25 results in DigitaltMuseum:

Utislag med to hjullastere fra en terminalplass på Røskjota

Utislag med to hjullastere fra en terminalplass på Røskjota ved Sølenstua i Engerdal i Hedmark. Tømmeret ble hentet på elvebakken, der det var lagt opp i velter langs bredden av Femundselva (Trysilelva). Med de digre, frontmonterte, hydrauliske klørne som arbeidsredskaper løftet og kjørte maskinførerne tømmerstokkene, som de deretter slapp ut i elva med sikte på at det skulle flyte videre med strømmen. Dette fotografiet ble tatt 22. mai 1986. Tømmerterminalen på Røskjota ble bygd etter at Klarälvens Flottningsörening i 1953-54 bidro til at det ble bygd bilveger mellom Sølenstua og Galten, og opp til Femundsenden. Dermed kunne tømmer fra Femund tas opp ved Gløta, og virke fra traktene rundt Isteren kunne hentes ved Isterfossen og kjøres til denne velteplassen, hvor stokkene ble lagt opp for tørking og fløting påfølgende år. Fra 1965 og framover fikk Klarälvens Flottningsförening opparbeidet flere terminalplasser av den typen vi ser på dette fotografiet i Trysil og Engerdal. Slike løsninger ble mulige etter at skogsbilvegnettet i de to kommunene var blitt såpass stort at man anså det for mulig å avvikle fløtinga i de minste sidevassdragene. Omlegginga skjedde i forståelse med Trysilvassdragets skogeierforening. Terminalplassene hadde ikke bare hjullastere, men i mange tilfeller også barkemaskiner, noe som overflødiggjorde det manuelle arbeidet med barkespader, og dermed forenklet driftsprosessene på hogstfeltene vinterstid.

Utislag med hjullaster fra en terminalplass på Røskjota ved

Utislag med hjullaster fra en terminalplass på Røskjota ved Sølenstua i Engerdal i Hedmark. Tømmeret hentes på land, der det var lagt opp ved bredden av Femundselva (Trysilelva) tilsynelantende med skillestokker som holdt de ulike leveransene fra hverandre. Med den digre, frontmonterte, hydrauliske kloa som arbeidsredskap hentet maskinføreren tømmerstokkene, som han deretter slapp ut i elva med sikte på at det skulle flyte videre med strømmen. Dette fotografiet ble tatt 22. mai 1986. Tømmerterminalen på Røskjota ble bygd etter at Klarälvens Flottningsörening i 1953-54 bidro til at det ble bygd bilveger mellom Sølenstua og Galten, og opp til Femundsenden. Dermed kunne tømmer fra Femund tas opp ved Gløta, og virke fra traktene rundt Isteren kunne hentes ved Isterfossen og kjøres til denne velteplassen, hvor stokkene ble lagt opp for tørking og fløting påfølgende år. Fra 1965 og framover fikk Klarälvens Flottningsförening opparbeidet flere terminalplasser av den typen vi ser på dette fotografiet i Engerdal og Trysil. Slike løsninger ble mulige etter at skogsbilvegnettet i de to kommunene var blitt såpass stort at man anså det for mulig å avvikle fløtinga i de minste sidevassdragene. Omlegginga skjedde i forståelse med Trysilvassdragets skogeierforening. Terminalplassene hadde ikke bare hjullastere, men i mange tilfeller også barkemaskiner, noe som overflødiggjorde det manuelle arbeidet med barkespader, og dermed forenklet driftsprosessene på hogstfeltene vinterstid. Hjullasteren som ble brukt da dette fotografiet ble tatt var en Volvo BM LM 1240. Denne modellen ble produsert i perioden 1972-79. Den veide 12,1 tonn og kunne ta 7-8 tonn i ett grep. Under utislaget ved Femundselva i 1986 ble det brukt tre hjullastere som alle tilhørte maskinentreprenøren og rallyføreren Olle Arnesson fra Likenäs i Torsby kommune i Sverige. Maskinførere var Pinnochio Carlson, Eber Halvardsson og Ove Jonsson.

Utislag med hjullaster fra en terminalplass på Røskjota ved

Utislag med hjullaster fra en terminalplass på Røskjota ved Sølenstua i Engerdal i Hedmark. Tømmeret hentes på land, der det var lagt opp ved bredden av Femundselva (Trysilelva) tilsynelantende med skillestokker som holdt de ulike leveransene fra hverandre. Med den digre, frontmonterte, hydrauliske kloa som arbeidsredskap hentet maskinføreren tømmerstokkene, som han deretter slapp ut i elva med sikte på at det skulle flyte videre med strømmen. Dette fotografiet ble tatt 22. mai 1986. Tømmerterminalen på Røskjota ble bygd etter at Klarälvens Flottningsörening i 1953-54 bidro til at det ble bygd bilveger mellom Sølenstua og Galten, og opp til Femundsenden. Dermed kunne tømmer fra Femund tas opp ved Gløta, og virke fra traktene rundt Isteren kunne hentes ved Isterfossen og kjøres til denne velteplassen, hvor stokkene ble lagt opp for tørking og fløting påfølgende år. Fra 1965 og framover fikk Klarälvens Flottningsförening opparbeidet flere terminalplasser av den typen vi ser på dette fotografiet i Engerdal og Trysil. Slike løsninger ble mulige etter at skogsbilvegnettet i de to kommunene var blitt såpass stort at man anså det for mulig å avvikle fløtinga i de minste sidevassdragene. Omlegginga skjedde i forståelse med Trysilvassdragets skogeierforening. Terminalplassene hadde ikke bare hjullastere, men i mange tilfeller også barkemaskiner, noe som overflødiggjorde det manuelle arbeidet med barkespader, og dermed forenklet driftsprosessene på hogstfeltene vinterstid. Hjullasteren som ble brukt da dette fotografiet ble tatt var en Volvo BM LM 1240. Denne modellen ble produsert i perioden 1972-79. Den veide 12,1 tonn og kunne ta 7-8 tonn i ett grep. Under utislaget ved Femundselva i 1986 ble det brukt tre hjullastere som alle tilhørte maskinentreprenøren og rallyføreren Olle Arnesson fra Likenäs i Torsby kommune i Sverige. Maskinførere var Pinnochio Carlson, Eber Halvardsson og Ove Jonsson.

Utislag med hjullaster fra en terminalplass på Røskjota ved

Utislag med hjullaster fra en terminalplass på Røskjota ved Sølenstua i Engerdal i Hedmark. Tømmeret ble hentet på elvebakken, der det var lagt opp i velter langs bredden av Femundselva (Trysilelva). Med den digre, frontmonterte, hydrauliske kloa som arbeidsredskap hentet maskinføreren tømmerstokkene, som han deretter slapp ut i elva med sikte på at det skulle flyte videre med strømmen. Dette fotografiet ble tatt 22. mai 1986. Tømmerterminalen på Røskjota ble bygd etter at Klarälvens Flottningsörening i 1953-54 bidro til at det ble bygd bilveger mellom Sølenstua og Galten, og opp til Femundsenden. Dermed kunne tømmer fra Femund tas opp ved Gløta, og virke fra traktene rundt Isteren kunne hentes ved Isterfossen og kjøres til denne velteplassen, hvor stokkene ble lagt opp for tørking og fløting påfølgende år. Fra 1965 og framover fikk Klarälvens Flottningsförening opparbeidet flere terminalplasser av den typen vi ser på dette fotografiet i Trysil og Engerdal. Slike løsninger ble mulige etter at skogsbilvegnettet i de to kommunene var blitt såpass stort at man anså det for mulig å avvikle fløtinga i de minste sidevassdragene. Omlegginga skjedde i forståelse med Trysilvassdragets skogeierforening. Terminalplassene hadde ikke bare hjullastere, men i mange tilfeller også barkemaskiner, noe som overflødiggjorde det manuelle arbeidet med barkespader, og dermed forenklet driftsprosessene på hogstfeltene vinterstid.

Utislag med to hjullastere fra en terminalplass på Røskjota

Utislag med to hjullastere fra en terminalplass på Røskjota ved Sølenstua i Engerdal i Hedmark. Tømmeret ble hentet på elvebredden, der det var lagt opp ved bredden av Femundselva (Trysilelva). Med de digre, frontmonterte, hydrauliske klørne som arbeidsredskaper løftet og kjørte maskinførerne tømmerstokkene, som de deretter slapp ut i elva med sikte på at det skulle flyte videre med strømmen. Dette fotografiet ble tatt 22. mai 1986. Tømmerterminalen på Røskjota ble bygd etter at Klarälvens Flottningsörening i 1953-54 bidro til at det ble bygd bilveger mellom Sølenstua og Galten, og opp til Femundsenden. Dermed kunne tømmer fra Femund tas opp ved Gløta, og virke fra traktene rundt Isteren kunne hentes ved Isterfossen og kjøres til denne velteplassen, hvor stokkene ble lagt opp for tørking og fløting påfølgende år. Fra 1965 og framover fikk Klarälvens Flottningsförening opparbeidet flere terminalplasser av den typen vi ser på dette fotografiet i Engerdal og Trysil. Slike løsninger ble mulige etter at skogsbilvegnettet i de to kommunene var blitt såpass stort at man anså det for mulig å avvikle fløtinga i de minste sidevassdragene. Omlegginga skjedde i forståelse med Trysilvassdragets skogeierforening. Terminalplassene hadde ikke bare hjullastere, men i mange tilfeller også barkemaskiner, noe som overflødiggjorde det manuelle arbeidet med barkespader, og dermed forenklet driftsprosessene på hogstfeltene vinterstid. Hjullasteren som var nærmest fotografen da dette bildet ble tatt var en Volvo BM LM 1240. Denne modellen ble produsert i perioden 1972-79. Den veide 12,1 tonn og kunne ta 7-8 tonn i ett grep. Under arbeid med fløtingstømmer gikk det opptil 5 kubikkmeter virke i hver vending med hjullasteren. Under utislaget ved Femundselva i 1986 ble det brukt tre hjullastere som alle tilhørte maskinentreprenøren og rallyføreren Olle Arnesson fra Likenäs i Torsby kommune i Sverige. Maskinførere var Pinnochio Carlson, Eber Halvardsson og Ove Jonsson.

Utislag med hjullaster fra en terminalplass på Røskjota ved

Utislag med hjullaster fra en terminalplass på Røskjota ved Sølenstua i Engerdal i Hedmark. Tømmeret ble hentet på elvebredden, der det var lagt opp i velter ved bredden av Femundselva (Trysilelva). Med den digre, frontmonterte, hydrauliske kloa som arbeidsredskap hentet maskinføreren tømmerstokkene, som han deretter slapp ut i elva med sikte på at det skulle flyte videre med strømmen. Dette fotografiet ble tatt 22. mai 1986. Tømmerterminalen på Røskjota ble bygd etter at Klarälvens Flottningsörening i 1953-54 bidro til at det ble bygd bilveger mellom Sølenstua og Galten, og opp til Femundsenden. Dermed kunne tømmer fra Femund tas opp ved Gløta, og virke fra traktene rundt Isteren kunne hentes ved Isterfossen og kjøres til denne velteplassen, hvor stokkene ble lagt opp for tørking og fløting påfølgende år. Fra 1965 og framover fikk Klarälvens Flottningsförening opparbeidet flere terminalplasser av den typen vi ser på dette fotografiet i Trysil og Engerdal. Slike løsninger ble mulige etter at skogsbilvegnettet i de to kommunene var blitt såpass stort at man anså det for mulig å avvikle fløtinga i de minste sidevassdragene. Omlegginga skjedde i forståelse med Trysilvassdragets skogeierforening. Terminalplassene hadde ikke bare hjullastere, men i mange tilfeller også barkemaskiner, noe som overflødiggjorde det manuelle arbeidet med barkespader, og dermed forenklet driftsprosessene på hogstfeltene vinterstid. Hjullasteren som ble brukt da dette fotografiet ble tatt var en Volvo BM LM 1240. Denne modellen ble produsert i perioden 1972-79. Den veide 12,1 tonn og kunne ta 7-8 tonn i ett grep.

Utislag med hjullaster fra en terminalplass på Røskjota ved

Utislag med hjullaster fra en terminalplass på Røskjota ved Sølenstua i Engerdal i Hedmark. Tømmeret ble hentet på elvebredden, der det var lagt opp ved i velter langs bredden av Femundselva (Trysilelva). Med den digre, frontmonterte, hydrauliske kloa som arbeidsredskap hentet maskinføreren tømmerstokkene, som han deretter slapp ut i elva med sikte på at det skulle flyte videre med strømmen. Dette fotografiet ble tatt 22. mai 1986. Tømmerterminalen på Røskjota ble bygd etter at Klarälvens Flottningsörening i 1953-54 bidro til at det ble bygd bilveger mellom Sølenstua og Galten, og opp til Femundsenden. Dermed kunne tømmer fra Femund tas opp ved Gløta, og virke fra traktene rundt Isteren kunne hentes ved Isterfossen og kjøres til denne velteplassen, hvor stokkene ble lagt opp for tørking og fløting påfølgende år. Fra 1965 og framover fikk Klarälvens Flottningsförening opparbeidet flere terminalplasser av den typen vi ser på dette fotografiet i Trysil og Engerdal. Slike løsninger ble mulige etter at skogsbilvegnettet i de to kommunene var blitt såpass stort at man anså det for mulig å avvikle fløtinga i de minste sidevassdragene. Omlegginga skjedde i forståelse med Trysilvassdragets skogeierforening. Terminalplassene hadde ikke bare hjullastere, men i mange tilfeller også barkemaskiner, noe som overflødiggjorde det manuelle arbeidet med barkespader, og dermed forenklet driftsprosessene på hogstfeltene vinterstid.

Utislag med hjullaster fra en terminalplass ved Sølenstua i

Utislag med hjullaster fra en terminalplass ved Sølenstua i Engerdal i Hedmark. Tømmeret ble hentet på elvebakken, der det var lagt opp i velter langs bredden av Femundselva (Trysilelva). Med den digre, frontmonterte, hydrauliske kloa som arbeidsredskap hentet maskinføreren tømmerstokkene, som han deretter slapp ut i elva med sikte på at det skulle flyte videre med strømmen. Dette fotografiet ble tatt 22. mai 1986. Tømmerterminalen på Røskjota ble bygd etter at Klarälvens Flottningsörening i 1953-54 bidro til at det ble bygd bilveger mellom Sølenstua og Galten, og opp til Femundsenden. Dermed kunne tømmer fra Femund tas opp ved Gløta, og virke fra traktene rundt Isteren kunne hentes ved Isterfossen og kjøres til denne velteplassen, hvor stokkene ble lagt opp for tørking og fløting påfølgende år. Fra 1965 og framover fikk Klarälvens Flottningsförening opparbeidet flere terminalplasser av den typen vi ser på dette fotografiet i Trysil og Engerdal. Slike løsninger ble mulige etter at skogsbilvegnettet i de to kommunene var blitt såpass stort at man anså det for mulig å avvikle fløtinga i de minste sidevassdragene. Omlegginga skjedde i forståelse med Trysilvassdragets skogeierforening. Terminalplassene hadde ikke bare hjullastere, men i mange tilfeller også barkemaskiner, noe som overflødiggjorde det manuelle arbeidet med barkespader, og dermed forenklet driftsprosessene på hogstfeltene vinterstid. Under utislaget ved Femundselva i 1986 ble det brukt tre hjullastere som alle tilhørte maskinentreprenøren og rallyføreren Olle Arnesson fra Likenäs i Torsby kommune i Sverige. Maskinførere var Pinnochio Carlson, Eber Halvardsson og Ove Jonsson.

Utislag med to hjullastere fra en terminalplass på Røskjota

Utislag med to hjullastere fra en terminalplass på Røskjota ved Sølenstua i Engerdal i Hedmark. Tømmeret ble hentet på land, der det var lagt opp i velter ved bredden av Femundselva (Trysilelva). Med de digre, frontmonterte, hydrauliske klørne som arbeidsredskaper hentet maskinførerne tømmerstokkene, som de deretter slapp ut i elva med sikte på at det skulle flyte videre med strømmen. Dette fotografiet ble tatt 22. mai 1986. Tømmerterminalen på Røskjota ble bygd etter at Klarälvens Flottningsörening i 1953-54 bidro til at det ble bygd bilveger mellom Sølenstua og Galten, og opp til Femundsenden. Dermed kunne tømmer fra Femund tas opp ved Gløta, og virke fra traktene rundt Isteren kunne hentes ved Isterfossen og kjøres til denne velteplassen, hvor stokkene ble lagt opp for tørking og fløting påfølgende år. Fra 1965 og framover fikk Klarälvens Flottningsförening opparbeidet flere terminalplasser av den typen vi ser på dette fotografiet i Engerdal og Trysil. Slike løsninger ble mulige etter at skogsbilvegnettet i de to kommunene var blitt såpass stort at man anså det for mulig å avvikle fløtinga i de minste sidevassdragene. Omlegginga skjedde i forståelse med Trysilvassdragets skogeierforening. Terminalplassene hadde ikke bare hjullastere, men i mange tilfeller også barkemaskiner, noe som overflødiggjorde det manuelle arbeidet med barkespader, og dermed forenklet driftsprosessene på hogstfeltene vinterstid. Hjullasteren som var nærmest fotografen da dette fotografiet ble tatt var en Volvo BM LM 1240. Denne modellen ble produsert i perioden 1972-79. Den veide 12,1 tonn og kunne ta 7-8 tonn i ett grep. Under utislaget ved Femundselva i 1986 ble det brukt tre hjullastere som alle tilhørte maskinentreprenøren og rallyføreren Olle Arnesson fra Likenäs i Torsby kommune i Sverige. Maskinførere var Pinnochio Carlson, Eber Halvardsson og Ove Jonsson.

Utislag med tre hjullastere fra en terminalplass på Røskjota

Utislag med tre hjullastere fra en terminalplass på Røskjota ved Sølenstua i Engerdal i Hedmark. Tømmeret hentes på land, der det var lagt opp ved bredden av Femundselva (Trysilelva). Med de digre, frontmonterte, hydrauliske klørne som arbeidsredskaper hentet maskinførerne tømmerstokkene, som de deretter slapp ut i elva med sikte på at det skulle flyte videre med strømmen. Dette fotografiet ble tatt 22. mai 1986. Tømmerterminalen på Røskjota ble bygd etter at Klarälvens Flottningsörening i 1953-54 bidro til at det ble bygd bilveger mellom Sølenstua og Galten, og opp til Femundsenden. Dermed kunne tømmer fra Femund tas opp ved Gløta, og virke fra traktene rundt Isteren kunne hentes ved Isterfossen og kjøres til denne velteplassen, hvor stokkene ble lagt opp for tørking og fløting påfølgende år. Fra 1965 og framover fikk Klarälvens Flottningsförening opparbeidet flere terminalplasser av den typen vi ser på dette fotografiet i Trysil og Engerdal. Slike løsninger ble mulige etter at skogsbilvegnettet i de to kommunene var blitt såpass stort at man anså det for mulig å avvikle fløtinga i de minste sidevassdragene. Omlegginga skjedde i forståelse med Trysilvassdragets skogeierforening. Terminalplassene hadde ikke bare hjullastere, men i mange tilfeller også barkemaskiner, noe som overflødiggjorde det manuelle arbeidet med barkespader, og dermed forenklet driftsprosessene på hogstfeltene vinterstid.

Utislag med to hjullastere fra en terminalplass på ved Søle

Utislag med to hjullastere fra en terminalplass på ved Sølenstua i Engerdal i Hedmark. Tømmeret ble hentet på land, der det var lagt opp ved bredden av Femundselva (Trysilelva). Med de digre, frontmonterte, hydrauliske klørne som arbeidsredskap hentet maskinførerne tømmerstokkene, som de deretter slapp ut i elva med sikte på at de skulle flyte videre med strømmen. Dette fotografiet ble tatt 22. mai 1986. Tømmerterminalen på Røskjota ble bygd etter at Klarälvens Flottningsörening i 1953-54 bidro til at det ble bygd bilveger mellom Sølenstua og Galten, og opp til Femundsenden. Dermed kunne tømmer fra Femund tas opp ved Gløta, og virke fra traktene rundt Isteren kunne hentes ved Isterfossen og kjøres til denne velteplassen, hvor stokkene ble lagt opp for tørking og fløting påfølgende år. Fra 1965 og framover fikk Klarälvens Flottningsförening opparbeidet flere terminalplasser av den typen vi ser på dette fotografiet i Trysil og Engerdal. Slike løsninger ble mulige etter at skogsbilvegnettet i de to kommunene var blitt såpass stort at man anså det for mulig å avvikle fløtinga i de minste sidevassdragene. Omlegginga skjedde i forståelse med Trysilvassdragets skogeierforening. Terminalplassene hadde ikke bare hjullastere, men i mange tilfeller også barkemaskiner, noe som overflødiggjorde det manuelle arbeidet med barkespader, og dermed forenklet driftsprosessene på hogstfeltene vinterstid. Den hjullasteren som var nærmest fotografen da dette fotografiet ble tatt var en Volvo BM LM 1240. Denne modellen ble produsert i perioden 1972-79. Den veide 12,1 tonn og kunne ta 7-8 tonn i ett grep.

Utislag med hjullaster fra en terminalplass på Røskjota ved

Utislag med hjullaster fra en terminalplass på Røskjota ved Sølenstua i Engerdal i Hedmark. Tømmeret ble hentet på elvebakken, der det var lagt opp ved bredden av Femundselva (Trysilelva). Med de digre, frontmonterte, hydrauliske klørne som arbeidsredskaper løftet og kjørte maskinføreren tømmerstokkene mot elva, hvor de ble sluppet med sikte på at de skulle flyte videre med strømmen. Dette fotografiet ble tatt 22. mai 1986. Tømmerterminalen på Røskjota ble bygd etter at Klarälvens Flottningsörening i 1953-54 bidro til at det ble bygd bilveger mellom Sølenstua og Galten, og opp til Femundsenden. Dermed kunne tømmer fra Femund tas opp ved Gløta, og virke fra traktene rundt Isteren kunne hentes ved Isterfossen og kjøres til denne velteplassen, hvor stokkene ble lagt opp for tørking og fløting påfølgende år. Fra 1965 og framover fikk Klarälvens Flottningsförening opparbeidet flere terminalplasser av den typen vi ser på dette fotografiet i Engerdal og Trysil. Slike løsninger ble mulige etter at skogsbilvegnettet i de to kommunene var blitt såpass stort at man anså det for mulig å avvikle fløtinga i de minste sidevassdragene. Omlegginga skjedde i forståelse med Trysilvassdragets skogeierforening. Terminalplassene hadde ikke bare hjullastere, men i mange tilfeller også barkemaskiner, noe som overflødiggjorde det manuelle arbeidet med barkespader, og dermed forenklet driftsprosessene på hogstfeltene vinterstid. Under utislaget ved Femundselva i 1986 ble det brukt tre hjullastere som alle tilhørte maskinentreprenøren og rallyføreren Olle Arnesson fra Likenäs i Torsby kommune i Sverige. Maskinførere var Pinnochio Carlson, Eber Halvardsson og Ove Jonsson.

Utislag med hjullaster fra en terminalplass på Røskjota ved

Utislag med hjullaster fra en terminalplass på Røskjota ved Sølenstua i Engerdal i Hedmark. Tømmeret ble hentet på elvebakken, der det var lagt opp ved bredden av Femundselva (Trysilelva). Med de digre, frontmonterte, hydrauliske klørne som arbeidsredskaper løftet og kjørte maskinføreren tømmerstokkene mot elva, hvor de ble sluppet med sikte på at de skulle flyte videre med strømmen. Dette fotografiet ble tatt 22. mai 1986. Tømmerterminalen på Røskjota ble bygd etter at Klarälvens Flottningsörening i 1953-54 bidro til at det ble bygd bilveger mellom Sølenstua og Galten, og opp til Femundsenden. Dermed kunne tømmer fra Femund tas opp ved Gløta, og virke fra traktene rundt Isteren kunne hentes ved Isterfossen og kjøres til denne velteplassen, hvor stokkene ble lagt opp for tørking og fløting påfølgende år. Fra 1965 og framover fikk Klarälvens Flottningsförening opparbeidet flere terminalplasser av den typen vi ser på dette fotografiet i Trysil og Engerdal. Slike løsninger ble mulige etter at skogsbilvegnettet i de to kommunene var blitt såpass stort at man anså det for mulig å avvikle fløtinga i de minste sidevassdragene. Omlegginga skjedde i forståelse med Trysilvassdragets skogeierforening. Terminalplassene hadde ikke bare hjullastere, men i mange tilfeller også barkemaskiner, noe som overflødiggjorde det manuelle arbeidet med barkespader, og dermed forenklet driftsprosessene på hogstfeltene vinterstid.

Utislag med hjullaster fra en terminalplass på Røskjota ved

Utislag med hjullaster fra en terminalplass på Røskjota ved Sølenstua i Engerdal i Hedmark. Tømmeret ble hentet på elvebakken, der det var lagt opp ved bredden av Femundselva (Trysilelva). Stokkene lå i lange lunnevelter, tilsynelatende med tverrstokker mellom hver leveranse. Med de digre, frontmonterte, hydrauliske klørne som arbeidsredskaper løftet og kjørte maskinføreren tømmerstokkene fra veltene mot elva, hvor de ble sluppet med sikte på at de skulle flyte videre med strømmen. Dette fotografiet ble tatt 22. mai 1986. Tømmerterminalen på Røskjota ble bygd etter at Klarälvens Flottningsörening i 1953-54 bidro til at det ble bygd bilveger mellom Sølenstua og Galten, og opp til Femundsenden. Dermed kunne tømmer fra Femund tas opp ved Gløta, og virke fra traktene rundt Isteren kunne hentes ved Isterfossen og kjøres til denne velteplassen, hvor stokkene ble lagt opp for tørking og fløting påfølgende år. Fra 1965 og framover fikk Klarälvens Flottningsförening opparbeidet flere terminalplasser av den typen vi ser på dette fotografiet i Trysil og Engerdal. Slike løsninger ble mulige etter at skogsbilvegnettet i de to kommunene var blitt såpass stort at man anså det for mulig å avvikle fløtinga i de minste sidevassdragene. Omlegginga skjedde i forståelse med Trysilvassdragets skogeierforening. Terminalplassene hadde ikke bare hjullastere, men i mange tilfeller også barkemaskiner, noe som overflødiggjorde det manuelle arbeidet med barkespader, og dermed forenklet driftsprosessene på hogstfeltene vinterstid.

Fra velteplass på Røskjota ved Femundselva i Trysilvassdrage

Fra velteplass på Røskjota ved Femundselva i Trysilvassdraget. Denne velteplassen lå i nærheten av Sølenstua i Engerdal kommune i Hedmark. Fotografiet ble tatt våren 1986. Det viser forhldsvis kort furutømmer som var lagt opp lange lunnevelter på et underlag av tverrstokker og med vertikale skillestokker, som sannsynligvis markerte overgangene mellom ulike leveranser. Mesteparten av tømmeret var maskinbarket, sannsynligvis på den samme velteplassen, men nærmest fotografen lå det også et lite parti ubarket furuvirke. Tømmerterminalen på Røskjota ble bygd etter at Klarälvens Flottningsörening i 1953-54 bidro til at det ble bygd bilveger mellom Sølenstua og Galten, og opp til Femundsenden. Dermed kunne tømmer fra Femund tas opp ved Gløta, og virke fra traktene rundt Isteren kunne hentes ved Isterfossen og kjøres til denne velteplassen, hvor stokkene ble lagt opp for tørking og fløting påfølgende år. Fra 1965 og framover fikk Klarälvens Flottningsförening opparbeidet flere terminalplasser av den typen vi ser på dette fotografiet i Engerdal og Trysil. Slike løsninger ble mulige etter at skogsbilvegnettet i de to kommunene var blitt såpass stort at man anså det for mulig å avvikle fløtinga i de minste sidevassdragene. Omlegginga skjedde i forståelse med Trysilvassdragets Skogeierforening. På terminalplassene gikk det digre hjullastere under tillegging og utislag av tømmeret. I mange tilfeller fantes det også barkemaskiner på mange av disse utislagsstedene. Dette materiellet overflødiggjorde det manuelle arbeidet med barkespader, og dermed forenklet man også driftsprosedyrene på hogstfeltene vinterstid. Tillegging og utislag ble utført ved hjelp av griplastere.

Utislag med hjullaster fra en terminalplass på Røskjota ved

Utislag med hjullaster fra en terminalplass på Røskjota ved Sølenstua i Engerdal i Hedmark. Tømmeret hentes på land, der det var lagt opp ved bredden av Femundselva (Trysilelva). Med den digre, frontmonterte, hydrauliske kloa som arbeidsredskap hentet maskinføreren tømmerstokkene, som han deretter slapp ut i elva med sikte på at det skulle flyte videre med strømmen. Dette fotografiet ble tatt 22. mai 1986. Tømmerterminalen på Røskjota ble bygd etter at Klarälvens Flottningsörening i 1953-54 bidro til at det ble bygd bilveger mellom Sølenstua og Galten, og opp til Femundsenden. Dermed kunne tømmer fra Femund tas opp ved Gløta, og virke fra traktene rundt Isteren kunne hentes ved Isterfossen og kjøres til denne velteplassen, hvor stokkene ble lagt opp for tørking og fløting påfølgende år. Fra 1965 og framover fikk Klarälvens Flottningsförening opparbeidet flere terminalplasser av den typen vi ser på dette fotografiet i Engerdal og Trysil. Slike løsninger ble mulige etter at skogsbilvegnettet i de to kommunene var blitt såpass stort at man anså det for mulig å avvikle fløtinga i de minste sidevassdragene. Omlegginga skjedde i forståelse med Trysilvassdragets skogeierforening. Terminalplassene hadde ikke bare hjullastere, men i mange tilfeller også barkemaskiner, noe som overflødiggjorde det manuelle arbeidet med barkespader, og dermed forenklet driftsprosessene på hogstfeltene vinterstid. Hjullasteren som ble brukt da dette fotografiet ble tatt var en Volvo BM LM 1240. Denne modellen ble produsert i perioden 1972-79. Den veide 12,1 tonn og kunne ta 7-8 tonn i ett grep. Under utislaget ved Femundselva i 1986 ble det brukt tre hjullastere som alle tilhørte maskinentreprenøren og rallyføreren Olle Arnesson fra Likenäs i Torsby kommune i Sverige. Maskinførere var Pinnochio Carlson, Eber Halvardsson og Ove Jonsson.

Utislag med hjullaster fra en terminalplass ved Sølenstua i

Utislag med hjullaster fra en terminalplass ved Sølenstua i Engerdal i Hedmark. Tømmeret hentes på land, der det var lagt opp ved bredden av Femundselva (Trysilelva). Med den digre, frontmonterte, hydrauliske kloa som arbeidsredskap hentet maskinføreren tømmerstokkene, som han deretter slapp ut i elva med sikte på at de skulle flyte videre med strømmen. Dette fotografiet ble tatt 22. mai 1986. Tømmerterminalen på Røskjota ble bygd etter at Klarälvens Flottningsörening i 1953-54 bidro til at det ble bygd bilveger mellom Sølenstua og Galten, og opp til Femundsenden. Dermed kunne tømmer fra Femund tas opp ved Gløta, og virke fra traktene rundt Isteren kunne hentes ved Isterfossen og kjøres til denne velteplassen, hvor stokkene ble lagt opp for tørking og fløting påfølgende år. Fra 1965 og framover fikk Klarälvens Flottningsförening opparbeidet flere terminalplasser av den typen vi ser på dette fotografiet i Trysil og Engerdal. Slike løsninger ble mulige etter at skogsbilvegnettet i de to kommunene var blitt såpass stort at man anså det for mulig å avvikle fløtinga i de minste sidevassdragene. Omlegginga skjedde i forståelse med Trysilvassdragets skogeierforening. Terminalplassene hadde ikke bare hjullastere, men i mange tilfeller også barkemaskiner, noe som overflødiggjorde det manuelle arbeidet med barkespader, og dermed forenklet driftsprosessene på hogstfeltene vinterstid. Hjullasteren som ble brukt da dette fotografiet ble tatt var en Volvo BM LM 1240. Denne modellen ble produsert i perioden 1972-79. Den veide 12,1 tonn og kunne ta 7-8 tonn i ett grep. Under utislaget ved Femundselva i 1986 ble det brukt tre hjullastere som alle tilhørte maskinentreprenøren og rallyføreren Olle Arnesson fra Likenäs i Torsby kommune i Sverige. Maskinførere var Pinnochio Carlson, Eber Halvardsson og Ove Jonsson.

Utislag med hjullaster fra en terminalplass ved Sølenstua i

Utislag med hjullaster fra en terminalplass ved Sølenstua i Engerdal i Hedmark. Tømmeret hentes på land, der det var lagt opp ved bredden av Femundselva (Trysilelva) tilsynelantende med skillestokker som holdt de ulike leveransene fra hverandre. Med den digre, frontmonterte, hydrauliske kloa som arbeidsredskap hentet maskinføreren tømmerstokkene, som han deretter slapp ut i elva med sikte på at det skulle flyte videre med strømmen. Dette fotografiet ble tatt 22. mai 1986. Tømmerterminalen på Røskjota ble bygd etter at Klarälvens Flottningsörening i 1953-54 bidro til at det ble bygd bilveger mellom Sølenstua og Galten, og opp til Femundsenden. Dermed kunne tømmer fra Femund tas opp ved Gløta, og virke fra traktene rundt Isteren kunne hentes ved Isterfossen og kjøres til denne velteplassen, hvor stokkene ble lagt opp for tørking og fløting påfølgende år. Fra 1965 og framover fikk Klarälvens Flottningsförening opparbeidet flere terminalplasser av den typen vi ser på dette fotografiet i Engerdal og Trysil. Slike løsninger ble mulige etter at skogsbilvegnettet i de to kommunene var blitt såpass stort at man anså det for mulig å avvikle fløtinga i de minste sidevassdragene. Omlegginga skjedde i forståelse med Trysilvassdragets skogeierforening. Terminalplassene hadde ikke bare hjullastere, men i mange tilfeller også barkemaskiner, noe som overflødiggjorde det manuelle arbeidet med barkespader, og dermed forenklet driftsprosessene på hogstfeltene vinterstid.

Flyfoto av tømmerterminalen på Kroken ved Femundselva (Trysi

Flyfoto av tømmerterminalen på Kroken ved Femundselva (Trysilelva) i Engerdal. Fotografiet ble tatt i midten av mai 1986, fra en posisjon i lufta med kameraet vendt nedover og østover. Den nevnte terminal- eller velteplassen lå på østre elvebredd, sentralt i dette bildet. Den hadde adkomstveg fra fylkesveg 581 (strekningen mellom Sundet i Engerdal og Engerneset i Trysil), like ved Fiskvikkrokbekkens utløp i hovedvassdraget. Da dette fotografiet ble tatt lå det 5 000 kubikkmeter massevirke på denne plassen. Bygginga av terminalplasser i Trysil og Engerdal ble mulig etter at det var bygd skogsbilveger som overflødiggjorde tømmerfløtinga i mange av de minste sidevassdragene. Det var i 1965 at styret i Klarälvens Flottningsförening, i samråd med Trysilvassdragets skogeierforening, vedtok å bygge slike terminalplasser. Her ble tømmeret handtert med digre griplastere, og i åra som fulgte ble det også investert i barkemaskiner, som overflødiggjorde mye av det tunge og tidkrevende arbeidet med barkespader på hogstfeltene vinterstid.

Utislag med hjullaster fra en terminalplass på Røskjota ved

Utislag med hjullaster fra en terminalplass på Røskjota ved Sølenstua i Engerdal i Hedmark. Tømmeret hentes på land, der det var lagt opp ved bredden av Femundselva (Trysilelva) tilsynelantende med skillestokker som holdt de ulike leveransene fra hverandre. Med den digre, frontmonterte, hydrauliske kloa som arbeidsredskap hentet maskinføreren tømmerstokkene, som han deretter slapp ut i elva med sikte på at det skulle flyte videre med strømmen. Dette fotografiet ble tatt 22. mai 1986. Tømmerterminalen på Røskjota ble bygd etter at Klarälvens Flottningsörening i 1953-54 bidro til at det ble bygd bilveger mellom Sølenstua og Galten, og opp til Femundsenden. Dermed kunne tømmer fra Femund tas opp ved Gløta, og virke fra traktene rundt Isteren kunne hentes ved Isterfossen og kjøres til denne velteplassen, hvor stokkene ble lagt opp for tørking og fløting påfølgende år. Fra 1965 og framover fikk Klarälvens Flottningsförening opparbeidet flere terminalplasser av den typen vi ser på dette fotografiet i Trysil og Engerdal. Slike løsninger ble mulige etter at skogsbilvegnettet i de to kommunene var blitt såpass stort at man anså det for mulig å avvikle fløtinga i de minste sidevassdragene. Omlegginga skjedde i forståelse med Trysilvassdragets skogeierforening. Terminalplassene hadde ikke bare hjullastere, men i mange tilfeller også barkemaskiner, noe som overflødiggjorde det manuelle arbeidet med barkespader, og dermed forenklet driftsprosessene på hogstfeltene vinterstid.