6 results in DigitaltMuseum:

Fra lense- og sorteringsanlegget for tømmer i en stilleflyte

Fra lense- og sorteringsanlegget for tømmer i en stilleflytende del av Nidelva ved Messel i Froland, altså i den nedre delen av Arendalsvassdraget. Fotografiet viser hvordan sortert tømmer ble ledet gjennom en kanal mellom to flytende gangbruer mot en kjerrat, som løftet stokkene opp og kastet dem ned i et bakenforliggende kammer der de ble liggende oppå hverandre. Når dette kammeret var fullt inneholdt det cirka 20 kubikkmeter virke. Dette bandt man sammen med en vaier med kjettingbindsel i endene. Dermed var virket klart for sleping videre til industrielle kjøpere her ved den nedre delen av vassdraget. På gangbrua til høyre i dette bildet står en fløter med en lang hake, som han bruker til å trekke stokker som kommer drivende inn mot kjerraten. Den er formet som et skråplan med endeløse belter som trekker tverrstilte stålstenger med takkete «kammer» på toppen rundt og rundt. Det er disse som trekker stokkene opp, for så å kaste dem ned i det bakenforliggende kammeret. Til venstre for kjerraten ser vi et lite skur med pulttak, antakelig for motoren som drev kjerraten. En telegrafstolpe ved siden av tyder på at denne hadde elektrisk drift. Ellers viser fotografiet hvordan hele kjerratanlegget var forankret i kraftige pæler som var drevet ned i elvebotnen tett ved siden av hverandre ved hjelp av en rambukk og skrudd sammen i toppen. Hovedforankringene her var pæleansamlinger som er lagd av tre-fire stokker.

Fra lense- og sorteringsanlegget for tømmer i en stilleflyte

Fra lense- og sorteringsanlegget for tømmer i en stilleflytende del av Nidelva ved Messel i Froland, altså i den nedre delen av Arendalsvassdraget. Dette fotografiet er tatt i motstrøms retning fra den ene gangbrua ved kammeret der sortert tømmer ble samlet og buntet. Bildet viser hvordan tømmeret, som kom drivende fra sorteringsanlegget ovenfor, ble trukket opp på en kjerrat, som løftet stokkene opp og kastet dem ned i et bakenforliggende vannfylt kammer, der de blir liggende oppå hverandre. En tømmerfløter gikk på gangbrua ved siden av (til høyre i dette fotografiet) med en langskaftet fløterhake, som han brukte til å rette opp stokker som la seg litt på tverke, for det var om å gjøre at stokkene lå så kompakt som mulig før det ble buntet. En arbeidskamerat gjorde en tilsvarende jobb fra Når kammeret var fullt inneholdt det cirka 20 kubikkmeter virke. Dette bandt man sammen ved hjelp en vaier med kjettingbindsel i endene. Dermed var virket klart for sleping videre til industrielle kjøpere her ved den nedre delen av vassdraget. Kjerraten var formet som et skråplan med endeløse belter som trakk tverrstilte stålstenger med takkete «kammer» på toppen rundt og rundt. Denne delen av innretningen ser vi ikke på dette fotografiet. Vi ser derimot den roterende piggvalsen øverst på skråplanet, som skjøv stokkene framover i det bakenforliggende buntekammeret. Til høyre for kjerraten ser vi et lite skur med pulttak, antakelig for motoren som drev denne innretningen. En telegrafstolpe ved siden av tyder på at denne hadde elektrisk drift. Ellers viser fotografiet hvordan hele kjerratanlegget var forankret i kraftige pæler som var drevet ned i elvebotnen tett ved siden av hverandre og skrudd sammen i toppen. Hovedforankringene her er slike pæleansamlinger som er lagd av tre-fire stokker, antakelig drevet ned i elvebotnen ved hjelp av en diger rambukk mens vassdraget var islagt vinterstid. Det har vært to lensesteder i den nedre delen av Arendalsvassdraget. Alt i 1669 fikk M. J. Sandstø, N. C. Løddesøl og Chr. J. i Øyestad kongelig løyve til å kreve avgifter av tømmer som passerte et lenseanlegg forfedrene deres hadde bygd i elveløpet ved Asdal i Øyestad. Mye tyder på at dette anlegget etter hvert falt i hendene på mektige Arendal-kjøpmenn. Etter hvert bygde man et tilsvarende anlegg også der dette fotografiet er tatt, ved Messel i Froland. Her ble tømmer som skulle til Grimstad eller til sagbrukene på Roresand og Frolands verk skilt unna. På begynnelsen av 1900-tallet later det til at de tømmerkvanta som ble sortert i disse to lenseanleggene var omtrent like store. Det året da dette fotografiet ble tatt, i 1970, hadde imidlertid styret i Fellesfløtningsforeningen vedtatt at all fløting mellom Messel og Asdal, med rodene Rore og Søndle, skulle trekkes ut av foreningens virkeområde. I praksis betydde dette at all tømmersortering skulle skje ved Messel. Derfra skulle virket transporteres videre på lastebiler, enten til Arendal eller direkte til tømmerkjøpernes produksjonsanlegg. Året etter, i 1971 ble det bare fløtet et lite parti fra Åmot til Messel. Med det var tømmerfløtingas tid i Arendalsvassdraget over. Kort historikk om tømmerfløtinga i Arendalsvassdraget finnes under fanen «Andre opplysninger».

Fra lense- og sorteringsanlegget for tømmer i en stilleflyte

Fra lense- og sorteringsanlegget for tømmer i en stilleflytende del av Nidelva ved Messel i Froland, altså i den nedre delen av Arendalsvassdraget. Dette fotografiet er tatt i motstrøms retning, fra en posisjon like nedenfor kammeret der sortert tømmer samles og buntes (soppes). Bildet viser hvordan tømmeret, som kom drivende fra sorteringsanlegget ovenfor, ble trukket opp på en kjerrat og kastet ned i et bakenforliggende vannfylt kammer, der de blir liggende oppå hverandre. Når dette kammeret var fullt inneholdt det cirka 20 kubikkmeter virke. Dette bandt man sammen ved hjelp en vaier som hadde kjettingbindsel i endene. Dermed var tømmeret klart for sleping videre til industrielle kjøpere her ved den nedre delen av vassdraget. Vi skimter deler av en ferdig bunt til høyre i forgrunnen. Dette fotografiet ble tatt i samband med opptakene til en dokumentasjonsfilm om fløtinga i Arendalsvassdraget i 1970. Til venstre på gangbrua på vestsida av buntekammeret står fotografen Kjell Søgård med et stativkamera. Foran ham står en mann med en lang fløterhake rettet mot den roterende piggvalsen som skjøv tømmerstokkene framover i kammeret. Til høyre i bildet står en fløter i døråpningen til et flytende skur med pulttak, antakelig et overbygg over motoren som drev kjerraten. Sannsynligvis måtte denne stanses mens tømmeret i kammeret ble bundet i hop med den nevnte typen bindsel. I bakgrunnen skimter vi at par karer som hadde arbeidsplassen sin ved innløpsrenna mot kjerraten, der det gjaldt å sikre at tømmeret ble matet jevnt og med riktig retningsorientering mot kjerraten. Bildet viser også to fløtere som arbeidet fra hver sin gangbru på hver sin side av det nevnte kammeret med lange fløterhaker som arbeidsredskap. Deres oppgave later til å ha bestått i å få alle stokker vel ned i buntekammeret fra kjerraten. Ellers viser fotografiet hvordan hele kjerratanlegget var forankret i kraftige pæler som var drevet ned i elvebotnen tett ved siden av hverandre ved hjelp av en rambukk og skrudd sammen i toppen. Hovedforankringene her var pæleansamlinger som er lagd av tre-fire stokker. I forgrunnen til høyre ser vi deler av en ferdig tømmerbunt. Det året da dette fotografiet ble tatt, i 1970, hadde imidlertid styret i Fellesfløtningsforeningen vedtatt at all fløting mellom Messel og Asdal, med rodene Rore og Søndle, skulle trekkes ut av foreningens virkeområde. I praksis betydde dette at all tømmersortering skulle skje ved Messel. Derfra skulle virket transporteres videre på lastebiler, enten til Arendal eller direkte til tømmerkjøpernes produksjonsanlegg. Året etter, i 1971 ble det bare fløtet et lite parti fra Åmot til Messel. Med det var tømmerfløtingas tid i Arendalsvassdraget over. En kort historikk om tømmerfløtinga i Arendalsvassdraget finnes under fanen «Andre opplysninger».

Fra lense- og sorteringsanlegget for tømmer i en stilleflyte

Fra lense- og sorteringsanlegget for tømmer i en stilleflytende del av Nidelva ved Messel i Froland, altså i den nedre delen av Arendalsvassdraget. Fotografiet viser hvordan sortert tømmer føres i en kanal mellom to flytende gangbruer mot en kjerrat, som løfter stokkene opp og kaster dem ned i et bakenforliggende kammer der de blir liggende oppå hverandre. Når dette kammeret var fullt inneholdt det cirka 20 kubikkmeter virke. Dette bandt man sammen med en vaier som hadde kjettingbindsel i endene. Dermed var virket klart for sleping videre til industrielle kjøpere her ved den nedre delen av vassdraget. Vi ser hvordan en del fløtere på gangbruene langs innløpskanalen til kjerraten arbeidet med haker for å «mate» kjerraten. Den kraftige planken som ligger på tvers av strømretningen brukte de antakelig som bru når det var behov for å flytte mannskap fra den ene til den andre sida. Bak kjerraten skimter vi overkroppen til en av mennene som var stasjonert der for å ordne stokkene som falt ned i buntekammeret, og for å binde bunter. Til venstre for kjerraten ser vi et lite skur med pulttak, antakelig for motoren som drev kjerraten. En telegrafstolpe ved siden av tyder på at denne hadde elektrisk drift. Ellers viser fotografiet hvordan hele kjerratanlegget var forankret i kraftige pæler som var drevet ned i elvebotnen tett ved siden av hverandre ved hjelp av en rambukk og skrudd sammen i toppen. Hovedforankringene her var pæleansamlinger som er lagd av tre-fire stokker. Det året da dette fotografiet ble tatt, i 1970, hadde imidlertid styret i Fellesfløtningsforeningen vedtatt at all fløting mellom Messel og Asdal, med rodene Rore og Søndle, skulle trekkes ut av foreningens virkeområde. I praksis betydde dette at all tømmersortering skulle skje ved Messel. Derfra skulle virket transporteres videre på lastebiler, enten til Arendal eller direkte til tømmerkjøpernes produksjonsanlegg. Året etter, i 1971 ble det bare fløtet et lite parti fra Åmot til Messel. Med det var tømmerfløtingas tid i Arendalsvassdraget over. Kort historikk om tømmerfløtinga i Arendalsvassdraget finnes under fanen «Andre opplysninger».

Fra lense- og sorteringsanlegget for tømmer i en stilleflyte

Fra lense- og sorteringsanlegget for tømmer i en stilleflytende del av Nidelva ved Messel i Froland, altså i den nedre delen av Arendalsvassdraget. Fotografiet viser hvordan sortert tømmer ble ledet gjennom en kanal mellom to flytende gangbruer mot en kjerrat, som løftet stokkene opp og kastet dem ned i et bakenforliggende kammer der de ble liggende oppå hverandre. Når dette kammeret var fullt inneholdt det cirka 20 kubikkmeter virke. Dette bandt man sammen med en vaier med kjettingbindsel i endene. Dermed var virket klart for sleping videre til industrielle kjøpere her ved den nedre delen av vassdraget. På gangbrua til høyre i dette bildet står en fløter med en lang hake, som han bruker til å trekke stokker som kommer drivende inn mot kjerraten. Den er formet som et skråplan med endeløse belter som trekker tverrstilte stålstenger med takkete «kammer» på toppen rundt og rundt. Det er disse som trekker stokkene opp, for så å kaste dem ned i det bakenforliggende kammeret. Til venstre for kjerraten ser vi et lite skur med pulttak, antakelig for motoren som drev kjerraten. En telegrafstolpe ved siden av tyder på at denne hadde elektrisk drift. Ellers viser fotografiet hvordan hele kjerratanlegget var forankret i kraftige pæler som var drevet ned i elvebotnen tett ved siden av hverandre ved hjelp av en rambukk og skrudd sammen i toppen. Hovedforankringene her var pæleansamlinger som er lagd av tre-fire stokker. Det året da dette fotografiet ble tatt, i 1970, hadde imidlertid styret i Fellesfløtningsforeningen vedtatt at all fløting mellom Messel og Asdal, med rodene Rore og Søndle, skulle trekkes ut av foreningens virkeområde. I praksis betydde dette at all tømmersortering skulle skje ved Messel. Derfra skulle virket transporteres videre på lastebiler, enten til Arendal eller direkte til tømmerkjøpernes produksjonsanlegg. Året etter, i 1971 ble det bare fløtet et lite parti fra Åmot til Messel. Med det var tømmerfløtingas tid i Arendalsvassdraget over. Kort historikk om fløtinga i Arendalsvassdraget finnes under fanen «Andre opplysninger».

Fra lense- og sorteringsanlegget for tømmer i en stilleflyte

Fra lense- og sorteringsanlegget for tømmer i en stilleflytende del av Nidelva ved Messel i Froland, altså i den nedre delen av Arendalsvassdraget. Dette fotografiet er tatt i motstrøms retning, fra en posisjon like nedenfor kammeret der sortert tømmer samles og buntes. Bildet viser hvordan tømmeret, som kom drivende fra sorteringsanlegget ovenfor, ble trukket opp på en kjerrat, som løftet stokkene opp og kaster dem ned i et bakenforliggende vannfylt kammer, der de blir liggende oppå hverandre. Når dette kammeret var fullt inneholdt det cirka 20 kubikkmeter virke. Dette bandt man sammen ved hjelp en vaier med kjettingbindsel i endene. Dermed var tømmeret klart for sleping videre til industrielle kjøpere her ved den nedre delen av vassdraget. Vi skimter deler av en ferdig bunt til høyre i forgrunnen. Bildet viser også to fløtere som arbeidet fra hver sin gangbru på hver sin side av det nevnte kammeret med lange fløterhaker som arbeidsredskap. Deres oppgave later til å ha bestått i å få alle stokker vel ned i buntekammeret fra kjerraten. Den var formet som et skråplan med endeløse belter som trakk tverrstilte stålstenger med takkete «kammer» på toppen rundt og rundt. Det er disse som dro stokkene opp, for så å kaste dem ned i det bakenforliggende buntekammeret. Til høyre for kjerraten ser vi et lite skur med pulttak, antakelig for motoren som drev denne innretningen. En telegrafstolpe ved siden av tyder på at denne hadde elektrisk drift. Ellers viser fotografiet hvordan hele kjerratanlegget var forankret i kraftige pæler som var drevet ned i elvebotnen tett ved siden av hverandre ved hjelp av en rambukk og skrudd sammen i toppen. Hovedforankringene her var pæleansamlinger som er lagd av tre-fire stokker. Det året da dette fotografiet ble tatt, i 1970, hadde imidlertid styret i Fellesfløtningsforeningen vedtatt at all fløting mellom Messel og Asdal, med rodene Rore og Søndle, skulle trekkes ut av foreningens virkeområde. I praksis betydde dette at all tømmersortering skulle skje ved Messel. Derfra skulle virket transporteres videre på lastebiler, enten til Arendal eller direkte til tømmerkjøpernes produksjonsanlegg. Året etter, i 1971 ble det bare fløtet et lite parti fra Åmot til Messel. Med det var tømmerfløtingas tid i Arendalsvassdraget over. Kort historikk om tømmerfløtinga i Arendalsvassdraget finnes under fanen «Andre opplysninger».