51 results in DigitaltMuseum:

Prot: Fredrikshaldkanalen - Elven til Femsjøen

Prot: Fredrikshaldkanalen - Elven til Femsjøen

Tur til Haldenvassdraget 29. -30. august 1962. Tømmerrenne.

Tur til Haldenvassdraget 29. -30. august 1962. Tømmerrenne. Tistedalen.

Tur til Haldenvassdraget 29. -30. august 1962. Brekke sluser

Tur til Haldenvassdraget 29. -30. august 1962. Brekke sluser. Brekke sluser har en løftehøyde på hele 27 meter fordelt på 4 slusekammere, så kamrene er djupe og portene er høye. Slusekamrene er utført i armert betong, portene av stål. Brekke sluser har mekanisk manøvrering av sluseporter og av omløpsrør som ble brukt når vannmassene skulle forflyttes fra ovenforliggende til nedenforliggende slusekammer. I tillegg hadde sluseportene ved Brekke luker som kunne åpnes og lukkes med muskelkraft, via sveiver på toppen av sluseportene. Vanligvis brukte slusemannskapene omløpskanalene, som gikk rundt portene og hadde utløp i en kanal med overliggende rist langs midten av golvet i slusekammeret (jfr. SJF-F.009258), når vannet skulle flyttes fra et slusekammer til et annet. Dette gav mindre bølger enn bruk av lukene i sjølve sluseportene gjorde. Disse ble vanligvis bare brukt til justeringer av vannstrømmen. Dette er det tredje sluseanlegget som ble bygd ved Brekke. Det første, som den kjente vassdragstekniske pioneren Engebret Soot (1786-1859) hadde idéen til, ble bygd i slutten av 1850-åra av stedlig stein med rosentorv som tettingsmateriale i murverket. Dette sluseanlegget ble ødelagt under flom alt i 1861. I perioden 1873-1877 bygde det statlige Kanalvesenet et nytt sluseanlegg ved Brekke, også dette med fire slusekamre, men åpenbart mer solid enn det første. Fredrikshald (Halden) kommune sikret seg fallrettigheter ved Brekke alt i 1904. Det varte imidlertid helt til 1918 før kraftutbyggingsprosjektet her ble påbegynt. I åra som fulgte ble det bygd en massiv betongdam ved Brekkefossen som var 110 meter lang, og som på grunn av vanskelige grunnforhold måtte få en høyde på opptil 38 meter. Kraftverksdammen hevet med andre ord vannspeilet i den ovenforliggende delen av Stenselva kraftig, slik at det ble nødvendig å bygge et helt nytt sluseanlegg. Dette ble altså utført i armert betong, med stålporter og hydraulisk styring.

Tur til Haldenvassdraget 29. -30/8 1962. Tømmerinntak Saugbr

Tur til Haldenvassdraget 29. -30/8 1962. Tømmerinntak Saugbrugsforeningens fabrikkanlegg i Halden, Østfold.

Tur til Haldenvassdraget 29. -30/8 1962. Tømmerrenne i Tiste

Tur til Haldenvassdraget 29. -30/8 1962. Tømmerrenne i Tistedalen like ovenfor Saugbrugsforeningens fabrikkanlegg i Halden.

Tur til Haldenvassdraget 29. -30/8 1962. Fra Tistedalselva e

Tur til Haldenvassdraget 29. -30/8 1962. Fra Tistedalselva eller Tista, like ovenfor Saugbrugsforeningens fabrikkanlegg i Halden. Tømmerinntaket.

Varpebåt, "spilleku" av stålplater. To varpebåter av tre.

Varpebåt, "spilleku" av stålplater. To varpebåter av tre.

Bensinmotor-drevet vinsj ombord i varpebåt.

Bensinmotor-drevet vinsj ombord i varpebåt.

Hjulbukk av stål på utislagsplass.

Hjulbukk av stål på utislagsplass.

Tur til Haldenvassdraget 29. -30/8 1962. Varpebåten "Tista K

Tur til Haldenvassdraget 29. -30/8 1962. Varpebåten "Tista Kanal"

Tur til Haldenvassdraget 29. -30/8 1962. Varpebåten "Tista K

Tur til Haldenvassdraget 29. -30/8 1962. Varpebåten "Tista Kanal"

Den nederste delen av tømmerrenna ved Ganerød i tidligere Id

Den nederste delen av tømmerrenna ved Ganerød i tidligere Idd herred, nåværende Halden kommune, i Østfold. Renna gjorde den nederste, bratte delen av Ganerødelva (Ertåa) fløtbar ned til det stedet der Brekkeelva rant ut i Femsjøen. Dette er ei såkalt våtrenne, der tømmeret skulle gå i en strøm av vann. Renna kvilte på langsgående stokker, stedvis med tømmerbukker og tømmerkar som understøttelse. På tvers av disse, med anslagsvis en meters mellomrom, lå det såkalte «klemkabber» på tvers. Oppå disse igjen var det, på begge sider av klemkabbenes midtpunkt, reist utoverskrånende «klembein», avstivet med kortere kabber fra klemkabbenes ytterender. På denne måten hadde man lagd et rammeverk for ei bordrenne med trapesformet tverrsnitt. Rennas fall flatet ut noe de siste meterne før den nådde det nedenforliggende vannspeilet. Til høyre for renna ser vi noen tørrmurte steinmurer. Dette er fundamentene etter ei gammel vanndrevet sag som lå ved Ganerød. Fotografiet ble tatt i 1982, den siste sesongen det foregikk tømmerfløting i Haldenvassdraget. Sagbruket var på dette tidspunktet for lengst nedråtnet og også bruken av denne tømmerrenna hadde opphørt. Bygningsfundamentene og renna ble følgelig fotografert som kulturminner i fløtingsvassdraget. En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».

Brekke og Brekke sluser, Halden kommune, skråfoto 13. juni 1

Brekke og Brekke sluser, Halden kommune, skråfoto 13. juni 1966.

«N.F.F.'s utferd til Haldendistriktet Juni 1949. Tipping a

«N.F.F.'s utferd til Haldendistriktet Juni 1949. Tipping av sammenbuntet tømmerlass. ....»

Grabben på den digre mobilkrana som løftet «moser» (bunter)

Grabben på den digre mobilkrana som løftet «moser» (bunter) med massevirke fra elva Tista inn i Saugbrugsforeningens fabrikklokaler i Halden. Fotografiet er tatt på et tidspunkt da grabben, som ser ut til å ha hatt fire par kraftige stålklør, sto i åpen stilling over mosen med ubarket massevirke i tre meters lengder, som lå og fløt i ei dokk under krana. En mann med en fløterhake på en plattform i bakgrunnen bidro til å gi bildet en målestokk. En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».

Parti fra Tistedalselva eller Tista. Fotografiet er tatt ne

Parti fra Tistedalselva eller Tista. Fotografiet er tatt nedenfor Skåningsfoss sluser, der tømmeret ble sluset i bunter – «moser». Det fantes dessuten en utislagsplass for lastebilbunter ved nordre elvebredd, til høyre for det stedet der fotografen må ha stått da dette bildet ble tatt (jfr. SJF-F.009488). Noe av tømmeret som kom ned til dette stedet skulle tas inn i produksjonen ved Saugbrugsforeningen, noe skulle fløtes videre gjennom slusa ved Porsnes, som brakte det ned på havets nivå, hvor det kunne slepes videre til ulike kjøpere i kystregionen. De to bygningene til høyre i bildet ble reist for Norsk Gardinfabrikk. I den store mursteinsbygningen sentralt i den øvre delen av dette bildet hadde denne bedriften sine produksjonslokaler, mens trehuset til høyre inneholdt leiligheter for noen av arbeiderne. Disse bygningene ble overtatt av Saugbrugsforeningen, som innredet elektrisk avdeling og lagerlokaler, i Gardinfabrikken. Saugbrugsforeningen hadde to tømmerinntak, det ene med ei svær mobilkran som var plassert like til venstre for den tidligere gardinfabrikken. Det andre inntaket lå til venstre i bildet. Det hadde et automatisk kappeanlegg som tømmeret passerte på veg inn mot den svært trommelen som frigjorde alle barkrester, som ville ha framstått som flekker på papiret. En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».

Parti fra Tistedalselva eller Tista. Fotografiet er tatt ne

Parti fra Tistedalselva eller Tista. Fotografiet er tatt nedenfor Skåningsfoss sluser, der tømmeret ble sluset i bunter – «moser». Det fantes dessuten en utislagsplass for lastebilbunter ved nordre elvebredd, til høyre for det stedet der fotografen må ha stått da dette bildet ble tatt (jfr. SJF-F.009488). Noe av tømmeret som kom ned til dette stedet skulle tas inn i produksjonen ved Saugbrugsforeningen, noe skulle fløtes videre gjennom slusa ved Porsnes, som brakte det ned på havets nivå. De to bygningene til høyre i bildet ble reist for Norsk Gardinfabrikk. I den store mursteinsbygningen sentralt i den øvre delen av dette bildet hadde denne bedriften sine produksjonslokaler, mens trehuset til høyre inneholdt leiligheter for noen av arbeiderne. Disse bygningene ble overtatt av Saugbrugsforeningen, som innredet elektrisk avdeling og lagerlokaler, i Gardinfabrikken. Saugbrugsforeningen hadde to tømmerinntak, det ene med ei svær mobilkran som var plassert like til venstre for den tidligere gardinfabrikken. Det andre inntaket lå til venstre i bildet. Det hadde et automatisk kappeanlegg som tømmeret passerte på veg inn mot den svært trommelen som frigjorde alle barkrester, som ville ha framstått som flekker på papiret. En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».

Grabben på den digre mobilkrana som løftet tømmer fra elva T

Grabben på den digre mobilkrana som løftet tømmer fra elva Tista og inn i Saugbrugsforeningens fabrikklokaler i Halden. Bildet illustrerer hvordan denne grabben kunne gripe og løfte en diger bunt («mose») med tungt, vått massevirke som skulle barkes, hogges og kokes til cellulose for bedriftens papirproduksjon. En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».

Fra sluseanlegget i elva Tista ved Halden. I dette vassdrag

Fra sluseanlegget i elva Tista ved Halden. I dette vassdraget var det tre slusekamre, ett ved Porsnes og to ved Skåningsfoss. Kanaliseringa av Haldenvassdraget med sluser ved Ørje, Strømsfoss, Krappeto og Brekke startet i slutten av 1850-åra, men et par av anleggene ble ødelagt under storflommen i 1861. Slusene ble gjenoppbygd med statlig finansiering i 1870-åra (se kort historikk under fanen «Opplysninger»). Pioneren Engebret Soot (1786-1859) skal også ha hatt planer om sluseanlegg nederste i vassdraget, fra fjorden og opp mot Tistedalsfossen, men disse planene fikk han aldri satt ut i livet. Med industriutbygginga oppover i Tistedalen omkring 1900 ble kanaliseringsprosjektet aktualisert igjen, og i 1906 dannet aktører fra byens næringsliv selskapet A/S Tista Kanal. Det var dette selskapet som fikk ferdig Porsnes sluse i 1907 og Skåningsfoss sluse to år seinere. Her ser vi to digre tømmermoser (bunter) i ferd med å «spyles» ut av et av slusekamrene ved hjelp av en vannstrøm fra lukene i ovenforliggende slusekammer. Da dette fotografiet blen tatt var ei slusevending med to digre moser (bunter) i ferd med å drive fra det øvre mot det nedre slusekammeret. Lukene i Skåningsfoss sluser fikk elektriske åpnings- og lukkemekanismer i 1954. Dette fotografiet er tatt før den tid. Portene ble aldri mekaniserte. De ble åpnet og lukket ved hjelp av et spett, omtrent som i Bandak-Norsjøkanalen - jfr. SJF-F.005408 og SJF-F.005409. Slusene ved Porsnes og Skåningsfoss i Tista ble siste gang brukt til tømmerfløting i 1979. Etter den tid ble den ovenforliggende tømmerrenna revet, og tømmeret ble transportert på lastebiler fra opptakstedet Bjørnstadbrygga ved Femsjøen, inntil all tømmerfløting i Haldenvassdraget ble avviklet etter 1982-sesongen.

Fra sluseanlegget i elva Tista ved Halden. I dette vassdrag

Fra sluseanlegget i elva Tista ved Halden. I dette vassdraget var det tre slusekamre, ett ved Porsnes og to ved Skåningsfoss. Kanaliseringa av Haldenvassdraget med sluser ved Ørje, Strømsfoss, Krappeto og Brekke startet i slutten av 1850-åra, men et par av anleggene ble ødelagt under storflommen i 1861. Slusene ble gjenoppbygd med statlig finansiering i 1870-åra (se kort historikk under fanen «Opplysninger»). Pioneren Engebret Soot skal også ha hatt planer om sluseanlegg nederste i vassdraget, fra fjorden og opp mot Tistedalsfossen, men disse planene fikk han aldri satt ut i livet. Med industriutbygginga oppover i Tistedalen omkring 1900 ble kanaliseringsprosjektet aktualisert igjen, og i 1906 dannet aktører fra byens næringsliv selskapet A/S Tista Kanal. Det var dette selskapet som fikk ferdig Porsnes sluse i 1907 og Skåningsfoss sluse to år seinere. Her ser vi to dresskledde menn med sommerlige stråhatter på arbeidsplattformen ved ett av slusekamrene. Fotografiet er tatt ved en av de øvre sluseportene i Skåningsfoss sluse. Ovenfor lå det en mosemaskin, der tømmer som hadde vært fløtet løst i renne gjennom Tistedalsfossen ble buntet. Noe av tømmeret gikk deretter gjennom de to slusekamrene ved Skåningsfoss før det ble tatt inn i fabrikkanlegget ved Saugbrugsforeningen, noe ble sluset videre forbi Porsnes og ned mot sjøen for videre buksering til annen industri. Lukene i Skåningsfoss sluser fikk elektriske åpnings- og lukkemekanismer i 1954. Dette fotografiet er tatt før den tid, kanskje i 1940-åra. Portene ble aldri mekaniserte. De ble åpnet og lukket ved hjelp av et spett, omtrent som i Bandak-Norsjøkanalen - jfr. SJF-F.005408 og SJF-F.005409. Fotografiet er muligens tatt under en av Norsk Fløtningsforbunds befaringsreiser, og de to herrene som vandret til høyre i bildet kan ha vært ingeniørene Aug. Paulsen-Næss (til venstre) og Odd Daae. Slusene ved Porsnes og Skåningfoss i Tista ble siste gang brukt til tømmerfløting i 1979. Etter den tid ble den ovenforliggende tømmerrenna revet, og tømmeret ble transportert på lastebiler fra opptakstedet Bjørnstadbrygga ved Femsjøen, inntil all tømmerfløting i Haldenvassdraget ble avviklet etter 1982-sesongen.