16 results in DigitaltMuseum:

Såkalt «sluttrensk» ved Ulvåoset i Femundselva i Engerdal.

Såkalt «sluttrensk» ved Ulvåoset i Femundselva i Engerdal. Fotografiet er tatt under tømmerfløtinga våren 1986. I forgrunnen ser vi en del «landkarer», som med fløterhaker som arbeidsredskap skulle få stokker som hadde lagt seg mot land ut i de frie, strømmende vannmassene igjen. I bakgrunnen skimter vi også en fløterbåt med tre menn om bord. Mye tyder på at fløterne forsøkte å legge en ringbom rundt det øverste tømmeret som lå igjen i vassdraget for å få det med seg videre nedover. I 1986 engasjerte Klarälvens Flottningsförening 23 mann som skulle fløte tømmeret fra Engerdal og Trysil sørover om det punktet der Trysilvassdraget passerer grensa mot Sverige og Värmland. Cirka 90 000 kubikkmeter norsk tømmer skulle til masseindustrien i Karlstad-området dette året. At dette kunne gjøres i løpet av en kort og hektisk sesong var at fløtinga i sidevassdragene stort sett var avviklet.

Landrensk i Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986.

Landrensk i Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Her ser vi hele ni såkalte «landkarer» - fløtere som skulle gå langs elvebreddene og sørge for at stokker som la seg mot elvebredden eller på steiner og grusører i nærheten av land ble skjøvet ut i de frie, strømmende vannmassene igjen. Da dette bildet ble tatt sto to av karene i elva med fløterhakene sine, mens de andre fulgte interessert med. Ved sluttrensken i dette vassdraget gikk det vanligvis fire-fem landkarer på hver elvebredd. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Landrensk i Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986.

Landrensk i Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Her var fem såkalte «landkarer» i aktivitet på vestre elvebredd (til venstre i bildet) og et tilsvarende antall på østsida. Landkarene var fløtere som skulle gå langs vassdraget og sørge for at stokker som la seg mot elvebreddene eller på steiner og grusører i nærheten av land ble skjøvet ut i de frie, strømmende vannmassene igjen. Da dette bildet ble tatt sto to av karene i elva med fløterhakene sine, mens de andre fulgte interessert med. Ved sluttrensken i dette vassdraget gikk det vanligvis fire-fem landkarer på hver elvebredd. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Landrensk i Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986.

Landrensk i Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Her var fem såkalte «landkarer» i aktivitet på ved elvebredden, der en grov, ubarket furustokk hadde satt seg fast på en liten terskel i fossen. Karene hadde hogd hakene sine i stokken og forsøkte sammen å trekke den forbi den nevnte hindringa. Landkarene var fløtere som skulle gå langs vassdraget og sørge for at stokker som la seg mot elvebreddene eller på steiner og grusører i nærheten av land ble skjøvet ut i de frie, strømmende vannmassene igjen. Ved sluttrensken i dette vassdraget gikk det vanligvis fire-fem landkarer på hver elvebredd. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Landrensk i Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986.

Landrensk i Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. I forgrunnen ser vi en av fløterbåtene som ble brukt under fløtinga, her med to mann om bord. I bakgrunnen ser vi seks «landkarer» som arbeidet med å få stokker som hadde satt seg fast i strandsonen til å flyte videre med strømmen. Båtene som ble brukt under fløtinga i Trysil for forholdsvis store, men samtidig lette, slik at de kunne brukes på forholdsvis grunt vann. Huden besto av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper) i stedet for mef båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde mange av båtene som ble brukt. Han hadde lært handverket av onkelen Ole K. Rømoen, som også hadde lang ansiennitet i fløting på dette vassdraget. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Fløterbåt ved Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986

Fløterbåt ved Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Bildet viser hvordan en «bakstavnkar» (Odd Bjørn Nymoen, til venstre) og en «framstavnkar» (roeren, delvis skjult) holdt båten rolig ved elvebredden, mens en sprek, ung «haugkar» hoppet om bord. Båtene som ble brukt under fløtinga i Trysil for forholdsvis store, men samtidig lette, slik at de kunne brukes på forholdsvis grunt vann. Huden besto av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper) i stedet for mef båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde mange av båtene som ble brukt. Han hadde lært handverket av onkelen Ole K. Rømoen, som også hadde lang ansiennitet i fløting på dette vassdraget. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Landrensk i Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986.

Landrensk i Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Her ser vi hele åtte såkalte «landkarer» - fløtere som skulle gå langs elvebreddene og sørge for at stokker som la seg mot elvebredden eller på steiner og grusører i nærheten av land ble skjøvet ut i de frie, strømmende vannmassene igjen. Da dette bildet ble tatt sto to av karene i elva med fløterhakene sine, mens de andre fulgte interessert med. Ved sluttrensken i dette vassdraget gikk det vanligvis fire-fem landkarer på hver elvebredd. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Landrensk i Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986.

Landrensk i Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Her var fire såkalte «landkarer» i aktivitet på vestre elvebredd (til venstre i bildet) og fem på østsida. Landkarene var fløtere som skulle gå langs vassdraget og sørge for at stokker som la seg mot elvebreddene eller på steiner og grusører i nærheten av land ble skjøvet ut i de frie, strømmende vannmassene igjen. Da dette bildet ble tatt sto to av karene i elva med fløterhakene sine, mens de andre fulgte interessert med. Ved sluttrensken i dette vassdraget gikk det vanligvis fire-fem landkarer på hver elvebredd, slik vi ser det på dette bildet. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Landrensk i Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986.

Landrensk i Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Her var seks såkalte «landkarer» i aktivitet på vestre elvebredd (til venstre i bildet) og fem på østsida. Landkarene var fløtere som skulle gå langs vassdraget og sørge for at stokker som la seg mot elvebreddene eller på steiner og grusører i nærheten av land ble skjøvet ut i de frie, strømmende vannmassene igjen. Da dette bildet ble tatt sto to av karene i elva med fløterhakene sine, mens de andre fulgte interessert med. Ved sluttrensken i dette vassdraget gikk det vanligvis fire-fem landkarer på hver elvebredd. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Landrensk i Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986.

Landrensk i Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Her var fem såkalte «landkarer» i aktivitet på elvebredd. Landkarene var fløtere som skulle gå langs vassdraget og sørge for at stokker som la seg mot elvebreddene eller på steiner og grusører i nærheten av land ble skjøvet ut i de frie, strømmende vannmassene igjen. Arbeidet ble utført med fløterhaker som arbeidsredskap. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Såkalt «landrensk» i Femundselva i Engerdal kommune våren 19

Såkalt «landrensk» i Femundselva i Engerdal kommune våren 1986. Fotografiet er tatt ved velteplassen på Røskjota, som på dette tidspunktet var det øverste utislagsstedet i Trysilvassdraget. Dette året var det cirka 90 000 kubikkmeter virke som skulle fløtes fra Engerdal og Trysil over riksgrensa til kjøpere i Karlstad-regionen (hovedsakelig Billerud Uddeholm AB). 23 tømmerfløtere var involvert i arbeidet, etter at fløtinga i alle sidevassdragene på norsk side var avviklet. Noen av fløterne arbeidet fra båter, med løsning av tømmer som hadde strandet ved steinskjær eller på sand- eller grusører i elveløpet, andre gikk langs land og skjøv stokker som hadde blitt liggende der ut i strømmen igjen. På dette fotografiet skimter vi noen av «landkarene» i arbeid.

Såkalt «landrensk» i Femundselva i Engerdal kommune våren 19

Såkalt «landrensk» i Femundselva i Engerdal kommune våren 1986. Fotografiet er tatt ved velteplassen på Røskjota, som på dette tidspunktet var det øverste utislagsstedet i Trysilvassdraget. Dette året var det cirka 90 000 kubikkmeter virke som skulle fløtes fra Engerdal og Trysil over riksgrensa til kjøpere i Karlstad-regionen (hovedsakelig Billerud Uddeholm AB). 23 tømmerfløtere var involvert i arbeidet, etter at fløtinga i alle sidevassdragene på norsk side var avviklet. Noen av fløterne arbeidet fra båter, med løsning av tømmer som hadde strandet ved steinskjær eller på sand- eller grusører i elveløpet, andre gikk langs land og skjøv stokker som hadde blitt liggende der ut i strømmen igjen. På dette fotografiet skimter vi noen av «landkarene» i arbeid.

Såkalt «sluttrensk» i Femundselva i Engerdal kommune våren 1

Såkalt «sluttrensk» i Femundselva i Engerdal kommune våren 1986. Fotografiet er tatt ved velteplassen på Røskjota, som på dette tidspunktet var det øverste utislagsstedet i Trysilvassdraget. Bildet viser fire-fem karer som arbeidet med «landrensk» langs elvebredden. Vi ser også en av de to robåtene som ble brukt til å løsne tømmer som hadde strandet bak ved steinskjær eller på grusører ute i elevløpet. Dette året var det cirka 90 000 kubikkmeter virke som skulle fløtes fra Engerdal og Trysil over riksgrensa til kjøpere i Karlstad-regionen (hovedsakelig Billerud Uddeholm AB), hvorav om lag 15 000 kubikkmeter ble utislått nettopp fra denne velteplassen. 23 tømmerfløtere var involvert i arbeidet, etter at fløtinga i alle sidevassdragene på norsk side var avviklet.

Såkalt «sluttrensk» i Femundselva i Engerdal kommune våren 1

Såkalt «sluttrensk» i Femundselva i Engerdal kommune våren 1986. Fotografiet er tatt ved velteplassen på Røskjota, som på dette tidspunktet var det øverste utislagsstedet i Trysilvassdraget. Ved elvebredden ser vi ei gruppe menn som arbeidet med «landrensk». Vi ser også de to robåtene som ble brukt til å løsne tømmer som hadde strandet bak ved steinskjær eller på grusører ute i elevløpet. Dette året var det cirka 90 000 kubikkmeter virke som skulle fløtes fra Engerdal og Trysil over riksgrensa til kjøpere i Karlstad-regionen (hovedsakelig Billerud Uddeholm AB), hvorav om lag 15 000 kubikkmeter ble utislått nettopp fra denne velteplassen. 23 tømmerfløtere var involvert i arbeidet, etter at fløtinga i alle sidevassdragene på norsk side var avviklet.

Såkalt «landrensk» i Femundselva i Engerdal kommune våren 19

Såkalt «landrensk» i Femundselva i Engerdal kommune våren 1986. Fotografiet er tatt ved velteplassen på Røskjota, som på dette tidspunktet var det øverste utislagsstedet i Trysilvassdraget. Dette året var det cirka 90 000 kubikkmeter virke som skulle fløtes fra Engerdal og Trysil over riksgrensa til kjøpere i Karlstad-regionen (hovedsakelig Billerud Uddeholm AB). 23 tømmerfløtere var involvert i arbeidet, etter at fløtinga i alle sidevassdragene på norsk side var avviklet. Noen av fløterne arbeidet fra båter, med løsning av tømmer som hadde strandet ved steinskjær eller på sand- eller grusører i elveløpet, andre gikk langs land og skjøv stokker som hadde blitt liggende der ut i strømmen igjen. På dette fotografiet skimter vi noen av «landkarene» i arbeid.

Sluttrensk eller landrensk under tømmerfløtinga ved Ulvåoset

Sluttrensk eller landrensk under tømmerfløtinga ved Ulvåoset i Femundselva i Engerdal kommune våren 1986. Fotografiet er tatt på et sted der elva var forholdsvis bred og stilleflytende. Ved elvebredden i forgrunnen arbeidet frem-seks karer med fløterhaker. Ute på vannspeilet lå en del maskinbarket tømmer i noe som kan se ut til å ha vært en ringbom. Til høyre, litt i bakgrunnen, skimter vi et båtlag. Det året dette fotografiet ble tatt hadde Klarälvens Flottningsförening engasjert 23 tømmerfløtere, som skulle følge om lag 90 000 kubikkmeter tømmer langs Trysilvassdraget ned til grensa mot Sverige og Värmland. Blant disse arbeidet noen i båtlag, som alle besto av fire mann, mens de øvrige tok ansvar for landrensken langs begge elvebredder nedover. At man kunne greie seg med såpass lite mannskap, skydtes at fløtinga i sidevassdragene på dette tidspunktet var nedlagt.