Tømmerfløtere ved Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986. Fotografiet er tatt på velteplassen ved Røskjota i Engerdal, dit karene hadde kjørt med bil for å kunne starte med sluttrensken. Da dette bildet ble tatt var fløterne i ferd med å sette to fløterbåter på vannet. De hadde kjørt de til Røskjota, som var det øverste utislagsstedet for fløtingstømmer, på biltilhengere. Båttypen var om lag fem og en halv meter lang, bygd av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (jernkramper) i steden for klinknagler. Det var fløterbasen Kåre Joar Graff som bygde slike båter, et handverk han hadde lært av onkelen Ole K. Rømoen. I 1986 var det 23 mann som deltok i fløtinga på Femunds- og Trysilelva. På sidevassdragene var det ikke lenger fløting. Da dette fotografiet ble tatt var karene klare for sluttrensken, som innebar at stokker som hadde strandet langs elvebreddene eller på stein- og grusører ute i elveløpet skulle løsnes, slik at de kunne flyte med strømmen ned mot Karlstad. Båtene var gode å ha når fløterne skulle nå tømmer som satt fast midt ute i elveløpet eller på motsatt side av vassdraget i forhold til der hvor de befant seg. Hver båtlag besto av fire mann: en «framstavnkar» ved årene, en «bakstavnkar» med skåtestang og to «haugkarer» med fløterhaker. I tillegg til båtlagene gikk 4-5 karer langs hver elvebredd og løsnet stokker som hadde satt seg fast der. På den terminalplassen der dette fotografiet er tatt lå det et par uker tidligere cirka 15 000 kubikkmeter tømmer som ble utislått ved hjelp av hjullastere (jfr. f. eks. SJF.1994-00019).
Fra 1953 engasjerte Klarälvens fløttningsförening seg i vegbygging i denne delen av Engerdal kommune. Hensikten var å legge til rette for en stor, moderne utislagsplass ved Røskjota. Etter at denne plassen var ferdig (i 1954-55) kunne man transportere tømmer fra ovenforliggende skoger til denne plassen, der tømmeret i begynnelsen ble opplagt til tørking med sikte på videre fløting påfølgende år. Røskjota var den første velteplassen for maskinelt utislag i den «norske» delen av vassdraget. Fra 1965 ble det bygd flere liknende velteplasser nedover langs Trysilvassdraget, hvor det ble organisert maskinell barking og utislag ved hjelp av bulldosere (griplastere).