197 results in DigitaltMuseum:

Landskapsbilde fra Isterfossen, fossestryk mellom Isteren og

Landskapsbilde fra Isterfossen, fossestryk mellom Isteren og Galthåen i Trysilvassdraget, Engerdal, Hedmark. Femundselva. Sølen i bakgrunnen.

Landskapsbilde fra Isterfossen, fossestryk mellom Isteren og

Landskapsbilde fra Isterfossen, fossestryk mellom Isteren og Galthåen i Trysilvassdraget, Engerdal, Hedmark. Femundselva. Bro i bakgrunnen.

Landskapsbilde fra Isterfossen, fossestryk mellom Isteren og

Landskapsbilde fra Isterfossen, fossestryk mellom Isteren og Galthåen i Trysilvassdraget, Engerdal, Hedmark. Femundselva. Sølen i bakgrunnen.

Utislag med to hjullastere fra en terminalplass på Røskjota

Utislag med to hjullastere fra en terminalplass på Røskjota ved Sølenstua i Engerdal i Hedmark. Tømmeret ble hentet på elvebakken, der det var lagt opp i velter langs bredden av Femundselva (Trysilelva). Med de digre, frontmonterte, hydrauliske klørne som arbeidsredskaper løftet og kjørte maskinførerne tømmerstokkene, som de deretter slapp ut i elva med sikte på at det skulle flyte videre med strømmen. Dette fotografiet ble tatt 22. mai 1986. Tømmerterminalen på Røskjota ble bygd etter at Klarälvens Flottningsörening i 1953-54 bidro til at det ble bygd bilveger mellom Sølenstua og Galten, og opp til Femundsenden. Dermed kunne tømmer fra Femund tas opp ved Gløta, og virke fra traktene rundt Isteren kunne hentes ved Isterfossen og kjøres til denne velteplassen, hvor stokkene ble lagt opp for tørking og fløting påfølgende år. Fra 1965 og framover fikk Klarälvens Flottningsförening opparbeidet flere terminalplasser av den typen vi ser på dette fotografiet i Trysil og Engerdal. Slike løsninger ble mulige etter at skogsbilvegnettet i de to kommunene var blitt såpass stort at man anså det for mulig å avvikle fløtinga i de minste sidevassdragene. Omlegginga skjedde i forståelse med Trysilvassdragets skogeierforening. Terminalplassene hadde ikke bare hjullastere, men i mange tilfeller også barkemaskiner, noe som overflødiggjorde det manuelle arbeidet med barkespader, og dermed forenklet driftsprosessene på hogstfeltene vinterstid.

Stålbru over elva Snerta i Engerdal. Bredt elveløp overbygd

Stålbru over elva Snerta i Engerdal. Bredt elveløp overbygd med treleddet stålbru mellom betongkar ved elvebreddene. Rekkverk og autovern på brua. Ås med furuskog i bakgrunnen. Tre opptak/kopier fra to ulike vinkler. Femundselva. Trysilelva.

"Tømmerannammelse til Uddeholms A/B på Sømåen 3/3 - 1927. ..

"Tømmerannammelse til Uddeholms A/B på Sømåen 3/3 - 1927. ..."

"Tømmerannammelse på Sømaaen. Skogforvalter Berger"

"Tømmerannammelse på Sømaaen. Skogforvalter Berger"

Fra forsøk med fiskekulturtiltak i Femundsmarka i andre halv

Fra forsøk med fiskekulturtiltak i Femundsmarka i andre halvdel av 1960-åra. Vi ser et helikopter som er i ferd med å lande eller ta av ved et fjellvatn i Femundsmarka. Det dreier seg om en Sikorsky-maskin av modellen «Hughes 300», en lett modell som ble produsert i perioden 1964-1969. Det ble i dette tilfellet innleid for å transportere utstyr og fisk raskt og effektivt mellom ulike vatn i vegløs utmarka. I bakgrunnen ser vi to menn i en robåt. Dette er Engerdal fjellstyres oppsynsmenn, Erling Sand og Ingvar Jeremiassen. I dette fiskekulturprosjektet fanget de to oppsynsmennene og en ferskvannsbiolog de samarbeidet med småørret med not i Setertjønna, et «overbefolket» næringsfattig vatn i nærheten av Grøtådalsvollen, sentralt i det som i 1971 ble Femundsmarka nasjonalpark. Fisken ble merket ved klipping av brystfinner, fisken ble samlet i plastposer med vann, og fraktet raskt til småvatn i nærheten der det var lite eller ingen fisk, i håp om at disse også skulle bli gode fiskevatn. Helikopteret er altså en Hughes 300 LN-ORL, som ble operert av A/S Flytransport på Hamar i perioden 1967-1969. Det var tydeligvis dette firmaet som bisto Engerdal fjellstyre under de fiskekulturforsøkene dette fotografiet dokumenterer.

Portrett av fluefisker, antakelig tatt ved Galthue i Engerda

Portrett av fluefisker, antakelig tatt ved Galthue i Engerdal. Mannen var kledd i ei lys skjorte med en mørk vest og ei litt krøllete, enkeltspent jakke utenpå. På hodet bar han en lys filthatt med et noe mørkere bånd rundt pullen. Han holdt fluestanga i den ene handa, en håv med triangulært hode i den andre. Vi kjenner ikke mannens identitet, men bildet er tatt i miljøet rundt de engelske advokatbrødrene Richard Ford Smith og Charles Lassow Smith, som kom regelmessig til fritidsboligen Smithsætra (Smithsetra) ved Galten i Engerdal for å fiske inntil 2. verdenskrig umuliggjorde norgesreisene. Brødrene har etterlatt seg en del fine fotografier i Engerdal.

Fotografi av fisker med fluestang. hov og fiskeskry. Bildet

Fotografi av fisker med fluestang. hov og fiskeskry. Bildet er tatt ved et litt steinete parti av ei bred elv omgitt av fjellskog, antakelig Femundselva i Engerdal. Fiskeren var kledd i ei skreddersydd ulljakke, På bukseleggene hadde han såkalte «puttiser», bånd som var surret stramt for å tette åpningen mellom buksa og støvleskaftene. På hodet bar han en hatt av lerretsstoff, og i munnen hadde han ei tobakkspipe. Mannen er antakelig den engelske juristen Charles Lawson Smith (1863-1942), som i mange år kom til Engerdal i Hedmark for å drive sportsfiske. Sammen med broren bygde han en fritidsbolig ved Galten - «Smithsetra» - hvor de hadde tilhold mens de var på fisketurer i Norge. Charles Lawson Smith og broren Richard Ford Smith skal ha fisket årvisst i Engerdal med base ved Galten fra 1885. Se ellers fanen «Opplysninger».

To fløterbåter ved Femundselva i Engerdal. Bildet er tatt i

To fløterbåter ved Femundselva i Engerdal. Bildet er tatt i nærheten av Stenbekkoia våren 1986. Fløterbåtene som ble brukt i dette vassdraget var om lag 5,5 meter lange, lagd av forholdsvis tynne (10 millimeter) og smale bord, som ble sammenføyd med «kinger» (metallkramper). Den siste tida det ble fløtet tømmer i Trysilvassdraget var det arbeidsformann (fløterbas) Kåre Joar Graff som leverte båtene. Han hadde lært handverket av onkelen sin, Ole K. Rømoen, som også var fløterveteran. I 1996 ble Graffs båtbyggerferdigheter dokumentert av Norsk handverksutvikling (seinere «Norsk håndverksinstitutt») på Lillehammer.

Tre fløterbåter ved Femundselva i Engerdal. Bildet er tatt

Tre fløterbåter ved Femundselva i Engerdal. Bildet er tatt i nærheten av Stenbekkoia våren 1986. Fløterbåtene som ble brukt i dette vassdraget var om lag 5,5 meter lange, lagd av forholdsvis tynne (10 millimeter) og smale bord, som ble sammenføyd med «kinger» (metallkramper). Den siste tida det ble fløtet tømmer i Trysilvassdraget var det arbeidsformann (fløterbas) Kåre Joar Graff som leverte båtene. Han hadde lært handverket av onkelen sin, Ole K. Rømoen, som også var fløterveteran. I 1996 ble Graffs båtbyggerferdigheter dokumentert av Norsk handverksutvikling (seinere «Norsk håndverksinstitutt») på Lillehammer.

To fløterbåter ved Femundselva i Engerdal. Bildet er tatt i

To fløterbåter ved Femundselva i Engerdal. Bildet er tatt i nærheten av Stenbekkoia våren 1986. Fløterbåtene som ble brukt i dette vassdraget var om lag 5,5 meter lange, lagd av forholdsvis tynne (10 millimeter) og smale bord, som ble sammenføyd med «kinger» (metallkramper). Den siste tida det ble fløtet tømmer i Trysilvassdraget var det arbeidsformann (fløterbas) Kåre Joar Graff som leverte båtene. Han hadde lært handverket av onkelen sin, Ole K. Rømoen, som også var fløterveteran. I 1996 ble Graffs båtbyggerferdigheter dokumentert av Norsk handverksutvikling (seinere «Norsk håndverksinstitutt») på Lillehammer.

Flyfotografi, tatt fra en posisjon over Husflolia, på den no

Flyfotografi, tatt fra en posisjon over Husflolia, på den norødstre sida av Femundselva i Engerdal, like nord for kommunegrensa mot Trysil. Langsmed elvas østside (nederst på bildet) ser vi Elvdalsvegen. Kviløya deler elveløpet i to. På motsatt side av elva går det to veger, en nede ved vassdraget og en høyere oppe i lia. Kviløya liogger om lag 525 meter over havet, et par kilometer ovenfor Sennsjøen, der fløtingstømmeret ble innlenset, i påvente av at flommen i den nedenforliggende trysilelva skulle være på retur. Dett fotografiet er antakelig tatt før fløtinga var i gang. Bildet er tatt våren 1986 over et landskap med et elvedrag omgitt av et terreng med skog, i hovedsak glissen bjørke- og furuskog, men også tettere granbestand i partier med djupere jordsmonn og mer fuktighet.

Båtutferd fra Stenbekkoia i Femundselva våren 1986, da styre

Båtutferd fra Stenbekkoia i Femundselva våren 1986, da styret i Klarälvens Flottningsförenings var på befaring. Bildet viser fem menn i en robåt ute i et elveløp med strid strøm. I akterenden satt det en «bakstavnkar» med ei skåtestang, som han ved behov brukte til å manøvrere båten med. På tofta satt en «framstavnkar» ved årene. Disse to var sannsynligvis erfarne fløtere, mens de tre som satt på tiljene i botnen av båten sannsynligvis var medlemmer av fløtingsstyret. Fløtingsbåtene som ble brukt i Trysilvassdraget i denne perioden var forholdsvis store, men likevel lette. Båtbyggeren hadde brukt forholdsvis smale, tynne furubord, som han hadde sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper). De siste åra det var tømmerfløting i Trysilvassdraget var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde fløterbåtene. Dette handverket hadde han lært av onkelen sin, Ole K. Rømoen, som også var en fløterveteran.

Båtutferd fra Stenbekkoia i Femundselva våren 1986, da styre

Båtutferd fra Stenbekkoia i Femundselva våren 1986, da styret i Klarälvens Flottningsförenings var på befaring. Bildet viser fem menn i en robåt ute i et elveløp med strid strøm. I akterenden satt det en «bakstavnkar» med ei skåtestang, som han ved behov brukte til å manøvrere båten med. På tofta satt en «framstavnkar» ved årene. Disse to var sannsynligvis erfarne fløtere, mens de tre som satt på tiljene i botnen av båten sannsynligvis var medlemmer av fløtingsstyret. Fløtingsbåtene som ble brukt i Trysilvassdraget i denne perioden var forholdsvis store, men likevel lette. Båtbyggeren hadde brukt forholdsvis smale, tynne furubord, som han hadde sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper). De siste åra det var tømmerfløting i Trysilvassdraget var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde fløterbåtene. Dette handverket hadde han lært av onkelen sin, Ole K. Rømoen, som også var en fløterveteran.

Båtutferd fra Stenbekkoia i Femundselva våren 1986, da styre

Båtutferd fra Stenbekkoia i Femundselva våren 1986, da styret i Klarälvens Flottningsförenings var på befaring. Bildet viser fem menn i en robåt ute i et elveløp med strid strøm. I akterenden satt det en «bakstavnkar» med ei skåtestang, som han ved behov brukte til å manøvrere båten med. På tofta satt en «framstavnkar» ved årene. Disse to var sannsynligvis erfarne fløtere, mens de tre som satt på tiljene i botnen av båten sannsynligvis var medlemmer av fløtingsstyret. Fløtingsbåtene som ble brukt i Trysilvassdraget i denne perioden var forholdsvis store, men likevel lette. Båtbyggeren hadde brukt forholdsvis smale, tynne furubord, som han hadde sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper). De siste åra det var tømmerfløting i Trysilvassdraget var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde fløterbåtene. Dette handverket hadde han lært av onkelen sin, Ole K. Rømoen, som også var en fløterveteran. Mannen med bart som satt mellom bakstavnkaren og den roende forstavnskaren var Roger Asserståhl, som representerte treforedlingskonsernet Billeruds AB.

Båtutferd fra Stenbekkoia i Femundselva våren 1986, da styre

Båtutferd fra Stenbekkoia i Femundselva våren 1986, da styret i Klarälvens Flottningsförenings var på befaring langs den øvre delen av vassdraget. Bildet viser seks menn i en robåt som nettopp var lagt inntil elvebredden. I akterenden sto det en «bakstavnkar» med ei skåtestang, som han brukte til å holde båten i posisjon mens de andre hoppet ut og inn på land. Fløtingsbåtene som ble brukt i Trysilvassdraget i denne perioden var forholdsvis store, men likevel lette. Båtbyggeren hadde brukt forholdsvis smale, tynne furubord, som han hadde sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper). De siste åra det var tømmerfløting i Trysilvassdraget var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde fløterbåtene. Dette handverket hadde han lært av onkelen sin, Ole K. Rømoe n, som også var en fløterveteran. Da dette fotografiet ble tatt var det båtbyggern sjøl som satte seg til rette som «framstavnkar».

Båtlag i nærheten Myrstadvelta i Femundselva våren 1986. Bil

Båtlag i nærheten Myrstadvelta i Femundselva våren 1986. Bildet viser fire menn i en båt som de var i ferd med å legge inntil en tømmerhaug som hadde bygd seg opp på ei grunne sentralt i elveløpet. Båtlagene i Trysilvassdraget besto av fire mann – en «framstavnkar» ved årene, en «bakstavnkar» som bisto med manøvrering ved hjelp av ei skåtestang fra akterenden og to «haugkarer», som etter hvert skulle over på tømmerhauger som hadde strandet i den sentrale delen av elveleiet for å arbeide stokkene tilbake til de frittstrømmende vannmassene for å løsne stokkene. I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformann Kåre Joar Graff som bygde fløterbåtene som ble brukt i dette området, slik han hadde lært det av onkelen Ole K. Rømoen, som også var fløterveteran. Båttypen var forholdsvis bred og lang, men likevel lett. Båten var lagd av forholdsvis smale og tynne furubord, som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper).

Båtlag i nærheten Myrstadvelta i Femundselva våren 1986. Bil

Båtlag i nærheten Myrstadvelta i Femundselva våren 1986. Bildet viser fire menn i en båt som de var i ferd med å legge inntil en tømmerhaug som hadde bygd seg opp på ei grunne sentralt i elveløpet. Båtlagene i Trysilvassdraget besto av fire mann – en «framstavnkar» ved årene, en «bakstavnkar» som bisto med manøvrering ved hjelp av ei skåtestang fra akterenden og to «haugkarer», som etter hvert skulle over på tømmerhauger som hadde strandet i den sentrale delen av elveleiet for å arbeide stokkene tilbake til de frittstrømmende vannmassene for å løsne stokkene. I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformann Kåre Joar Graff som bygde fløterbåtene som ble brukt i dette området, slik han hadde lært det av onkelen Ole K. Rømoen, som også var fløterveteran. Båttypen var forholdsvis bred og lang, men likevel lett. Båten var lagd av forholdsvis smale og tynne furubord, som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper).