DigitaltMuseum

Tre menn, fotografert framfor ei bu som skal ha ligget ved øvre eller nedre Roasten i Femundsmarka, antakelig i 1880-åra. Dette er to små innsjøer som ligger i Røa-vassdraget, på grensa mellom Engerdal og Røros kommuner og dermed også mellom Hedmark og Sør-Trøndelag fylker. Vi har ikke navnene til de tre karene, men de var antakelig reisefølget til en av de engelske advokatbrødrene Richard Ford Smith og Charles Lassow Smith, som hvert år kom til Engerdal for å fiske med flue og fotografere. Dette fotografiet er tatt framfor gavlveggen og inngangsdøra til ei laftet, torvtekket ljørkoie, som karene sannsynligvis brukte som kvilested. En av dem sto med en kaffekjele i handa, en annen med ei jerngryte og den tredje med ei øks. Sistnevnte skulle antakelig hogge ved til kaffekoking og matlaging. Ved veggen i bakgrunnen skimter vi to fluestenger. Her hadde fiskerne dessuten hengt klær til tørk. Høsten 2021 fikk museet følgende tilbakemelding som knytter dette motivet til en noe annen lokalitet enn den som er antydet ovenfor: «I heftet "Buer i Femundmarka", utgitt av Røros Museums- og historielag, står det at bue er den gamle "Hyttbua" (Femundshytten). Karene er fra v. Jo-Larsa, ukjent fra Femundshytten og engelskmannen Frank Mathson.»

1

Johan Olaus Søhr (1867-1950), fotografert liggende på en moserabbe med hunden sin under en jakttur tidlig på 1900-tallet. Fotografiet er antakelig tatt i Engerdal, der Søhr fra omkring 1910 til 1917 jaktet i traktene omkring øst for Hylleråsen sammen med juristen Julius Thaulow Aubert, agent Louis Lühnenschloss, prokurist Heinrich Øhlckers, biblioteksjef Haakon Nyhuus og sakfører Sigurd Svenneby. Sistnevnte omtaler Søhr som en sprek kar med vekslende jaktlykke. Kameratene i jaktlaget kalte «Politi» eller «Politi Solør» på grunn av hans stilling som oppdagelsessjef: ««Politi Solør» var især en ivrig syklist og stor sportsmann. Han utmerket seg alltid på jakten med noe ekstra. Et år møtte han opp med en Winchester magasinhagle. Med den skulle han ta hele kullet. Men han skjøt sørgelig bom med den, og han fant ut at den falt ikke for ham. Så, neste år skulle han bøte på forrige års mange bommer. Da holdt han på å ryke på «ræva» for hvert skudd, og da gikk det rent forkjært. Det viste seg at han til jakten hadde ladd sine patroner selv med omtrent dobbelt kruttladning, for da skulle det bli greier. Det eksperimentet ble han kurert for. Ingen studerte geværer og ammunisjon som ham, og ingen ble stadig mer skuffet. Også hadde han en hund som het Ulla. Ulla var ivrig og ikke helt lydig, akkurat som Rap. Vi hørte «Politiet» pipe og rope «Ulla» over hele Engerdalen.»

Fra fisketur ved elva Røa, som danner grense mellom Engerdal og Røros, Hedmark og Sør-Trøndelag øst for Femund. Fotografiet er tatt i 1932. De tre karene på bildet er Leif Helgesen (1910-1996), Harald Helgesen (1879-1967) og Morten Helge Helgesen (1918-1942). Karene satt samlet rundt ei steinhelle som de hadde gjort til spisebord med flasker og krus. Leif Helgesen satt med ei spekeskinke og en kniv i hendene. I bakgrunnen skimtes et vannspeil, muligens innsjøen Roasten. Harald Helgesen var far til de to yngre mennene. Familien var fra Rena i Åmot i Hedmark. Friluftsliv. Leirliv.

1

Kvilestund under fløtinga i Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986. Bildet er tatt ved Ulvåoset i Engerdal, der et titalls fløtere hadde gjort opp bål hvor de kokte kaffe, mens de satt eller lå i lyngen og spiste medbrakt nistemat. Etter avviklinga av tømmerfløtinga i Glomma året før, var Trysilvassdraget det eneste stedet i Norge der det fortsatt ble fløtet løstømmer. Det var ingen selvfølgelighet at dette skulle fortsette, men sommeren 1986 kom meldinga fra ledelsen i Klarälvens flottningsförening i Karlstad om at virksomheten skulle videreføres. Denne beslutningen stod ved lag i fem år.

Kvilestund under fløtinga i Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986. Bildet er tatt ved Ulvåoset i Engerdal, der karene hadde gjort opp bål hvor de kokte kaffe, mens de satt eller lå i lyngen og spiste medbrakt nistemat. Da dette fotografiet ble tatt skjenkte en av fløterne seg kaffe fra svartkjelen. Etter avviklinga av tømmerfløtinga i Glomma året før, var Trysilvassdraget det eneste stedet i Norge der det fortsatt ble fløtet løstømmer. Det var ingen selvfølgelighet at dette skulle fortsette, men sommeren 1986 kom meldinga fra ledelsen i Klarälvens flottningsförening i Karlstad om at virksomheten skulle videreføres, til glede for den norske fløterbasen Kåre Joar Graff (til venstre i bakgrunnen) og arbeidskameratene hans. Denne beslutningen stod ved lag i fem år.

Kvilestund under fløtinga i Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986. Bildet er tatt ved Ulvåoset i Engerdal, der karene hadde gjort opp bål hvor de kokte kaffe, mens de satt eller lå i lyngen og spiste medbrakt nistemat som de hadde med seg i ryggsekkene sine. Dette fotografiet viser to av karene i fløterlaget med kaffekopper. Etter avviklinga av tømmerfløtinga i Glomma året før, var Trysilvassdraget det eneste stedet i Norge der det fortsatt ble fløtet løstømmer. Det var ingen selvfølgelighet at dette skulle fortsette, men sommeren 1986 kom meldinga fra ledelsen i Klarälvens flottningsförening i Karlstad om at virksomheten skulle videreføres, til glede for den norske fløterbasen Kåre Joar Graff og arbeidskameratene hans. Denne beslutningen stod ved lag i fem år.

Kvilestund under fløtinga i Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986. Bildet er tatt ved Ulvåoset i Engerdal, der karene hadde gjort opp bål hvor de kokte kaffe, mens de satt eller lå i lyngen og spiste medbrakt nistemat. Da dette fotografiet ble tatt hadde karene stort sett spist fra seg, og flere av dem nyttet høvet til å legge seg for å kvile litt i lyngen før arbeidet fortsatte. Etter avviklinga av tømmerfløtinga i Glomma året før, var Trysilvassdraget det eneste stedet i Norge der det fortsatt ble fløtet løstømmer. Det var ingen selvfølgelighet at dette skulle fortsette, men sommeren 1986 kom meldinga fra ledelsen i Klarälvens flottningsförening i Karlstad om at virksomheten skulle videreføres, til glede for den norske fløterbasen Kåre Joar Graff (til venstre i bakgrunnen) og arbeidskameratene hans. Denne beslutningen stod ved lag i fem år.

Kvilestund under fløtinga i Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986. Bildet er tatt ved Ulvåoset i Engerdal, der karene hadde gjort opp bål hvor de kokte kaffe, mens de satt eller lå i lyngen og spiste medbrakt nistemat. Da dette fotografiet viser en av fløterne, som lå på magen i lyngen med ei jakke som underlag. Han var kledd i arbeidsklær av beavernylon og hadde ei skyggelue med logoen til arbeidsgiver Klarälvens flottningsförening på. Framfor ham lå en kaffekopp og et glass med sukkerbiter. Etter avviklinga av tømmerfløtinga i Glomma året før, var Trysilvassdraget det eneste stedet i Norge der det fortsatt ble fløtet løstømmer. Det var ingen selvfølgelighet at dette skulle fortsette, men sommeren 1986 kom meldinga fra ledelsen i Klarälvens flottningsförening i Karlstad om at virksomheten skulle videreføres, til glede for den norske fløterbasen Kåre Joar Graff og arbeidskameratene hans. Denne beslutningen stod ved lag i fem år.

Kvilestund under fløtinga i Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986. Bildet er tatt ved Ulvåoset i Engerdal, der karene hadde gjort opp bål hvor de kokte kaffe, mens de satt eller lå i lyngen og spiste medbrakt nistemat. Da dette fotografiet ble tatt var en av fløterne i ferd med å løfte svartkjelen fra bålet ved hjelp av en kjepp, mens de øvrige fløterne slappet av. Etter avviklinga av tømmerfløtinga i Glomma året før, var Trysilvassdraget det eneste stedet i Norge der det fortsatt ble fløtet løstømmer. Det var ingen selvfølgelighet at dette skulle fortsette, men sommeren 1986 kom meldinga fra ledelsen i Klarälvens flottningsförening i Karlstad om at virksomheten skulle videreføres, til glede for den norske fløterbasen Kåre Joar Graff og arbeidskameratene hans. Denne beslutningen stod ved lag i fem år.

Kvilestund under fløtinga i Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986. Bildet er tatt ved Ulvåoset i Engerdal, der karene hadde gjort opp bål hvor de kokte kaffe, mens de satt eller lå i lyngen og spiste medbrakt nistemat. Da dette fotografiet ble tatt var en av fløterne i ferd med å løfte svartkjelen fra bålet ved hjelp av en kjepp. Etter avviklinga av tømmerfløtinga i Glomma året før, var Trysilvassdraget det eneste stedet i Norge der det fortsatt ble fløtet løstømmer. Det var ingen selvfølgelighet at dette skulle fortsette, men sommeren 1986 kom meldinga fra ledelsen i Klarälvens flottningsförening i Karlstad om at virksomheten skulle videreføres, til glede for den norske fløterbasen Kåre Joar Graff og arbeidskameratene hans. Denne beslutningen stod ved lag i fem år.

Kvilestund under fløtinga i Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986. Bildet er tatt ved Ulvåoset i Engerdal, der karene hadde gjort opp bål hvor de kokte kaffe, mens de satt eller lå i lyngen og spiste medbrakt nistemat. Da dette fotografiet ble tatt var en av fløterne i ferd med å skjenke seg kaffe fra svartkjelen. Etter avviklinga av tømmerfløtinga i Glomma året før, var Trysilvassdraget det eneste stedet i Norge der det fortsatt ble fløtet løstømmer. Det var ingen selvfølgelighet at dette skulle fortsette, men sommeren 1986 kom meldinga fra ledelsen i Klarälvens flottningsförening i Karlstad om at virksomheten skulle videreføres, til glede for den norske fløterbasen Kåre Joar Graff og arbeidskameratene hans. Denne beslutningen stod ved lag i fem år.

Fra fisketur ved elva Røa, som danner grense mellom Engerdal og Røros, Hedmark og Sør-Trøndelag øst for Femund. Fotografiet er tatt i 1932. Vi ser leirbålet med kaffekjelen til forgrunnen til venstre. Vi ser også ei øks, som var brukt til å hogge ved med. Hovedmotivet er imidlertid de tre fiskerne: Leif Helgesen (1910-1996), Harald Helgesen (1879-1967) og Morten Helge Helgesen (1918-1944). Førstnevnte hadde tatt av seg klærne på overkroppen og holdt en fuktig vest foran bålet. De to andre sto i underbuksene, antakelig fordi de var våte. Helgesen-familien kom fra Rena i Åmot, og Harald Helgesen var far til de to yngre mennene.

Fra fisketur ved elva Røa, som danner grense mellom Engerdal og Røros, Hedmark og Sør-Trøndelag øst for Femund. Fotografiet er tatt i 1932. Bildet er tatt mot et tidstypisk pyramidetelt, der Leif Helgesen (1910-1996) sto utenfor teltåpningen mens broren Morten Helge Helgesen (1918-1944) og onkelen (morbroren) Helge Olaf Thingstad (1884-1944) satt inne i teltet. Familien var fra Åmot i Hedmark, der Helge Thingstad var lærer. Friluftsliv. Leirliv. Telting.

Fra fisketur ved elva Røa, som danner grense mellom Engerdal og Røros, Hedmark og Sør-Trøndelag øst for Femund. Fotografiet er tatt i 1932. Da dette fotografiet ble tatt hadde karene slått opp et tidstypisk tomannstelt. Morten Helge Helgesen (1918-1942) satt ved et bål til venstre i forgrunnen med en kaffekjel over et bål. Bak ham sto broren Leif Helgesen (1910-1996) i samtale med onkelen (morbroren) Helge Olaf Thingstad (1884-1944). Familien var fra Åmot i Hedmark, der Helge Thingstad var lærer. Friluftsliv. Leirliv.

Kvil ved bålplass i Femundsmarka nasjonalpark. Fotografiet er antakelig tatt ved elva Grøtåa. Denne elva renner gjennom en serie av håer med små strykpartier i mellom. Terrenget omkring elva har typisk fjellkarakter, med bjørk som eneste treslag. På elvebakken i forgrunnen ser vi to karer ved et bål, hvor de antakelig hadde tenkt å koke seg kaffe. En ryggsekk og ei regnjakke er plassert foran bålet. Begge de nevnte karene er fotografert med ansiktene vendt fra fotografen, og de er følgelig vanskelige å identifisere. Til høyre i bakgrunnen ser vi et fjell, antakelig Krafsvola. Fotografiet er antakelig tatt i samband med et fiskekultivering, der ansatte i Engerdal fjellstyres tilsynsapparat med bistand fra et leid helikopter flyttet småørret fra overbefolkete vatn til andre vatn hvor det var lite eller ingen fisk, men godt håp om næringsforhold som kunne bære en fiskbar ørreststamme.

"Fra Rendalen statsalmenning. Doktor Huus's hytte på østsiden av Isteren"

"Rendalen søndre Statsalmenning. Fra Husflostykket. Rast. Skogforv. Støre og Dr. Thrap-Meyer."