14 results in DigitaltMuseum:

Tømmerlunning - såkalt snarekjøring - med traktordrevet vins

Tømmerlunning - såkalt snarekjøring - med traktordrevet vinsj i statens skoger i Elvdalen i Engerdal. Her ble lunning og framkjøring utført i en operasjon. Her ble tømmeret stroppet og vinsjet inn mot ei såkalt lunnepanne, en stålskjerm som kunne heves og senkes ved hjelp av traktorens hydraulikk og som skulle beskytte bakparten på traktoren under kjøringa. De fremre stokkendene løftes noe, slik at de ikke skal hekte seg fast i oppstikkende stubber og stein, mens de bakre stokkendene slepes på marka. Da dette fotografiet ble tatt snarekjørte skogsarbeiderne furutømmer i hele lengder, som ble trukket langs ei «lunnegate» mot velteplassen med en traktor av typen Fordson Super Major. Dette fotografiet ble tatt under ei befaring under en konferanse Direktoratet for statens skoger arrangerte i Trysil og Engerdal høsten 1964. Det var skogforvalter Asbjørn Garaas som orienterte om driftsopplegget og tidsstudier som var gjort for å evaluere effektiviteten. Hovedpunktene i det Garaas hadde å fortelle konferansedeltakerne finnes i en avisreportasje som er gjengitt under fanen «Opplysninger».

Tømmerlunning - såkalt snarekjøring - med traktordrevet vins

Tømmerlunning - såkalt snarekjøring - med traktordrevet vinsj i statens skoger i Elvdalen i Engerdal. Her ble lunning og framkjøring utført i en operasjon. Her ble tømmeret stroppet og vinsjet inn mot ei såkalt lunnepanne, en stålskjerm som kunne heves og senkes ved hjelp av traktorens hydraulikk og som skulle beskytte bakparten på traktoren under kjøringa. De fremre stokkendene løftes noe, slik at de ikke skal hekte seg fast i oppstikkende stubber og stein, mens de bakre stokkendene slepes på marka. Da dette fotografiet ble tatt snarekjørte skogsarbeiderne tømmer i hele lengder, som ble trukket langs ei «lunnegate» mot velteplassen. Dette fotografiet ble tatt under ei befaring under en konferanse Direktoratet for statens skoger arrangerte i Trysil og Engerdal høsten 1964. Det var skogforvalter Asbjørn Garaas som orienterte om driftsopplegget og tidsstudier som var gjort for å evaluere effektiviteten. Hovedpunktene i det Garaas hadde å fortelle konferansedeltakerne finnes i en avisreportasje som er gjengitt under fanen «Opplysninger».

Tømmerlunning - såkalt snarekjøring - med traktordrevet vins

Tømmerlunning - såkalt snarekjøring - med traktordrevet vinsj i statens skoger i Elvdalen i Engerdal. Her ble lunning og framkjøring utført i en operasjon. Her ble tømmeret stroppet og vinsjet inn mot ei såkalt lunnepanne, en stålskjerm som kunne heves og senkes ved hjelp av traktorens hydraulikk og som skulle beskytte bakparten på traktoren under kjøringa. De fremre stokkendene løftes noe, slik at de ikke skal hekte seg fast i oppstikkende stubber og stein, mens de bakre stokkendene slepes på marka. Da dette fotografiet ble tatt snarekjørte skogsarbeiderne tømmer i hele lengder, som ble trukket langs ei «lunnegate» mot velteplassen. Dette fotografiet ble tatt under ei befaring under en konferanse Direktoratet for statens skoger arrangerte i Trysil og Engerdal høsten 1964. Det var skogforvalter Asbjørn Garaas som orienterte om driftsopplegget og tidsstudier som var gjort for å evaluere effektiviteten. Hovedpunktene i det Garaas hadde å fortelle konferansedeltakerne finnes i en avisreportasje som er gjengitt under fanen «Opplysninger».

Tømmerlunning - såkalt snarekjøring - med traktordrevet vins

Tømmerlunning - såkalt snarekjøring - med traktordrevet vinsj i statens skoger i Elvdalen i Engerdal. Her ble lunning og framkjøring utført i en operasjon. Her ble tømmeret stroppet og vinsjet inn mot ei såkalt lunnepanne, en stålskjerm som kunne heves og senkes ved hjelp av traktorens hydraulikk og som skulle beskytte bakparten på traktoren under kjøringa. De fremre stokkendene løftes noe, slik at de ikke skal hekte seg fast i oppstikkende stubber og stein, mens de bakre stokkendene slepes på marka. Da dette fotografiet ble tatt snarekjørte skogsarbeiderne furutømmer i hele lengder, som ble trukket langs ei «lunnegate» mot velteplassen med en traktor av typen Fordson Super Major. Dette fotografiet ble tatt under ei befaring under en konferanse Direktoratet for statens skoger arrangerte i Trysil og Engerdal høsten 1964. Det var skogforvalter Asbjørn Garaas som orienterte om driftsopplegget og tidsstudier som var gjort for å evaluere effektiviteten. Hovedpunktene i det Garaas hadde å fortelle konferansedeltakerne finnes i en avisreportasje som er gjengitt under fanen «Opplysninger».

Maskinell barking med transportabel barkemaskin i Elvdalen i

Maskinell barking med transportabel barkemaskin i Elvdalen i Engerdal kommune i Hedmark. Barkemaskinen ble drevet ved hjelp av kraftuttaket på en traktor. Ubarkete tømmerstokker mates inn i maskinen fra den ene sida og kommer ferdigbarkete ut på den andre sida, på dette bildet nærmest fotografen. Her sto det en skogsarbeider klar med tømmersaks. Han skulle sannsynligvis sørge for at tømmeret ble lagt ryddig i ei lunne på marka, vinkelrett på tre stokker som skulle sørge for at tømmeret ble liggende med litt klaring mot bakken. Fotografiet ble tatt under en konferanse som Direktoratet for statens skoger arrangerte høsten 1964. Skogforvalter Asbjørn Garaas var sentral under den driftsteknisk orienterte befaringsdelen av konferansen. Hovedtrekkene i det han fortalte om bruken av barkemaskinen finne i en avisreportasje, som er gjengitt under fanen «Opplysninger».

Maskinell barking med transportabel barkemaskin i Elvdalen i

Maskinell barking med transportabel barkemaskin i Elvdalen i Engerdal kommune i Hedmark. Barkemaskinen ble drevet ved hjelp av kraftuttaket på en traktor. Ubarkete tømmerstokker mates inn i maskinen fra den ene sida og kommer ferdigbarkete ut på den andre sida, på dette bildet nærmest fotografen. Her sto det en skogsarbeider klar med tømmersaks. Han skulle sannsynligvis sørge for at tømmeret ble lagt ryddig i ei lunne på marka, vinkelrett på tre stokker som skulle sørge for at tømmeret ble liggende med litt klaring mot bakken. Fotografiet ble tatt under en konferanse som Direktoratet for statens skoger arrangerte høsten 1964. Skogforvalter Asbjørn Garaas var sentral under den driftsteknisk orienterte befaringsdelen av konferansen. Hovedtrekkene i det han fortalte om bruken av barkemaskinen finne i en avisreportasje, som er gjengitt under fanen «Opplysninger».

Maskinell barking med transportabel barkemaskin i Elvdalen i

Maskinell barking med transportabel barkemaskin i Elvdalen i Engerdal kommune i Hedmark. Barkemaskinen ble drevet ved hjelp av kraftuttaket på en traktor. Ubarkete tømmerstokker mates inn i maskinen fra den ene sida og kommer ferdigbarkete ut på den andre sida, på dette bildet nærmest fotografen. Her sto det en skogsarbeider klar med tømmersaks. Han skulle sannsynligvis sørge for at tømmeret ble lagt ryddig i ei lunne på marka, vinkelrett på tre stokker som skulle sørge for at tømmeret ble liggende med litt klaring mot bakken. Fotografiet ble tatt under en konferanse som Direktoratet for statens skoger arrangerte høsten 1964. Skogforvalter Asbjørn Garaas var sentral under den driftsteknisk orienterte befaringsdelen av konferansen. Hovedtrekkene i det han fortalte om bruken av barkemaskinen finne i en avisreportasje, som er gjengitt under fanen «Opplysninger».

Tømmerlunning - såkalt snarekjøring - med traktordrevet vins

Tømmerlunning - såkalt snarekjøring - med traktordrevet vinsj i statens skoger i Elvdal i Engerdal. Her ble lunning og framkjøring utført i en operasjon. Her ble tømmeret stroppet og vinsjet inn mot ei såkalt lunnepanne, en stålskjerm som kunne heves og senkes ved hjelp av traktorens hydraulikk og som skulle beskytte bakparten på traktoren under kjøringa. De fremre stokkendene løftes noe, slik at de ikke skal hekte seg fast i oppstikkende stubber og stein, mens de bakre stokkendene slepes på marka. Da dette fotografiet ble tatt var det forholdsvis grant tømmer i hele lengder - antakelig fra ei tynningsdrift - som ble trukket langs ei «lunnegate» mot velteplassen. Dette fotografiet ble tatt under ei befaring under en konferanse Direktoratet for statens skoger arrangerte i Trysil og Engerdal høsten 1964. Det var skogforvalter Asbjørn Garaas som orienterte om driftsopplegget og tidsstudier som var gjort for å evaluere effektiviteten. Hovedpunktene i det Garaas hadde å fortelle konferansedeltakerne finnes i en avisreportasje som er gjengitt under fanen «Opplysninger».

Traktor og buss, Mikkel Buviken.

Traktor og buss, Mikkel Buviken.

Transport av beltetraktor på Femund, antakelig i Storbuvika

Transport av beltetraktor på Femund, antakelig i Storbuvika på vestsida av innsjøen, like etter 2. verdenskrig. Traktoren står på en flåte, under en slags bom. Flåten er omgitt av to kraftige trebåter, som antakelig var koplet til flåten (jfr. horisontale tverrbjelker) for å styrke bæreevnen når objektet som skulle transporteres var såpass tungt som her. Fem karer arbeider med å klargjøre flåten for sleping. I forgrunnen til venstre ei enkel brygge, som består av et rammeverk på fire stolper som er drevet ned i sjøbotnen. Ned til denne brygga er det bygd et skråplan, og på dette planet står det tett i tett av trekasser som later til å være fylt med "mose" (egentlig reinlav - Cladonia-atrer). Konrad Bentzen, som har gitt Norsk Skogmuseum dette fotografiet, har fortalt at beltetraktoren ble brukt til å transportere moselass som var samlet på vestsida av Femund ned til innsjøen. Derfra ble mosen transportert over sjøen til gardene i Drevsjøomådet. Da dette fotografiet ble tatt sto Konrad Bentzen i sjøen med vann til knærne og ryggen mot fotografen. I den bakre båten, til venstre i bildet, sto broren Bernt Bentzen. Under den nevnte bommen over flåten med traktoren sto Birger Bentzen (sentralt) og Johan Sundberg (til høyre). Konrad Bentzsen, som har latt Norsk Skogmuseum få kopiere dette fotografiet, drev maskinstasjon sammen med brødrene sine, Birger og Bernt. Den avbildete beltetraktoren ble brukt til tømmerkjøring vinterstid, ofte med Direktoratet for statens skogers lokale forvaltning som oppdragsgivere. Sommerstid viste den seg vel tung, noe som blant annet innebar at det var stor fare for at den skulle sette seg fast i myrer. På denne årstida ble traktoren i stedet en del brukt i forbindelse med rydding av nytt åkerland for grasproduksjon, både hjemme hos Konrad Bentzen og på en del nabobruk.

Transport av beltetraktor på innsjøen Femund, antakelig like

Transport av beltetraktor på innsjøen Femund, antakelig like etter 2. verdenskrig. Fotografiet er tatt fra den fremste av tre motoriserte trebåter, som later til å trekke slepet sammen ved hjelp av mellomliggende trosser. Det er et par karer i hver av båtene. I den bakerste ser vi nakken til Bernt Bentzen og overkroppen til Johan Sundberg. Helt i bakgrunnen skimtes flåten med traktoren. Over flåten er det bygd en slags bom, som nærmest framstår som en portal. På begge sider av flåten ser vi båter, som antakelig var sammenføyd med flåten slik at de skulle fungere som flyteelementer når fraktgodset var så tungt som i dette tilfellet. Konrad Bentzen, som har gitt Norsk Skogmuseum dette fotografiet, har fortalt at beltetraktoren ble brukt til å transportere moselass som var samlet på vestsida av Femund ned til innsjøen. Derfra ble mosen fraktet over sjøen til gardene i Drevsjø-omådet. Konrad Bentzsen, som har overlatt Norsk Skogmuseum dette fotografiet, drev maskinstasjon sammen med brødrene sine, Birger og Bernt. Den avbildete beltetraktoren ble brukt til tømmerkjøring vinterstid, ofte med Direktoratet for statens skogers lokale forvaltning som oppdragsgivere. Sommerstid viste den seg vel tung, noe som blant annet innebar at det var stor fare for at den skulle sette seg fast i myrer. På denne årstida ble traktoren i stedet en del brukt i forbindelse med rydding av nytt åkerland for grasproduksjon, både hjemme hos Konrad Bentzen og på en del nabobruk. Da dette fotografiet ble tatt ble beltetraktoren, som nevnt, transportert over Femund med tanke på bruk under mosekjøring på vestsida av sjøen.

Avlessing av fôrlass på gardsbruket Østheim ved Femund, anta

Avlessing av fôrlass på gardsbruket Østheim ved Femund, antakelig tidlig i 1950-åra. Her ble fôret kjørt fram på digre sledelass med en beltetraktor, som da dette fotografiet ble tatt sto parkert med et teppe (som antakelig skulle beskytte mot kulda) over radiatorpartiet foran på motorkassa. To-tre voksne karer, blant annet Konrad og Bernt Bentzen, er i ferd med å velte fôret (antakelig "mose", egentlig reinlav) av sleden. Tre guttunger følger begivenheten fra posisjoner mellom sleden og traktoren. Til høyre i bildet ser vi et bordkledd vindfang med inngang til et bakenforliggende laftet våningshus. Lengre bak rager noen spredte, snøkledde graner mot himmelen. Konrad Bentzsen, som lot Norsk Skogmuseum få kopiere dette fotografiet, drev maskinstasjon sammen med brødrene sine, Birger og Bernt. Den avbildete beltetraktoren ble brukt til tømmerkjøring vinterstid, ofte med Direktoratet for statens skogers lokale forvaltning som oppdragsgivere. Sommerstid viste den seg vel tung, noe som blant annet innebar at det var stor fare for at den skulle sette seg fast i myrer. På denne årstida ble traktoren i stedet en del brukt i forbindelse med rydding av nytt åkerland for grasproduksjon, både hjemme hos Konrad Bentzen og på en del nabobruk.

Avlessing av fôrlass på gardsbruket Østheim ved Femund, anta

Avlessing av fôrlass på gardsbruket Østheim ved Femund, antakelig like etter 2. verdenskrig. Lasset er åpenbart trukket til gards av en beltetraktor, som fortsatt sto forspent det digre lasset da dette fotografiet ble tatt. Fire karer arbeidet på hver sin måte med å få veltet av fôret, som antakelig var "mose" (egentlig reinlav - Cladonia-arter). En mann (Birger Bentzen) sto midt oppe på lasset, mens to arbeidet på den venstre langsida, den ene (Konrad Bentzen) med ei raje, som antakelig ble brukt til å bende løs frosne fôrklumper, den andre simpelthen med armene som griperedskap. En fjerde mann sto bak lasset med et tau, som antakelig hadde vært brukt til å binde fast fôret. En tynn stokk som stikker fram nederst på den venstre sida av lasset tyder på at lasten ble "spjelket" fast til sleden, som antakelig var en rustning (todelt tømmerslede - bukk og geit). Til venstre i bildet ses en lang uthusbygning med snødekt tak. Bak og over traktoren skimtes taket på en atskillig mindre bygning. I bakgrunnen snødekt barskog. Konrad Bentzsen, som har gitt Norsk Skogmuseum dette fotografiet, drev maskinstasjon sammen med brødrene sine, Birger og Bernt. Den avbildete beltetraktoren ble brukt til tømmerkjøring vinterstid, ofte med Direktoratet for statens skogers lokale forvaltning som oppdragsgivere. Sommerstid viste den seg vel tung, noe som blant annet innebar at det var stor fare for at den skulle sette seg fast i myrer. På denne årstida ble traktoren i stedet en del brukt i forbindelse med rydding av nytt åkerland for grasproduksjon, både hjemme hos Konrad Bentzen og på en del nabobruk.

Tømmerkjøring med traktor. Gråtass med halvbelter og med på

Tømmerkjøring med traktor. Gråtass med halvbelter og med påmontert "hytte" av presenningstoff og glass. På bildet foregår avlessing fra en traktorrustning. I bakgrunnen antakelig et elveleie, delvis skjult i snøen, og tre små laftehus.