Sluk
Form: Fiskeformet
Sluk, såkalt zalt-wobbler, beregnet på gjeddefiske. Sluken er støpt i hardplast. Den er formet som en fisk med oppoverbuet ryggparti og forholdsvis bredt, flatt snuteparti. Formen gir sluken en buktende bevegelse når sena vindes inn på snella. Fiskefiguren er lakkert med forholdsvis skarpe farger. Bukpartiet er gult. Det gule går gradvis over i rødt før det når ryggpartiet, som er grønt, og snutepartiet, som er svart. Den fremre delen av fiskefiguren har imiterte øyne med svarte pupiller omgitt av rødfarge. Øynene er noe opphøyet i forhold til resten av kroppen. Foran på sluken, oppå snutepartiet, er det innstøpt en liten stålkrok for feste av fortommen. Til denne typen fiske etter storfisk har fiskeren brukt en stålfortom som er cirka 50 centimeter lang. Fortommen er forankret i ei kraftig nylonsene (dimensjon 0, 70). Nylonsena er i sin tur koplet til ei såkalt "fireline" med dimensjon 0, 17. Denne siste snøretypen er, til tross for at den er svært tynn, meget slitesterk. Den er imidlertid "stum" i den forstand at den ikke har den fleksibiliteten [strekkbarheten] som vanlig fiskesene har. Sluken har to trearmete kroker. Den ene er festet på slukfiskens bukparti, den andre på halepartiet. Begge krokene er festet til kroker som er innstøpt i slukkroppen via ringledd i stål.
Denne wobbler-sluken ble brukt 12. mai 2003 av Ronny Westjordet, som er ivrig sportsfisker, først og fremst i Mjøsa. Om kvelden den nevnte mandagen fikk han storfisk på sluken. Det var ei diger gjedde, som det tok Westjordet 20 minutter å få opp på land. Fisken viste seg å være så diger, at håven til fiskeren viste seg å bli i minste laget, til tross for at den var innkjøpt med tanke på storfisk. Da gjedda ble veid viste det seg at vekta var 17, 63 kilo. Lengden var 134 centimeter. Lokalavisa Hamar Arbeiderblad hadde onsdag 14. mai 2003 et stort oppslag om fangsten, der det ble hevdet at dette er den største gjedda som noensinne er fanget i Mjøsa, og at den i norsk sammenheng bare overgås av ei gjedde på 17, 7 kilo, som ble fanget i Nitelva på Romerike i april 2003. Like etterpå rapporterte Aftenposten om ei gjedde på hele 19, 6 kilo, som var fanget i Steinsfjorden på Ringerike. Denne siste fangsten ble imidlertid tatt i garn, og Steinsfjordgjedda var to centimeter kortere enn Westjordets fangst fra Åkersvika. I dagene etter oppslaget om storgjedda i Åkersvika fikk Hamar Arbeiderblad henvendelser om andre, eldre gjeddefangster i Mjøsa som hadde vært like store. En av dem som meldte seg var Jan H. Berg fra Vang som i 1968 tok ei gjedde på 18, 2 kilo i Åkersvika. Samme Berg hadde også tatt gjedder på 16, 7 og 14 kilo og fått avisomtale på det. Nils Nilsen fra Brumunddal hevdet også å ha tatt ei gjedde som målte 178 centimeter med garn ved utløpet av Brumundda på slutten av 1940-tallet. Alle disse fangstene ble omtalt i Hamar Arbeiderblad 15. mai 2003. Sjøl om fisken til Westjordet neppe kan sies å være den største som er tatt i Mjøsa, er det ingen tvil om at det er ei sjeldent stor gjedde.
Westjordet var først i tvil om han skulle lage fiskemat av fangsten eller om han skulle bekoste utstopping av fisken. Etter avisoppslaget tok Stein Tore Andersen fra NSM kontakt med fiskeren for å få gjedda til museet. Westjordet aksepterte å overlate den til NSM for utstopping. Utstoppinga ble forberedt ved at fotograf OT Ljøstad tok detaljbilder av gjeddekroppen med alle fargevariasjoner i skjellene, før fisken ble flådd for avstøpning. Willy Worup i Brumunddal vil forestå utstoppinga. Det er meninga at fisken skal monteres i en frittstående monter, slik at publikum kan oppleve den fra flere vinkler. Etter at fisken kom til museet engasjerte også akvarieleder Kjetil Rukan seg, blant annet for å få tatt vevsprøver og gjort giftanalyser. Han sørget også for at øresteinene ble tatt ut. De er sendt til Arne Linløkken ved Høgskolen i Hedmarks avdeling på Blæstad. Han vil foreta aldersanalyse av fisken.