22 results in DigitaltMuseum:

Fløterbåt på veg mot tømmerhaug i Storfossen i Femundselva i

Fløterbåt på veg mot tømmerhaug i Storfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Bildet viser hvordan et par karer, med fløterhaker eller skåtestenger som arbeidsredskap, forsøkte å nærme seg tømmeret som hadde satt seg fast, i båt. Der skulle båten ligge og vente, mens «haugkarer» med haker forsøkte å løsne stokkene og få dem til å flyte videre med det strømmende vannet. Når hele haugen var løsnet skulle fløterne kunne klyve om bord i den ventende båten igjen. Båtene som ble brukt under fløtinga i Trysil for forholdsvis store, men samtidig lette, slik at de kunne brukes på forholdsvis grunt vann. Huden besto av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper) i stedet for mef båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde mange av båtene som ble brukt. Han hadde lært handverket av onkelen Ole K. Rømoen, som også hadde lang ansiennitet i fløting på dette vassdraget. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Fløterbåt i Storfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986.

Fløterbåt i Storfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Bildet viser hvordan båten ble brukt ved riving av tømmerhauger i den sentrale delen av elveøpet. «Bakstavnkaren» (Odd Bjørn Nymoen, nærmest i båten) og «framstavnkaren» holdt båten i posisjon ved hauge, to «haugkarer» arbeidet med det tømmeret, som hadde strandet på ei steinur ute i elva. Båtene som ble brukt under fløtinga i Trysil for forholdsvis store, men samtidig lette, slik at de kunne brukes på forholdsvis grunt vann. Huden besto av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper) i stedet for mef båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde mange av båtene som ble brukt. Han hadde lært handverket av onkelen Ole K. Rømoen, som også hadde lang ansiennitet i fløting på dette vassdraget. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Landrensk i Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986.

Landrensk i Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. I forgrunnen ser vi en av fløterbåtene som ble brukt under fløtinga, her med to mann om bord. I bakgrunnen ser vi seks «landkarer» som arbeidet med å få stokker som hadde satt seg fast i strandsonen til å flyte videre med strømmen. Båtene som ble brukt under fløtinga i Trysil for forholdsvis store, men samtidig lette, slik at de kunne brukes på forholdsvis grunt vann. Huden besto av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper) i stedet for mef båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde mange av båtene som ble brukt. Han hadde lært handverket av onkelen Ole K. Rømoen, som også hadde lang ansiennitet i fløting på dette vassdraget. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Fløterbåt ved Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986

Fløterbåt ved Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Bildet viser hvordan en «bakstavnkar» (Odd Bjørn Nymoen, til venstre) og en «framstavnkar» (roeren, delvis skjult) holdt båten rolig ved elvebredden, mens en sprek, ung «haugkar» hoppet om bord. Båtene som ble brukt under fløtinga i Trysil for forholdsvis store, men samtidig lette, slik at de kunne brukes på forholdsvis grunt vann. Huden besto av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper) i stedet for mef båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde mange av båtene som ble brukt. Han hadde lært handverket av onkelen Ole K. Rømoen, som også hadde lang ansiennitet i fløting på dette vassdraget. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Tømmerfløtere ved Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986.

Tømmerfløtere ved Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986. Fotografiet er tatt på velteplassen ved Røskjota i Engerdal, dit karene hadde kjørt med bil for å kunne starte med sluttrensken. Da dette bildet ble tatt var fløterne i ferd med å sette en fløterbåt på vannet. Den hadde de kjørt med seg på en tilhenger bak en Volkswagen Transporter. Båttypen var om lag fem og en halv meter lang, bygd av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (jernkramper) i steden for klinknagler. Det var fløterbasen Kåre Joar Graff som bygde slike båter, et handverk han hadde lært av onkelen Ole K. Rømoen. I 1986 var det 23 mann som deltok i fløtinga på Femunds- og Trysilelva. På sidevassdragene var det ikke lenger fløting. Da dette fotografiet ble tatt var karene klare for sluttrensken, som innebar at stokker som hadde strandet langs elvebreddene eller på stein- og grusører ute i elveløpet skulle løsnes, slik at de kunne flyte med strømmen ned mot Karlstad. Båtene var gode å ha når fløterne skulle nå tømmer som satt fast midt ute i elveløpet eller på motsatt side av vassdraget i forhold til der hvor de befant seg. Hver båtlag besto av fire mann: en «framstavnkar» ved årene, en «bakstavnkar» med skåtestang og to «haugkarer» med fløterhaker. I tillegg til båtlagene gikk 4-5 karer langs hver elvebredd og løsnet stokker som hadde satt seg fast der. På den terminalplassen der dette fotografiet er tatt lå det et par uker tidligere cirka 15 000 kubikkmeter tømmer som ble utislått ved hjelp av hjullastere (jfr. f. eks. SJF.1994-00019).

Tømmerfløtere ved Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986.

Tømmerfløtere ved Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986. Fotografiet er tatt på velteplassen ved Røskjota i Engerdal, dit karene hadde kjørt med bil for å kunne starte med sluttrensken. Da dette bildet ble tatt var fløterne i ferd med å sette to fløterbåter på vannet. De hadde kjørt de til Røskjota, som var det øverste utislagsstedet for fløtingstømmer, på biltilhengere. Båttypen var om lag fem og en halv meter lang, bygd av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (jernkramper) i steden for klinknagler. Det var fløterbasen Kåre Joar Graff som bygde slike båter, et handverk han hadde lært av onkelen Ole K. Rømoen. I 1986 var det 23 mann som deltok i fløtinga på Femunds- og Trysilelva. På sidevassdragene var det ikke lenger fløting. Da dette fotografiet ble tatt var karene klare for sluttrensken, som innebar at stokker som hadde strandet langs elvebreddene eller på stein- og grusører ute i elveløpet skulle løsnes, slik at de kunne flyte med strømmen ned mot Karlstad. Båtene var gode å ha når fløterne skulle nå tømmer som satt fast midt ute i elveløpet eller på motsatt side av vassdraget i forhold til der hvor de befant seg. Hver båtlag besto av fire mann: en «framstavnkar» ved årene, en «bakstavnkar» med skåtestang og to «haugkarer» med fløterhaker. I tillegg til båtlagene gikk 4-5 karer langs hver elvebredd og løsnet stokker som hadde satt seg fast der. På den terminalplassen der dette fotografiet er tatt lå det et par uker tidligere cirka 15 000 kubikkmeter tømmer som ble utislått ved hjelp av hjullastere (jfr. f. eks. SJF.1994-00019). Fra 1953 engasjerte Klarälvens fløttningsförening seg i vegbygging i denne delen av Engerdal kommune. Hensikten var å legge til rette for en stor, moderne utislagsplass ved Røskjota. Etter at denne plassen var ferdig (i 1954-55) kunne man transportere tømmer fra ovenforliggende skoger til denne plassen, der tømmeret i begynnelsen ble opplagt til tørking med sikte på videre fløting påfølgende år. Røskjota var den første velteplassen for maskinelt utislag i den «norske» delen av vassdraget. Fra 1965 ble det bygd flere liknende velteplasser nedover langs Trysilvassdraget, hvor det ble organisert maskinell barking og utislag ved hjelp av bulldosere (griplastere).

Tømmerfløtere ved Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986.

Tømmerfløtere ved Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986. Fotografiet er tatt på velteplassen ved Røskjota i Engerdal, dit karene hadde kjørt med bil for å kunne starte med sluttrensken. Da dette bildet ble tatt var fløterne i ferd med å sette to fløterbåter på vannet. De hadde kjørt de til Røskjota, som var det øverste utislagsstedet for fløtingstømmer, på biltilhengere. Bilene som ble brukt var en Volvo 240 og en Volkswagen Transporter. Båttypen var om lag fem og en halv meter lang, bygd av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (jernkramper) i steden for klinknagler. Det var fløterbasen Kåre Joar Graff som bygde slike båter, et handverk han hadde lært av onkelen Ole K. Rømoen. I 1986 var det 23 mann som deltok i fløtinga på Femunds- og Trysilelva. På sidevassdragene var det ikke lenger fløting. Da dette fotografiet ble tatt var karene klare for sluttrensken, som innebar at stokker som hadde strandet langs elvebreddene eller på stein- og grusører ute i elveløpet skulle løsnes, slik at de kunne flyte med strømmen ned mot Karlstad. Båtene var gode å ha når fløterne skulle nå tømmer som satt fast midt ute i elveløpet eller på motsatt side av vassdraget i forhold til der hvor de befant seg. Hver båtlag besto av fire mann: en «framstavnkar» ved årene, en «bakstavnkar» med skåtestang og to «haugkarer» med fløterhaker. I tillegg til båtlagene gikk 4-5 karer langs hver elvebredd og løsnet stokker som hadde satt seg fast der. På den terminalplassen der dette fotografiet er tatt lå det et par uker tidligere cirka 15 000 kubikkmeter tømmer som ble utislått ved hjelp av hjullastere (jfr. f. eks. SJF.1994-00019).

Tømmerfløtere ved Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986.

Tømmerfløtere ved Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986. Fotografiet er tatt på velteplassen ved Røskjota i Engerdal, dit karene hadde kjørt med bil for å kunne starte med sluttrensken. Da dette bildet ble tatt var fløterne i ferd med å sette to fløterbåter på vannet. De hadde kjørt de til Røskjota, som var det øverste utislagsstedet for fløtingstømmer, på biltilhengere. Bilene som ble brukt var en Volvo 240 og en Volkswagen Transporter. Båttypen var om lag fem og en halv meter lang, bygd av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (jernkramper) i steden for klinknagler. Det var fløterbasen Kåre Joar Graff som bygde slike båter, et handverk han hadde lært av onkelen Ole K. Rømoen. I 1986 var det 23 mann som deltok i fløtinga på Femunds- og Trysilelva. På sidevassdragene var det ikke lenger fløting. Da dette fotografiet ble tatt var karene klare for sluttrensken, som innebar at stokker som hadde strandet langs elvebreddene eller på stein- og grusører ute i elveløpet skulle løsnes, slik at de kunne flyte med strømmen ned mot Karlstad. Båtene var gode å ha når fløterne skulle nå tømmer som satt fast midt ute i elveløpet eller på motsatt side av vassdraget i forhold til der hvor de befant seg. Hver båtlag besto av fire mann: en «framstavnkar» ved årene, en «bakstavnkar» med skåtestang og to «haugkarer» med fløterhaker. I tillegg til båtlagene gikk 4-5 karer langs hver elvebredd og løsnet stokker som hadde satt seg fast der. På den terminalplassen der dette fotografiet er tatt lå det et par uker tidligere cirka 15 000 kubikkmeter tømmer som ble utislått ved hjelp av hjullastere (jfr. f. eks. SJF.1994-00019).

Share to