61 results in DigitaltMuseum:

Hamar domkirkeruiner [oljemaleri]

Hamar domkirkeruiner [oljemaleri]

NF.W01791

NF.W01791

Prot: Nordland, Hammarøy - Hamsuns barndomshjem

Prot: Nordland, Hammarøy - Hamsuns barndomshjem

Bildet viser i forgrunnen hest og kjørekar som hviler etter

Bildet viser i forgrunnen hest og kjørekar som hviler etter at de er kommet over isen med sprit. I bakgrunnen ser vi D/S Hamar og seks jakter som ligger i isen i opplag. Postkort.

Postkort, Ringsaker, Furnes, utsikt, Jessnes før hytteutbygg

Postkort, Ringsaker, Furnes, utsikt, Jessnes før hytteutbygging, kulturlandskap med Mjøsa sett fra Furuberget, jernbanespor, Furnesfjorden, Jessnesstranda,

Hamarøy. Siriholmen. Oktober 1971. Fra fotoalbumet "Vernever

Hamarøy. Siriholmen. Oktober 1971. Fra fotoalbumet "Verneverdige myrer og våtmarker" tilhørende Norsk myrmuseum, Smøla kommune.

?-Ness, Hamarøy i Nordland. September 1969. Fra fotoalbumet

?-Ness, Hamarøy i Nordland. September 1969. Fra fotoalbumet "Verneverdige myrer og våtmarker" tilhørende Norsk myrmuseum, Smøla kommune.

?-Ness, Hamarøy i Nordland. September 1969. Fra fotoalbumet

?-Ness, Hamarøy i Nordland. September 1969. Fra fotoalbumet "Verneverdige myrer og våtmarker" tilhørende Norsk myrmuseum, Smøla kommune.

?-Ness, Hamarøy i Nordland. September 1969. Fra fotoalbumet

?-Ness, Hamarøy i Nordland. September 1969. Fra fotoalbumet "Verneverdige myrer og våtmarker" tilhørende Norsk myrmuseum, Smøla kommune.

?-Ness, Hamarøy i Nordland. September 1969. Fra fotoalbumet

?-Ness, Hamarøy i Nordland. September 1969. Fra fotoalbumet "Verneverdige myrer og våtmarker" tilhørende Norsk myrmuseum, Smøla kommune.

Svartelva kommer fra den drøyt 2,5 centimeter store Rokosjøe

Svartelva kommer fra den drøyt 2,5 centimeter store Rokosjøen, nord for Rokoberget i Løten. Sjøen har avløp i den vestre enden og Svartelva renner i hovedsak vestover, men har et krokete løp. I tillegg til Løten renner denne elva innom Romedal, den blir etter hvert grense mellom Romedal og Vang, og til slutt, før den når den østre enden av Åkersvika, mellom Vang og Stange. Avstanden mellom Rokosjøen og Mjøsa er snaut 2 mil og høydeforskjellen er bare drøyt 75 meter, men elva har hatt dammer med små fossefall som har gitt energi til kverner, møller, sagbruk og industriforetak. Dette innebar interessekonflikter i forhold til tømmerfløtinga. Fløtinga i Svartelva ble avviklet alt i 1950. Flakstadelva, som renner inn litt lengre nord i vika, hadde fløting fram til 1963-sesongen. Dette fotografiet er tatt tidlig på våren, på et tidspunkt da Mjøsa var kraftig nedtappet. Dermed var mye av vika tørrlagt. Dette bildet er tatt fra Stange-sida mot Vang, der vi ser hovedkirka og prestegarden, hvor jordbruksarealene var i ferd med å bli boligfelt. Til høyre ser vi garden Vidarshov. Jordsmonnet og klimaet i området rundt Åkersvika er godt egnet for planteproduksjon, og gardene her er, forståelig nok, meget gamle.

Svartelva kommer fra den drøyt 2,5 centimeter store Rokosjøe

Svartelva kommer fra den drøyt 2,5 centimeter store Rokosjøen, nord for Rokoberget i Løten. Sjøen har avløp i den vestre enden og Svartelva renner i hovedsak vestover, men har et krokete løp. I tillegg til Løten renner denne elva innom Romedal, den blir etter hvert grense mellom Romedal og Vang, og til slutt, før den når den østre enden av Åkersvika, mellom Vang og Stange. Avstanden mellom Rokosjøen og Mjøsa er snaut 2 mil og høydeforskjellen er bare drøyt 75 meter, men elva har hatt dammer med små fossefall som har gitt energi til kverner, møller, sagbruk og industriforetak. Dette innebar interessekonflikter i forhold til tømmerfløtinga. Fløtinga i Svartelva ble avviklet alt i 1950. Flakstadelva, som renner inn litt lengre nord i vika, hadde fløting fram til 1963-sesongen. Dette fotografiet er tatt tidlig på våren, på et tidspunkt da Mjøsa var kraftig nedtappet. Dermed var mye av vika tørrlagt. Dette bildet er tatt fra Stange-sida mot Vang, der vi ser tunet på garden ser vi garden Vidarshov til venstre og garden Hjellum på bakketoppen sentralt i bildet. Villabebygelsen til høyre er tettstedet Hjellum. Jordsmonnet og klimaet i området rundt Åkersvika er godt egnet for planteproduksjon, og gardene her er, forståelig nok, meget gamle.

Svartelva kommer fra den drøyt 2,5 kvadratmeter store Rokosj

Svartelva kommer fra den drøyt 2,5 kvadratmeter store Rokosjøen, nord for Rokoberget i Løten. Sjøen har avløp i den vestre enden og Svartelva renner i hovedsak vestover, men har et krokete løp. I tillegg til Løten renner denne elva innom Romedal, den blir etter hvert grense mellom Romedal og Vang, og til slutt, før den når den østre enden av Åkersvika, mellom Vang og Stange. Avstanden mellom Rokosjøen og Mjøsa er snaut 2 mil og høydeforskjellen er bare drøyt 75 meter, men elva har hatt dammer med små fossefall som har gitt energi til kverner, møller, sagbruk og industriforetak. Dette innebar interessekonflikter i forhold til tømmerfløtinga. Fløtinga i Svartelva ble avviklet alt i 1950. Flakstadelva, som renner inn litt lengre nord i vika, hadde fløting fram til 1963-sesongen. Dette fotografiet er tatt tidlig på våren, på et tidspunkt da Mjøsa var kraftig nedtappet. Dermed var mye av vika tørrlagt. Dette bildet er tatt fra et av jordene på Nedre Kåterud i Stange. Til venstre i bakgrunnen ser vi Åkersaga med våningshusa på den gamle og en gang store jordbrukseiendommen Åker bakenfor. Da dette fotografiet ble tatt var åkrene omkring tunet i ferd med å bli villafelt. Til høyre i bildet ser vi Vang hovedkirke.

Slepebåten Willy, fotografert idet den var i ferd med å buks

Slepebåten Willy, fotografert idet den var i ferd med å buksere et tømmerslep var velteplassen ved Stangebrua, ytterst i Åkersvika, mellom Hamar og Stange. Vi ser Helgøya og den ytre delen av Nes i bakgrunnen. Bildet ble tatt i 1980, som var den siste fløtingssesongen på Mjøsa. M/B Willy er engelskprodusert, bygd under 2. verdenskrig med henblikk på funksjoner i marinen. Glomma fellesfløtingsforening kjøpte fartøyet i 1949 og bygde den gradvis om med tanke på at den – sammen med M/B Winnie – skulle gå som tømmersleper på Mjøsa. Etter at denne virksomheten opphørte i 1980 ble Willy solgt til Glommens og Laagens Brukseierforening.

Bæstad landbruksskole på Ridabu utenfor Hamar

Bæstad landbruksskole på Ridabu utenfor Hamar

Landskap i området ved Ulvsvåg,Tysfjord og Hamarøy i Nordlan

Landskap i området ved Ulvsvåg,Tysfjord og Hamarøy i Nordland.

Ringsaker, Furnes, Jessnes, utsikt fra hoppbakken "Tyskeren"

Ringsaker, Furnes, Jessnes, utsikt fra hoppbakken "Tyskeren" i Furuberget, vinterlandskap,

Utsikt fra storgården Hovinsholm over Mjøsa mot Vang i Hedma

Utsikt fra storgården Hovinsholm over Mjøsa mot Vang i Hedmark.

Gårdsbruk.

Gårdsbruk.

Forstkandidat Trygve Røed (1932-2013) betrakter utsikten fra

Forstkandidat Trygve Røed (1932-2013) betrakter utsikten fra taket på kornsiloen på Martodden nord for Hamar sentrum. Foran brystkassa til Røed ligger arbeidsplassen hans, Statens Skogfrøverk. Den lysegule bygningen i fire etasjer ble bygd oppå en uferdig kjeller som sto igjen etter det store stålverksprosjektet som ble påbegynt på Hamar like etter 1. verdenskrig, men som endte i konkurs før bygginga av anlegget var fullført. Skogfrøverket var tegnet av arkitekten Bjarne Sandbakken i samråd med frøverksbestyrer Charles D. Kohmann og kostet 2, 8 millioner kroner da det ble innviet i 1954. Bygningen hadde ei grunnflate på 1000 kvadratmeter, og i tillegg til den nevnte kjelleren fikk bygningen fire etasjer over bakken, hvorav den øverste var noe tilbaketrukket. I tillegg til det bygningsvolumet vi ser på dette fotografiet omfattet anlegget en toetasjes leilighetsfløy på den gavlveggen som ikke er synlig på dette bildet. Her bodde de to skogteknikerne som arbeidet ved Skogfrøverket og deres familier. Til høyre for Skogfrøverket ligger det som skulle vært pressverksbygningen ved det nevnte stålverket, en bygning som seinere har huset diverse annen industri. Til høyre i forgrunnen ser vi takene på Hamar sagbladfabrikk. I bakgrunnen ligger Mjøsa med Helgøya til høyre og med Skreia og Totenåsen til venstre i tåkedisen. Trygve Røed var ansatt ved Skogfrøverket fra 1965 til midten av 1990-åra, da han gikk av med pensjon.