33 results in DigitaltMuseum:

Fagerli.
Grovvaskeriet og slamvaskeriet i Fagerli.

Foto U

Fagerli. Grovvaskeriet og slamvaskeriet i Fagerli. Foto Ukjent.

Fagerli.
Fra ca 1896. Bygningene er fra venstre kontor og l

Fagerli. Fra ca 1896. Bygningene er fra venstre kontor og laboratorium, smeltehytta bygget av trematerialer (1894) og vaskeribygningene (bygget i 1892 – 1894). Tomtearbeidene til de bygningene som var planlagt å komme i Fagerli ble påbegynt i 1891! Det lyse partiet midt på bilde er slagg fra smeltehytta. Foto Ukjent.

Jakobsbakken.
Ansatte samlet utenfor gruva ca 1905. Foto Uk

Jakobsbakken. Ansatte samlet utenfor gruva ca 1905. Foto Ukjent.

Sandnes.
Oversikt over noen av kulemøllene i flotasjonen.

Sandnes. Oversikt over noen av kulemøllene i flotasjonen. Foto Ukjent.

Sandnes.
I en lengre periode etter 1905 var det kvinner som

Sandnes. I en lengre periode etter 1905 var det kvinner som utførte arbeidet med ”plukking av malm” etter at råmalmen først var knust maskinelt i et knuseverk. Hvor dette bildet er avfotografert er ikke kjent. Det kan være fra samme sted som bilde 0055, som antydes å være fra gruvene i Kåfjord som i en periode var eiet av Persson. Foto Ukjent.

Giken.
Driftsbygningene øst for elva. Fra venstre ses Maskin

Giken. Driftsbygningene øst for elva. Fra venstre ses Maskinhuset der det fra først av var både luftkompressor og likestrømsgenerator og det var bygget boliger for arbeidere i 2. etasje. (For et forhold de hadde å leve med, de som bodde i et hus der en større luftkompressor gikk døgnet på tamp i etasjen nedenunder.) Foran er taubanestasjonen og verksted/lager. Den gedigende muren til taubanestasjonen ble påbegynt oppmurt i 1894. Til høyre er smia (1894). Bakenfor bygningene i forgrunnen ses tretunnelen for malmvogner som kom fra den første enkeltrådete taubanen fra dagbruddene oppe på Hankabakken som var i bruk fra 1906 til 1910 da dette dagbruddet ble nedlagt. Denne taubanen ble også benyttet til transport av malm fra Hankabakken sjakt før det ble bygget ny taubane mellom Hankabakken sjakt og Ny – Sulitjelma. (Jeg har sett nevnt at denne banen ble bygget alt i 1901?) Malmen kom med taubanen over høyden som ses i bakgrunnen til høyre. (Nede i Hankenlia ble malmen omlastet fra kibb til vogn som ble bremset nedover i den tunnelen vi ser enden på.) Brua over elva her ble bygget muligens 1892/93. Veien som i dag kommer fra stedet der kirka senere ble bygget opp til Giken ble nok bygget noe senere. Før den tid gikk veien hit opp fra den første svingen øverst i Hesttrøa frem til elva med bru over den, bygget i forbindelse med byggingen av Ny-Sulitjelmabanen? Fra elva gikk veien videre mot Mellomstasjonen før den svingte vestover og opp til Olavs stoll. Ca 1905? (At brua ble bygget i 1892/93 støtter jeg meg til etter en erindringsbeskrivelse av Hans Trondsen som arbeidet ved gruven på denne tiden. Nokså detaljert forteller han bl.a. hvorledes trykklufttanken til kompressoranlegget på Giken ble fraktet fra Hellarmo til Giken. Den ble slept med båt inn til Sandnes, lastet opp på en vogn trukket av hester og menn mot bestemmelsesstedet. Første dagen kom de bare til svingen oppe i Hesttrøa. Neste dag kom de til Giken og over brua og videre opp til platået der kompressorhuset sto. Trondsen skriver mere utbrodert enn dette, men essensen min er at brua da var bygget.) Foto Ukjent.

Fagerli.
Kontoret/laboratoriet og den nye Smeltehytta, Vask

Fagerli. Kontoret/laboratoriet og den nye Smeltehytta, Vaskeribygningene, Maskinhuset i Fagerli sett fra Hundhammeren på Fagermo. Mellom Slamvaskeriet og Maskinhuset er det nå kommet et nytt bygg påbegynt bygget i 1904 med overlysvinduer. Det var en ny vaskeprosess med Herder (vibratorer) som nå ble tatt i bruk. På dette bildet ser vi at ledemuren for slagg i Balmi elv etter smeltingene i hytta er bygget ned til ”Småbrakkan på Fagermo”. (Fagerli hadde i sin tid både telefonsentral og poståpneri. Jeg har aldri sett nevnt noe om hvor de to enhetene var plassert. Telefonen var det gruveselskapet som eide, mens poståpneriet var Postverkets eiendom. Det er nærliggende å tro at begge de to enhetene muligens hadde sitt tilhold i den felles Kontor/Laboratoriebygningen??) Ca 1905. Foto Ukjent.

Fagerli.
Utsyn fra Villaen på Fagermo til malmrikningsanleg

Fagerli. Utsyn fra Villaen på Fagermo til malmrikningsanlegget i Fagerli ca 1893. Vi ser vaskeribygningene med taubanestasjonen bak. Videre mot venstre er røstehusene, smeltehytta og kontoret/laboratoriet. Det lyse som ligger midt på bildet er slagg fra hytta. Foto N. Helgesen.

Furulund.
Magasinet, Stallen og Verkstedene samt Støperiet,

Furulund. Magasinet, Stallen og Verkstedene samt Støperiet, lengst bak til høyre sett fra Charlotte-haugen. Ca 1895. Foto N. Helgesen, Bodø.

Furulund.
Messa og kontoret ca 1890. Ovenfor kontoret, står

Furulund. Messa og kontoret ca 1890. Ovenfor kontoret, står Gruveklokka og vi ser også ”Mons Petter Uhren Grufve”. (Gruveklokke var ikke noe som ledelsen av gruvedriften her på stedet hadde ”funnet på” og innført ved Langvannet. Det var en innretning som var vanlig ved alle bergverk rundt om. Med bruk av gruveklokken ble de ansatte varslett om arbeidstidens begynnelse og slutt. I en bok om Røros Kobberverk vises i alt 6 gruveklokker som tidligere var i bruk rundt om ved gruvene der og som fortsatt er bevart.. En av klokkene fra Røros er benevnt som ”Hyttklokka”. Hvor lenge ”vår” klokke som vi ser på bildet var i bruk er ikke kjent, men det er å tro at den ble benyttet inntil ”Fundtgruva” ble nedlagt i 1898. Da hadde den ikke lengre noen misjon der oppe på haugen. Det må kanskje også nevnes at det nede i Furulund, så lenge de gamle drifts- og lagerbygningene der var i bruk (til primo 1970-årene) hang det en slik klokke utenfor kontorvinduet til formannen for bygningsavdelingen. Den varslett om arbeidstidens og spisepausens begynnelse og når spisepausen og arbeidstiden skulle avsluttes. Kanskje var det den samme gamle klokken vi ser på bildet som varslett tiden helt opp til 1970-årene? Da de gamle bygningene (magasinet og verkstedene) måtte vike plass for en ny veg gjennom Sulitjelma så ble klokken tatt ned og tatt rede på.) Det må nevnes at det da ble laget en klokkestøpul, og i dag henger det en slik klokke utenfor det som engang var verkskontoret i Sulitjelma.) Se også foto 2594. ”Fundtgruve” er det gamle navnet som innenfor bergverksfaget ble brukt på den først drevne gruva ved et bergverk. (Muligens av tysk opprinnelse.) Foto Ukjent.

Furulund.
Stallen, Magasinbygningene og Verkstedene. Alle b

Furulund. Stallen, Magasinbygningene og Verkstedene. Alle bygningene her ble påbegynt bygget, slik vi ”kjente dem opp til vår tid” omkring 1891. (Det mekaniske verkstedet brant delvis ned 6. mars 1916. Et provisorium ble bygget opp umiddelbart, ett nytt permanent fremtidig mekanisk verksted var da bestemt og påbegynt bygget på Sandnes. Provisoriet skulle da i ettertid bli elektrisk verksted.) I forgrunnen hestestall med låve. Tilbygget foran var et grisehus.. Husene bak er magasinbygninger (lagerbygninger) og vi ser trematerialer som er lagret utendørs. I forgrunnen til høyre litt av den ene sjeidetippen fra Mons Petter Gruve. Langs vannet ble det senere murt en solid kai av stein tatt fra hammeren ovenfor magasinet og i Charlotte. Stallen ble ca 1914 flyttet til Charlotte da jernbanen som ble bygget til Fagerli måtte gå her. Til venstre ses verkstedbygningene for mek./el. og verksted for snekkere/malere. I andre etasje var det en gang boliger for familier og lauskarer. Helt til venstre ser man en kullbuelampe for veibelysning noe som indikerer at bildet er fra omkring 1900. (Den flate sletten som bygningene ble satt opp på hadde fra gammelt av hatt navnet ”Anders Pålsa-sletta”. Navnet er brukt i forbindelse med grenseoppgangen av ”Landstykke Furulund”.) Foto N. Helgesen, Bodø.

Sandnes.
Utsyn over industriområdet ca 1955.

Foto Ukjent.

Sandnes. Utsyn over industriområdet ca 1955. Foto Ukjent.

Sandnes.
Vaskeriet på Sandnes ca 1910, kompressor for trykk

Sandnes. Vaskeriet på Sandnes ca 1910, kompressor for trykkluft. Foto N. Helgesen, Bodø.

Sandnes.
Vaskeriet ca 1910. En båndtransportør forsterket m

Sandnes. Vaskeriet ca 1910. En båndtransportør forsterket med stållameller. Foto N. Helgesen, Bodø.

Sandnes. Som bilde 0269

Sandnes. Som bilde 0269

Sandnes.
Vaskeriet på Sandnes ca 1910, trykklufttank.

Fot

Sandnes. Vaskeriet på Sandnes ca 1910, trykklufttank. Foto N. Helgesen, Bodø.

Sandnes. Som bilde 0272

Sandnes. Som bilde 0272

Sandnes.
Settsapparater i vaskeriet på Sandnes ca 1910. Båd

Sandnes. Settsapparater i vaskeriet på Sandnes ca 1910. Både rommet og utstyret her er av en større dimensjon enn det som bilde 0267 viser for vaskeriet i Fagerli. Foto N. Helgesen, Bodø.

Fagerli.
Sett fra Hundhammeren på Fagermo. På Fagermo ser m

Fagerli. Sett fra Hundhammeren på Fagermo. På Fagermo ser man at det nå er kommet to bygninger som hver hadde åtte leiligheter og det er nå også bygget en stall. Nå er det bare hovedhuset fra Fagermo som står igjen. Nede i bildets venstre kant ser man et av de to husene som bare hadde fire leiligheter og som lå lengst vest av bolighusene bygget på Fagermo. De ble bygget tidlig på 1900-tallet og ble omtalt som ”Småbrakkan på Fagermo”. (Dette var muligens grunnen til at det der ute senere fortsatt ble hetende Fagermo mens det øvrige av rydningsbruket Fagermo etter hvert fikk navnet Fagerli?) De øvrige bygninger som ble bygget på rydningsbruket Fagermo ble etter hvert omtalt som å ligge i Fagerli, da med unntak av Jakobsbakken som faktisk også ligger på det som fra først av var rydningsbruket Fagermos utmark. At våre dagers Jakobsbakken tilhørte Fagermo skriver seg fra før 1876 da det i det året ble gjort 3 malmfunn som ble registrert funnet på Jakobslid, (i dag Jakobsbakken) som ble benevnt å ligge på rydningsbruket Fagermos utmark.) Rydningsbruket Fagermo var avgrenset i øst opp til ”barfjellet” mot grensen til rydningsbruket Fagerli. I vest gikk grensen langs Kisthammarbekken. I nord var Langvandet grensen, mens mot syd var det barfjellet som var grensen. Innenfor dette området var nok Fagermo, målt i areal det største rydningsbruket i Langvandsdalen.) Foto Ukjent.

Fagerli.
Fra omkring 1900. Den store bygningen til venstre

Fagerli. Fra omkring 1900. Den store bygningen til venstre er smeltehytta bygget av stein og driftsatt i 1899. I 1903 begynte man med en innvendig ombygging for å klargjøre hytta for pyrittsmelting av kobber. (pyritt = svovel) En 12 tonn ”Knudsenovn” ble igangsatt i 1904. (Denne viste seg anvendelig og i 1916 ble det bygget nok en 25 tonns Knudsenovn. Men så kom krakket etter første verdenskrig og kobbersmeltingen i Sulitjelma stanset i 1918, men det er en annen historie.) Huset nede ved elva er den nye kraftstasjonen som begynte å levere vekselstrøm i slutten av 1898. Bak kraftstasjonen ses slamvaskeriet nærmest og grovvaskeriet bakenfor dette. Helt bakerst er endestasjonen på den turbindrevne taubanen fra Sandnes. Foto Ukjent.