92 results in DigitaltMuseum:

To jegere med fuglehund fotografert utenfor ei sæterstue i L

To jegere med fuglehund fotografert utenfor ei sæterstue i Lillerøåsen i Engerdal, som var tilholdssted for et jaktlag som leide terreng her av Trysil kommune. Jaktlaget besto av juristen Julius Thaulow Aubert, agent Louis Lühnenschloss, prokurist Heinrich Øhlckers, politisjef Johan Olaus Søhr, biblioteksjef Haakon Nyhuus og sakfører Sigurd Svenneby. Fotografiet ble tatt i 1910. Påfølgende år reiste kommunen ei ny jakthytte til dem. Leieavtalen hadde stått i tryslingen Haakon Nyhus’ navn. Etter at han var død tidoblet enka hans jaktavgiften til de øvrige jegerne, fra 60 til 600 kroner. Det ble i drøyeste laget for jegerne, men kjendisen Fridtjof Nansen hadde råd. Han betalte de 600 kronene. I løpet av to-tre uker skal polarhelten og jaktkameraten hans ha skutt 6-700 ryper i dette terrenget.

Seterstua til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisætr

Seterstua til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisætra i Engerdal. Fotografiet er tatt mot gavlveggen. Vi ser tre veggfaste senger, riktignok bare enden av den som står lengst til venstre og endegavlen av den som er montert mot langveggen til høyre. Oppunder raftet på den samme veggen er det ei hylle. Den avbildete delen av rommet har to forskjellige vinduer. På langveggen er det et tofags vindu med tre ruter i hvert fag - en vindustype som ble vanlig med empirestilen på 1800-tallet. Dette vinduet er kvitmalt. På gavlveggen er det er tofags vindu med seks ruter i hvert fag - en smårutet sprosseinndeling som var vanlig fra slutten av 1700-tallet, men som var vært mye brukt fram til funkisens gjennombrudd midt på 1900-tallet. Dette vinduet er umalt. Det fotograferte interiøret er fra en del av seterstua som er laftet og utstyrt med åstak. Konstruksjonen har også to langsgående slinder, en på hver side av rommet. Særlig langveggen og det laftete hjørnet har spor etter fuktinnsig. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisætrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Seterhusene til garden Vestre Sorkens seterstue på Oppåvolle

Seterhusene til garden Vestre Sorkens seterstue på Oppåvollen på Gutulisætrene i Engerdal, slik de så ut da anlegget skulle restaureres tidlig i 1970-åra. Dette er et oversiktsfotografi som er tatt fra den nedre delen av setervollen opp mot bygningene. Vi ser et smådyrfjøs (bakerst, helt til venstre), et kufjøs, ei løe (litt lengre nede i bakkeskråningen) og sjølve seterstua, som består av ei gråsteinsmurt matstue/mjølkebu og et tømret oppholdsrom med mellomliggende midtgang. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering av Sorken-gardenes seterhus, som departementet hadde kjøpt i forbindelse med opprettelsen av Gutulia nasjonalpark. Da finansieringa var i orden engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Eksteriør fra seterstua til garden Vestre Sorkens seterstue

Eksteriør fra seterstua til garden Vestre Sorkens seterstue på Oppåvollen på Gutulisætrene i Engerdal. Fotografiet er tatt fra skråningen ovenfor bygningen. Huset består av ei laftet seterstue med ei matstue/mjølkebu av tørrmurt gråstein som dels er inngravd i bakkeskråningen bakenfor. Mellom disse to bygningsdelene er det en mellomgang med utgangsdører til sætervollen på begge bygningens langsider. Fotografiet ble tatt etter at restaurering av anlegget var påbegynt, antakelig i 1973. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering av Sorken-gardenes seterhus, som departementet hadde kjøpt i forbindelse med opprettelsen av Gutulia nasjonalpark. Da finansieringa var i orden engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Landskapsfotografi fra Isterfossen i Engerdal med Rendalssøl

Landskapsfotografi fra Isterfossen i Engerdal med Rendalssølen i bakgrunnen.

Landskapsfotografi fra Galtsjøen med fjæresteiner og siv i f

Landskapsfotografi fra Galtsjøen med fjæresteiner og siv i forgrunnen og med Rendalssølen i bakgrunnen.

Eksteriør fra seterstua til garden Vestre Sorkens seterstue

Eksteriør fra seterstua til garden Vestre Sorkens seterstue på Oppåvollen på Gutulisætrene i Engerdal. Fotografiet er tatt fra skråningen nedenfor bygningen. Huset består av ei laftet seterstue med ei matstue/mjølkebu av tørrmurt gråstein dels inngravd i bakkeskråningen bakenfor. Mellom disse to bygningsdelene er det en mellomgang med utgangsdører til setervollen på begge bygningens langsider. Fotografiet ble tatt etter at restaurering av anlegget var påbegynt, antakelig i 1973. Restaureringsarbeidet er antakelig bakgrunnen for at vindusgrindene er uttatte og for at det ligger en stige ved bygningens gavlende. I bakgrunnen rager furukronene over hustaket. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering av Sorken-gardenes seterhus, som departementet hadde kjøpt i forbindelse med opprettelsen av Gutulia nasjonalpark. Da finansieringa var i orden engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Fra seterstua til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutuli

Fra seterstua til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisætra i Engerdal. Fotografiet er tatt i midtgangen - mellom seterstua (oppholdsrommet) og matstua/mjølkebua, som var lagerrom for sætermaten. Mens seterstua er en laftekonstruksjon er matstua oppført i tørrmurt gråstein, riktignok med røster og tak av tømmer. Begge bygningsdelene har åstak, og fotografiet viser hvordan de to takene møtes. Vi ser inngangen til seterstua til venstre i bildet, mens døra til høyre fører inn i matstua. Den åpne døra midt på bildeflata fører ut mot setervollen. Midtgangen har delvis hellelagt jordgolv. På veggen mot seterstua er det oppsatt ei slags hylle i brysthøyde. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisætrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Fra seterstua til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutuli

Fra seterstua til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisætra i Engerdal. Fotografiet er tatt i midtgangen - mellom seterstua (oppholdsrommet) og matstua/mjølkebua, som var lagerrom for sætermaten. Mens seterstua er en laftekonstruksjon er matstua oppført i tørrmurt gråstein, riktignok med røster og tak av tømmer og annet trevirke. Begge bygningsdelene har åstak, og fotografiet viser hvordan de to takene møtes. Vi ser inngangen til seterstua til nederst venstre i bildet, mens døra nederst til høyre fører inn i matstua. Den åpne døra midt på nedre del av bildet fører ut mot setervollen. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisætrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Fra seterstua til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutuli

Fra seterstua til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisætra i Engerdal. Fotografiet er tatt i matstua/mjølkebua, som var lagerrom for setermaten. Denne delen av bygningen er oppført i tørrmurt gråstein, riktignok med røster og tak av tømmer og annet trevirke, og delvis inngravd i en bakkeskråning. Fotografiet viser hvordan den øvre delen av murverket på ei av langsidene delvis har rast innover, slik at et par steiner ligger på de kraftige hylleplankene som er opplagt for å romme setras beholdning av mjølkeprodukter. Øverst i bildet skimtes noe av den laftete gavlveggen og taket. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisætrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Fra seterstua til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutuli

Fra seterstua til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisætra i Engerdal. Fotografiet er tatt i matstua/mjølkebua, som var lagerrom for setermaten. Denne delen av bygningen er oppført i tørrmurt gråstein, riktignok med røster og tak av tømmer og annet trevirke, og delvis inngravd i en bakkeskråning. Fotografiet viser hvordan den øvre delen av murverket på ei av langsidene delvis har rast innover, slik at et par steiner ligger på de kraftige hylleplankene som er opplagt for å romme setras beholdning av mjølkeprodukter. Øverst i bildet skimtes noe av taket. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisætrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Fra seterstua til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutuli

Fra seterstua til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisætra i Engerdal. Fotografiet er tatt i matstua/mjølkebua, som var lagerrom for setermaten. Denne delen av bygningen er oppført i tørrmurt gråstein, riktignok med røster og tak av tømmer og annet trevirke, og delvis inngravd i en bakkeskråning. Fotografiet viser hvordan den øvre delen av murverket på ei av langsidene delvis har rast innover, slik at et par steiner ligger på de kraftige hylleplankene som er opplagt for å romme setras beholdning av mjølkeprodukter. Øverst i bildet skimtes noe av taket. På golvet ligger blant annet en pappeske. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisætrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Fra seterstua til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutuli

Fra seterstua til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisætra i Engerdal. Fotografiet er tatt i matstua/mjølkebua, som var lagerrom for setermaten. Denne delen av bygningen er oppført i tørrmurt gråstein, riktignok med røster og tak av tømmer og annet trevirke, og delvis inngravd i en bakkeskråning. Fotografiet viser gavlveggen med dør mot midtgangen, som hadde døråpninger både mot seterstua (boligrommet) og ut mot setervollen på to sider. Da dette fotografiet ble tatt var døra - som er en labankkonstruksjon - lukket. Til venstre i bildet ses hyllene som skulle romme setras beholdning av mjølkemat. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisætrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Fra seterstua til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutuli

Fra seterstua til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisætra i Engerdal. Fotografiet er tatt i matstua/mjølkebua, som var lagerrom for setermaten. Denne delen av bygningen er oppført i tørrmurt gråstein, riktignok med røster og tak av tømmer og annet trevirke, og delvis inngravd i en bakkeskråning. Fotografiet viser gavlveggen med dør mot midtgangen, som hadde døråpninger både mot seterstua (boligrommet) og ut mot setervollen på to sider. Da dette fotografiet ble tatt var døra - som er en labankkonstruksjon - lukket. Til høyre i bildet ses noen av hyllene som skulle romme setras beholdning av mjølkemat. Øverst skimtes deler av det tømrete røstet og noe av innertaket. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisætrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Fra seterstua til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutuli

Fra seterstua til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisætra i Engerdal. Fotografiet er tatt i matstua/mjølkebua, som var lagerrom for setermaten. Denne delen av bygningen er oppført i tørrmurt gråstein, riktignok med røster og tak av tømmer og annet trevirke, og delvis inngravd i en bakkeskråning. Fotografiet viser en av de murte langveggene med hyller for mjølkemat i to høyder. På den øvreste hylla står ei ruteløs vindusgrind. Øverst skimtes den nedre delen av taket. Mellom krona på veggmuren og taket skimtes dagslyset utenfra. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisætrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Fra seterstua til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutuli

Fra seterstua til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisætra i Engerdal. Fotografiet viser jordgolvet i matstua/mjølkebua, som var lagerrom for setermaten. På golvet ligger et par tomme pappesker samt en del annet som neppe lå der da setra var i drift. Langs murveggene, øverst på bildet ses noen av hyllene hvor setermaten ble lagret. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisætrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Fra seterstua til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutuli

Fra seterstua til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisætra i Engerdal. Fotografiet er tatt i matstua/mjølkebua, som var lagerrom for setermaten. Denne delen av bygningen er oppført i tørrmurt gråstein, riktignok med røster og tak av tømmer og annet trevirke, og delvis inngravd i en bakkeskråning. Fotografiet viser den "indre" murte gavlveggen med hylle for mjølkemat. Over hylla skimtes den nedre delen av en tømret gavl med en vindusåpning uten glassgrind. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Fra seterstua til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutuli

Fra seterstua til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisætra i Engerdal. Fotografiet er tatt i matstua/mjølkebua, og det viser den tømrete gavlen som var reist oppå de tørrmurte gråsteinsveggene. Gavlen bærer et åstak. Sentralt i det tømrete vegglivet er det en vindusåpning uten glassgrind. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Fra seterstua til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutuli

Fra seterstua til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisætra i Engerdal. Fotografiet er tatt i matstua/mjølkebua, og det viser den tømrete gavlen som var reist oppå de tørrmurte gråsteinsveggene. Gavlen bærer et åstak. Sentralt i det tømrete vegglivet er det en vindusåpning uten glassgrind. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.

Fra seterstua til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutuli

Fra seterstua til garden Vestre Sorken på Oppåvollen, Gutulisætra i Engerdal. Fotografiet er tatt mot jordgolvet i et av hjørnene i matstua/mjølkebua. På golvet står et par tomme pappesker. Langs veggene ser vi noen av de hyllene som tjente som lagringsplass for mjølkematen som ble produsert på setra. Gutulia ble nasjonalpark i 1968. I 1972 dro fylkeskonservartor Per Martin Tvengsberg og museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum dro på befaring til Gutulisetrene, der de fotograferte og målte opp grunnplanene på bygningene. Miljøverndepartementet bevilget 100 000 kroner til restaurering. Deretter engasjerte Fossum tre lokale håndverkere som skulle sette bygningene i stand etter antikvariske prinsipper. Håndverkerne var Ole Haugen, Johan Elgåen og Konrad Nilsen. Bebyggelsen på Nedpåvollen og Lillebovollen ble restaurert noen år seinere, også med midler fra Miljøverndepartementet. At arbeidet startet på Oppåvollen skyldtes at forfallet var kommet kortere der enn på de to andre setervollene. Denne prioriteringa hadde sammenheng med at både Fossum og håndverkerne følte behov for å vinne erfaring før de gav seg i kast med de mer forfalne bygningene på de to andre vollene. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune startet utredningsarbeid med sikte på en ny restaureringsprosess høsten 2008.