15 results in DigitaltMuseum:

Tømmerlunning - såkalt snarekjøring - med traktordrevet vins

Tømmerlunning - såkalt snarekjøring - med traktordrevet vinsj i statens skoger i Elvdalen i Engerdal. Her ble lunning og framkjøring utført i en operasjon. Her ble tømmeret stroppet og vinsjet inn mot ei såkalt lunnepanne, en stålskjerm som kunne heves og senkes ved hjelp av traktorens hydraulikk og som skulle beskytte bakparten på traktoren under kjøringa. De fremre stokkendene løftes noe, slik at de ikke skal hekte seg fast i oppstikkende stubber og stein, mens de bakre stokkendene slepes på marka. Da dette fotografiet ble tatt snarekjørte skogsarbeiderne furutømmer i hele lengder, som ble trukket langs ei «lunnegate» mot velteplassen med en traktor av typen Fordson Super Major. Dette fotografiet ble tatt under ei befaring under en konferanse Direktoratet for statens skoger arrangerte i Trysil og Engerdal høsten 1964. Det var skogforvalter Asbjørn Garaas som orienterte om driftsopplegget og tidsstudier som var gjort for å evaluere effektiviteten. Hovedpunktene i det Garaas hadde å fortelle konferansedeltakerne finnes i en avisreportasje som er gjengitt under fanen «Opplysninger».

Tømmerlunning - såkalt snarekjøring - med traktordrevet vins

Tømmerlunning - såkalt snarekjøring - med traktordrevet vinsj i statens skoger i Elvdalen i Engerdal. Her ble lunning og framkjøring utført i en operasjon. Her ble tømmeret stroppet og vinsjet inn mot ei såkalt lunnepanne, en stålskjerm som kunne heves og senkes ved hjelp av traktorens hydraulikk og som skulle beskytte bakparten på traktoren under kjøringa. De fremre stokkendene løftes noe, slik at de ikke skal hekte seg fast i oppstikkende stubber og stein, mens de bakre stokkendene slepes på marka. Da dette fotografiet ble tatt snarekjørte skogsarbeiderne tømmer i hele lengder, som ble trukket langs ei «lunnegate» mot velteplassen. Dette fotografiet ble tatt under ei befaring under en konferanse Direktoratet for statens skoger arrangerte i Trysil og Engerdal høsten 1964. Det var skogforvalter Asbjørn Garaas som orienterte om driftsopplegget og tidsstudier som var gjort for å evaluere effektiviteten. Hovedpunktene i det Garaas hadde å fortelle konferansedeltakerne finnes i en avisreportasje som er gjengitt under fanen «Opplysninger».

Tømmerlunning - såkalt snarekjøring - med traktordrevet vins

Tømmerlunning - såkalt snarekjøring - med traktordrevet vinsj i statens skoger i Elvdalen i Engerdal. Her ble lunning og framkjøring utført i en operasjon. Her ble tømmeret stroppet og vinsjet inn mot ei såkalt lunnepanne, en stålskjerm som kunne heves og senkes ved hjelp av traktorens hydraulikk og som skulle beskytte bakparten på traktoren under kjøringa. De fremre stokkendene løftes noe, slik at de ikke skal hekte seg fast i oppstikkende stubber og stein, mens de bakre stokkendene slepes på marka. Da dette fotografiet ble tatt snarekjørte skogsarbeiderne tømmer i hele lengder, som ble trukket langs ei «lunnegate» mot velteplassen. Dette fotografiet ble tatt under ei befaring under en konferanse Direktoratet for statens skoger arrangerte i Trysil og Engerdal høsten 1964. Det var skogforvalter Asbjørn Garaas som orienterte om driftsopplegget og tidsstudier som var gjort for å evaluere effektiviteten. Hovedpunktene i det Garaas hadde å fortelle konferansedeltakerne finnes i en avisreportasje som er gjengitt under fanen «Opplysninger».

Tømmerlunning - såkalt snarekjøring - med traktordrevet vins

Tømmerlunning - såkalt snarekjøring - med traktordrevet vinsj i statens skoger i Elvdalen i Engerdal. Her ble lunning og framkjøring utført i en operasjon. Her ble tømmeret stroppet og vinsjet inn mot ei såkalt lunnepanne, en stålskjerm som kunne heves og senkes ved hjelp av traktorens hydraulikk og som skulle beskytte bakparten på traktoren under kjøringa. De fremre stokkendene løftes noe, slik at de ikke skal hekte seg fast i oppstikkende stubber og stein, mens de bakre stokkendene slepes på marka. Da dette fotografiet ble tatt snarekjørte skogsarbeiderne furutømmer i hele lengder, som ble trukket langs ei «lunnegate» mot velteplassen med en traktor av typen Fordson Super Major. Dette fotografiet ble tatt under ei befaring under en konferanse Direktoratet for statens skoger arrangerte i Trysil og Engerdal høsten 1964. Det var skogforvalter Asbjørn Garaas som orienterte om driftsopplegget og tidsstudier som var gjort for å evaluere effektiviteten. Hovedpunktene i det Garaas hadde å fortelle konferansedeltakerne finnes i en avisreportasje som er gjengitt under fanen «Opplysninger».

Tømmerlunning - såkalt snarekjøring - med traktordrevet vins

Tømmerlunning - såkalt snarekjøring - med traktordrevet vinsj i statens skoger i Elvdal i Engerdal. Her ble lunning og framkjøring utført i en operasjon. Her ble tømmeret stroppet og vinsjet inn mot ei såkalt lunnepanne, en stålskjerm som kunne heves og senkes ved hjelp av traktorens hydraulikk og som skulle beskytte bakparten på traktoren under kjøringa. De fremre stokkendene løftes noe, slik at de ikke skal hekte seg fast i oppstikkende stubber og stein, mens de bakre stokkendene slepes på marka. Da dette fotografiet ble tatt var det forholdsvis grant tømmer i hele lengder - antakelig fra ei tynningsdrift - som ble trukket langs ei «lunnegate» mot velteplassen. Dette fotografiet ble tatt under ei befaring under en konferanse Direktoratet for statens skoger arrangerte i Trysil og Engerdal høsten 1964. Det var skogforvalter Asbjørn Garaas som orienterte om driftsopplegget og tidsstudier som var gjort for å evaluere effektiviteten. Hovedpunktene i det Garaas hadde å fortelle konferansedeltakerne finnes i en avisreportasje som er gjengitt under fanen «Opplysninger».

«Tømmerkjøring ved Femund skogforvaltning 1936. C. 15 m3»

«Tømmerkjøring ved Femund skogforvaltning 1936. C. 15 m3»

Utislag med hjullaster fra en terminalplass på Røskjota ved

Utislag med hjullaster fra en terminalplass på Røskjota ved Sølenstua i Engerdal i Hedmark. Tømmeret hentes på land, der det var lagt opp ved bredden av Femundselva (Trysilelva) tilsynelantende med skillestokker som holdt de ulike leveransene fra hverandre. Med den digre, frontmonterte, hydrauliske kloa som arbeidsredskap hentet maskinføreren tømmerstokkene, som han deretter slapp ut i elva med sikte på at det skulle flyte videre med strømmen. Dette fotografiet ble tatt 22. mai 1986. Tømmerterminalen på Røskjota ble bygd etter at Klarälvens Flottningsörening i 1953-54 bidro til at det ble bygd bilveger mellom Sølenstua og Galten, og opp til Femundsenden. Dermed kunne tømmer fra Femund tas opp ved Gløta, og virke fra traktene rundt Isteren kunne hentes ved Isterfossen og kjøres til denne velteplassen, hvor stokkene ble lagt opp for tørking og fløting påfølgende år. Fra 1965 og framover fikk Klarälvens Flottningsförening opparbeidet flere terminalplasser av den typen vi ser på dette fotografiet i Engerdal og Trysil. Slike løsninger ble mulige etter at skogsbilvegnettet i de to kommunene var blitt såpass stort at man anså det for mulig å avvikle fløtinga i de minste sidevassdragene. Omlegginga skjedde i forståelse med Trysilvassdragets skogeierforening. Terminalplassene hadde ikke bare hjullastere, men i mange tilfeller også barkemaskiner, noe som overflødiggjorde det manuelle arbeidet med barkespader, og dermed forenklet driftsprosessene på hogstfeltene vinterstid. Hjullasteren som ble brukt da dette fotografiet ble tatt var en Volvo BM LM 1240. Denne modellen ble produsert i perioden 1972-79. Den veide 12,1 tonn og kunne ta 7-8 tonn i ett grep. Hver hjullaster skulle kunne ekspedere 2-300 kubikkmeter tømmer på en slik terminalplass i løpet av en arbeidsdag. Under utislaget ved Femundselva i 1986 ble det brukt tre hjullastere som alle tilhørte maskinentreprenøren og rallyføreren Olle Arnesson fra Likenäs i Torsby kommune i Sverige. Maskinførere var Pinnochio Carlson, Eber Halvardsson og Ove Jonsson.

Utislag med hjullaster fra en terminalplass på Røskjota ved

Utislag med hjullaster fra en terminalplass på Røskjota ved Sølenstua i Engerdal i Hedmark. Tømmeret hentes på land, der det var lagt opp ved bredden av Femundselva (Trysilelva) tilsynelantende med skillestokker som holdt de ulike leveransene fra hverandre. Med den digre, frontmonterte, hydrauliske kloa som arbeidsredskap hentet maskinføreren tømmerstokkene, som han deretter slapp ut i elva med sikte på at det skulle flyte videre med strømmen. Dette fotografiet ble tatt 22. mai 1986. Tømmerterminalen på Røskjota ble bygd etter at Klarälvens Flottningsörening i 1953-54 bidro til at det ble bygd bilveger mellom Sølenstua og Galten, og opp til Femundsenden. Dermed kunne tømmer fra Femund tas opp ved Gløta, og virke fra traktene rundt Isteren kunne hentes ved Isterfossen og kjøres til denne velteplassen, hvor stokkene ble lagt opp for tørking og fløting påfølgende år. Fra 1965 og framover fikk Klarälvens Flottningsförening opparbeidet flere terminalplasser av den typen vi ser på dette fotografiet i Trysil og Engerdal. Slike løsninger ble mulige etter at skogsbilvegnettet i de to kommunene var blitt såpass stort at man anså det for mulig å avvikle fløtinga i de minste sidevassdragene. Omlegginga skjedde i forståelse med Trysilvassdragets skogeierforening. Terminalplassene hadde ikke bare hjullastere, men i mange tilfeller også barkemaskiner, noe som overflødiggjorde det manuelle arbeidet med barkespader, og dermed forenklet driftsprosessene på hogstfeltene vinterstid.

Utislag med hjullaster fra tømmerterminalen ved Sølenstua, ø

Utislag med hjullaster fra tømmerterminalen ved Sølenstua, øverst i Trysilvassdraget. Fra 1965 og framover fikk Klarälvens Flottningsförening opparbeidet flere terminalplasser av den typen vi ser på dette fotografiet i Trysil og Engerdal. Slike løsninger ble mulige etter at skogsbilvegnettet i de to kommunene var blitt såpass stort at man anså det for mulig å avvikle fløtinga i de minste sidevassdragene. Omlegginga skjedde i forståelse med Trysilvassdragets skogeierforening. Terminalplassene hadde ikke bare hjullastere, men i mange tilfeller også barkemaskiner, noe som overflødiggjorde det manuelle arbeidet med barkespader, og dermed forenklet driftsprosessene på hogstfeltene vinterstid.

Utislag med hjullaster fra en terminalplass på Røskjota ved

Utislag med hjullaster fra en terminalplass på Røskjota ved Sølenstua i Engerdal i Hedmark. Tømmeret hentes på land, der det var lagt opp ved bredden av Femundselva (Trysilelva) tilsynelantende med skillestokker som holdt de ulike leveransene fra hverandre. Med den digre, frontmonterte, hydrauliske kloa som arbeidsredskap hentet maskinføreren tømmerstokkene, som han deretter slapp ut i elva med sikte på at det skulle flyte videre med strømmen. Dette fotografiet ble tatt 22. mai 1986. Tømmerterminalen på Røskjota ble bygd etter at Klarälvens Flottningsörening i 1953-54 bidro til at det ble bygd bilveger mellom Sølenstua og Galten, og opp til Femundsenden. Dermed kunne tømmer fra Femund tas opp ved Gløta, og virke fra traktene rundt Isteren kunne hentes ved Isterfossen og kjøres til denne velteplassen, hvor stokkene ble lagt opp for tørking og fløting påfølgende år. Fra 1965 og framover fikk Klarälvens Flottningsförening opparbeidet flere terminalplasser av den typen vi ser på dette fotografiet i Trysil og Engerdal. Slike løsninger ble mulige etter at skogsbilvegnettet i de to kommunene var blitt såpass stort at man anså det for mulig å avvikle fløtinga i de minste sidevassdragene. Omlegginga skjedde i forståelse med Trysilvassdragets skogeierforening. Terminalplassene hadde ikke bare hjullastere, men i mange tilfeller også barkemaskiner, noe som overflødiggjorde det manuelle arbeidet med barkespader, og dermed forenklet driftsprosessene på hogstfeltene vinterstid. Hjullasteren som ble brukt da dette fotografiet ble tatt var en Volvo BM LM 1240. Denne modellen ble produsert i perioden 1972-79. Den veide 12,1 tonn og kunne ta 7-8 tonn i ett grep. Under utislaget ved Femundselva i 1986 ble det brukt tre hjullastere som alle tilhørte maskinentreprenøren og rallyføreren Olle Arnesson fra Likenäs i Torsby kommune i Sverige. Maskinførere var Pinnochio Carlson, Eber Halvardsson og Ove Jonsson.

Utislag med hjullaster fra en terminalplass på Røskjota ved

Utislag med hjullaster fra en terminalplass på Røskjota ved Sølenstua i Engerdal i Hedmark. Tømmeret hentes på land, der det var lagt opp ved bredden av Femundselva (Trysilelva) tilsynelantende med skillestokker som holdt de ulike leveransene fra hverandre. Med den digre, frontmonterte, hydrauliske kloa som arbeidsredskap hentet maskinføreren tømmerstokkene, som han deretter slapp ut i elva med sikte på at det skulle flyte videre med strømmen. Dette fotografiet ble tatt 22. mai 1986. Tømmerterminalen på Røskjota ble bygd etter at Klarälvens Flottningsörening i 1953-54 bidro til at det ble bygd bilveger mellom Sølenstua og Galten, og opp til Femundsenden. Dermed kunne tømmer fra Femund tas opp ved Gløta, og virke fra traktene rundt Isteren kunne hentes ved Isterfossen og kjøres til denne velteplassen, hvor stokkene ble lagt opp for tørking og fløting påfølgende år. Fra 1965 og framover fikk Klarälvens Flottningsförening opparbeidet flere terminalplasser av den typen vi ser på dette fotografiet i Trysil og Engerdal. Slike løsninger ble mulige etter at skogsbilvegnettet i de to kommunene var blitt såpass stort at man anså det for mulig å avvikle fløtinga i de minste sidevassdragene. Omlegginga skjedde i forståelse med Trysilvassdragets skogeierforening. Terminalplassene hadde ikke bare hjullastere, men i mange tilfeller også barkemaskiner, noe som overflødiggjorde det manuelle arbeidet med barkespader, og dermed forenklet driftsprosessene på hogstfeltene vinterstid.

Tømmerkjøring med traktor. Gråtass med halvbelter og med på

Tømmerkjøring med traktor. Gråtass med halvbelter og med påmontert "hytte" av presenningstoff og glass. På bildet foregår avlessing fra en traktorrustning. I bakgrunnen antakelig et elveleie, delvis skjult i snøen, og tre små laftehus.

Stor ansamling av fløtere på sjø med mye barket tømmer, bars

Stor ansamling av fløtere på sjø med mye barket tømmer, barskog i bakgrunnen. Antakelig tatt i forbindelse med de store Femundsdriftene 1904-1906. Reproduksjon fra eldre kopi. Bildet skal være tatt på Galtsjøen i Engerdal, Hedmark. Femundselva, Trysilvassdraget.

"Dagens tømmerkjøring". Rammestyrt lassbærer med kran som pl

"Dagens tømmerkjøring". Rammestyrt lassbærer med kran som plukker opp furustokker. Digre velter ved bilveg i bakgrunnen. Fotografiet er publisert i tidsskriftet Statsskog nr. 2 1979

«Tømmerkjøring ved Femund skogforvaltning. Tils. 167 stkr. t

«Tømmerkjøring ved Femund skogforvaltning. Tils. 167 stkr. tømmmer - c. 15 m3 fast mål.»