![Gateparti fra Hamar under storflommen i Mjøsa i juni 1927. D]()
Gateparti fra Hamar under storflommen i Mjøsa i juni 1927. Dette fotografiet er tatt nederst i Enggata, med kameraet vendt vestover, mot Mjøsa, som på dette tidspunktet hadde trengt inn i den nedre delen av Strandgata og den tilstøtende delen av Enggata. Bygningene på det som her er venstre side av gata tilhøte på dette tidspunktet bakermester Johs. Johannessen (Strandgata 15, seinere mer kjent som Sickelgården etter en annen bakermester). På høyre side ser vi Victoria hotell (Strandgata 21) ytterst og Maths. Pedersens noe høyere gård nærmere fotografen. Disse bygningene var reist på det som, da byen ble planlagt i slutten av 1840-åra, var et lavtliggende, litt myrlendt areal. De var derfor blant dem som ble hardest rammet når det oppsto ekstrem flom i Mjøsa. Alle de bygningene vi ser her er for øvrig revet og erstattet av større og mer robuste konstruksjoner.
Byplanen til det moderne Hamar var tegnet av ingeniørløytnant, seinere kanaldirektør Balle Røyem (1813-1874). Han forholdt seg absolutt til Mjøsa og formet et gatenett med en kvartalstruktur som var avstemt i forhold til strandlinja. Men med tanke på flomfaren kunne nok bebyggelsesstrukturen med fordel vært trukket noen meter høyere opp i et terreng som skrånet ned mot Mjøsa. Den verste flommen den nye byen har opplevd kom i 1860. Da sto vannlinja høyt oppe på veggene på bygningene i Strandgata. Skal en feste sin lit til de kildestudiene og nivelleringene som ligger til grunn for markeringene på dagens flomstøtte på Høyensalodden, sto vannspeilet da 177 centimeter høyere enn i 1927. 1927-flommen nådde imidlertid 35 centimeter høyere enn den hittil siste store mjøsflommen, som inntraff i 1995. Da ble det for øvrig mobilisert mye mannskap og lagt en voll av sandsekker for å beskytte bybebyggelsen mot en situasjon som den vi ser på dette fotografiet.
