42 results in DigitaltMuseum:

Fløting i elva Einunna i Folldal i 1939. Fotografiet er tatt

Fløting i elva Einunna i Folldal i 1939. Fotografiet er tatt i medstrøms retning, på et sted der elva er bred, men grunn og steinete. Ovenfor ei øy med bjørkeskog hadde det lagt seg en del tømmer på den steinete, grunne elvebotnen, der seks fløtere med haker i hendene arbeidet med å løsne tømmeret, stokk for stokk, og fikk det til å flyte videre med strømmen ved sida av øya. I 1939 var det innmeldt 2 973 tømmerstokker til fløting i Einunna. Etter endt fløtingssesong var det bare 4 av disse stokkene som ikke var utfløtte.

Elvelandskap ved elva Folla, som har sine øverste kilder i D

Elvelandskap ved elva Folla, som har sine øverste kilder i Dovre kommune, renner gjennom Folldal og munner ut i Alvdal. Dette fotografiet er åpenbart fra den nedre delen av vassdraget, men om det er fra den nedre delen av Folldal eller fra den delen av dalføret som ligger i Alvdal er det ikke så lett å ta stilling til. Fotografen har stått på en bakkekam med utsikt ned mot elveløpet, som her var forholdsvis stilleflytede og bredt. Nærmere den andre sida av elva var det et par små holmer - sandbanker - som var såpass høye at det vokste krattvegetasjon på dem. Langs kantene skimter vi noen tømmerstokker. På motsatt side av elva var det slake lier med glissen furuskog.

«Øvre Folda, Kroken»

«Øvre Folda, Kroken»

Tømmerfløting i Folla

Tømmerfløting i Folla

Fløting i elva Folla. Elv. Tømmer. Fløtere.

Fløting i elva Folla. Elv. Tømmer. Fløtere.

Elvelandskap fra Øvre Folla, altså den delen av dette vassdr

Elvelandskap fra Øvre Folla, altså den delen av dette vassdraget som renner gjennom Folldal kommune. Der dette fotografiet ble tatt hadde elva gjennom tusenvis av år gravd seg ganske djupt ned i grusavleiringene som preger dette dalføret. Bildet viser hvordan vannmassene passerer store steiner i elveløpet som kvitskummende stryk, og vi skimter også hvordan en del av fløtingsvirket hadde blitt liggende i den steinete strandsona langs den vestre elvebredden, antakelig som en følge av at flommen var på retur. Fotografiet skal være tatt i 1964. Dette året var det innmeldt 18 463 tømmerstokker (til sammen 2 567 kubikkmeter) til fløting i Øvre Folla, iberegnet sidevassdraget Grimsa. Vi vet ikke hvor mye av dette tømmeret som hadde passert denne lokaliteten da bildet ble tatt.

Elvelandskap fra Øvre Folla, altså den delen av dette vassdr

Elvelandskap fra Øvre Folla, altså den delen av dette vassdraget som renner gjennom Folldal kommune. Der dette fotografiet ble tatt hadde elva gjennom tusenvis av år gravd seg ganske djupt ned i grusavleiringene som preger dette dalføret. Bildet viser hvordan vannmassene passerer store steiner i elveløpet som kvitskummende stryk, og vi skimter også hvordan en del av tømmerstokkene hadde blitt liggende på motstrøms side av slike steiner, antakelig som en følge av at flommen var på retur. Fotografiet skal være tatt i 1964. Dette året var det innmeldt 18 463 tømmerstokker (til sammen 2 567 kubikkmeter) til fløting i Øvre Folla, iberegnet sidevassdraget Grimsa. Vi vet ikke hvor mye av dette tømmeret som hadde passert denne lokaliteten da bildet ble tatt.

Elvelandskap fra Øvre Folla, altså den delen av dette vassdr

Elvelandskap fra Øvre Folla, altså den delen av dette vassdraget som renner gjennom Folldal kommune. Til høyre på dette bildet ser vi hvordan en del av fløtingstømmeret hadde samlet seg til en liten vase, tilsynelatende på et sted der det kom inn et lite sidevassdrag fra øst. En fløter med hake under den ene armen befant seg i området da fotografiet ble tatt. Nedenfor den lille tømmervasen ser vi et steinete nes stikke ut i elveløpet. Slike hindringer skapte merarbeid for fløterne, og i etterkrigsår med stigende arbeidslønninger og stadig lettere tilgang på robuste anleggsmaskiner hendte det at stein og grus i elveløpene ble fjernet ved hjelp av bulldosere med sikte å skapte bedre passasjer for tømmeret. Vi vet ikke om det ble gjort denne typen «elveforbedring» her etter at den regionale fløtingsinspektøren tok dette fotografiert i 1964. Dette året var det innmeldt 18 463 tømmerstokker (til sammen 2 567 kubikkmeter) til fløting i Øvre Folla, iberegnet sidevassdraget Grimsa.

Elvelandskap fra Øvre Folla, altså den delen av dette vassdr

Elvelandskap fra Øvre Folla, altså den delen av dette vassdraget som renner gjennom Folldal kommune. På det stedet der dette fotografiet er tatt går elva i hellende terreng der vannet passerte kvitskummende over en del steinblokker. Slike hindringer kunne stanse fløtingstømmeret, som lett bandt seg i digre hauger. Rivinga av slike tømerhauger skapte mye merarbeid som på enkelte steder også kunne bli farlig for fløterne. I etterkrigsår med stigende arbeidslønninger og stadig lettere tilgang på robuste anleggsmaskiner hendte det at stein og grus i elveløpene ble fjernet ved hjelp av bulldosere med sikte å skapte bedre passasjer for tømmeret. Vi vet ikke om det ble gjort denne typen «elveforbedring» her etter at den regionale fløtingsinspektøren tok dette fotografiert i 1964. En stolpe i forgrunnen med påskriften «Ø.F.4» kan ha vært en markør som for slike inngrep i elveleiet. I 1964 var det innmeldt 18 463 tømmerstokker (til sammen 2 567 kubikkmeter) til fløting i Øvre Folla, iberegnet sidevassdraget Grimsa.

Elvelandskap fra Øvre Folla, altså den delen av dette vassdr

Elvelandskap fra Øvre Folla, altså den delen av dette vassdraget som renner gjennom Folldal kommune. I forgrunnen på dette bildet ser vi hvordan en del av fløtingstømmeret hadde lagt seg mot kanten av ei steinør som stakk ut som et nes fra den ene elvebredden. Slike hindringer skapte merarbeid for fløterne, og i etterkrigsår med stigende arbeidslønninger og stadig lettere tilgang på robuste anleggsmaskiner hendte det at stein og grus i elveløpene ble fjernet ved hjelp av bulldosere med sikte å skapte bedre passasjer for tømmeret. Vi vet ikke om det ble gjort denne typen «elveforbedring» her etter at den regionale fløtingsinspektøren tok dette fotografiert i 1964. Dette året var det innmeldt 18 463 tømmerstokker (til sammen 2 567 kubikkmeter) til fløting i Øvre Folla, iberegnet sidevassdraget Grimsa.

Elvelandskap fra Øvre Folla, altså den delen av dette vassdr

Elvelandskap fra Øvre Folla, altså den delen av dette vassdraget som renner gjennom Folldal kommune. Til høyre på dette bildet ser vi hvordan en del av fløtingstømmeret hadde lagt seg mot kanten av ei steinør som stakk ut som et nes fra den ene (vestre) elvebredden. Slike hindringer skapte merarbeid for fløterne, og i etterkrigsår med stigende arbeidslønninger og stadig lettere tilgang på robuste anleggsmaskiner hendte det at stein og grus i elveløpene ble fjernet ved hjelp av bulldosere med sikte å skapte bedre passasjer for tømmeret. Vi vet ikke om det ble gjort denne typen «elveforbedring» her etter at den regionale fløtingsinspektøren tok dette fotografiert i 1964. Dette året var det innmeldt 18 463 tømmerstokker (til sammen 2 567 kubikkmeter) til fløting i Øvre Folla, iberegnet sidevassdraget Grimsa.

Elvelandskap fra Øvre Folla, altså den delen av dette vassdr

Elvelandskap fra Øvre Folla, altså den delen av dette vassdraget som renner gjennom Folldal kommune. På det stedet der dette bildet er tatt har elva gravd seg en passasje gjennom grusen på en av de mange skrinne furumoene i området. Til venstre i bildet kan vi skimte hvordan en del av fløtingstømmeret hadde satt seg fast ved en stor stein i elveløpet samtidig som noe hadde blitt liggende langs ei steinør ved den ene elvebredden. Slike hindringer skapte merarbeid for fløterne, og i etterkrigsår med stigende arbeidslønninger og stadig lettere tilgang på robuste anleggsmaskiner hendte det at stein og grus i elveløpene ble fjernet ved hjelp av bulldosere med sikte å skapte bedre passasjer for tømmeret. Vi vet ikke om det ble gjort denne typen «elveforbedring» her etter at den regionale fløtingsinspektøren tok dette fotografiert i 1964. Dette året var det innmeldt 18 463 tømmerstokker (til sammen 2 567 kubikkmeter) til fløting i Øvre Folla, iberegnet sidevassdraget Grimsa. Ved høyre bildekant lå det en del bjørkeved. Slikt virke ble ikke fløtet for industriell bearbeiding ved den nedre delen av Glomma-vassdraget. Bjørkeveden gikk nok stort sett til oppvarming i lokale husholdninger.

Elvelandskap fra Øvre Folla, altså den delen av dette vassdr

Elvelandskap fra Øvre Folla, altså den delen av dette vassdraget som renner gjennom Folldal kommune. Der dette fotografiet ble tatt på et av de mange stedene der dalføret bredt og elveløpet forholdsvis vidt, med med en del stein- og grusører, der fløtingstømmeret hadde lett for å sette seg fast når flomvannføringa var på retur. Fotografiet illustrerer dette problemet, med en diger haug av sammenfiltret tømmer er presset sammen på ei grusør av elvestrømmen. I ei etterkrigstid med stigende arbeidslønninger og lettere tilgang på robuste anleggsmaskiner i mange tilfeller ble forsøkt løst ved å skyve disse ørene til side med bulldosere. Denne lokaliteten kan ha vært et av de stedene der Glomma fellesfløtingsforening i 1964, da dette fotografiet ble tatt, planla «elveforbedringsarbeider». Fotografiet skal være fra 1964. Dette året var det innmeldt 18 463 tømmerstokker (til sammen 2 567 kubikkmeter) til fløting i Øvre Folla, iberegnet sidevassdraget Grimsa. I de bratte skåningene i bakgrunnen ser vi bratte skråninger, sandmæler, der mesteparten av furuskogen var avvirket. Det var imidlertid gjensatt en del frøtrær som skulle sørge for foryngelse av skogen.

Elvelandskap fra Øvre Folla, altså den delen av dette vassdr

Elvelandskap fra Øvre Folla, altså den delen av dette vassdraget som renner gjennom Folldal kommune. Der dette fotografiet ble tatt på et av de mange stedene der elva renner over furumoer med forholdsvis slak hellingsgrad. Her er dalføret bredt og elveløpet forholdsvis vidt, med med en del stein- og grusører, der fløtingstømmeret hadde lett for å sette seg fast når flomvannføringa var på retur. Fotografiet illustrerer dette problemet, som i ei etterkrigstid med stigende arbeidslønninger og lettere tilgang på robuste anleggsmaskiner i mange tilfeller ble forsøkt løst ved å skyve disse ørene til side med bulldosere. I bakgrunnen skimter vi hvordan materiale fra slike ører var skjøvet sammen i en lang stein- og grusvoll langs elvebredden. Øra i forgrunnen sto sannsynligvis for tur. Fotografiet skal være fra 1964. Dette året var det innmeldt 18 463 tømmerstokker (til sammen 2 567 kubikkmeter) til fløting i Øvre Folla, iberegnet sidevassdraget Grimsa.

Elva Folla, fotografert på et tidspunkt i 1960 da dette ikke

Elva Folla, fotografert på et tidspunkt i 1960 da dette ikke gikk tømmer i vassdraget. Det ser imidlertid ut til at det nylig var foretatt «elveforbedringsarbeider» for å gjøre Folla til ei bedre fløtingselv. En god del stein fra elveløpet later til å være skjøvet opp på elvebredden til venstre i bildet ved hjelp av bulldoser. På denne måten ble elveleiet djupere, noe som reduserte faren for at tømmerstokkene som kom flytende nedover med strømmen skulle hekte seg fast og filtre seg ihop til tømmerhauger eller vaser som det ville bli vanskelig for fløterne å løsne. Fotografiet skal være tatt i nærheten av Ryfetten/Ryfeta, som ligger litt øst for den sentrale delen av Grimsbu-grenda i Nedre Folldal. Fotografiet skal altså være fra 1960. Dette året var det innmeldt 41 483 tømmerstokker (til sammen 65 906 kubikkmeter) til fløting i den delen av Folla som renner gjennom Folldal kommune, iberegnet sidevassdraget Grimsa. Det var selskapene And. H. Kiær & Co. Ltd. og Hans Th. Kiær som kjøpte størstedelen av dette volumet, og mye gikk antakelig til papirproduksjonen ved Torp Brug i Borge kommune i Østfold. Et beskjedent volum folldalstømmer ble også solgt til Norges Statsbaner, som trengte kvalitetsfuru til svillevirke.

Elvelandskap fra Øvre Folla, altså den delen av dette vassdr

Elvelandskap fra Øvre Folla, altså den delen av dette vassdraget som renner gjennom Folldal kommune. Der dette fotografiet ble tatt på et av de mange stedene der elva renner over furumoer med forholdsvis slak hellingsgrad. Her er dalføret bredt og elveløpet forholdsvis vidt, med med en del stein- og grusører, der fløtingstømmeret hadde lett for å sette seg fast når flomvannføringa var på retur. Fotografiet illustrerer dette problemet, som i ei etterkrigstid med stigende arbeidslønninger og lettere tilgang på robuste anleggsmaskiner i mange tilfeller ble forsøkt løst ved å skyve disse ørene til side med bulldosere. Vi vet foreløpig ikke om det ble gjort slike tiltak på dette stedet etter at den regionale fløtingsinspektøren tok dette fotografiet i 1964. I forgrunnen ser vi en kar som nettopp hadde slått en påle med påskriften «Ø.F.3» på. Dette kan ha vært et merke som skulle tydeliggjøre at det skulle gjøres «elveforbedringstiltak » på denne lokaliteten. Fotografiet skal være fra 1964. Dette året var det innmeldt 18 463 tømmerstokker (til sammen 2 567 kubikkmeter) til fløting i Øvre Folla, iberegnet sidevassdraget Grimsa.

Elvelandskap fra Øvre Folla, altså den delen av dette vassdr

Elvelandskap fra Øvre Folla, altså den delen av dette vassdraget som renner gjennom Folldal kommune. Der dette fotografiet ble tatt på et av de mange stedene der elva renner over furumoer med forholdsvis slak hellingsgrad. Her er dalføret bredt og elveløpet forholdsvis vidt, med med en del stein- og grusører der fløtingstømmeret hadde lett for å sette seg fast når flomvannføringa var på retur. Fotografiet illustrerer dette problemet, som i ei etterkrigstid med stigende arbeidslønninger og lettere tilgang på robuste anleggsmaskiner i mange tilfeller ble forsøkt løst ved å skyve disse ørene til side med bulldosere. Vi vet foreløpig ikke om det ble gjort slike tiltak på dette stedet etter at den regionale fløtingsinspektøren tok dette fotografiet i 1964. Dette året var det innmeldt 18 463 tømmerstokker (til sammen 2 567 kubikkmeter) til fløting i Øvre Folla, iberegnet sidevassdraget Grimsa.

Elvelandskap fra Øvre Folla, altså den delen av dette vassdr

Elvelandskap fra Øvre Folla, altså den delen av dette vassdraget som renner gjennom Folldal kommune. Der dette fotografiet ble tatt på et av de mange stedene der elva renner over furumoer med forholdsvis slak hellingsgrad. Her er dalføret bredt og elveløpet forholdsvis vidt, med med en del stein- og grusører, der fløtingstømmeret hadde lett for å sette seg fast når flomvannføringa var på retur. I ei etterkrigstid med stigende arbeidslønninger og lettere tilgang på robuste anleggsmaskiner i mange tilfeller ble forsøkt løst ved å skyve disse ørene til side med bulldosere. I forgrunnen på dette fotograiet ser vi små stein- og grusører der løstflytende tømmer lett kunne strande når vannføringa gikk ned. Fotografiet skal være fra 1964. Dette året var det innmeldt 18 463 tømmerstokker (til sammen 2 567 kubikkmeter) til fløting i Øvre Folla, iberegnet sidevassdraget Grimsa.

Elva Folla, fotografert på et tidspunkt i 1960 da dette ikke

Elva Folla, fotografert på et tidspunkt i 1960 da dette ikke gikk tømmer i vassdraget. Fotografiet skal være fra den elverstrekningen som renner gjennom Folldal kommune. Her kan det se ut til at det nylig var foretatt «elveforbedringsarbeider» for å gjøre Folla til ei bedre fløtingselv. En god del stein fra elveløpet later til å være skjøvet opp på elvebredden til venstre i bildet ved hjelp av bulldoser. På denne måten ble elveleiet djupere, noe som reduserte faren for at tømmerstokkene som kom flytende nedover med strømmen skulle hekte seg fast og filtre seg ihop til tømmerhauger eller vaser som det ville bli vanskelig for fløterne å løsne. I 1960 var det innmeldt 41483 tømmerstokker til fløting i Øvre Folla, inkludert sideelva Grimsa. Ifølge tømmermålerne hadde dette fløtingskvantumet et samlet volum på 6 906 kubikkmeter, noe som innebar at gjennoimsnittsvolumet på tømmerstokkene som ble levert til fløting fra Folldal dette året var på 0,166 kubikkmeter. Den betydeligste tømmerkjøperen i Folldal i 1960 var selskapet And. H. Kiær & Co. Ltd som drev både papirproduksjon og sagbruk ved den nederste delen av Glommavassdraget.

Tømmerfløting i Øvre Folla, altså den delen av dette vassdra

Tømmerfløting i Øvre Folla, altså den delen av dette vassdraget som renner gjennom Folldal kommune. Der dette fotografiet ble tatt på et av de mange stedene der dalføret bredt og elveløpet forholdsvis vidt, med med en del stein- og grusører, der fløtingstømmeret hadde lett for å sette seg fast når flomvannføringa var på retur. Fotografiet illustrerer dette problemet, med en diger haug av sammenfiltret tømmer er presset sammen på ei grusør av elvestrømmen. I ei etterkrigstid med stigende arbeidslønninger og lettere tilgang på robuste anleggsmaskiner i mange tilfeller ble forsøkt løst ved å skyve disse ørene til side med bulldosere. Denne lokaliteten kan ha vært et av de stedene der Glomma fellesfløtingsforening i 1964, da dette fotografiet ble tatt, planla «elveforbedringsarbeider». Fotografiet skal være fra 1964. Det later til å være tatt tidlig i fløtingssesongen, for det lå fortsatt isflak langs elvebredden til venstre. I den sentrale delen av elveleiet hadde det hopet seg opp digre hauger av tømmer på grus- og steinørene der vannet var grunt. I forkant av 1964-sesongen var det innmeldt 18 463 tømmerstokker (til sammen 2 567 kubikkmeter) til fløting i Øvre Folla, iberegnet sidevassdraget Grimsa. I de bratte skåningene til høyre i bakgrunnen på dette fotografiet ser vi bratte skråninger, sandmæler, der mesteparten av furuskogen var avvirket. Det var imidlertid gjensatt en del frøtrær som skulle sørge for foryngelse av skogen.