201 results in DigitaltMuseum:

Arbeidsklær til tørk ved Stenbekkoia ved Feumdselva i Engerd

Arbeidsklær til tørk ved Stenbekkoia ved Feumdselva i Engerdal, fotografert våren 1986. Fotografiet er tatt mot en laftet koievegg, der det hang ei beavernylonbukse og en strikket ullsokk til tørk. Den andre sokken hadde falt ned på bakken, der den lå ved sida av de langskaftete gummistøvlene som lå på bakken med sålene mot husveggen. Skaftene lå en aning nedoverskrånende med en åpning som innebar et visst innsig av luft.

Stenbekk-koia ved Femundselva i Trysilvassdraget. Dette husv

Stenbekk-koia ved Femundselva i Trysilvassdraget. Dette husværet ligger ved omtrent midt mellom Elvbrua og Snerta. Fotografiet ble tatt i forbindelse med en befaring styret i Klarälvens Flottningsförening hadde ved den øvre delen av vassdraget i 1986. Også bilene som ble brukt under befaringa er med på dette fotografiet.

Stenbekk-koia ved Femundselva i Trysilvassdraget. Dette husv

Stenbekk-koia ved Femundselva i Trysilvassdraget. Dette husværet ligger ved omtrent midt mellom Elvbrua og Snerta. Fotografiet ble tatt i forbindelse med en befaring styret i Klarälvens Flottningsförening hadde ved den øvre delen av vassdraget i 1986. I forgrunnen ser vi benkene som var satt fram for deltakerne under befaringa.

Stenbekk-koia ved Femundselva i Trysilvassdraget. Dette husv

Stenbekk-koia ved Femundselva i Trysilvassdraget. Dette husværet ligger ved omtrent midt mellom Elvbrua og Snerta. Fotografiet ble tatt i forbindelse med en befaring styret i Klarälvens Flottningsförening hadde ved den øvre delen av vassdraget i 1986. I forgrunnen ser vi et par av benkene som var satt fram for deltakerne under befaringa.

Utislag med to hjullastere fra en terminalplass på Røskjota

Utislag med to hjullastere fra en terminalplass på Røskjota ved Sølenstua i Engerdal i Hedmark. Tømmeret ble hentet på elvebakken, der det var lagt opp i velter langs bredden av Femundselva (Trysilelva). Med de digre, frontmonterte, hydrauliske klørne som arbeidsredskaper løftet og kjørte maskinførerne tømmerstokkene, som de deretter slapp ut i elva med sikte på at det skulle flyte videre med strømmen. Dette fotografiet ble tatt 22. mai 1986. Tømmerterminalen på Røskjota ble bygd etter at Klarälvens Flottningsörening i 1953-54 bidro til at det ble bygd bilveger mellom Sølenstua og Galten, og opp til Femundsenden. Dermed kunne tømmer fra Femund tas opp ved Gløta, og virke fra traktene rundt Isteren kunne hentes ved Isterfossen og kjøres til denne velteplassen, hvor stokkene ble lagt opp for tørking og fløting påfølgende år. Fra 1965 og framover fikk Klarälvens Flottningsförening opparbeidet flere terminalplasser av den typen vi ser på dette fotografiet i Trysil og Engerdal. Slike løsninger ble mulige etter at skogsbilvegnettet i de to kommunene var blitt såpass stort at man anså det for mulig å avvikle fløtinga i de minste sidevassdragene. Omlegginga skjedde i forståelse med Trysilvassdragets skogeierforening. Terminalplassene hadde ikke bare hjullastere, men i mange tilfeller også barkemaskiner, noe som overflødiggjorde det manuelle arbeidet med barkespader, og dermed forenklet driftsprosessene på hogstfeltene vinterstid.

Fra tømmerfløtinga i Trysilvassdraget i 1986. Bildet ble ta

Fra tømmerfløtinga i Trysilvassdraget i 1986. Bildet ble tatt ved Muggfossen i Femundselva, der et par fløtere arbeidet med å få stokker som hadde strandet ved elvebredden ut i de strømmende vannmassene igjen. Arbeidet ble utført med fløterhaker, som ble brukt til å dra eller skyve stokkene i ønsket retning. Her arbeidet begge karene med en grov, ubarket furustokk som ser ut til å ha hatt en del råte i kjerneveden. I forgrunnen ligger også en del maskinbarket massevirke av gran. Ved motsatt elvebredd skimter vi et par av de stedstypiske fløterbåtene fra dette vassdraget. Etter avviklinga av tømmerfløtinga i Glomma året før, var Trysilvassdraget det eneste stedet i Norge der det fortsatt ble fløtet løstømmer. Det var ingen selvfølgelighet at dette skulle fortsette, men sommeren 1986 kom meldinga fra ledelsen i Klarälvens flottningsförening i Karlstad om at virksomheten skulle videreføres, til glede for den norske fløterbasen Kåre Joar Graff og arbeidskameratene hans. Denne beslutningen stod ved lag i fem år.

Kvilestund under fløtinga i Femundselva i Trysilvassdraget v

Kvilestund under fløtinga i Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986. Bildet er tatt ved Ulvåoset i Engerdal, der karene hadde gjort opp bål hvor de kokte kaffe, mens de satt eller lå i lyngen og spiste medbrakt nistemat. Da dette fotografiet ble tatt var to av fløterne i ferd med å skjenke seg kaffe fra svartkjelen. Etter avviklinga av tømmerfløtinga i Glomma året før, var Trysilvassdraget det eneste stedet i Norge der det fortsatt ble fløtet løstømmer. Det var ingen selvfølgelighet at dette skulle fortsette, men sommeren 1986 kom meldinga fra ledelsen i Klarälvens flottningsförening i Karlstad om at virksomheten skulle videreføres, til glede for den norske fløterbasen Kåre Joar Graff og arbeidskameratene hans. Denne beslutningen stod ved lag i fem år.

Fløterlaget som arbeidet i Femundselva i 1986 fotografert ve

Fløterlaget som arbeidet i Femundselva i 1986 fotografert ved elvebredden. Bildet viser 16 arbeidskledde karer i noe varierende alder, oppstilt på to rekker, og alle med langskaftete fløterhaker. Fløterbas Kåre Joar Graff står helt til høyre i gruppa. I lyngen framfor dem ser vi et utbrent bål der de hadde kokt seg kaffe mens de kvilte. Bakenfor flyter elva stille forbi. Etter avviklinga av tømmerfløtinga i Glomma året før, var Trysilvassdraget det eneste stedet i Norge der det fortsatt ble fløtet løstømmer. Det var ingen selvfølgelighet at dette skulle fortsette, men sommeren 1986 kom meldinga fra ledelsen i Klarälvens flottningsförening i Karlstad om at virksomheten skulle videreføres, til glede for den norske fløterbasen Kåre Joar Graff og arbeidskameratene hans. Denne beslutningen stod ved lag i fem år.

Oppbrudd etter kvilestund under fløtinga i Femundselva i Try

Oppbrudd etter kvilestund under fløtinga i Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986. Bildet er tatt ved Ulvåoset i Engerdal, der karene hadde gjort opp bål hvor de kokte kaffe, mens de satt eller lå i lyngen og spiste medbrakt nistemat. Da dette fotografiet ble tatt var fløterne i ferd med å slokke bålet og klare til å arbeide seg videre nedover langs elva. Fløterbas Kåre Joar Graff (til høyre) sto og pirket i bålet med haken sin, antakelig for å forsikre seg om at alle glør var slokt. Etter avviklinga av tømmerfløtinga i Glomma året før, var Trysilvassdraget det eneste stedet i Norge der det fortsatt ble fløtet løstømmer. Det var ingen selvfølgelighet at dette skulle fortsette, men sommeren 1986 kom meldinga fra ledelsen i Klarälvens flottningsförening i Karlstad om at virksomheten skulle videreføres, til glede for de norske fløterne. Denne beslutningen stod ved lag i fem år.

Oppbrudd etter kvilestund under fløtinga i Femundselva i Try

Oppbrudd etter kvilestund under fløtinga i Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986. Bildet er tatt ved Ulvåoset i Engerdal, der karene hadde gjort opp bål hvor de kokte kaffe, mens de satt eller lå i lyngen og spiste medbrakt nistemat. Da dette fotografiet ble tatt var fløterne i ferd med å slokke bålet med vann fra elva og snart klare til å arbeide seg videre nedover. Fløterbas Kåre Joar Graff (til høyre) sto og pirket i bålet med haken sin, antakelig for å forsikre seg om at alle glør var slokt. Etter avviklinga av tømmerfløtinga i Glomma året før, var Trysilvassdraget det eneste stedet i Norge der det fortsatt ble fløtet løstømmer. Det var ingen selvfølgelighet at dette skulle fortsette, men sommeren 1986 kom meldinga fra ledelsen i Klarälvens flottningsförening i Karlstad om at virksomheten skulle videreføres, til glede for de norske fløterne. Denne beslutningen stod ved lag i fem år.

Fløterbåt, fotografert ved Ulvåoset i Femundselva åren 1986.

Fløterbåt, fotografert ved Ulvåoset i Femundselva åren 1986. Fotografiet er tatt etter ei kvilepause. En av fløterne hadde gått om bord i båten igjen for å øse litt, mens en arbeidskamerat fortsatt sto ved elvebredden med haken sin i hånde og ventet. Ryggsekkene i båten inneholdt utnistinga til fløterne. Fløterbasen Kåre Joar Graff bygde slike båter i perioder da han ikke var opptatt med praktisk fløtingsarbeid. Etter avviklinga av tømmerfløtinga i Glomma i 1985, var Trysilvassdraget det eneste stedet i Norge der det fortsatt ble fløtet løstømmer. Det var ingen selvfølgelighet at dette skulle fortsette, men sommeren 1986 kom meldinga fra ledelsen i Klarälvens flottningsförening i Karlstad om at virksomheten skulle videreføres, til glede for de norske fløterne. Denne beslutningen stod ved lag i fem år.

Fløterbåt, fotografert ved Ulvåoset i Femundselva åren 1986.

Fløterbåt, fotografert ved Ulvåoset i Femundselva åren 1986. Fotografiet er tatt etter ei kvilepause. En av fløterne hadde gått om bord i båten igjen for å øse litt. Ryggsekkene i båten inneholdt utnistinga til fløterne. Fløterbasen Kåre Joar Graff bygde slike båter i perioder da han ikke var opptatt med praktisk fløtingsarbeid. Etter avviklinga av tømmerfløtinga i Glomma i 1985, var Trysilvassdraget det eneste stedet i Norge der det fortsatt ble fløtet løstømmer. Det var ingen selvfølgelighet at dette skulle fortsette, men sommeren 1986 kom meldinga fra ledelsen i Klarälvens flottningsförening i Karlstad om at virksomheten skulle videreføres, til glede for de norske fløterne. Denne beslutningen stod ved lag i fem år.

Lensetømmer med kjetting. Lense. Tømmerlense. Fra Blokkodden

Lensetømmer med kjetting. Lense. Tømmerlense. Fra Blokkodden Villmarksmuseum ved Drevsjøen i Engerdal, Hedmark. Fløting. Tømmerfløting. Lense. Tømmerlense.

Styret i Klarälvens Flottningsförenings fotografert ved Sten

Styret i Klarälvens Flottningsförenings fotografert ved Stenbekkoia i Engerdal under ei befaring våren 1986. Da dette fotografiet ble tatt ble de ni mennene oppstilt for fotografering framfor en koiegavl med et par privatbiler og en buss til venstre i bakgrunnen. Alle var kledd for en dag i skogen. Ni like svarte, bredbremmete filthatter antas å ha vært en gave fra den lokale fløtingsadministrasjonen. Slike hatter hadde tradisjonelt vært mye brukt blant fløterne, og skulle vel her skape en fellesskapsfølelse mellom administrativt ansatte beslutningstakere i skogindustrien i Karlstad-området og fløterne ved den øvre delen av Trysilvassdraget. Ekskursjonsdeltakerne var (stående fra venstre) länsjägmästare Anders Arnell, Roger Asserståhl fra Billerud Uddeholm AB, Ture Bjørkman, Billerud, Magnus Sjølander, Billerud, Bengt Stålberg, Klarälvens Flottningsförening og Egil Akre, Billerud. Mannen som står yttest til høyre mangler vi foreløpig navnet på. De to som satt foran var Yngve Fors fra Billerud og Ola Sætre fra Trysilvassdragets skogeierforening. Bildet ble tatt 22. mai l986.

Styret i Klaraelvens Flottningsförenings fotografert under e

Styret i Klaraelvens Flottningsförenings fotografert under en befaring langs den øvre delen av vassdraget 22. mai 1986. Her er gruppa fotografert framfor Stenbekkoia ved Femundselva. Fra v. länsjägmestare Anders Arnell, Roger Asserståhl fra Billerud Aktiebolag som drev treforedlingsbedriften Gruvöns bruk i Grums, Ture Björkman, også fra Billerud, Magnus Sjölander, Billerud, Bengt Stålberg fra Klarälvens flottningsförening, Egil Akre fra Billerud, nr. 7 ukjent. Foran Yngve Fors fra Billerud og Ola Sætre fra Trysilvassdragets skogeierforening.

Forberedelse til tenning av nying framfor Stenbekkoia ved Fe

Forberedelse til tenning av nying framfor Stenbekkoia ved Femundselva i Engerdal. Bildet ble tatt under ei befaring for styret i Klarälvens Flottningsförening i mai 1986. Vi ser en representant for det lokale vertskapet orientere cirka 20 mannfolk om nyingen på sletta framfor koia. Tilhørerne var representanter for det nevnte fløtingsstyret og lokale fløtere. Framfor dem var det oppstilt krakker til å sitte på, rundt det som etter hvert skulle bli ei varmekilde. Nyinger består av en eller flere horisontalt- og paralleltliggendende stokker, lagt og nørt slik at de skal gi god og vedvarende varme. Slik ild ble brukt i skog og utmark. Vinterstid overnattet skogsarbeiderne vanligvis i hus – skogstuer eller koier – med mildt sagt enkel standard. Men i vårsesongen forekom det ikke sjelden at fløterne overnattet under åpen himmel og hentet varme og tørk fra nyinger. I en medisinalberetning fra 1871 beskrev distriktslege Christian Pavels Munthe (1816-1884) i Elverum beskrev nyingen slik: «Ikke altid kunne de vaade og forfrosne Flødere finde varmt og beboet Hus til Natten, - ikke engang en Køie, hvor de kunne tørre sine Klæder og finde et varmt Leie. Meget ofte maa de lægge sig vaade som de ere paa den vaade Jord med et Lag af Barkviste under sig, efterat have opgjort en Ild - «Nying» - paa følgende Maade: De tage en tyk, letbrændelig Stok, hvorover de lægge en anden noget mindre af samme Slags. Disse to Stokke holdes fra hinanden ved to eller flere Stykker Træ ved Enderne («Beitkøler»), medens den øverste hindres fra at falde ned ved paa hver Ende at støttes ved tvende længere Kabber, der som Strævere lægges på imod den. En saadan Kabbe kaldes «Haldmær» og mellem de saaledes ovenpaa hinanden liggende Stokke opgjøres paa flere Steder Ild, der langsomt brænder og underholde Varme den hele Nat. Fløderne lægge sig nu paa begge Sider af en saadan «Nying», og vende sig gjentagne Gange om Natten, for at snart den ene, snart den anden Side kan blive varmet og tørret ved Ilden.» Nyingene kunne lages av en eller flere stokker, og var det flere enn to, ble de ofte lagt slik at nyingen fikk et pyramidalt tverrsnitt. I dette tilfellet var det en to-stokknying, der den underste stokken sto på et trefotet stativ av kjepper. Oversida av denne stokken og undersida av overstokken var fliset opp ved hjelp av ei øks, og i mellomrommet mellom dem lå det tørre flister, som skulle lette antennelsen. Den øverste stokken var støttet med skråstivere av kjepper på begge sider. Da dette fotografiet ble tatt hadde karene ennå ikke satt ild på nyingen.

Brennende nying ved Stenbekkoia ved Femundselva i Engerdal i

Brennende nying ved Stenbekkoia ved Femundselva i Engerdal i mai 1986. Denne nyingen ble oppsatt og tent som en del av programmet da styret i Klarälvegns Flottningsförening hadde sin ekskursjon langs vassdraget dette året. Nyinger består av en eller flere horisontalt- og paralleltliggendende stokker, lagt og nørt slik at de skal gi god og vedvarende varme. Slik ild ble brukt i skog og utmark. Vinterstid overnattet skogsarbeiderne vanligvis i hus – skogstuer eller koier – med mildt sagt enkel standard. Men i vårsesongen forekom det ikke sjelden at fløterne sov under åpen himmel og hentet varme og tørk fra nyinger. I en medisinalberetning fra 1871 beskrev distriktslege Christian Pavels Munthe (1816-1884) i Elverum nyingen slik: «Ikke altid kunne de vaade og forfrosne Flødere finde varmt og beboet Hus til Natten, - ikke engang en Køie, hvor de kunne tørre sine Klæder og finde et varmt Leie. Meget ofte maa de lægge sig vaade som de ere paa den vaade Jord med et Lag af Barkviste under sig, efterat have opgjort en Ild - «Nying» - paa følgende Maade: De tage en tyk, letbrændelig Stok, hvorover de lægge en anden noget mindre af samme Slags. Disse to Stokke holdes fra hinanden ved to eller flere Stykker Træ ved Enderne («Beitkøler»), medens den øverste hindres fra at falde ned ved paa hver Ende at støttes ved tvende længere Kabber, der som Strævere lægges på imod den. En saadan Kabbe kaldes «Haldmær» og mellem de saaledes ovenpaa hinanden liggende Stokke opgjøres paa flere Steder Ild, der langsomt brænder og underholde Varme den hele Nat. Fløderne lægge sig nu paa begge Sider af en saadan «Nying», og vende sig gjentagne Gange om Natten, for at snart den ene, snart den anden Side kan blive varmet og tørret ved Ilden.» Nyingene kunne lages av en eller flere stokker, og var det flere enn to, ble de ofte lagt slik at nyingen fikk et pyramidalt tverrsnitt. I dette tilfellet var det en to-stokknying, der den underste stokken sto på et trefotet stativ av kjepper. Oversida av denne stokken og undersida av overstokken var fliset opp ved hjelp av ei øks, og i mellomrommet mellom dem lå det tørre flister, som skulle lette antennelsen. Den øverste stokken var støttet med skråstivere av kjepper på begge sider. Da dette fotografiet ble tatt brant det friskt i nyingen.

Brennende nying ved Stenbekkoia ved Femundselva i Engerdal i

Brennende nying ved Stenbekkoia ved Femundselva i Engerdal i mai 1986. Denne nyingen ble oppsatt og tent som en del av programmet da styret i Klarälvegns Flottningsförening hadde sin ekskursjon langs vassdraget dette året. Nyinger består av en eller flere horisontalt- og paralleltliggendende stokker, lagt og nørt slik at de skal gi god og vedvarende varme. Slik ild ble brukt i skog og utmark. Vinterstid overnattet skogsarbeiderne vanligvis i hus – skogstuer eller koier – med mildt sagt enkel standard. Men i vårsesongen forekom det ikke sjelden at fløterne sov under åpen himmel og hentet varme og tørk fra nyinger. I en medisinalberetning fra 1871 beskrev distriktslege Christian Pavels Munthe (1816-1884) i Elverum nyingen slik: «Ikke altid kunne de vaade og forfrosne Flødere finde varmt og beboet Hus til Natten, - ikke engang en Køie, hvor de kunne tørre sine Klæder og finde et varmt Leie. Meget ofte maa de lægge sig vaade som de ere paa den vaade Jord med et Lag af Barkviste under sig, efterat have opgjort en Ild - «Nying» - paa følgende Maade: De tage en tyk, letbrændelig Stok, hvorover de lægge en anden noget mindre af samme Slags. Disse to Stokke holdes fra hinanden ved to eller flere Stykker Træ ved Enderne («Beitkøler»), medens den øverste hindres fra at falde ned ved paa hver Ende at støttes ved tvende længere Kabber, der som Strævere lægges på imod den. En saadan Kabbe kaldes «Haldmær» og mellem de saaledes ovenpaa hinanden liggende Stokke opgjøres paa flere Steder Ild, der langsomt brænder og underholde Varme den hele Nat. Fløderne lægge sig nu paa begge Sider af en saadan «Nying», og vende sig gjentagne Gange om Natten, for at snart den ene, snart den anden Side kan blive varmet og tørret ved Ilden.» Nyingene kunne lages av en eller flere stokker, og var det flere enn to, ble de ofte lagt slik at nyingen fikk et pyramidalt tverrsnitt. I dette tilfellet var det en to-stokknying, der den underste stokken sto på et trefotet stativ av kjepper. Oversida av denne stokken og undersida av overstokken var fliset opp ved hjelp av ei øks, og i mellomrommet mellom dem lå det tørre flister, som skulle lette antennelsen. Den øverste stokken var støttet med skråstivere av kjepper på begge sider. Da dette fotografiet ble tatt sto arbeidsformann Kåre Joar Graff og betraktet den brennende nyingen.

Brennende nying ved Stenbekkoia ved Femundselva i Engerdal i

Brennende nying ved Stenbekkoia ved Femundselva i Engerdal i mai 1986. Denne nyingen ble oppsatt og tent som en del av programmet da styret i Klarälvegns Flottningsförening hadde sin ekskursjon langs vassdraget dette året. Nyinger består av en eller flere horisontalt- og paralleltliggendende stokker, lagt og nørt slik at de skal gi god og vedvarende varme. Slik ild ble brukt i skog og utmark. Vinterstid overnattet skogsarbeiderne vanligvis i hus – skogstuer eller koier – med mildt sagt enkel standard. Men i vårsesongen forekom det ikke sjelden at fløterne sov under åpen himmel og hentet varme og tørk fra nyinger. I en medisinalberetning fra 1871 beskrev distriktslege Christian Pavels Munthe (1816-1884) i Elverum nyingen slik: «Ikke altid kunne de vaade og forfrosne Flødere finde varmt og beboet Hus til Natten, - ikke engang en Køie, hvor de kunne tørre sine Klæder og finde et varmt Leie. Meget ofte maa de lægge sig vaade som de ere paa den vaade Jord med et Lag af Barkviste under sig, efterat have opgjort en Ild - «Nying» - paa følgende Maade: De tage en tyk, letbrændelig Stok, hvorover de lægge en anden noget mindre af samme Slags. Disse to Stokke holdes fra hinanden ved to eller flere Stykker Træ ved Enderne («Beitkøler»), medens den øverste hindres fra at falde ned ved paa hver Ende at støttes ved tvende længere Kabber, der som Strævere lægges på imod den. En saadan Kabbe kaldes «Haldmær» og mellem de saaledes ovenpaa hinanden liggende Stokke opgjøres paa flere Steder Ild, der langsomt brænder og underholde Varme den hele Nat. Fløderne lægge sig nu paa begge Sider af en saadan «Nying», og vende sig gjentagne Gange om Natten, for at snart den ene, snart den anden Side kan blive varmet og tørret ved Ilden.» Nyingene kunne lages av en eller flere stokker, og var det flere enn to, ble de ofte lagt slik at nyingen fikk et pyramidalt tverrsnitt. I dette tilfellet var det en to-stokknying, der den underste stokken sto på et trefotet stativ av kjepper. Oversida av denne stokken og undersida av overstokken var fliset opp ved hjelp av ei øks, og i mellomrommet mellom dem lå det tørre flister, som skulle lette antennelsen. Den øverste stokken var støttet med skråstivere av kjepper på begge sider. Da dette fotografiet ble tatt spikket arbeidsformann Kåre Joar Graff fliser som skulle legges mellom de to stokkene, slik at nyingen kunne tennes.

Oppsetting nying ved Stenbekkoia ved Femundselva i Engerdal

Oppsetting nying ved Stenbekkoia ved Femundselva i Engerdal i mai 1986. Denne nyingen ble oppsatt og tent som en del av programmet da styret i Klarälvegns Flottningsförening hadde sin ekskursjon langs vassdraget dette året. Nyinger består av en eller flere horisontalt- og paralleltliggendende stokker, lagt og nørt slik at de skal gi god og vedvarende varme. Slik ild ble brukt i skog og utmark. Vinterstid overnattet skogsarbeiderne vanligvis i hus – skogstuer eller koier – med mildt sagt enkel standard. Men i vårsesongen forekom det ikke sjelden at fløterne sov under åpen himmel og hentet varme og tørk fra nyinger. I en medisinalberetning fra 1871 beskrev distriktslege Christian Pavels Munthe (1816-1884) i Elverum nyingen slik: «Ikke altid kunne de vaade og forfrosne Flødere finde varmt og beboet Hus til Natten, - ikke engang en Køie, hvor de kunne tørre sine Klæder og finde et varmt Leie. Meget ofte maa de lægge sig vaade som de ere paa den vaade Jord med et Lag af Barkviste under sig, efterat have opgjort en Ild - «Nying» - paa følgende Maade: De tage en tyk, letbrændelig Stok, hvorover de lægge en anden noget mindre af samme Slags. Disse to Stokke holdes fra hinanden ved to eller flere Stykker Træ ved Enderne («Beitkøler»), medens den øverste hindres fra at falde ned ved paa hver Ende at støttes ved tvende længere Kabber, der som Strævere lægges på imod den. En saadan Kabbe kaldes «Haldmær» og mellem de saaledes ovenpaa hinanden liggende Stokke opgjøres paa flere Steder Ild, der langsomt brænder og underholde Varme den hele Nat. Fløderne lægge sig nu paa begge Sider af en saadan «Nying», og vende sig gjentagne Gange om Natten, for at snart den ene, snart den anden Side kan blive varmet og tørret ved Ilden.» Nyingene kunne lages av en eller flere stokker, og var det flere enn to, ble de ofte lagt slik at nyingen fikk et pyramidalt tverrsnitt. I dette tilfellet var det en to-stokknying, der den underste stokken sto på et trefotet stativ av kjepper. Oversida av denne stokken og undersida av overstokken var fliset opp ved hjelp av ei øks, og i mellomrommet mellom dem lå det tørre flister, som skulle gjøre det lettere å tenne ildstedet. Den øverste stokken var støttet med skråstivere av kjepper på begge sider. Da dette fotografiet ble tatt var arbeidsformann Kåre Joar Graff (til venstre) og en av arbeidskameratene hans i ferd med å den øverste nyingsstokken. Graff spikret fast ei bjørkeraje som skulle bli «haldmerr».