14 results in DigitaltMuseum:

Skogvesenets skogvokterbolig på eiendommen Galten i Engerdal

Skogvesenets skogvokterbolig på eiendommen Galten i Engerdal, fotografert like før bygningen ble demontert og flyttet til Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Dette er et laftehus som er drøyt 6,9 meter langt og 5,2 meter bredt. Det har en rafthøyde på 2,9 meter. Planløsningen er såkalt «akershusisk» - altså den tradisjonelle for små våningshus på Østlandet. Fra vindfanget sentralt på den langveggen som her vender mot fotografen kom man inn i et stort stuerom med peis rett fram, mot krysningspunktet mellom midtveggen og langveggen på motsatt side. I den «ytre» delen av rommet var det bord og benker. Den delen av huset som ligger til høyre på dette fotografiet var avdelt i to rom, et kjøkken og et sengekammer. Ifølge en sirlig malt innskrift i stuerommet skal bygningen ha vært reist for Lars Olsen Galten (1845-1929) i 1888. Lars drev gardsbruket Østre Galten sammen med broren Tore OIsen Galten (1837-1917), men som ungkar ville han tydeligvis ha sitt eget lille hus, atskilt fra broren og hans familie. Lars Galten var også oppsynsmann i statsallmenningen. Etter hans død ble bygselen ledig, og grunnerieren, den statlige skogforvaltningen stilte bygningen til disposisjon for for Hågen Semmingsen Sørjoten (1874-1967), som for øvrig var enkemann etter Lars Galtens brordatter Ingrid Toresdatter (1886-1908). Hågen Sørjoten, som hadde vært skogvokter i Isteren distrikt siden 1911, disponerte huset inntil han gikk av fra stillingen som pensjonist. Sørjotens etterfølger i skogvokterstillingen hadde sjøl hadde gardsbruk i Gløtvola. Dermed ble skogvokterboligen stående tom. Dette var bakgrunnen for at dette huset ble tilbudt Norsk Skogbruksmuseum i midten av 1960-åra, etter at konservator Tore Fossum hadde tilkjennegitt at han ønsket seg en skogvokterbolig i friluftsmuseet. Bygningen ble demontert og gjenoppført i Elverum i 1966-67.

Skogvesenets skogvokterbolig på eiendommen Galten i Engerdal

Skogvesenets skogvokterbolig på eiendommen Galten i Engerdal, fotografert like før bygningen ble demontert og flyttet til Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Dette er et laftehus som er drøyt 6,9 meter langt og 5,2 meter bredt. Det har en rafthøyde på 2,9 meter. Planløsningen er såkalt «akershusisk» - altså den tradisjonelle for små våningshus på Østlandet. Fra vindfanget sentralt på den langveggen vi ikke ser på dette bildet kom man inn i et stort stuerom med peis rett fram (under pipa), mot krysningspunktet mellom midtveggen og langveggen på motsatt side. I den «ytre» delen av rommet var det bord og benker. Den delen av huset som ligger til venstre på dette fotografiet var avdelt i to rom, et kjøkken og et sengekammer. Ifølge en sirlig malt innskrift i stuerommet skal bygningen ha vært reist for Lars Olsen Galten (1845-1929) i 1888. Lars drev gardsbruket Østre Galten sammen med broren Tore OIsen Galten (1837-1917), men som ungkar ville han tydeligvis ha sitt eget lille hus, atskilt fra broren og hans familie. Lars Galten var også oppsynsmann i statsallmenningen. Etter hans død ble bygselen ledig, og grunnerieren, den statlige skogforvaltningen stilte bygningen til disposisjon for for Hågen Semmingsen Sørjoten (1874-1967), som for øvrig var enkemann etter Lars Galtens brordatter Ingrid Toresdatter (1886-1908). Hågen Sørjoten, som hadde vært skogvokter i Isteren distrikt siden 1911, disponerte huset inntil han gikk av fra stillingen som pensjonist. Sørjotens etterfølger i skogvokterstillingen hadde sjøl hadde gardsbruk i Gløtvola. Dermed ble skogvokterboligen stående tom. Dette var bakgrunnen for at dette huset ble tilbudt Norsk Skogbruksmuseum i midten av 1960-åra, etter at konservator Tore Fossum hadde tilkjennegitt at han ønsket seg en skogvokterbolig i friluftsmuseet. Bygningen ble demontert og gjenoppført i Elverum i 1966-67.

Skogvesenets skogvokterbolig på eiendommen Galten i Engerdal

Skogvesenets skogvokterbolig på eiendommen Galten i Engerdal, fotografert like før bygningen ble demontert og flyttet til Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Dette er et laftehus som er drøyt 6,9 meter langt og 5,2 meter bredt. Det har en rafthøyde på 2,9 meter. Planløsningen er såkalt «akershusisk» - altså den tradisjonelle for små våningshus på Østlandet. Fra vindfanget sentralt på den langveggen som som vi ikke ser på dette fotografiet kom man inn i et stort stuerom med peis rett fram, mot krysningspunktet mellom midtveggen og langveggen på motsatt side (under pipa). I den «ytre» delen av rommet (nærmest fotografen) var det bord og benker. Den enden av huset som her ligger lengst fra opptaksstedet var avdelt i to rom, et kjøkken og et sengekammer. Ifølge en sirlig malt innskrift i stuerommet skal bygningen ha vært reist for Lars Olsen Galten (1845-1929) i 1888. Lars drev gardsbruket Østre Galten sammen med broren Tore OIsen Galten (1837-1917), men som ungkar ville han tydeligvis ha sitt eget lille hus, atskilt fra broren og hans familie. Lars Galten var også oppsynsmann i statsallmenningen. Etter hans død ble bygselen ledig, og grunnerieren, den statlige skogforvaltningen stilte bygningen til disposisjon for for Hågen Semmingsen Sørjoten (1874-1967), som for øvrig var enkemann etter Lars Galtens brordatter Ingrid Toresdatter (1886-1908). Hågen Sørjoten, som hadde vært skogvokter i Isteren distrikt siden 1911, disponerte huset inntil han gikk av fra stillingen som pensjonist. Sørjotens etterfølger i skogvokterstillingen hadde sjøl hadde gardsbruk i Gløtvola. Dermed ble skogvokterboligen stående tom. Dette var bakgrunnen for at dette huset ble tilbudt Norsk Skogbruksmuseum i midten av 1960-åra, etter at konservator Tore Fossum hadde tilkjennegitt at han ønsket seg en skogvokterbolig i friluftsmuseet. Bygningen ble demontert og gjenoppført i Elverum i 1966-67. Ferdigstillinga av dette prosjektet ble markert ved at museumsstyret hadde møte i stuerommet 27. juni 1967. Dette fotografiet, som er tatt før huset ble flyttet fra Galten, prydet forsida på Norsk Skogbruksmuseums årsmelding for driftsåret 1967.

Skogvesenets skogvokterbolig på eiendommen Galten i Engerdal

Skogvesenets skogvokterbolig på eiendommen Galten i Engerdal, fotografert like før bygningen ble demontert og flyttet til Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Dette er et laftehus som er drøyt 6,9 meter langt og 5,2 meter bredt. Det har en rafthøyde på 2,9 meter. Planløsningen er såkalt «akershusisk» - altså den tradisjonelle for små våningshus på Østlandet. Dette fotografiet er tatt mot den gavlveggen som verken hadde vinduer eller dører. Inngangen til bygningen var på den langveggen som ikke ses på dette bildet. Der var det et vindfang framfor inngangsdøra. Derfra kom man inn i et stort stuerom med peis rett fram, mot krysningspunktet mellom midtveggen og langveggen på motsatt side (under pipa som er er godt synlig på dette fotografiet). I den «ytre» delen av stuerommet var det bord og benker. Den delen av huset som befant seg nærmest fotografen da han tok dette bildet var avdelt i to rom, et kjøkken og et sengekammer. Ifølge en sirlig malt innskrift i stuerommet skal bygningen ha vært reist for Lars Olsen Galten (1845-1929) i 1888. Lars drev gardsbruket Østre Galten sammen med broren Tore OIsen Galten (1837-1917), men som ungkar ville han tydeligvis ha sitt eget lille hus, atskilt fra broren og hans familie. Lars Galten var også oppsynsmann i statsallmenningen. Etter hans død ble bygselen ledig, og grunnerieren, den statlige skogforvaltningen stilte bygningen til disposisjon for for Hågen Semmingsen Sørjoten (1874-1967), som for øvrig var enkemann etter Lars Galtens brordatter Ingrid Toresdatter (1886-1908). Hågen Sørjoten, som hadde vært skogvokter i Isteren distrikt siden 1911, disponerte huset inntil han gikk av fra stillingen som pensjonist. Sørjotens etterfølger i skogvokterstillingen hadde sjøl hadde gardsbruk i Gløtvola. Dermed ble skogvokterboligen stående tom. Dette var bakgrunnen for at dette huset ble tilbudt Norsk Skogbruksmuseum i midten av 1960-åra, etter at konservator Tore Fossum hadde tilkjennegitt at han ønsket seg en skogvokterbolig i friluftsmuseet. Bygningen ble demontert og gjenoppført i Elverum i 1966-67.

En mann, antakelig skogdirektør Michael Andreas Emil Saxlund

En mann, antakelig skogdirektør Michael Andreas Emil Saxlund, på ski på snødekt sjø eller myr omgitt av fjellskog. Han går med en stav. Fotografiet er antakelig tatt i Femundsmarka. På grunn av motlys er det vanskelig å skjelne ansiktstrekk hos mannen. Saxlund var utdannet ved forstakademiet i Aschaffenburg (1867-69). Deretter ble han ansatt som skogforvalter ved Hakadals verk. I 1873 kjøpte han eiendommen Dikemark i Asker, hvor det i tillegg til åker- og skogarealer var mølle- og sagbruksvirksomhet. Fra 1877 var han forstmester ved Fossum Verk ved Skien. I perioden 1891-95 var han forstassistent i Helgeland forvaltningsdistrikt, og i påfølgende femårsperiode ble han skogforvalter i Hedmark. Fra denne stillingen søkte han seg over i Landbruksdepartementet, hvor han først var skogkonsulent et par år, før han ble skogdirektør (1903-17).

Skogdirektør Michael Andreas Emil Saxlund (1846-1932) skrive

Skogdirektør Michael Andreas Emil Saxlund (1846-1932) skriver i ei bok. Saxlund sitter på en stol, iført grå jakke. På bordet foran ham ses ei avis, hatten og vottene hans, samt ei veske. På veggen bakenfor henger klaver, blinke- og merkeøkser, samt hyller med trykksaker, et par gevirer og en bildemontasje. I hjørnet bak ham står en etasjeovn foran en kvit brannmur. Dette er sannsynligvis ikke Saxlunds ordinære kontor, heller et rom han har fått disponere i forbindelse med ei befaringsreise til Snerta i Engerdal. Der hadde Hedmark og Akershus skogforvaltning i 1867 bygd et «forsthus». På dette stedet bodde for øvrig skogvokterne i det nordre distriktet i Søndre Rendalens allmenning, først Halvor Hansen (1815-1893) og seinere sønnen Andreas Halvorsen Snerten (1851-1926) som leilendinger på statens grunn. Andreas hadde eksamen fra skogskole, og dermed ett års skolering i skogbruk samt andre teorifag som det var nødvendig å beherske for å tilfredsstille etatens rapporteringskrav. Ifølge skogforvalteren i Rendalen holdt Andreas bruket «i meget god stand, baade hvad huse og jordvei angaar». Saxlund var utdannet ved forstakademiet i Aschaffenburg (1867-69). Deretter ble han ansatt som skogforvalter ved Hakadals verk. I 1873 kjøpte han eiendommen Dikemark i Asker, hvor det i tillegg til åker- og skogarealer var mølle- og sagbruksvirksomhet. Fra 1877 var han forstmester ved Fossum Verk ved Skien. I perioden 1891-95 var han forstassistent i Helgeland forvaltningsdistrikt, og i påfølgende femårsperiode ble han skogforvalter i Hedmark. Fra denne stillingen søkte han seg over i Landbruksdepartementet, hvor han først var skogkonsulent et par år, før han ble skogdirektør (1903-17).

Fire menn ved tømmervelte i fjellskog. Dette er antakelig s

Fire menn ved tømmervelte i fjellskog. Dette er antakelig skogdirektør Michael Saxlund og et par av hans medarbeidere på befaring i Femundsmarka, tidlig på 1900-tallet. Den fjerde mannen (helt til venstre] likner mer på en lokal skogvokter. Saxlunds to nærmeste ledsagere støtter seg på skistaver, og den ene av dem holder en skyveklave i handa.

Tømmertaksering i fjellskog. Fire menn sitter i snøen bak e

Tømmertaksering i fjellskog. Fire menn sitter i snøen bak en diger stubbe etter et tre som er felt med sag. En av karene holder en fullt utstrukket skyveklave over stubben, men armene på klaven favner bare cirka to tredeler av diameteren. I hvert fall herrene lengst til venstre og høyre har ski på beina og hver sin skistav. Mannen til venstre har dessuten en mørk, langragget hund. Bak de fire herrene står femtemann oppstilt i nokså stiv positur. I bakgrunnen glissen, snødekt granskog.

«Tjæreovnen ved Drevsjø.»

«Tjæreovnen ved Drevsjø.»

"På Snerten skogvoktergård i Rendalen søndre statsalmenning.

"På Snerten skogvoktergård i Rendalen søndre statsalmenning. På befaring sommeren 1926 ..."

"Rendalen nordre statsalmenning: Fisk fanget under befaring

"Rendalen nordre statsalmenning: Fisk fanget under befaring i trakten omkr. Isteren ..."

«Fra Rendalen søndre statsalmenning. Fra befaring i trakten

«Fra Rendalen søndre statsalmenning. Fra befaring i trakten omkring Husfloen ....»

"Fra Snerten i Rendalen statsalmenning ..."

"Fra Snerten i Rendalen statsalmenning ..."

"Rendalen Statsalmenning. Furustubbe paa Løvaasen efter Tøm

"Rendalen Statsalmenning. Furustubbe paa Løvaasen efter Tømmerdriften Vinteren 1903/04".