99 results in DigitaltMuseum:

Seterstua til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisætr

Seterstua til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisætra i Engerdal. Fotografiet er tatt mot gavlveggen. Vi ser tre veggfaste senger, riktignok bare enden av den som står lengst til venstre og endegavlen av den som er montert mot langveggen til høyre. Oppunder raftet på den samme veggen er det ei hylle. Den avbildete delen av rommet har to forskjellige vinduer. På langveggen er det et tofags vindu med tre ruter i hvert fag - en vindustype som ble vanlig med empirestilen på 1800-tallet. Dette vinduet er kvitmalt. På gavlveggen er det er tofags vindu med seks ruter i hvert fag - en smårutet sprosseinndeling som var vanlig fra slutten av 1700-tallet, men som var vært mye brukt fram til funkisens gjennombrudd midt på 1900-tallet. Dette vinduet er umalt. Det fotograferte interiøret er fra en del av seterstua som er laftet og utstyrt med åstak. Konstruksjonen har også to langsgående slinder, en på hver side av rommet. Særlig langveggen og det laftete hjørnet har spor etter fuktinnsig. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisætrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutuliset

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisetra i Engerdal. Ifølge Engerdal bygdebok skal denne garden i 1870-åra ha hatt en buskap på 3, 18 kyr og 50 sauer. Samtidig skal Vestre Sorken ha hatt tre seterfjøs, hvorav den fotograferte bygningen antakelig var den ene. Årstallet 1833 skal være innskåret i en av stokkene i bygningen. Fotografiet er tatt mot hjønet mellom en av langveggene og gavlveggen med inngangsdøra, som ses til høyre. Vi ser ellers et par båsrom adskilt av lave, triangulære vegger. I denne typen fjøs sto krøttera bundet med hodene mot veggen og bakparten mot en skantil - en forsenkning i golvet - langs husets midtakse. Kumøkka ble skyflet ned i denne skantilen og mot en glugg i den ene endegavlen (jfr. SJF-F. 000458 og SJF-F. 000463), hvor den ble måkt ut av bygningen. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutuliset

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisetra i Engerdal. Ifølge Engerdal bygdebok skal denne garden i 1870-åra ha hatt en buskap på 3, 18 kyr og 50 sauer. Samtidig skal Vestre Sorken ha hatt tre seterfjøs, hvorav den fotograferte bygningen antakelig var den ene. Årstallet 1833 skal være innskåret i en av stokkene i bygningen. Fotografiet er tatt fra døråpningen og innover langs fjøsrommets lengdeakse. Om lag midt i rommet er takkonstruksjonen forsterket med to verikale stolper som bærer horisontale bjelker, som igjen støtter takåsene. Dette var antakelig nødvendig fordi takspennet var langt, og fordi snøtrykket kunne være stort. I denne typen fjøs sto krøttera bundet med hodene mot veggen og bakparten mot en skantil - en forsenkning i golvet - langs husets midtakse. Kumøkka ble skyflet ned i denne skantilen og mot en glugg i den ene endegavlen (jfr. SJF-F. 000458 og SJF-F. 000463), hvor den ble måkt ut av bygningen. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutuliset

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisetra i Engerdal. Ifølge Engerdal bygdebok skal denne garden i 1870-åra ha hatt en buskap på 3, 18 kyr og 50 sauer. Samtidig skal Vestre Sorken ha hatt tre seterfjøs, hvorav den fotograferte bygningen antakelig var den ene. Årstallet 1833 skal være innskåret i en av stokkene i bygningen. Fotografiet viser deler av den ene langveggen, med båsom, og endegavlen, med møkkglugge. Om lag midt i rommet er takkonstruksjonen forsterket med to verikale stolper og en beite som bærer horisontale bjelker, som igjen støtter takåsene. Dette var antakelig nødvendig fordi takspennet var langt, og fordi snøtrykket kunne være stort. I denne typen fjøs sto krøttera bundet med hodene mot veggen og bakparten mot en skantil - en forsenkning i golvet - langs husets midtakse. Kumøkka ble skyflet ned i denne skantilen og mot en glugg i den ene endegavlen (jfr. SJF-F. 000458 og SJF-F. 000463), hvor den ble måkt ut av bygningen. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Share to