraktene. Beboerne på disse plassene ville gjerne også fiske, noe som ble årsak til en god del konflikter. I den perioden da dette fotografiet ble tatt foregikk det en rettssak mellom ei gruppe som kalte seg «Isteren Fiskeri» (20 aktører som anså seg for å være rettighetshavere, anført av blant annet Pål Bolstad, Kård Gløtberget, Martin Brøten og Per Simen Lombnæs) på den ene side og Engerdal fjellstyre om fiskerettighetene. Engerdal fjellstyre var mest fornøyde med utfallet i herredsretten, men rendølene anket og fikk medhold i lagmannsretten. Dermed gikk saken i 1973 til høyesterett, der tre av de fem dommerne voterte for å stadfeste lagmannsrettens dom, som innebar at det var rendølene som skulle ha rett til å utstede fiskekort i de nevnte sjøene. Dette hadde Engerdal fjellstyret gjort helt siden 1920, ikke uten protester fra rendølenes side. Det utfallet saken fikk i rettsapparatet vakte meget negative reaksjoner i Engerdal. Høstfisket etter sik i Isteren var lenge attraktivt, blant annet fordi lokalklimaet i denne perioden brukte å være slik at det var overkommelig å ta vare på forholdsvis store fangster. Aktører som hadde fulle lotter deltok i fisket hvert år, de som hadde halve lotter var med annethvert år og de som hadde kvarte lotter kom hvert fjerde år. Med den samfunnsutviklinga som har skjedd i tiåra etterpå har interessen for fisket avtatt, og fra et produksjonsmessig synspunkt tas det antakelig ut for lite fisk fra de nevnte sjøene.

Martin Brøten (1907-1991), opprinnelig fra Haukåmotrøen i Øv

Martin Brøten (1907-1991), opprinnelig fra Haukåmotrøen i Øvre Rendal, fotografert i akterenden av en robot på innsjøen i Isteren i Engerdal. Brøten sitter med ei åre i hendene, og med tre trekasser med fiskegarn framfor beina. Han hadde anorakk på overkroppen og en grå filthatt på hodet. Bak ham skimter vi noe av bebyggelsen på innlandsfiskeværet Hauksetvollen på vestsida av Isteren med noe av engarealet gardsbruket av samme navn til høyre. Fotografiet er tatt i 1970. Nettopp på denne tida foregikk det en rettstvist om fisket i Isteren, Svalsjøen og Ormutusjøen. Fra gammelt av hadde gardene i Øvre Rendal drevet sesongfiskerier i vatna i den store allmenningen som strakte seg østover mot svenskegrensa. I Isteren var det primært garder og familier fra Elvål- og Haukset-grendene som mente å ha hevd på fiskeretten. På 1700- og 1800-tallet ble det ryddet en del bruk i disse områdene, i enkelte tilfeller etter avtale med fogden som forvaltet statens rettigheter, i andre tilfeller i forståelse med Rørosverket, som fikk disponere skog i Femundstraktene. Beboerne på disse plassene ville gjerne også fiske, noe som ble årsak til en god del konflikter. I den perioden da dette fotografiet ble tatt foregikk det en rettssak mellom ei gruppe som kalte seg «Isteren Fiskeri» (20 aktører som anså seg for å være rettighetshavere, anført av blant annet Pål Bolstad, Kård Gløtberget, Martin Brøten og Per Simen Lombnæs) på den ene side og Engerdal fjellstyre om fiskerettighetene. Engerdal fjellstyre var mest fornøyde med utfallet i herredsretten, men rendølene anket og fikk medhold i lagmannsretten. Dermed gikk saken i 1973 til høyesterett, der tre av de fem dommerne voterte for å stadfeste lagmannsrettens dom, som innebar at det var rendølene som skulle ha rett til å utstede fiskekort i de nevnte sjøene. Dette hadde Engerdal fjellstyret gjort helt siden 1920, ikke uten protester fra rendølenes side. Det utfallet saken fikk i rettsapparatet vakte meget negative reaksjoner i Engerdal. Med den samfunnsutviklinga som har skjedd i tiåra etterpå har interessen for fisket avtatt, og fra et produksjonsmessig synspunkt tas det antakelig ut for lite fisk fra de nevnte sjøene.

Tausule, brukt til oppkveiling av tau som ble brukt under tr

Tausule, brukt til oppkveiling av tau som ble brukt under trekking av landnot ved innsjøen Isteren i Engerdal i Hedmark. Tausulen besto av et rett trestykke som det var tappet ei U-formet trebøyle inn i. Tauet ble viklet rundt denne bøyla. Under lagring sto tausulen på det rette trestykket. Den kunne bæres med et handgrep på den øvre midtre delen av bøyetreet.

Røyefiskerne Oddmund (1913-1993) og Ottar Riseth (1921-2003)

Røyefiskerne Oddmund (1913-1993) og Ottar Riseth (1921-2003) i båt på Femund i Engerdal høsten 1973. Da dette fotografiet ble tatt satt Oddmund og rodde langsomt mens Ottar satt i akterenden med ei snor i handa, som han holdt utenfor båtripa. Dette var antakelig en forbindelse til røyegarnet. Fiskerne var kledd i vindjakker og hadde luer med ørelapper, noe som kom vel med, for dette fisket foregikk i gytetida seinhøstes, fra midten av oktober til litt ut i november. På denne årstida kunne det være temmelig kaldt og trekkfullt på den over 200 kvadratkilometer store innsjøen 662 meter over havet. De snødekte høgdedraga i bakgrunnen bekrefter at dette fisket foregikk i kalde omgivelser. «Femund-røya er feit og fin og rød i kjøttet som nyskåret oksefilet, og så ettertraktet at det aldri kan skaffes nok av den», sto det i en avisreportasje de fra den søndre delen av sjøen det året dette fotografiet ble tatt. Mye av fangsten ble til rakfisk som ble solgt i hele Hedmark. Fisket foregikk på grunner i sjøen, som gardene og familiene som bodde på dem hadde hevd på. I begynnelsen av 1970-åra var det rettslig strid mellom brukerne på garder i Rendalen som hadde hatt sesongfiske i Femund før gardsbrukene ved innsjøen ble ryddet på 1700- og 1800-tallet og beboerne på disse eiendommene om fiskerettigheter. Fisket foregikk tradisjonelt i samarbeid mellom flere aktører i robåter med to roere og en som handterte garna. Etter påhengsmotorenes inntreden greidde man seg med to mann i hver båt. Det året dette fotografiet ble tatt overtok Norsk Skogbruksmuseum ei «nettbu» eller «røykbu» der brødrene Riseth brukte å tørke nettene (fiskegarna) sine, mot å bekoste ei ny bu. Dette fotografiet er sannsynligvis tatt da fagfolk fra museet besøkte brødrene for å besiktige så vel bua som fisket.

Røyefiskerne Oddmund (1913-1993) og Ottar Riseth (1921-2003)

Røyefiskerne Oddmund (1913-1993) og Ottar Riseth (1921-2003) i båt på Femund i Engerdal høsten 1973. Da dette fotografiet ble tatt satt Oddmund og rodde langsomt mens Ottar satt i akterenden med telna på et røyegarn i hendene. Fisket foregikk fra en trebåt med tverr akterende der det var montert en liten påhengsmotor av merket «Taifun». Fiskerne var kledd i vindjakker og hadde luer med ørelapper, noe som kom vel med, for dette fisket foregikk i gytetida seinhøstes, fra midten av oktober til litt ut i november. På denne årstida kunne det være temmelig kaldt og trekkfullt på den over 200 kvadratkilometer store innsjøen 662 meter over havet. De snødekte høgdedraga i bakgrunnen bekrefter at dette fisket foregikk i kalde omgivelser. «Femund-røya er feit og fin og rød i kjøttet som nyskåret oksefilet, og så ettertraktet at det aldri kan skaffes nok av den», sto det i en avisreportasje de fra den søndre delen av sjøen det året dette fotografiet ble tatt. Mye av fangsten ble til rakfisk som ble solgt i hele Hedmark. Fisket foregikk på grunner i sjøen, som gardene og familiene som bodde på dem hadde hevd på. I begynnelsen av 1970-åra var det rettslig strid mellom brukerne på garder i Rendalen som hadde hatt sesongfiske i Femund før gardsbrukene ved innsjøen ble ryddet på 1700- og 1800-tallet og beboerne på disse eiendommene om fiskerettigheter. Fisket foregikk tradisjonelt i samarbeid mellom flere aktører i robåter med to roere og en som handterte garna. Etter påhengsmotorenes inntreden greidde man seg med to mann i hver båt. Det året dette fotografiet ble tatt overtok Norsk Skogbruksmuseum ei «nettbu» eller «røykbu» der brødrene Riseth brukte å tørke nettene (fiskegarna) sine, mot å bekoste ei ny bu. Dette fotografiet er sannsynligvis tatt da fagfolk fra museet besøkte brødrene for å besiktige så vel bua som fisket.

Røyefiskerne Oddmund (1913-1993) og Ottar (1921-2003) i båt

Røyefiskerne Oddmund (1913-1993) og Ottar (1921-2003) i båt på Femund i Engerdal høsten 1973. Da dette fotografiet ble tatt satt Oddmund og rodde langsomt mens Ottar sto i akterenden og dro et garn med sprellende røye opp i båten. Fiskerne var kledd i vindjakker og hadde luer med ørelapper. Ottar hadde dessuten dratt på seg gummibukser for å skjerme seg mot vannspruten. En slik påkledning kom vel med, for dette fisket foregikk i gytetida seinhøstes, fra midten av oktober til litt ut i november. På denne årstida kunne det være temmelig kaldt og trekkfullt på den over 200 kvadratkilometer store innsjøen 662 meter over havet. De snødekte høgdedraga i bakgrunnen bekrefter at dette fisket foregikk i kalde omgivelser. «Femund-røya er feit og fin og rød i kjøttet som nyskåret oksefilet, og så ettertraktet at det aldri kan skaffes nok av den», sto det i en avisreportasje de fra den søndre delen av sjøen det året dette fotografiet ble tatt. Mye av fangsten ble til rakfisk som ble solgt i hele Hedmark. Fisket foregikk på grunner i sjøen, som gardene og familiene som bodde på dem hadde hevd på. I begynnelsen av 1970-åra var det rettslig strid mellom brukerne på garder i Rendalen som hadde hatt sesongfiske i Femund før gardsbrukene ved innsjøen ble ryddet på 1700- og 1800-tallet og beboerne på disse eiendommene om fiskerettigheter. Fisket foregikk tradisjonelt i samarbeid mellom flere aktører i robåter med to roere og en som handterte garna. Etter påhengsmotorenes inntreden greidde man seg med to mann i hver båt. Det året dette fotografiet ble tatt overtok Norsk Skogbruksmuseum ei «nettbu» eller «røykbu» der brødrene Riseth brukte å tørke nettene (fiskegarna) sine, mot å bekoste ei ny bu. Dette fotografiet er sannsynligvis tatt da fagfolk fra museet besøkte brødrene for å besiktige så vel bua som fisket.

Røyefisker i båt på Femund i Engerdal høsten 1973. Mannen,

Røyefisker i båt på Femund i Engerdal høsten 1973. Mannen, Ottar Riseth (1921-2003), sto i akterenden av båten og dro et garn med sprellende røye opp i ei trekasse han hadde stilt framfor beina sine. Han var kledd i vindjakke, hadde lue med ørelapper og en gummiert buksedress som var trukket over jakka for å skjerme mot vannspruten. En slik påkledning kom vel med, for dette fisket foregikk i gytetida seinhøstes, fra midten av oktober til litt ut i november. På denne årstida kunne det være temmelig kaldt og trekkfullt på den over 200 kvadratkilometer store innsjøen 662 meter over havet. De snødekte høgdedraga i bakgrunnen bekrefter at dette fisket foregikk i kalde omgivelser. «Femund-røya er feit og fin og rød i kjøttet som nyskåret oksefilet, og så ettertraktet at det aldri kan skaffes nok av den», sto det i en avisreportasje de fra den søndre delen av sjøen det året dette fotografiet ble tatt. Mye av fangsten ble til rakfisk som ble solgt i hele Hedmark. Fisket foregikk på grunner i sjøen, som gardene og familiene som bodde på dem hadde hevd på. I begynnelsen av 1970-åra var det rettslig strid mellom brukerne på garder i Rendalen som hadde hatt sesongfiske i Femund før gardsbrukene ved innsjøen ble ryddet på 1700- og 1800-tallet og beboerne på disse eiendommene om fiskerettigheter. Fisket foregikk tradisjonelt i samarbeid mellom flere aktører i robåter med to roere og en som handterte garna. Etter påhengsmotorenes inntreden greidde man seg med to mann i hver båt. Ottar Riseth fisket sammen med broren Oddmund (1913-1993) ved Grålodden, nord for Elgå. Da dette fotografiet ble tatt satt Oddmund ved årene (utenfor venstre bildekant). På den tida da dette fotografiet ble tatt overtok Norsk Skogbruksmuseum ei «nettbu» eller «røykbu» der brødrene brukte å tørke nettene (fiskegarna) sine, mot å bekoste ei ny bu. Dette fotografiet er sannsynligvis tatt da fagfolk fra museet besøkte brødrene for å besiktige så vel bua som fisket.

Røyefiskerne Oddmund (1913-1993) og Ottar (1921-2003) Riseth

Røyefiskerne Oddmund (1913-1993) og Ottar (1921-2003) Riseth i båt på Femund i Engerdal høsten 1973. Da dette fotografiet ble tatt satt Oddmund og rodde langsomt mens Ottar sto i akterenden og dro et garn med sprellende røye opp i båten. Fiskerne var kledd i vindjakker og hadde luer med ørelapper. Ottar hadde dessuten dratt på seg gummibukser for å skjerme seg mot vannspruten. En slik påkledning kom vel med, for dette fisket foregikk i gytetida seinhøstes, fra midten av oktober til litt ut i november. På denne årstida kunne det være temmelig kaldt og trekkfullt på den over 200 kvadratkilometer store innsjøen 662 meter over havet. De snødekte høgdedraga i bakgrunnen bekrefter at dette fisket foregikk i kalde omgivelser. «Femund-røya er feit og fin og rød i kjøttet som nyskåret oksefilet, og så ettertraktet at det aldri kan skaffes nok av den», sto det i en avisreportasje de fra den søndre delen av sjøen det året dette fotografiet ble tatt. Mye av fangsten ble til rakfisk som ble solgt i hele Hedmark. Fisket foregikk på grunner i sjøen, som gardene og familiene som bodde på dem hadde hevd på. I begynnelsen av 1970-åra var det rettslig strid mellom brukerne på garder i Rendalen som hadde hatt sesongfiske i Femund før gardsbrukene ved innsjøen ble ryddet på 1700- og 1800-tallet og beboerne på disse eiendommene om fiskerettigheter. Fisket foregikk tradisjonelt i samarbeid mellom flere aktører i robåter med to roere og en som handterte garna. Etter påhengsmotorenes inntreden greidde man seg med to mann i hver båt. Det året dette fotografiet ble tatt overtok Norsk Skogbruksmuseum ei «nettbu» eller «røykbu» der brødrene Riseth brukte å tørke nettene (fiskegarna) sine, mot å bekoste ei ny bu. Dette fotografiet er sannsynligvis tatt da fagfolk fra museet besøkte brødrene for å besiktige så vel nybua som fisket.