99 results in DigitaltMuseum:

Bilde tatt under arbeidet med å bygge en rekonstuksjon av Daniel Mortensons vinterboplass ved kjerran, Valdalsfjellet, Engerdal, Hedmark. Interiør i gamma. Bål. Bålplass. Rekonstruksjon av samisk boplass. I følge Jonas Danielsen ble Daniel Mortensons vintergammen oppført i løpet av perioden 1900— 1902. Svahken Sijte hadde et ønske om å gjenreise en vintergamme, daelvie-gáetie, i nærheten av gammetuften, og stedet som ble valgt til formålet ligger ca. 50 meter nord for den gamme tufta. Gamma sto ferdig i begynnelsen av juni 2017, og åpningen inngikk i jubileumsmarkeringen for samenes første landsmøte i 1917, Tråante 2017. Samisk vinterboplass. Samisk kultur og historie. Daniel Mortenson. Daniel Mortensson.

Skap

Seterstua til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisætra i Engerdal. Fotografiet er tatt mot gavlveggen. Vi ser tre veggfaste senger, riktignok bare enden av den som står lengst til venstre og endegavlen av den som er montert mot langveggen til høyre. Oppunder raftet på den samme veggen er det ei hylle. Den avbildete delen av rommet har to forskjellige vinduer. På langveggen er det et tofags vindu med tre ruter i hvert fag - en vindustype som ble vanlig med empirestilen på 1800-tallet. Dette vinduet er kvitmalt. På gavlveggen er det er tofags vindu med seks ruter i hvert fag - en smårutet sprosseinndeling som var vanlig fra slutten av 1700-tallet, men som var vært mye brukt fram til funkisens gjennombrudd midt på 1900-tallet. Dette vinduet er umalt. Det fotograferte interiøret er fra en del av seterstua som er laftet og utstyrt med åstak. Konstruksjonen har også to langsgående slinder, en på hver side av rommet. Særlig langveggen og det laftete hjørnet har spor etter fuktinnsig. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisætrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Skrin

Rektangulært, sinket skrin med skyvelokk. Skrinet er malt rosa og har grønnmalte lister og speil på lokket.

Åpning av Daniel Mortensons vinterboplass ved Kjerran på Valdalsfjellet i Engerdal, Hedmark 2/6 2017. Gamme reist i forbindelse med markeringen av 100-års jubileet for samenes første landsmøte, og åpningen inngikk i jubileumsfeiringen på Elgå 2.-4. juni 2017. Daniel Mortenson (1860-1924). Tråante 2017. Til åpningen kom over 200 personer. Boplassen består av en vintergamme med kåva og et bur i tømmer. Interiør i gamma. Lars Ivar Danielsen i samtale med fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen. Byggeleder John Kristian Jåma gjør opp ild. Samisk kultur og historie.

Åpning av Daniel Mortensons vinterboplass ved Kjerran på Valdalsfjellet i Engerdal, Hedmark 2/6 2017. Gamme reist i forbindelse med markeringen av 100-års jubileet for samenes første landsmøte, og åpningen inngikk i jubileumsfeiringen på Elgå 2.-4. juni 2017. Daniel Mortenson (1860-1924). Tråante 2017. Til åpningen kom over 200 personer. Boplassen består av en vintergamme med kåva og et bur i tømmer. Interiør i gamma, hvor Mostafa Pourbayat fra Hedmark fylkeskommune tar bilde av fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen. Byggeleder John Kristian Jåma gjør opp ild. Nummer to fra venstre er Lars Ivar Danielsen. Samisk kultur og historie.

Åpning av Daniel Mortensons vinterboplass ved Kjerran på Valdalsfjellet i Engerdal, Hedmark 2/6 2017. Gamme reist i forbindelse med markeringen av 100-års jubileet for samenes første landsmøte, og åpningen inngikk i jubileumsfeiringen på Elgå 2.-4. juni 2017. Daniel Mortenson (1860-1924). Tråante 2017. Til åpningen kom over 200 personer. Boplassen består av en vintergamme med kåva og et bur i tømmer. Interiør i gamma. Fra venstre byggeleder John Kristian Jåma, fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen og Lars Ivar Danielsen. Samisk kultur og historie.

Åpning av Daniel Mortensons vinterboplass ved Kjerran på Valdalsfjellet i Engerdal, Hedmark 2/6 2017. Markering av 100-års jubileet for samenes første landsmøte, og åpningen inngikk i jubileumsfeiringen på Elgå 2.-4. juni 2017. Daniel Mortenson (1860-1924). Tråante 2017. Boplassen består av en vintergamme med kåva og et bur i tømmer. Her et interiørbilde fra buret. Samisk kultur og historie.

Bilde tatt i forbindelse med gjenreisingen av Daniel Mortenssons vinterboplass ved Kjerran, Valdalsfjellet, Engerdal. T.v. byggeleder John Kristian Jåma, t.h. Knut Arvid Hagen. Rekonstuksjon av Daniel Mortensons vinterboplass. Rekonstruksjon av samisk boplass. I følge Jonas Danielsen ble Daniel Mortensons vintergammen oppført i løpet av perioden 1900— 1902. Svahken Sijte hadde et ønske om å gjenreise en vintergamme, daelvie-gáetie, i nærheten av gammetuften, og stedet som ble valgt til formålet ligger ca. 50 meter nord for den gamme tufta. Gamma sto ferdig i begynnelsen av juni 2017, og åpningen inngikk i jubileumsmarkeringen for samenes første landsmøte i 1917, Tråante 2017. Samisk vinterboplass. Samisk kultur og historie. Daniel Mortenson. Daniel Mortensson.

Bilde tatt i forbindelse med gjenreisingen av Daniel Mortenssons vinterboplass ved Kjerran, Valdalsfjellet, Engerdal. T.v. byggeleder John Kristian Jåma, t.h. Knut Arvid Hagen. Rekonstuksjon av Daniel Mortensons vinterboplass. Rekonstruksjon av samisk boplass. I følge Jonas Danielsen ble Daniel Mortensons vintergammen oppført i løpet av perioden 1900— 1902. Svahken Sijte hadde et ønske om å gjenreise en vintergamme, daelvie-gáetie, i nærheten av gammetuften, og stedet som ble valgt til formålet ligger ca. 50 meter nord for den gamme tufta. Gamma sto ferdig i begynnelsen av juni 2017, og åpningen inngikk i jubileumsmarkeringen for samenes første landsmøte i 1917, Tråante 2017. Samisk vinterboplass. Samisk kultur og historie. Daniel Mortenson. Daniel Mortensson.

Bilde tatt i forbindelse med gjenreisingen av Daniel Mortenssons vinterboplass ved Kjerran, Valdalsfjellet, Engerdal. T.v. byggeleder John Kristian Jåma, t.h. Knut Arvid Hagen. Rekonstuksjon av Daniel Mortensons vinterboplass. Rekonstruksjon av samisk boplass. I følge Jonas Danielsen ble Daniel Mortensons vintergammen oppført i løpet av perioden 1900— 1902. Svahken Sijte hadde et ønske om å gjenreise en vintergamme, daelvie-gáetie, i nærheten av gammetuften, og stedet som ble valgt til formålet ligger ca. 50 meter nord for den gamme tufta. Gamma sto ferdig i begynnelsen av juni 2017, og åpningen inngikk i jubileumsmarkeringen for samenes første landsmøte i 1917, Tråante 2017. Samisk vinterboplass. Samisk kultur og historie. Daniel Mortenson. Daniel Mortensson.

Bilde tatt i forbindelse med gjenreisingen av Daniel Mortenssons vinterboplass ved Kjerran, Valdalsfjellet, Engerdal. T.v. byggeleder John Kristian Jåma, t.h. Knut Arvid Hagen. Rekonstuksjon av Daniel Mortensons vinterboplass. Rekonstruksjon av samisk boplass. I følge Jonas Danielsen ble Daniel Mortensons vintergammen oppført i løpet av perioden 1900— 1902. Svahken Sijte hadde et ønske om å gjenreise en vintergamme, daelvie-gáetie, i nærheten av gammetuften, og stedet som ble valgt til formålet ligger ca. 50 meter nord for den gamme tufta. Gamma sto ferdig i begynnelsen av juni 2017, og åpningen inngikk i jubileumsmarkeringen for samenes første landsmøte i 1917, Tråante 2017. Samisk vinterboplass. Samisk kultur og historie. Daniel Mortenson. Daniel Mortensson.

Bilde tatt i forbindelse med gjenreisingen av Daniel Mortenssons vinterboplass ved Kjerran, Valdalsfjellet, Engerdal. Fra venstre Mats Mortensson, byggeleder John Kristian Jåma og Knut Arvid Hagen. Rekonstuksjon av Daniel Mortensons vinterboplass. Rekonstruksjon av samisk boplass. I følge Jonas Danielsen ble Daniel Mortensons vintergammen oppført i løpet av perioden 1900— 1902. Svahken Sijte hadde et ønske om å gjenreise en vintergamme, daelvie-gáetie, i nærheten av gammetuften, og stedet som ble valgt til formålet ligger ca. 50 meter nord for den gamme tufta. Gamma sto ferdig i begynnelsen av juni 2017, og åpningen inngikk i jubileumsmarkeringen for samenes første landsmøte i 1917, Tråante 2017. Samisk vinterboplass. Samisk kultur og historie. Daniel Mortenson. Daniel Mortensson.

Bilde tatt i forbindelse med gjenreisingen av Daniel Mortenssons vinterboplass ved Kjerran, Valdalsfjellet, Engerdal. T.v. Mats Mortensson, t.h. byggeleder John Kristian Jåma. Rekonstuksjon av Daniel Mortensons vinterboplass. Rekonstruksjon av samisk boplass. I følge Jonas Danielsen ble Daniel Mortensons vintergammen oppført i løpet av perioden 1900— 1902. Svahken Sijte hadde et ønske om å gjenreise en vintergamme, daelvie-gáetie, i nærheten av gammetuften, og stedet som ble valgt til formålet ligger ca. 50 meter nord for den gamme tufta. Gamma sto ferdig i begynnelsen av juni 2017, og åpningen inngikk i jubileumsmarkeringen for samenes første landsmøte i 1917, Tråante 2017. Samisk vinterboplass. Samisk kultur og historie. Daniel Mortenson. Daniel Mortensson.

Bilde tatt under arbeidet med å bygge en rekonstuksjon av Daniel Mortensons vinterboplass ved Kjerran, Valdalsfjellet, Engerdal, Hedmark. Rekonstruksjon av samisk boplass. I følge Jonas Danielsen ble Daniel Mortensons vintergammen oppført i løpet av perioden 1900— 1902. Svahken Sijte hadde et ønske om å gjenreise en vintergamme, daelvie-gáetie, i nærheten av gammetuften, og stedet som ble valgt til formålet ligger ca. 50 meter nord for den gamme tufta. Gamma sto ferdig i begynnelsen av juni 2017, og åpningen inngikk i jubileumsmarkeringen for samenes første landsmøte i 1917, Tråante 2017. Samisk vinterboplass. Samisk boplass. Samisk kultur og historie. Daniel Mortenson. Daniel Mortensson. Interiør i gamma.

Bilde tatt under arbeidet med å bygge en rekonstuksjon av Daniel Mortensons vinterboplass ved Kjerran, Valdalsfjellet, Engerdal, Hedmark. Rekonstruksjon av samisk boplass. I følge Jonas Danielsen ble Daniel Mortensons vintergammen oppført i løpet av perioden 1900— 1902. Svahken Sijte hadde et ønske om å gjenreise en vintergamme, daelvie-gáetie, i nærheten av gammetuften, og stedet som ble valgt til formålet ligger ca. 50 meter nord for den gamme tufta. Gamma sto ferdig i begynnelsen av juni 2017, og åpningen inngikk i jubileumsmarkeringen for samenes første landsmøte i 1917, Tråante 2017. Samisk vinterboplass. Samisk boplass. Samisk kultur og historie. Daniel Mortenson. Daniel Mortensson. Interiør i gamma.

Bilde tatt under arbeidet med å bygge en rekonstuksjon av Daniel Mortensons vinterboplass ved Kjerran, Valdalsfjellet, Engerdal, Hedmark. Rekonstruksjon av samisk boplass. I følge Jonas Danielsen ble Daniel Mortensons vintergammen oppført i løpet av perioden 1900— 1902. Svahken Sijte hadde et ønske om å gjenreise en vintergamme, daelvie-gáetie, i nærheten av gammetuften, og stedet som ble valgt til formålet ligger ca. 50 meter nord for den gamme tufta. Gamma sto ferdig i begynnelsen av juni 2017, og åpningen inngikk i jubileumsmarkeringen for samenes første landsmøte i 1917, Tråante 2017. Samisk vinterboplass. Samisk boplass. Samisk kultur og historie. Daniel Mortenson. Daniel Mortensson. Interiør i gamma.

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisetra i Engerdal. Ifølge Engerdal bygdebok skal denne garden i 1870-åra ha hatt en buskap på 3, 18 kyr og 50 sauer. Samtidig skal Vestre Sorken ha hatt tre seterfjøs, hvorav den fotograferte bygningen antakelig var den ene. Årstallet 1833 skal være innskåret i en av stokkene i bygningen. Fotografiet er tatt mot hjønet mellom en av langveggene og gavlveggen med inngangsdøra, som ses til høyre. Vi ser ellers et par båsrom adskilt av lave, triangulære vegger. I denne typen fjøs sto krøttera bundet med hodene mot veggen og bakparten mot en skantil - en forsenkning i golvet - langs husets midtakse. Kumøkka ble skyflet ned i denne skantilen og mot en glugg i den ene endegavlen (jfr. SJF-F. 000458 og SJF-F. 000463), hvor den ble måkt ut av bygningen. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisetra i Engerdal. Ifølge Engerdal bygdebok skal denne garden i 1870-åra ha hatt en buskap på 3, 18 kyr og 50 sauer. Samtidig skal Vestre Sorken ha hatt tre seterfjøs, hvorav den fotograferte bygningen antakelig var den ene. Årstallet 1833 skal være innskåret i en av stokkene i bygningen. Fotografiet er tatt fra døråpningen og innover langs fjøsrommets lengdeakse. Om lag midt i rommet er takkonstruksjonen forsterket med to verikale stolper som bærer horisontale bjelker, som igjen støtter takåsene. Dette var antakelig nødvendig fordi takspennet var langt, og fordi snøtrykket kunne være stort. I denne typen fjøs sto krøttera bundet med hodene mot veggen og bakparten mot en skantil - en forsenkning i golvet - langs husets midtakse. Kumøkka ble skyflet ned i denne skantilen og mot en glugg i den ene endegavlen (jfr. SJF-F. 000458 og SJF-F. 000463), hvor den ble måkt ut av bygningen. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Fra fjøset til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisetra i Engerdal. Ifølge Engerdal bygdebok skal denne garden i 1870-åra ha hatt en buskap på 3, 18 kyr og 50 sauer. Samtidig skal Vestre Sorken ha hatt tre seterfjøs, hvorav den fotograferte bygningen antakelig var den ene. Årstallet 1833 skal være innskåret i en av stokkene i bygningen. Fotografiet viser deler av den ene langveggen, med båsom, og endegavlen, med møkkglugge. Om lag midt i rommet er takkonstruksjonen forsterket med to verikale stolper og en beite som bærer horisontale bjelker, som igjen støtter takåsene. Dette var antakelig nødvendig fordi takspennet var langt, og fordi snøtrykket kunne være stort. I denne typen fjøs sto krøttera bundet med hodene mot veggen og bakparten mot en skantil - en forsenkning i golvet - langs husets midtakse. Kumøkka ble skyflet ned i denne skantilen og mot en glugg i den ene endegavlen (jfr. SJF-F. 000458 og SJF-F. 000463), hvor den ble måkt ut av bygningen. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.