35 results in DigitaltMuseum:

Varpebåt, "spilleku" av stålplater. To varpebåter av tre.

Varpebåt, "spilleku" av stålplater. To varpebåter av tre.

Bensinmotor-drevet vinsj ombord i varpebåt.

Bensinmotor-drevet vinsj ombord i varpebåt.

Tur til Haldenvassdraget 29. -30/8 1962. Varpebåten "Tista K

Tur til Haldenvassdraget 29. -30/8 1962. Varpebåten "Tista Kanal"

Tur til Haldenvassdraget 29. -30/8 1962. Varpebåten "Tista K

Tur til Haldenvassdraget 29. -30/8 1962. Varpebåten "Tista Kanal"

Tur til Haldenvassdraget 29. -30/8 1962. Tømmerrenne i Tiste

Tur til Haldenvassdraget 29. -30/8 1962. Tømmerrenne i Tistedalen like ovenfor Saugbrugsforeningens fabrikkanlegg i Halden.

Tur til Haldenvassdraget 29. -30/8 1962. Tømmerinntak Saugbr

Tur til Haldenvassdraget 29. -30/8 1962. Tømmerinntak Saugbrugsforeningens fabrikkanlegg i Halden, Østfold.

Tur til Haldenvassdraget 29. -30/8 1962. Fra Tistedalselva e

Tur til Haldenvassdraget 29. -30/8 1962. Fra Tistedalselva eller Tista, like ovenfor Saugbrugsforeningens fabrikkanlegg i Halden. Tømmerinntaket.

Den nederste delen av tømmerrenna ved Ganerød i tidligere Id

Den nederste delen av tømmerrenna ved Ganerød i tidligere Idd herred, nåværende Halden kommune, i Østfold. Renna gjorde den nederste, bratte delen av Ganerødelva (Ertåa) fløtbar ned til det stedet der Brekkeelva rant ut i Femsjøen. Dette er ei såkalt våtrenne, der tømmeret skulle gå i en strøm av vann. Renna kvilte på langsgående stokker, stedvis med tømmerbukker og tømmerkar som understøttelse. På tvers av disse, med anslagsvis en meters mellomrom, lå det såkalte «klemkabber» på tvers. Oppå disse igjen var det, på begge sider av klemkabbenes midtpunkt, reist utoverskrånende «klembein», avstivet med kortere kabber fra klemkabbenes ytterender. På denne måten hadde man lagd et rammeverk for ei bordrenne med trapesformet tverrsnitt. Rennas fall flatet ut noe de siste meterne før den nådde det nedenforliggende vannspeilet. Til høyre for renna ser vi noen tørrmurte steinmurer. Dette er fundamentene etter ei gammel vanndrevet sag som lå ved Ganerød. Fotografiet ble tatt i 1982, den siste sesongen det foregikk tømmerfløting i Haldenvassdraget. Sagbruket var på dette tidspunktet for lengst nedråtnet og også bruken av denne tømmerrenna hadde opphørt. Bygningsfundamentene og renna ble følgelig fotografert som kulturminner i fløtingsvassdraget. En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».

Grabben på den digre mobilkrana som løftet «moser» (bunter)

Grabben på den digre mobilkrana som løftet «moser» (bunter) med massevirke fra elva Tista inn i Saugbrugsforeningens fabrikklokaler i Halden. Fotografiet er tatt på et tidspunkt da grabben, som ser ut til å ha hatt fire par kraftige stålklør, sto i åpen stilling over mosen med ubarket massevirke i tre meters lengder, som lå og fløt i ei dokk under krana. En mann med en fløterhake på en plattform i bakgrunnen bidro til å gi bildet en målestokk. En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».

Parti fra Tistedalselva eller Tista. Fotografiet er tatt ne

Parti fra Tistedalselva eller Tista. Fotografiet er tatt nedenfor Skåningsfoss sluser, der tømmeret ble sluset i bunter – «moser». Det fantes dessuten en utislagsplass for lastebilbunter ved nordre elvebredd, til høyre for det stedet der fotografen må ha stått da dette bildet ble tatt (jfr. SJF-F.009488). Noe av tømmeret som kom ned til dette stedet skulle tas inn i produksjonen ved Saugbrugsforeningen, noe skulle fløtes videre gjennom slusa ved Porsnes, som brakte det ned på havets nivå. De to bygningene til høyre i bildet ble reist for Norsk Gardinfabrikk. I den store mursteinsbygningen sentralt i den øvre delen av dette bildet hadde denne bedriften sine produksjonslokaler, mens trehuset til høyre inneholdt leiligheter for noen av arbeiderne. Disse bygningene ble overtatt av Saugbrugsforeningen, som innredet elektrisk avdeling og lagerlokaler, i Gardinfabrikken. Saugbrugsforeningen hadde to tømmerinntak, det ene med ei svær mobilkran som var plassert like til venstre for den tidligere gardinfabrikken. Det andre inntaket lå til venstre i bildet. Det hadde et automatisk kappeanlegg som tømmeret passerte på veg inn mot den svært trommelen som frigjorde alle barkrester, som ville ha framstått som flekker på papiret. En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».

Parti fra Tistedalselva eller Tista. Fotografiet er tatt ne

Parti fra Tistedalselva eller Tista. Fotografiet er tatt nedenfor Skåningsfoss sluser, der tømmeret ble sluset i bunter – «moser». Det fantes dessuten en utislagsplass for lastebilbunter ved nordre elvebredd, til høyre for det stedet der fotografen må ha stått da dette bildet ble tatt (jfr. SJF-F.009488). Noe av tømmeret som kom ned til dette stedet skulle tas inn i produksjonen ved Saugbrugsforeningen, noe skulle fløtes videre gjennom slusa ved Porsnes, som brakte det ned på havets nivå, hvor det kunne slepes videre til ulike kjøpere i kystregionen. De to bygningene til høyre i bildet ble reist for Norsk Gardinfabrikk. I den store mursteinsbygningen sentralt i den øvre delen av dette bildet hadde denne bedriften sine produksjonslokaler, mens trehuset til høyre inneholdt leiligheter for noen av arbeiderne. Disse bygningene ble overtatt av Saugbrugsforeningen, som innredet elektrisk avdeling og lagerlokaler, i Gardinfabrikken. Saugbrugsforeningen hadde to tømmerinntak, det ene med ei svær mobilkran som var plassert like til venstre for den tidligere gardinfabrikken. Det andre inntaket lå til venstre i bildet. Det hadde et automatisk kappeanlegg som tømmeret passerte på veg inn mot den svært trommelen som frigjorde alle barkrester, som ville ha framstått som flekker på papiret. En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».

Grabben på den digre mobilkrana som løftet tømmer fra elva T

Grabben på den digre mobilkrana som løftet tømmer fra elva Tista og inn i Saugbrugsforeningens fabrikklokaler i Halden. Bildet illustrerer hvordan denne grabben kunne gripe og løfte en diger bunt («mose») med tungt, vått massevirke som skulle barkes, hogges og kokes til cellulose for bedriftens papirproduksjon. En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».

Fra sluseanlegget i elva Tista ved Halden. I dette vassdrag

Fra sluseanlegget i elva Tista ved Halden. I dette vassdraget var det tre slusekamre, ett ved Porsnes og to ved Skåningsfoss. Kanaliseringa av Haldenvassdraget med sluser ved Ørje, Strømsfoss, Krappeto og Brekke startet i slutten av 1850-åra, men et par av anleggene ble ødelagt under storflommen i 1861. Slusene ble gjenoppbygd med statlig finansiering i 1870-åra (se kort historikk under fanen «Opplysninger»). Pioneren Engebret Soot (1786-1859) skal også ha hatt planer om sluseanlegg nederste i vassdraget, fra fjorden og opp mot Tistedalsfossen, men disse planene fikk han aldri satt ut i livet. Med industriutbygginga oppover i Tistedalen omkring 1900 ble kanaliseringsprosjektet aktualisert igjen, og i 1906 dannet aktører fra byens næringsliv selskapet A/S Tista Kanal. Det var dette selskapet som fikk ferdig Porsnes sluse i 1907 og Skåningsfoss sluse to år seinere. Her ser vi to digre tømmermoser (bunter) i ferd med å «spyles» ut av et av slusekamrene ved hjelp av en vannstrøm fra lukene i ovenforliggende slusekammer. Da dette fotografiet blen tatt var ei slusevending med to digre moser (bunter) i ferd med å drive fra det øvre mot det nedre slusekammeret. Lukene i Skåningsfoss sluser fikk elektriske åpnings- og lukkemekanismer i 1954. Dette fotografiet er tatt før den tid. Portene ble aldri mekaniserte. De ble åpnet og lukket ved hjelp av et spett, omtrent som i Bandak-Norsjøkanalen - jfr. SJF-F.005408 og SJF-F.005409. Slusene ved Porsnes og Skåningsfoss i Tista ble siste gang brukt til tømmerfløting i 1979. Etter den tid ble den ovenforliggende tømmerrenna revet, og tømmeret ble transportert på lastebiler fra opptakstedet Bjørnstadbrygga ved Femsjøen, inntil all tømmerfløting i Haldenvassdraget ble avviklet etter 1982-sesongen.

Fra sluseanlegget i elva Tista ved Halden. I dette vassdrag

Fra sluseanlegget i elva Tista ved Halden. I dette vassdraget var det tre slusekamre, ett ved Porsnes og to ved Skåningsfoss. Kanaliseringa av Haldenvassdraget med sluser ved Ørje, Strømsfoss, Krappeto og Brekke startet i slutten av 1850-åra, men et par av anleggene ble ødelagt under storflommen i 1861. Slusene ble gjenoppbygd med statlig finansiering i 1870-åra (se kort historikk under fanen «Opplysninger»). Pioneren Engebret Soot skal også ha hatt planer om sluseanlegg nederste i vassdraget, fra fjorden og opp mot Tistedalsfossen, men disse planene fikk han aldri satt ut i livet. Med industriutbygginga oppover i Tistedalen omkring 1900 ble kanaliseringsprosjektet aktualisert igjen, og i 1906 dannet aktører fra byens næringsliv selskapet A/S Tista Kanal. Det var dette selskapet som fikk ferdig Porsnes sluse i 1907 og Skåningsfoss sluse to år seinere. Her ser vi to dresskledde menn med sommerlige stråhatter på arbeidsplattformen ved ett av slusekamrene. Fotografiet er tatt ved en av de øvre sluseportene i Skåningsfoss sluse. Ovenfor lå det en mosemaskin, der tømmer som hadde vært fløtet løst i renne gjennom Tistedalsfossen ble buntet. Noe av tømmeret gikk deretter gjennom de to slusekamrene ved Skåningsfoss før det ble tatt inn i fabrikkanlegget ved Saugbrugsforeningen, noe ble sluset videre forbi Porsnes og ned mot sjøen for videre buksering til annen industri. Lukene i Skåningsfoss sluser fikk elektriske åpnings- og lukkemekanismer i 1954. Dette fotografiet er tatt før den tid, kanskje i 1940-åra. Portene ble aldri mekaniserte. De ble åpnet og lukket ved hjelp av et spett, omtrent som i Bandak-Norsjøkanalen - jfr. SJF-F.005408 og SJF-F.005409. Fotografiet er muligens tatt under en av Norsk Fløtningsforbunds befaringsreiser, og de to herrene som vandret til høyre i bildet kan ha vært ingeniørene Aug. Paulsen-Næss (til venstre) og Odd Daae. Slusene ved Porsnes og Skåningfoss i Tista ble siste gang brukt til tømmerfløting i 1979. Etter den tid ble den ovenforliggende tømmerrenna revet, og tømmeret ble transportert på lastebiler fra opptakstedet Bjørnstadbrygga ved Femsjøen, inntil all tømmerfløting i Haldenvassdraget ble avviklet etter 1982-sesongen.

Fra Tistedalselva, like ovenfor Saugbrugsforeningens fabrikk

Fra Tistedalselva, like ovenfor Saugbrugsforeningens fabrikkanlegg i Halden. Ved vegkanten, til høyre for dette bildet, var det en utislagsplass for lastebiltransportert tømmerråstoff til papirproduksjonen. Det stilleflytende elvepartiet var lenselagt, slik at tømmerbuntene – «mosene» - skulle flyte ned mot fabrikken. De nærmeste bygningene (til høyre) ble for øvrig bygd som boliger og produksjonslokaler for Norsk Gardinfabrikk. Den store mursteinsbygningen der det opprinnelig ble produsert gardiner, er seinere overtatt av Saugbrugsforeningen, som har innredet elektrisk avdeling og lagerlokaler der. Bakenfor og til venstre ser vi papirfabrikken. En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».

Fra Tistedalselva eller Tista, like ovenfor Saugbrugsforenin

Fra Tistedalselva eller Tista, like ovenfor Saugbrugsforeningens fabrikkanlegg i Halden. Ved vegkanten til høyre var det en utislagsplass for lastebiltransportert tømmerråstoff til papirproduksjonen. Det stilleflytende elvepartiet var lenselagt, slik at tømmerbuntene – «mosene» - skulle flyte ned mot fabrikken. De nærmeste bygningene ble for øvrig bygd som boliger og produksjonslokaler for Norsk Gardinfabrikk. Den store mursteinsbygningen der det opprinnelig ble produsert gardiner, er seinere overtatt av Saugbrugsforeningen, som har innredet elektrisk avdeling og lagerlokaler der. Bakenfor og til venstre ser vi papirfabrikken. En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».

Tømmerrenna ved Tistedalsfossen i vassdraget ovenfor Halden

Tømmerrenna ved Tistedalsfossen i vassdraget ovenfor Halden i Østfold. Her hadde det gjennom århundrer vært behov for renner for å få tømmeret fram. Nye planer om modernisering av industrien i Tistedalen, med nytt sagbruk, ny cellulosefabrikk, modernisert tremassefabrikk og et elektrisitetsverk som skulle sikre de nevnte virksomhetene moderne energitilførsel, forutsatte imidlertid også utbyggingsarbeider i vassdraget. I 1906 dannet man derfor selskapet A/S Tista kanal, som bygde sluser ved Porsnes og Skåningsfoss og denne bortimot 900 meter lange tømmerrenna av jern, som skulle føre tømmeret uskadd fra Svanedammen til Gryta ovenfor Skåningsfoss med et minimalt forbruk av vann. Reguleringstiltakene frigjorde nye arealer i Tistedalen, blant annet Kaken, der Saugbrugsforeningens treforedlingsanlegg ligger, til utbyggingsformål. Tømmerrenna frigjorde betydelige vannressurser til energiproduksjon. Mursteinsbygningen øverst til høyre i bildet var opprinnelig et tresliperi, som seinere var ombygd til renseri der vann fra vassdraget ble filtrert for å kunne brukes som driftsvann i Saugbrugsforeningens magasinpapirproduksjon. Dette fotografiet ble tatt i 1982, som var det siste året med tømmerfløting i Haldenvassdraget. Da var det tre år siden de siste tømmerstokkene passerte denne renna. Den er seinere revet. En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».

Tømmerrenna ved Tistedalsfossen i vassdraget ovenfor Halden

Tømmerrenna ved Tistedalsfossen i vassdraget ovenfor Halden i Østfold. Her hadde det gjennom århundrer vært behov for renner for å få tømmeret fram. Nye planer om modernisering av industrien i Tistedalen, med nytt sagbruk, ny cellulosefabrikk, modernisert tremassefabrikk og et elektrisitetsverk som skulle sikre de nevnte virksomhetene moderne energitilførsel, forutsatte imidlertid også utbyggingsarbeider i vassdraget. I 1906 dannet man derfor selskapet A/S Tista kanal, som bygde sluser ved Porsnes og Skåningsfoss og denne bortimot 900 meter lange tømmerrenna av jern, som skulle føre tømmeret uskadd fra Svanedammen til Gryta ovenfor Skåningsfoss med et minimalt forbruk av vann. Reguleringstiltakene frigjorde nye arealer i Tistedalen, blant annet Kaken, der Saugbrugsforeningens treforedlingsanlegg ligger, til utbyggingsformål. Tømmerrenna frigjorde betydelige vannressurser til energiproduksjon. Renna gikk delvis i overdekt flukt. Dette bildet er tatt mot det stedet der overdekningen begynte. Opptaket er fra 1982, som var det siste året med tømmerfløting i Haldenvassdraget. Da var det tre år siden de siste tømmerstokkene passerte denne renna. Den er seinere revet. En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».

Deledam i Tistedalen ved Halden, fotografert på et tidspunkt

Deledam i Tistedalen ved Halden, fotografert på et tidspunkt da vannføringa i vassdraget var minimal. Tømmerrenna hadde sitt utløp til venstre, og er ikke synlig på dette fotografiet. De tre regulerbare lukene vi ser fordelte flomvannføringa mellom rettighetshaverne. Det nordre løpet gikk til Haldens Bomuldspinderi & Væveri. Det er denne bedriftens teglmurte bygningsmasse vi ser nedenfor dammen. Den nærmeste, i funkisstil og med flatt tak, er merket 1947. De bakenforliggende er eldre. Fabrikkanlegget ble bygd i trappetrinn nedover langs elveleiet. Haldens Bomuldspinderi & Væveri ble etablert av Mads Wiel så tidlig som i 1815, og omtales ofte som Norges første industrielle tekstilbedrift med bomullsgarn og stoffer som produkter. I andre halvdel av 1900-tallet ble konkurransen med produsenter i land med atskillig lavere lønnskostnader vanskelig, og virksomheten ble avviklet. Bygningeneg er i ettertid fylt med nye funksjoner. En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».

Tømmerrenna i Tistedalen ovenfor Halden i Østfold. Fotograf

Tømmerrenna i Tistedalen ovenfor Halden i Østfold. Fotografiet viser rennas innløp fra Svanedammen på et tidspunkt da det var svært lite vann i vassdraget. I Tistedalen hadde det gjennom århundrer vært behov for renner for å få tømmeret fram. Nye planer om modernisering av industrien i Tistedalen, med nytt sagbruk, ny cellulosefabrikk, modernisert tremassefabrikk og et elektrisitetsverk som skulle sikre de nevnte virksomhetene moderne energitilførsel, forutsatte imidlertid også utbyggingsarbeider i vassdraget. I 1906 dannet man derfor selskapet A/S Tista kanal, som bygde sluser ved Porsnes og Skåningsfoss og denne bortimot 900 meter lange tømmerrenna av jern, som skulle føre tømmeret uskadd fra Svanedammen til Gryta ovenfor Skåningsfoss med et minimalt forbruk av vann. Reguleringstiltakene frigjorde nye arealer i Tistedalen, blant annet Kaken, der Saugbrugsforeningens treforedlingsanlegg ligger, til utbyggingsformål. Tømmerrenna frigjorde betydelige vannressurser til energiproduksjon. En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».