14 results in DigitaltMuseum:

Båtlag i nærheten Myrstadvelta i Femundselva våren 1986. Bil

Båtlag i nærheten Myrstadvelta i Femundselva våren 1986. Bildet viser fire menn i en båt som de var i ferd med å legge inntil en tømmerhaug som hadde bygd seg opp på ei grunne sentralt i elveløpet. Båtlagene i Trysilvassdraget besto av fire mann – en «framstavnkar» ved årene, en «bakstavnkar» som bisto med manøvrering ved hjelp av ei skåtestang fra akterenden og to «haugkarer», som etter hvert skulle over på tømmerhauger som hadde strandet i den sentrale delen av elveleiet for å arbeide stokkene tilbake til de frittstrømmende vannmassene for å løsne stokkene. I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformann Kåre Joar Graff som bygde fløterbåtene som ble brukt i dette området, slik han hadde lært det av onkelen Ole K. Rømoen, som også var fløterveteran. Båttypen var forholdsvis bred og lang, men likevel lett. Båten var lagd av forholdsvis smale og tynne furubord, som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper).

«Båtlag» i aktivitet ved tømmervase ved Myrstadvelta i Femun

«Båtlag» i aktivitet ved tømmervase ved Myrstadvelta i Femundselva i Engerdal våren 1986. Tømmerhaugen ser ut til å ha bygd seg opp på ei stein- eller grusør ute i elveløpet. Stokkene lå hulter til bulter, på rekke, ovenfor det nevnte steinskjæret. Båtlaget besto av fire mann. «Framstavnkaren» rodde mens «bakstavnkaren» bisto med manøvreringa i strømmen ved hjelp av ei skåtestang. De to siste medlemmene av båtlaget var «haugkarer». Det betydde at de gikk ut av båtene for å «rive» haugene med fløterhaker som arbeidsredskap, for deretter å redde seg opp i båtene igjen når stokkene løsnet. Da dette bildet ble tatt arbeidet to mann på tømmerhaugen, mens en tredje arbeidskamerat holdt farkosten i en posisjon som skulle gi dem en rettrettmulighet når stokkene var løsnet. I 1986 ble det fløtet cirka 90 000 kubikkmeter tømmer fra Engerdal og Trysil i Norge over til Sverige og industrien i Karlstad-regionen. 23 menn deltok i dette arbeidet, noe som innebar en betydelig reduksjon etter at fløtinga i sidevassdragene var avviklet. Tømmeret ble i stedet kjørt med lastebiler til velteplasser, som den dette fotografiet er tatt fra. Her ble det barket på ambulerende maskiner og - når vannføringa var høvelig - utislått ved hjelp av hjullastere. Dette fotografiet skal være tatt som ledd i en demonstrasjon for styret i Klaraälvens flottningsförening, som var på befaring langs den øvre delen av vassdraget.

Båtlaget til Ivar Graff ved en tømmerhaug som hadde bygd seg

Båtlaget til Ivar Graff ved en tømmerhaug som hadde bygd seg opp ved Myrstadvelta i Femundselva våren 1986. Båtlagene besto av fire mann – en «framstavnkar» ved årene, en «bakstavnkar» som bisto med manøvrering ved hjelp av ei skåtestang fra akterenden og to «haugkarer», som etter hvert skulle over på tømmerhauger som hadde strandet i den sentrale delen av elveleiet for å arbeide stokkene tilbake til de frittstrømmende vannmassene. Da dette fotografiet ble tatt befant alle fire medlemmene av laget seg fortsatt i båten. Bakstavnkaren og framstavnkaren prøvde å få båten i en høvelig posisjon inntil tømmerhaugen, mens de to haugkarene satt med hver sin langskaftete fløterhake, klare til å forlate farkosten. I 1986 ble det fløtet cirka 90 000 kubikkmeter tømmer fra Engerdal og Trysil i Norge over til Sverige og industrien i Karlstad-regionen. 23 menn deltok i fløtingsarbeidet, noe som innebar en betydelig reduksjon etter at fløtinga i sidevassdragene var avviklet. Tømmeret ble i stedet kjørt med lastebiler til velteplasser, som den dette fotografiet er tatt fra. Her ble det barket på ambulerende maskiner og - når vannføringa var høvelig - utislått ved hjelp av hjullastere.

Fløterbåt ved tømmerhaug i Storfossen i Femundselva i Engerd

Fløterbåt ved tømmerhaug i Storfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Bildet viser hvordan båten ble brukt ved riving av slike hauger i den sentrale delen av elveøpet. To «båtkarer» holdt farkosten i posisjon ved haugen, mens et par «haugkarer» arbeidet med det ubarkete tømmeret som hadde strandet på steinura ute i elva. Båtene som ble brukt under fløtinga i Trysil for forholdsvis store, men samtidig lette, slik at de kunne brukes på forholdsvis grunt vann. Huden besto av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper) i stedet for mef båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde mange av båtene som ble brukt. Han hadde lært handverket av onkelen Ole K. Rømoen, som også hadde lang ansiennitet i fløting på dette vassdraget. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Riving av tømmerhaug i Storfossen i Femundselva i Engerdal v

Riving av tømmerhaug i Storfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Bildet viser fire karer som arbeidet med å løsne tømmer som hadde satt seg fast i et grunt parti i den sentrale delen av elveøpet. «Haugkarene» forsøkte å skyve eller dra stokkene mot de frittstrømmende vannmassene, mens et par arbeidskamerater ventet i en robåt (ved høyre bildekant). Båten skulle ta fløterne trygt videre når det siste tømmeret i haugen løsnet. Her ble det i stor utstrekning fløtet ubarket furu, der den grove skorpebarken nok økte faren for at stokkene skulle sette seg fast og danne slike hauger eller tømmervaser. Båtene som ble brukt under fløtinga i Trysil for forholdsvis store, men samtidig lette, slik at de kunne brukes på forholdsvis grunt vann. Huden besto av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper) i stedet for mef båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde mange av båtene som ble brukt. Han hadde lært handverket av onkelen Ole K. Rømoen, som også hadde lang ansiennitet i fløting på dette vassdraget. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Fløtingsarbeid i Storfossen i Femundselva i Trysilvassdraget

Fløtingsarbeid i Storfossen i Femundselva i Trysilvassdraget våren 1986. Fotografiet viser to «haugkarer» som ved hjelp av to fløterhaker og atskillig muskelkraft forsøkte å skyve stokker som hadde strandet på ei grusør sentralt i elveløpet mot de frittstrømmende vannmassene. Det vi ikke ser på dette bildet er fløterbåten, som hadde transportert dem ut mot haugen, og som sannsynligvis ventet like ved for å ta dem videre når tømmeret på dette stedet var løsnet (jfr. f. eks. SJF.1994-00115). I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Fløterbåt ved tømmerhaug i Storfossen i Femundselva i Engerd

Fløterbåt ved tømmerhaug i Storfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Bildet viser hvordan båten ble brukt ved riving av tømmerhauger i den sentrale delen av elveøpet. Et par karer holdt båten i posisjon inntil haugen, mens et par «haugkarer» arbeidet med det ubarkete tømmeret som hadde strandet på ei steinur ute i elva, nedenfor båten. Ovenfor sto fire arbeidskamerater på tømmerhaugen og betraktet det som foregikk. Båtene som ble brukt under fløtinga i Trysil for forholdsvis store, men samtidig lette, slik at de kunne brukes på forholdsvis grunt vann. Huden besto av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper) i stedet for mef båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde mange av båtene som ble brukt. Han hadde lært handverket av onkelen Ole K. Rømoen, som også hadde lang ansiennitet i fløting på dette vassdraget. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Fløterbåt ved tømmerhaug i Storfossen i Femundselva i Engerd

Fløterbåt ved tømmerhaug i Storfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Bildet viser hvordan båten ble brukt ved riving av slike hauger i den sentrale delen av elveøpet. To «båtkarer» holdt farkosten i posisjon ved haugen, mens et par «haugkarer» arbeidet med det ubarkete tømmeret som hadde strandet på steinura ute i elva. Båtene som ble brukt under fløtinga i Trysil for forholdsvis store, men samtidig lette, slik at de kunne brukes på forholdsvis grunt vann. Huden besto av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper) i stedet for mef båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde mange av båtene som ble brukt. Han hadde lært handverket av onkelen Ole K. Rømoen, som også hadde lang ansiennitet i fløting på dette vassdraget. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Fløterbåt ved tømmerhaug i Storfossen i Femundselva i Engerd

Fløterbåt ved tømmerhaug i Storfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Bildet viser hvordan båten ble brukt ved riving av slike hauger i den sentrale delen av elveøpet. To «båtkarer» holdt farkosten i posisjon ved haugen, mens noen «haugkarer» arbeidet med det tømmeret som hadde blitt presset sammen i en haug på steinura ute i elva. Båtene som ble brukt under fløtinga i Trysil for forholdsvis store, men samtidig lette, slik at de kunne brukes på forholdsvis grunt vann. Huden besto av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper) i stedet for mef båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde mange av båtene som ble brukt. Han hadde lært handverket av onkelen Ole K. Rømoen, som også hadde lang ansiennitet i fløting på dette vassdraget. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

«Haugkaren» Martin Myhr (f. 1960) løsner tømmervase i Femund

«Haugkaren» Martin Myhr (f. 1960) løsner tømmervase i Femundselva ved Myrstadvelta i Engerdal våren 1986. Tømmerhaugen ser ut til å ha bygd seg opp bak et steinskjær ute i elveløpet. Stokkene lå hulter til bulter, på rekke, ovenfor det nevnte steinskjæret. På den fremre delen av haugen stod Martin Myhr med fløterhaken sin, som han skulle bruke til å trekke eller skyve stokkene ut i det frie, langsomtflytende elvevatnet. For å få løsnet dette tømmeret trenge «haugkarene» assistanse fra arbeidskamerater som satte dem over på haugen via båt (jfr. SJF.1994-00044 - SJF.1994-00048 og SJF.1994-00069, SJF.1994-00073). I 1986 ble det fløtet cirka 90 000 kubikkmeter tømmer fra Engerdal og Trysil i Norge over til Sverige og industrien i Karlstad-regionen. 23 menn deltok i fløtingsarbeidet, noe som innebar en betydelig reduksjon etter at fløtinga i sidevassdragene var avviklet. Tømmeret ble i stedet kjørt med lastebiler til velteplasser, som den dette fotografiet er tatt fra. Her ble det barket på ambulerende maskiner og - når vannføringa var høvelig - utislått ved hjelp av hjullastere.

To «båtkarer» ved tømmervase i Femundselva ved Myrstadvelta

To «båtkarer» ved tømmervase i Femundselva ved Myrstadvelta i Engerdal våren 1986. Tømmerhaugen ser ut til å ha bygd seg opp bak et steinskjær ute i elveløpet. Stokkene lå hulter til bulter, på rekke, ovenfor det nevnte steinskjæret. I båten sto to menn og holdt farkosten i posisjon ved haugen, mens to arbeidskamerater (som vi ikke ser på dette fotografiet) arbeidet med å rive en annen del av haugen. Båten måtte være der når tømmeret løsnet, slik at «haugkarene» ikke ble overlatt til seg sjøl i det strømmende elvevatnet. Karene i båten hadde ellers ulike oppgaver - «framstavnkaren» rodde mens «bakstavnkaren» bisto med manøvreringa i strømmen ved hjelp av ei skåtestang. I 1986 ble det fløtet cirka 90 000 kubikkmeter tømmer fra Engerdal og Trysil i Norge over til Sverige og industrien i Karlstad-regionen. 23 menn deltok i dette arbeidet, noe som innebar en betydelig reduksjon etter at fløtinga i sidevassdragene var avviklet. Tømmeret ble i stedet kjørt med lastebiler til velteplasser, som den dette fotografiet er tatt fra. Her ble det barket på ambulerende maskiner og - når vannføringa var høvelig - utislått ved hjelp av hjullastere.

To «båtkarer» ved tømmervase i Femundselva ved Myrstadvelta

To «båtkarer» ved tømmervase i Femundselva ved Myrstadvelta i Engerdal våren 1986. Tømmerhaugen ser ut til å ha bygd seg opp bak et steinskjær ute i elveløpet. Stokkene lå hulter til bulter, på rekke, ovenfor det nevnte steinskjæret. I båten sto to menn og holdt farkosten i posisjon ved haugen, mens to arbeidskamerater (som vi ikke ser på dette fotografiet) arbeidet med å rive en annen del av haugen. Båten måtte være der når tømmeret løsnet, slik at «haugkarene» ikke ble overlatt til seg sjøl i det strømmende elvevatnet. Karene i båten hadde ellers ulike oppgaver - «framstavnkaren» rodde mens «bakstavnkaren» bisto med manøvreringa i strømmen ved hjelp av ei skåtestang. I 1986 ble det fløtet cirka 90 000 kubikkmeter tømmer fra Engerdal og Trysil i Norge over til Sverige og industrien i Karlstad-regionen. 23 menn deltok i dette arbeidet, noe som innebar en betydelig reduksjon etter at fløtinga i sidevassdragene var avviklet. Tømmeret ble i stedet kjørt med lastebiler til velteplasser, som den dette fotografiet er tatt fra. Her ble det barket på ambulerende maskiner og - når vannføringa var høvelig - utislått ved hjelp av hjullastere. Dette fotografiet skal være tatt som ledd i en demonstrasjon for styret i Klaraälvens flottningsförening, som var på befaring langs den øvre delen av vassdraget.

«Båtlag» i aktivitet ved tømmervase ved Myrstadvelta i Femun

«Båtlag» i aktivitet ved tømmervase ved Myrstadvelta i Femundselva i Engerdal våren 1986. Tømmerhaugen ser ut til å ha bygd seg opp bak et steinskjær ute i elveløpet. Stokkene lå hulter til bulter, på rekke, ovenfor det nevnte steinskjæret. Båtlaget besto av fire mann. «Framstavnkaren» rodde mens «bakstavnkaren» bisto med manøvreringa i strømmen ved hjelp av ei skåtestang. De to siste medlemmene av båtlaget var «haugkarer». Det betydde at de gikk ut av båtene for å «rive» haugene med fløterhaker som arbeidsredskap, for deretter å redde seg opp i båtene igjen når stokkene løsnet. Da dette bildet ble tatt var Arne Rud (med ansiktet vendt mot fotografen) i ferd med å klyve opp i båten. I 1986 ble det fløtet cirka 90 000 kubikkmeter tømmer fra Engerdal og Trysil i Norge over til Sverige og industrien i Karlstad-regionen. 23 menn deltok i dette arbeidet, noe som innebar en betydelig reduksjon etter at fløtinga i sidevassdragene var avviklet. Tømmeret ble i stedet kjørt med lastebiler til velteplasser, som den dette fotografiet er tatt fra. Her ble det barket på ambulerende maskiner og - når vannføringa var høvelig - utislått ved hjelp av hjullastere. Dette fotografiet skal være tatt som ledd i en demonstrasjon for styret i Klaraälvens flottningsförening, som var på befaring langs den øvre delen av vassdraget.

Arne Rud (f. 1964) og Martin Myhr (f. 1960) løsner tømmervas

Arne Rud (f. 1964) og Martin Myhr (f. 1960) løsner tømmervase i Femundselva ved Myrstadvelta i Engerdal våren 1986. Tømmerhaugen ser ut til å ha bygd seg opp bak et steinskjær ute i elveløpet. Stokkene lå hulter til bulter, på rekke, ovenfor det nevnte steinskjæret. På den fremre delen av haugen stod de to karene med hver sin fløterhake, som de brukte til å dra eller skyve stokkene ut i det frie, langsomtflytende elvevatnet. For å få løsnet dette tømmeret trenge «haugkarene» assistanse fra arbeidskamerater som satte dem over på haugen via båt (jfr. SJF.1994-00044 - SJF.1994-00048 og SJF.1994-00069, SJF.1994-00073). I 1986 ble det fløtet cirka 90 000 kubikkmeter tømmer fra Engerdal og Trysil i Norge over til Sverige og industrien i Karlstad-regionen. 23 menn deltok i fløtingsarbeidet, noe som innebar en betydelig reduksjon etter at fløtinga i sidevassdragene var avviklet. Tømmeret ble i stedet kjørt med lastebiler til velteplasser, som den dette fotografiet er tatt fra. Her ble det barket på ambulerende maskiner og - når vannføringa var høvelig - utislått ved hjelp av hjullastere.