25 results in DigitaltMuseum:

«Båtlag» i aktivitet ved tømmervase ved Myrstadvelta i Femun

«Båtlag» i aktivitet ved tømmervase ved Myrstadvelta i Femundselva i Engerdal våren 1986. Tømmerhaugen ser ut til å ha bygd seg opp på ei stein- eller grusør ute i elveløpet. Stokkene lå hulter til bulter, på rekke, ovenfor det nevnte steinskjæret. Båtlaget besto av fire mann. «Framstavnkaren» rodde mens «bakstavnkaren» bisto med manøvreringa i strømmen ved hjelp av ei skåtestang. De to siste medlemmene av båtlaget var «haugkarer». Det betydde at de gikk ut av båtene for å «rive» haugene med fløterhaker som arbeidsredskap, for deretter å redde seg opp i båtene igjen når stokkene løsnet. Da dette bildet ble tatt arbeidet to mann på tømmerhaugen, mens en tredje arbeidskamerat holdt farkosten i en posisjon som skulle gi dem en rettrettmulighet når stokkene var løsnet. I 1986 ble det fløtet cirka 90 000 kubikkmeter tømmer fra Engerdal og Trysil i Norge over til Sverige og industrien i Karlstad-regionen. 23 menn deltok i dette arbeidet, noe som innebar en betydelig reduksjon etter at fløtinga i sidevassdragene var avviklet. Tømmeret ble i stedet kjørt med lastebiler til velteplasser, som den dette fotografiet er tatt fra. Her ble det barket på ambulerende maskiner og - når vannføringa var høvelig - utislått ved hjelp av hjullastere. Dette fotografiet skal være tatt som ledd i en demonstrasjon for styret i Klaraälvens flottningsförening, som var på befaring langs den øvre delen av vassdraget.

Fløterbåt ved tømmerhaug i Storfossen i Femundselva i Engerd

Fløterbåt ved tømmerhaug i Storfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Bildet viser hvordan båten ble brukt ved riving av tømmerhauger i den sentrale delen av elveøpet. Et par karer holdt båten i posisjon inntil haugen, mens et par «haugkarer» arbeidet med det ubarkete tømmeret som hadde strandet på ei steinur ute i elva, nedenfor båten. Ovenfor sto fire arbeidskamerater på tømmerhaugen og betraktet det som foregikk. Båtene som ble brukt under fløtinga i Trysil for forholdsvis store, men samtidig lette, slik at de kunne brukes på forholdsvis grunt vann. Huden besto av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper) i stedet for mef båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde mange av båtene som ble brukt. Han hadde lært handverket av onkelen Ole K. Rømoen, som også hadde lang ansiennitet i fløting på dette vassdraget. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Fløterbåt ved tømmerhaug i Storfossen i Femundselva i Engerd

Fløterbåt ved tømmerhaug i Storfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Bildet viser hvordan båten ble brukt ved riving av slike hauger i den sentrale delen av elveøpet. To «båtkarer» holdt farkosten i posisjon ved haugen, mens et par «haugkarer» arbeidet med det ubarkete tømmeret som hadde strandet på steinura ute i elva. Båtene som ble brukt under fløtinga i Trysil for forholdsvis store, men samtidig lette, slik at de kunne brukes på forholdsvis grunt vann. Huden besto av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper) i stedet for mef båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde mange av båtene som ble brukt. Han hadde lært handverket av onkelen Ole K. Rømoen, som også hadde lang ansiennitet i fløting på dette vassdraget. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Fløterbåt ved tømmerhaug i Storfossen i Femundselva i Engerd

Fløterbåt ved tømmerhaug i Storfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Bildet viser hvordan båten ble brukt ved riving av slike hauger i den sentrale delen av elveøpet. To «båtkarer» holdt farkosten i posisjon ved haugen, mens noen «haugkarer» arbeidet med det tømmeret som hadde blitt presset sammen i en haug på steinura ute i elva. Båtene som ble brukt under fløtinga i Trysil for forholdsvis store, men samtidig lette, slik at de kunne brukes på forholdsvis grunt vann. Huden besto av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper) i stedet for mef båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde mange av båtene som ble brukt. Han hadde lært handverket av onkelen Ole K. Rømoen, som også hadde lang ansiennitet i fløting på dette vassdraget. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Fløterbåt ved tømmerhaug i Storfossen i Femundselva i Engerd

Fløterbåt ved tømmerhaug i Storfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Bildet viser hvordan båten ble brukt ved riving av slike hauger i den sentrale delen av elveøpet. To «båtkarer» holdt farkosten i posisjon ved haugen, mens et par «haugkarer» arbeidet med det ubarkete tømmeret som hadde strandet på steinura ute i elva. Tre andre «haugkarer» fulgte spent med fra en ovenforliggende del av haugen. Båtene som ble brukt under fløtinga i Trysil for forholdsvis store, men samtidig lette, slik at de kunne brukes på forholdsvis grunt vann. Huden besto av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper) i stedet for mef båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde mange av båtene som ble brukt. Han hadde lært handverket av onkelen Ole K. Rømoen, som også hadde lang ansiennitet i fløting på dette vassdraget. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Fløterbåt ved tømmerhaug i Storfossen i Femundselva i Engerd

Fløterbåt ved tømmerhaug i Storfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Bildet viser hvordan båten ble brukt ved riving av slike hauger i den sentrale delen av elveøpet. To «båtkarer» holdt farkosten i posisjon ved haugen, mens et par «haugkarer» arbeidet med det ubarkete tømmeret som hadde strandet på steinura ute i elva. Båtene som ble brukt under fløtinga i Trysil for forholdsvis store, men samtidig lette, slik at de kunne brukes på forholdsvis grunt vann. Huden besto av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper) i stedet for mef båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde mange av båtene som ble brukt. Han hadde lært handverket av onkelen Ole K. Rømoen, som også hadde lang ansiennitet i fløting på dette vassdraget. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Riving av tømmerhaug i Storfossen i Femundselva i Engerdal v

Riving av tømmerhaug i Storfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Bildet viser fire karer som arbeidet med å løsne tømmer som hadde satt seg fast i et grunt parti i den sentrale delen av elveøpet. «Haugkarene» forsøkte å skyve eller dra stokkene mot de frittstrømmende vannmassene, mens et par arbeidskamerater ventet i en robåt (ved høyre bildekant). Båten skulle ta fløterne trygt videre når det siste tømmeret i haugen løsnet. Her ble det i stor utstrekning fløtet ubarket furu, der den grove skorpebarken nok økte faren for at stokkene skulle sette seg fast og danne slike hauger eller tømmervaser. Båtene som ble brukt under fløtinga i Trysil for forholdsvis store, men samtidig lette, slik at de kunne brukes på forholdsvis grunt vann. Huden besto av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper) i stedet for mef båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde mange av båtene som ble brukt. Han hadde lært handverket av onkelen Ole K. Rømoen, som også hadde lang ansiennitet i fløting på dette vassdraget. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Fløterbåt i Storfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986.

Fløterbåt i Storfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Bildet viser hvordan båten ble brukt ved riving av tømmerhauger i den sentrale delen av elveøpet. «Bakstavnkaren» (Odd Bjørn Nymoen, nærmest i båten) og «framstavnkaren» holdt båten i posisjon ved hauge, to «haugkarer» arbeidet med det tømmeret, som hadde strandet på ei steinur ute i elva. Båtene som ble brukt under fløtinga i Trysil for forholdsvis store, men samtidig lette, slik at de kunne brukes på forholdsvis grunt vann. Huden besto av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper) i stedet for mef båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde mange av båtene som ble brukt. Han hadde lært handverket av onkelen Ole K. Rømoen, som også hadde lang ansiennitet i fløting på dette vassdraget. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Fløterbåt i Storfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986.

Fløterbåt i Storfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Bildet viser hvordan båten ble brukt ved riving av tømmerhauger i den sentrale delen av elveøpet. «Bakstavnkaren» (Odd Bjørn Nymoen, til høyre) holdt båten i posisjon ved haugen, mens en del «haugkarer» arbeidet med det tømmeret som hadde strandet på ei steinur ute i elva. Båtene som ble brukt under fløtinga i Trysil for forholdsvis store, men samtidig lette, slik at de kunne brukes på forholdsvis grunt vann. Huden besto av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper) i stedet for mef båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde mange av båtene som ble brukt. Han hadde lært handverket av onkelen Ole K. Rømoen, som også hadde lang ansiennitet i fløting på dette vassdraget. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Fløterbåt i Storfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986.

Fløterbåt i Storfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Bildet viser hvordan båten ble brukt ved riving av tømmerhauger i den sentrale delen av elveøpet. «Bakstavnkaren» (Odd Bjørn Nymoen, til høyre) holdt båten i posisjon ved haugen, et par «haugkarer» arbeidet med det ubarkete tømmeret som hadde strandet på ei steinur ute i elva. Båtene som ble brukt under fløtinga i Trysil for forholdsvis store, men samtidig lette, slik at de kunne brukes på forholdsvis grunt vann. Huden besto av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper) i stedet for mef båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde mange av båtene som ble brukt. Han hadde lært handverket av onkelen Ole K. Rømoen, som også hadde lang ansiennitet i fløting på dette vassdraget. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Fløterbåt i Storfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986.

Fløterbåt i Storfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Bildet viser hvordan båten ble brukt ved riving av tømmerhauger i den sentrale delen av elveøpet. «Bakstavnkaren» (Odd Bjørn Nymoen, til høyre) holdt båten i posisjon ved haugen, et par «haugkarer» arbeidet med det ubarkete tømmeret som hadde strandet på ei steinur ute i elva. Båtene som ble brukt under fløtinga i Trysil for forholdsvis store, men samtidig lette, slik at de kunne brukes på forholdsvis grunt vann. Huden besto av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper) i stedet for mef båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde mange av båtene som ble brukt. Han hadde lært handverket av onkelen Ole K. Rømoen, som også hadde lang ansiennitet i fløting på dette vassdraget. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Fløterbåt på veg mot tømmerhaug i Storfossen i Femundselva i

Fløterbåt på veg mot tømmerhaug i Storfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Bildet viser hvordan et par karer, med fløterhaker eller skåtestenger som arbeidsredskap, forsøkte å nærme seg tømmeret som hadde satt seg fast, i båt. Der skulle båten ligge og vente, mens «haugkarer» med haker forsøkte å løsne stokkene og få dem til å flyte videre med det strømmende vannet. Når hele haugen var løsnet skulle fløterne kunne klyve om bord i den ventende båten igjen. Båtene som ble brukt under fløtinga i Trysil for forholdsvis store, men samtidig lette, slik at de kunne brukes på forholdsvis grunt vann. Huden besto av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper) i stedet for mef båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde mange av båtene som ble brukt. Han hadde lært handverket av onkelen Ole K. Rømoen, som også hadde lang ansiennitet i fløting på dette vassdraget. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Landrensk i Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986.

Landrensk i Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Her var fem såkalte «landkarer» i aktivitet på vestre elvebredd (til venstre i bildet) og et tilsvarende antall på østsida. Landkarene var fløtere som skulle gå langs vassdraget og sørge for at stokker som la seg mot elvebreddene eller på steiner og grusører i nærheten av land ble skjøvet ut i de frie, strømmende vannmassene igjen. Da dette bildet ble tatt sto to av karene i elva med fløterhakene sine, mens de andre fulgte interessert med. Ved sluttrensken i dette vassdraget gikk det vanligvis fire-fem landkarer på hver elvebredd. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Share to