22 results in DigitaltMuseum:

Såkalt «sluttrensk» ved Ulvåoset i Femundselva i Engerdal.

Såkalt «sluttrensk» ved Ulvåoset i Femundselva i Engerdal. Fotografiet er tatt under tømmersfløtinga i Trysilvassdraget våren 1986. Vi ser to fløterbåter, den ene med tre og den andre med fire mann om bord, ved en ringbom. Bommen ble øyensynlig ble brukt til å samle opp gjenliggende tømmer som skulle videre nedover vassdraget, mot Trysil og Värmland. Ved elvebredden i forgrunnen sto en fløter med langskaftet fløterhake, klar til å med å skyve stokker som la seg mot land inn i bommen. I 1986 var det innmerket om lag 90 000 kubikkmeter tømmer til flørting i den norske delen av dette vassdraget. Klarälvens Flottningsförening hadde engasjert 23 fløtere som skulle bistå med å få stokkene trygt ned til det punktet der Trysilelva passerer grensa mot Sverige og Värmland.

Såkalt «sluttrensk» ved Ulvåoset i Femundselva i Engerdal.

Såkalt «sluttrensk» ved Ulvåoset i Femundselva i Engerdal. Fotografiet er tatt under tømmerfløtinga våren 1986. I forgrunnen ser vi fem «landkarer», som med fløterhaker som arbeidsredskap skulle få stokker som hadde lagt seg mot land ut i de frie, strømmende vannmassene igjen. En av karene satt på knærne på et steinskjær ute i elva, de fire andre befant seg elvebredden da dette bildet ble tatt. Lengre ute på vannspeilet ser vi en fløterbåt med tre menn om bord. Mye tyder på at fløterne forsøkte å legge en ringbom rundt det øverste tømmeret som lå igjen i vassdraget for å få det med seg videre nedover. I 1986 engasjerte Klarälvens Flottningsförening 23 mann som skulle fløte tømmeret fra Engerdal og Trysil sørover om det punktet der Trysilvassdraget passerer grensa mot Sverige og Värmland. Cirka 90 000 kubikkmeter norsk tømmer skulle til masseindustrien i Karlstad-området dette året.

Såkalt «sluttrensk» ved Ulvåoset i Femundselva i Engerdal.

Såkalt «sluttrensk» ved Ulvåoset i Femundselva i Engerdal. Fotografiet er tatt under tømmerfløtinga våren 1986. I forgrunnen ser vi en del «landkarer», som med fløterhaker som arbeidsredskap skulle få stokker som hadde lagt seg mot land ut i de frie, strømmende vannmassene igjen. I bakgrunnen skimter vi også en fløterbåt med tre menn om bord. Mye tyder på at fløterne forsøkte å legge en ringbom rundt det øverste tømmeret som lå igjen i vassdraget for å få det med seg videre nedover. I 1986 engasjerte Klarälvens Flottningsförening 23 mann som skulle fløte tømmeret fra Engerdal og Trysil sørover om det punktet der Trysilvassdraget passerer grensa mot Sverige og Värmland. Cirka 90 000 kubikkmeter norsk tømmer skulle til masseindustrien i Karlstad-området dette året. At dette kunne gjøres i løpet av en kort og hektisk sesong var at fløtinga i sidevassdragene stort sett var avviklet.

Sluttrensk ved Ulvåoset i Femundselva våren 1986. Bildet er

Sluttrensk ved Ulvåoset i Femundselva våren 1986. Bildet er fra et forholdsvis stilleflytende parti, men tatt i medstrøms retning med Sundvegen langs elvebredden til venstre. Vi skimter ellers to fløterbåter, en ved hver elvebredd, med en mellomliggende bom - en kjede av tømmerstokker, som ble brukt som et flytende stengsel som skulle dra med seg gjenliggende fløtingstømmer etter hvert som båtene beveget seg nedover i elvefaret. Dette året var det cirka 90 000 kubikkmeter virke som skulle fløtes fra Engerdal og Trysil over riksgrensa til kjøpere i Karlstad-regionen (hovedsakelig Billerud Uddeholm AB). 23 tømmerfløtere var involvert i arbeidet, etter at fløtinga i alle sidevassdragene på norsk side var avviklet. Noen av fløterne arbeidet fra båter, med løsning av tømmer som hadde strandet ved steinskjær eller på sand- eller grusører i elveløpet, andre gikk langs land og skjøv stokker som hadde blitt liggende der ut i strømmen igjen.

Sluttrensk ved Ulvåoset i Femundselva våren 1986. Fotografi

Sluttrensk ved Ulvåoset i Femundselva våren 1986. Fotografiet er tatt i medstrøms retning, nedover elveløpet og med Sundvegen langs elvebredden til venstre. Vi ser en del landkarer som arbeidet med å få tømmer som hadde samlet seg i ei bakevje ut i det strømmende vannet igjen. Sentralt i elva lå en fløterbåt med tre menn om bord. Dette året var det cirka 90 000 kubikkmeter virke som skulle fløtes fra Engerdal og Trysil over riksgrensa til kjøpere i Karlstad-regionen (hovedsakelig Billerud Uddeholm AB). 23 tømmerfløtere var involvert i arbeidet, etter at fløtinga i alle sidevassdragene på norsk side var avviklet. Noen av fløterne arbeidet fra båter, med løsning av tømmer som hadde strandet ved steinskjær eller på sand- eller grusører i elveløpet, andre gikk langs land og skjøv stokker som hadde blitt liggende der ut i strømmen igjen.

Såkalt «sluttrensk» ved Ulvåoset i Femundselva i Engerdal.

Såkalt «sluttrensk» ved Ulvåoset i Femundselva i Engerdal. Fotografiet er tatt under tømmersfløtinga i Trysilvassdraget våren 1986. Vi ser to fløterbåter, begge med mannskap på fire, ved en ringbom. Bommen ble øyensynlig ble brukt til å samle opp gjenliggende tømmer som skulle videre nedover vassdraget, mot Trysil og Värmland. Her holdt to av mennene båten til venstre inntil ringbommen mens to andre sto klare til å handtere tømmeret. I 1986 var det innmerket om lag 90 000 kubikkmeter tømmer til flørting i den norske delen av dette vassdraget. Klarälvens Flottningsförening hadde engasjert 23 fløtere som skulle bistå med å få stokkene trygt ned til det punktet der Trysilelva passerer grensa mot Sverige og Värmland.

Såkalt «sluttrensk» ved Ulvåoset i Femundselva i Engerdal.

Såkalt «sluttrensk» ved Ulvåoset i Femundselva i Engerdal. Fotografiet er tatt under tømmersfløtinga i Trysilvassdraget våren 1986. Vi ser to fløterbåter, den ene med tre, den andre med fire mann om bord, ved en ringbom. Bommen ble øyensynlig ble brukt til å samle opp gjenliggende tømmer som skulle videre nedover vassdraget, mot Trysil og Värmland. Ved elvebredden i forgrunnen arbeidet to fløtere med langskaftete fløterhaker med å skyve stokker som hadde lagt seg mot land inn i bommen. I 1986 var det innmerket om lag 90 000 kubikkmeter tømmer til flørting i den norske delen av dette vassdraget. Klarälvens Flottningsförening hadde engasjert 23 fløtere som skulle bistå med å få stokkene trygt ned til det punktet der Trysilelva passerer grensa mot Sverige og Värmland.

Såkalt «sluttrensk» ved Ulvåoset i Femundselva i Engerdal.

Såkalt «sluttrensk» ved Ulvåoset i Femundselva i Engerdal. Fotografiet er tatt under tømmerfløtinga våren 1986. I forgrunnen ser vi fem «landkarer», som med fløterhaker som arbeidsredskap skulle få stokker som hadde lagt seg mot land ut i de frie, strømmende vannmassene igjen. En av karene satt på knærne på et steinskjær ute i elva, tre andre sto i vannet ved elvebredden mens sistemann sto på elvebrinken og overvåket arbeidet. Lengre ute på vannspeilet ser vi en fløterbåt med tre menn om bord. Mye tyder på at fløterne forsøkte å legge en ringbom rundt det øverste tømmeret som lå igjen i vassdraget for å få det med seg videre nedover. I 1986 engasjerte Klarälvens Flottningsförening 23 mann som skulle fløte tømmeret fra Engerdal og Trysil sørover om det punktet der Trysilvassdraget passerer grensa mot Sverige og Värmland. Cirka 90 000 kubikkmeter norsk tømmer skulle til masseindustrien i Karlstad-området dette året. At man likevel greide seg med såpass liten bemanning skyldtes at fløtinga i sidevassdragene var avviklet.

Fløtingsarbeid i Storfossen i Femundselva i Trysilvassdraget

Fløtingsarbeid i Storfossen i Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986. Fotografiet viser to «haugkarer» som ved hjelp av to fløterhaker og atskillig muskelkraft forsøkte å skyve stokker som hadde strandet på ei grusør sentralt i elveløpet mot de frittstrømmende vannmassene. Det vi ikke ser på dette bildet er fløterbåten, som hadde transportert dem ut mot haugen, og som sannsynligvis ventet like ved for å ta dem videre når tømmeret på dette stedet var løsnet (jfr. f. eks. SJF.1994-00115). I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Fløterbåt på veg mot tømmerhaug i Storfossen i Femundselva i

Fløterbåt på veg mot tømmerhaug i Storfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Bildet viser hvordan et par karer, med fløterhaker eller skåtestenger som arbeidsredskap, forsøkte å nærme seg tømmeret som hadde satt seg fast, i båt. Der skulle båten ligge og vente, mens «haugkarer» med haker forsøkte å løsne stokkene og få dem til å flyte videre med det strømmende vannet. Når hele haugen var løsnet skulle fløterne kunne klyve om bord i den ventende båten igjen. Båtene som ble brukt under fløtinga i Trysil for forholdsvis store, men samtidig lette, slik at de kunne brukes på forholdsvis grunt vann. Huden besto av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper) i stedet for mef båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde mange av båtene som ble brukt. Han hadde lært handverket av onkelen Ole K. Rømoen, som også hadde lang ansiennitet i fløting på dette vassdraget. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Fløterbåt i Storfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986.

Fløterbåt i Storfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Bildet viser hvordan båten ble brukt ved riving av tømmerhauger i den sentrale delen av elveøpet. «Bakstavnkaren» (Odd Bjørn Nymoen, nærmest i båten) og «framstavnkaren» holdt båten i posisjon ved hauge, to «haugkarer» arbeidet med det tømmeret, som hadde strandet på ei steinur ute i elva. Båtene som ble brukt under fløtinga i Trysil for forholdsvis store, men samtidig lette, slik at de kunne brukes på forholdsvis grunt vann. Huden besto av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper) i stedet for mef båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde mange av båtene som ble brukt. Han hadde lært handverket av onkelen Ole K. Rømoen, som også hadde lang ansiennitet i fløting på dette vassdraget. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Landrensk i Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986.

Landrensk i Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. I forgrunnen ser vi en av fløterbåtene som ble brukt under fløtinga, her med to mann om bord. I bakgrunnen ser vi seks «landkarer» som arbeidet med å få stokker som hadde satt seg fast i strandsonen til å flyte videre med strømmen. Båtene som ble brukt under fløtinga i Trysil for forholdsvis store, men samtidig lette, slik at de kunne brukes på forholdsvis grunt vann. Huden besto av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper) i stedet for mef båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde mange av båtene som ble brukt. Han hadde lært handverket av onkelen Ole K. Rømoen, som også hadde lang ansiennitet i fløting på dette vassdraget. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Fløterbåt ved Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986

Fløterbåt ved Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Bildet viser hvordan en «bakstavnkar» (Odd Bjørn Nymoen, til venstre) og en «framstavnkar» (roeren, delvis skjult) holdt båten rolig ved elvebredden, mens en sprek, ung «haugkar» hoppet om bord. Båtene som ble brukt under fløtinga i Trysil for forholdsvis store, men samtidig lette, slik at de kunne brukes på forholdsvis grunt vann. Huden besto av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper) i stedet for mef båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde mange av båtene som ble brukt. Han hadde lært handverket av onkelen Ole K. Rømoen, som også hadde lang ansiennitet i fløting på dette vassdraget. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Tømmerfløtere ved Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986.

Tømmerfløtere ved Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986. Fotografiet er tatt på velteplassen ved Røskjota i Engerdal, dit karene hadde kjørt med bil for å kunne starte med sluttrensken. Da dette bildet ble tatt var fløterne i ferd med å sette en fløterbåt på vannet. Den hadde de kjørt med seg på en tilhenger bak en Volkswagen Transporter. Båttypen var om lag fem og en halv meter lang, bygd av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (jernkramper) i steden for klinknagler. Det var fløterbasen Kåre Joar Graff som bygde slike båter, et handverk han hadde lært av onkelen Ole K. Rømoen. I 1986 var det 23 mann som deltok i fløtinga på Femunds- og Trysilelva. På sidevassdragene var det ikke lenger fløting. Da dette fotografiet ble tatt var karene klare for sluttrensken, som innebar at stokker som hadde strandet langs elvebreddene eller på stein- og grusører ute i elveløpet skulle løsnes, slik at de kunne flyte med strømmen ned mot Karlstad. Båtene var gode å ha når fløterne skulle nå tømmer som satt fast midt ute i elveløpet eller på motsatt side av vassdraget i forhold til der hvor de befant seg. Hver båtlag besto av fire mann: en «framstavnkar» ved årene, en «bakstavnkar» med skåtestang og to «haugkarer» med fløterhaker. I tillegg til båtlagene gikk 4-5 karer langs hver elvebredd og løsnet stokker som hadde satt seg fast der. På den terminalplassen der dette fotografiet er tatt lå det et par uker tidligere cirka 15 000 kubikkmeter tømmer som ble utislått ved hjelp av hjullastere (jfr. f. eks. SJF.1994-00019).

Tømmerfløtere ved Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986.

Tømmerfløtere ved Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986. Fotografiet er tatt på velteplassen ved Røskjota i Engerdal, dit karene hadde kjørt med bil for å kunne starte med sluttrensken. Da dette bildet ble tatt var fløterne i ferd med å sette to fløterbåter på vannet. De hadde kjørt de til Røskjota, som var det øverste utislagsstedet for fløtingstømmer, på biltilhengere. Båttypen var om lag fem og en halv meter lang, bygd av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (jernkramper) i steden for klinknagler. Det var fløterbasen Kåre Joar Graff som bygde slike båter, et handverk han hadde lært av onkelen Ole K. Rømoen. I 1986 var det 23 mann som deltok i fløtinga på Femunds- og Trysilelva. På sidevassdragene var det ikke lenger fløting. Da dette fotografiet ble tatt var karene klare for sluttrensken, som innebar at stokker som hadde strandet langs elvebreddene eller på stein- og grusører ute i elveløpet skulle løsnes, slik at de kunne flyte med strømmen ned mot Karlstad. Båtene var gode å ha når fløterne skulle nå tømmer som satt fast midt ute i elveløpet eller på motsatt side av vassdraget i forhold til der hvor de befant seg. Hver båtlag besto av fire mann: en «framstavnkar» ved årene, en «bakstavnkar» med skåtestang og to «haugkarer» med fløterhaker. I tillegg til båtlagene gikk 4-5 karer langs hver elvebredd og løsnet stokker som hadde satt seg fast der. På den terminalplassen der dette fotografiet er tatt lå det et par uker tidligere cirka 15 000 kubikkmeter tømmer som ble utislått ved hjelp av hjullastere (jfr. f. eks. SJF.1994-00019). Fra 1953 engasjerte Klarälvens fløttningsförening seg i vegbygging i denne delen av Engerdal kommune. Hensikten var å legge til rette for en stor, moderne utislagsplass ved Røskjota. Etter at denne plassen var ferdig (i 1954-55) kunne man transportere tømmer fra ovenforliggende skoger til denne plassen, der tømmeret i begynnelsen ble opplagt til tørking med sikte på videre fløting påfølgende år. Røskjota var den første velteplassen for maskinelt utislag i den «norske» delen av vassdraget. Fra 1965 ble det bygd flere liknende velteplasser nedover langs Trysilvassdraget, hvor det ble organisert maskinell barking og utislag ved hjelp av bulldosere (griplastere).

Tømmerfløtere ved Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986.

Tømmerfløtere ved Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986. Fotografiet er tatt på velteplassen ved Røskjota i Engerdal, dit karene hadde kjørt med bil for å kunne starte med sluttrensken. Da dette bildet ble tatt var fløterne i ferd med å sette to fløterbåter på vannet. De hadde kjørt de til Røskjota, som var det øverste utislagsstedet for fløtingstømmer, på biltilhengere. Bilene som ble brukt var en Volvo 240 og en Volkswagen Transporter. Båttypen var om lag fem og en halv meter lang, bygd av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (jernkramper) i steden for klinknagler. Det var fløterbasen Kåre Joar Graff som bygde slike båter, et handverk han hadde lært av onkelen Ole K. Rømoen. I 1986 var det 23 mann som deltok i fløtinga på Femunds- og Trysilelva. På sidevassdragene var det ikke lenger fløting. Da dette fotografiet ble tatt var karene klare for sluttrensken, som innebar at stokker som hadde strandet langs elvebreddene eller på stein- og grusører ute i elveløpet skulle løsnes, slik at de kunne flyte med strømmen ned mot Karlstad. Båtene var gode å ha når fløterne skulle nå tømmer som satt fast midt ute i elveløpet eller på motsatt side av vassdraget i forhold til der hvor de befant seg. Hver båtlag besto av fire mann: en «framstavnkar» ved årene, en «bakstavnkar» med skåtestang og to «haugkarer» med fløterhaker. I tillegg til båtlagene gikk 4-5 karer langs hver elvebredd og løsnet stokker som hadde satt seg fast der. På den terminalplassen der dette fotografiet er tatt lå det et par uker tidligere cirka 15 000 kubikkmeter tømmer som ble utislått ved hjelp av hjullastere (jfr. f. eks. SJF.1994-00019).

Tømmerfløtere ved Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986.

Tømmerfløtere ved Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986. Fotografiet er tatt på velteplassen ved Røskjota i Engerdal, dit karene hadde kjørt med bil for å kunne starte med sluttrensken. Da dette bildet ble tatt var fløterne i ferd med å sette to fløterbåter på vannet. De hadde kjørt de til Røskjota, som var det øverste utislagsstedet for fløtingstømmer, på biltilhengere. Bilene som ble brukt var en Volvo 240 og en Volkswagen Transporter. Båttypen var om lag fem og en halv meter lang, bygd av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (jernkramper) i steden for klinknagler. Det var fløterbasen Kåre Joar Graff som bygde slike båter, et handverk han hadde lært av onkelen Ole K. Rømoen. I 1986 var det 23 mann som deltok i fløtinga på Femunds- og Trysilelva. På sidevassdragene var det ikke lenger fløting. Da dette fotografiet ble tatt var karene klare for sluttrensken, som innebar at stokker som hadde strandet langs elvebreddene eller på stein- og grusører ute i elveløpet skulle løsnes, slik at de kunne flyte med strømmen ned mot Karlstad. Båtene var gode å ha når fløterne skulle nå tømmer som satt fast midt ute i elveløpet eller på motsatt side av vassdraget i forhold til der hvor de befant seg. Hver båtlag besto av fire mann: en «framstavnkar» ved årene, en «bakstavnkar» med skåtestang og to «haugkarer» med fløterhaker. I tillegg til båtlagene gikk 4-5 karer langs hver elvebredd og løsnet stokker som hadde satt seg fast der. På den terminalplassen der dette fotografiet er tatt lå det et par uker tidligere cirka 15 000 kubikkmeter tømmer som ble utislått ved hjelp av hjullastere (jfr. f. eks. SJF.1994-00019).

Såkalt «sluttrensk» i Femundselva i Engerdal kommune våren 1

Såkalt «sluttrensk» i Femundselva i Engerdal kommune våren 1986. Fotografiet er tatt ved velteplassen på Røskjota, som på dette tidspunktet var det øverste utislagsstedet i Trysilvassdraget. Bildet viser fire-fem karer som arbeidet med «landrensk» langs elvebredden. Vi ser også en av de to robåtene som ble brukt til å løsne tømmer som hadde strandet bak ved steinskjær eller på grusører ute i elevløpet. Dette året var det cirka 90 000 kubikkmeter virke som skulle fløtes fra Engerdal og Trysil over riksgrensa til kjøpere i Karlstad-regionen (hovedsakelig Billerud Uddeholm AB), hvorav om lag 15 000 kubikkmeter ble utislått nettopp fra denne velteplassen. 23 tømmerfløtere var involvert i arbeidet, etter at fløtinga i alle sidevassdragene på norsk side var avviklet.

Såkalt «sluttrensk» i Femundselva i Engerdal kommune våren 1

Såkalt «sluttrensk» i Femundselva i Engerdal kommune våren 1986. Fotografiet er tatt ved velteplassen på Røskjota, som på dette tidspunktet var det øverste utislagsstedet i Trysilvassdraget. Ved elvebredden ser vi ei gruppe menn som arbeidet med «landrensk». Vi ser også de to robåtene som ble brukt til å løsne tømmer som hadde strandet bak ved steinskjær eller på grusører ute i elevløpet. Dette året var det cirka 90 000 kubikkmeter virke som skulle fløtes fra Engerdal og Trysil over riksgrensa til kjøpere i Karlstad-regionen (hovedsakelig Billerud Uddeholm AB), hvorav om lag 15 000 kubikkmeter ble utislått nettopp fra denne velteplassen. 23 tømmerfløtere var involvert i arbeidet, etter at fløtinga i alle sidevassdragene på norsk side var avviklet.

Sluttrensk ved Ulvåoset i Femundselva i Engerdal våren 1986.

Sluttrensk ved Ulvåoset i Femundselva i Engerdal våren 1986. I forgrunnen ser vi to fløtere på hver sin side av en fløterbåt, som lå på den grasdekte marka ved elvebredden. I bagrunnen ser vi et forholdsvis bredt elveløp, der det later til å ha ligget ei lense som samlet tømmer langsmed det landet bildet er tatt fra. Fløtingsbåtene som ble brukt i Trysilvassdraget var forholdsvis lange og brede, men likevel lette. De ble bygd av forholdsvis tynne, smale furubord, som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper). De siste åra det ble fløtet tømmer i dette vassdraget var det Kåre Joar Graff som bygde fløterbåtene, et handverk han hadde lært av onkelen Ole K. Rømoen. Graff var samtidig arbeidsformann, fløterbas, og slik sett godt kjent med de påkjenningene båtene måtte tåle.