DigitaltMuseum

Krakk

Krakk, lagd i samarbeid mellom ektefellene Olav og Inga Marie Karlsen på Ådalsbruk og brukt i deres hjem. Seteplata er rektangulær, 67 centimeter lang, 27,2 centimeter bred og 2,4 centimeter tjukk, lagd av to granbord med not og fjær. På undersida av disse, vinkelrett på setebordenes lengderetning, er det påspikret lekter (2,8 X 2,5 centimeter i tverrmål). På yttersidene av disse er beina festet. De er skåret ut av 34 centimeter lange, 25,3 centimeter brede og 2,4 centimeter brede treplater, som også er sammensatt av to bord. Disse beinplatene har halvsirkelformete innsnitt på begge sider og i underkant. De er montert svakt utoverskrånende fra seteplata og nedover, antakelig for å forebygge vipping om man satte seg litt skeivt på setet. Beinas posisjon er stabilisert ved hjelp av en strekkfisk med 5,3 X 2,5 centimeters tverrsnitt som er tappet gjennom midten av beinplatene og låst ved hjelp av trekiler i ytterkant. På oversida er det påspikret buete endestykker med forsenkninger på midten, opptil 6,4 centimeter høye. Alt tre som vil være synlig når krakken står på et golv er innsatt med en mørkebrun beis, men undersida av seteplata er ikke påført fargestoff. Under de fire beina er det pålimt rektangulære gråfargete filtbiter som skulle forebygge at krakken satte merker i golvet. Oppå seteplata er det et lysegrønt stofftrekk, antakelig av lin. På dette trekket er det brodert et mønster med rosa og lilla blomster, gulkvite blader og stengler som dels er rosa, dels grønne, men med en noe mørkere grønnfarge enn selve stoffet. Under dette fint dekorerte trekket aner vi, fordi trekket er noe slitt i kantene, et underlag av strie, som antakelig skulle gjøre setet noe mjukere og bedre å sitte på. Både underlagsstria og trekket er spikret fast til tresetet. På undersida av seteplata har Inga Marie Karlsen skrevet med blyant: «Denne har Olav Karlsen spikket med kniv i 1919 og jeg sydde trekket I.K.». Redskapsspor tyder nok på at ektemannen Olav har brukt flere redskaper en kniv, men hun har rett i antydningen av at det er en fin krakk som er lagd med enkle hjelpemidler.

Kniv

Kniv, tollkniv, med slire av lær. Hele knivstellet: skaft, slire og blad er laget av Magnus Jenssen, Ådalsbruk. Knivskaftet er laget av bein, antakelig elg. Skaftet har et ovalt tverrsnitt og målt på midten er det cirka 1,5 centimeter tykt og 2,8 centimeter bredt. Skaftet har en krumning som gjør det bredere i hver ende enn på midten: cirka 3,5 centimeter bredt i den bakre enden og cirka 4,2 centimeter bredt ved den fremre skaftkolken. Krumningen gir brukeren et godt grep. Skaftholker og skaftknapp er laget av messing. Den bakre skaftholken ser ut til å være festet til skaftet med to kobbernagler. Knivbladet, som på midten har en tykkelse på cirka 3 millimeter og en bredde på cirka 2,8 centimeter inn mot skaftet, er merket på ryggen med en X som har to tverstillte streker over og under. Det kan se ut som om knivbladet har en gjennomgående tange gjennom skaftet. Eggen har et hakk lengst fram mot odden (spissen). Slira av lær, som er 31, 5 centimeter lang, har et pånaglet lærstykke (fire nagler) med to beltestropper og en stropp som festes over skaftknappen. Den ene beltestroppen har delvis løsnet fra lærstykket og er forsøkt festet med brun tråd. Slira er sydd langs kantene. På framsiden er slira dekorert: skåret mønster og årstall. (Usikkert, men kan være initalene OTM)

Bærrenser

Bærrenser med sveiv, på stativ. Påsatt sekundær forlengelse av bein, og byttet eller påsatt ekstra avstivning av understell. Mønster i tekstilet antyder at det er en gardin, portier, pledd e.l. som har blitt brukt, snarere enn filt.

Klevfosdammen i Svartelva i Løten fotografert sommeren 1977. Dette var en tørrmurt natursteinsdam som skulle stuve opp vann til drift av turbinen i Klevfos Cellulose- & Papirfabrik. Inntakskanalen til turbinen lå på den nordre elvebredden, bak buskaset helt til venstre på dette bildet. Da fotografiet ble tatt var fabrikken nettopp nedlagt. Det gikk vann i hovedløpet, som hadde trappet golving, mens flomløpet til høyre lå tørt da dette bildet ble tatt. Over dammen gikk det ei bjelkebru med trerekkverk.

Dette fotografiet ble publisert i avisa Hamar Dagblad den 19. desember 1991 under tittelen «Stiftelsen Klevfos i gang», knyttet til denne artikkelen, skrevet av journalisten Knut Bjørnstad, som antakelig også hadde tatt bildet: «Stiftelsen Klevfos – et eget Klevfosmuseum fristilt fra Hedmarksmuseet og Domkirkeodden – er formelt klart til å stå på egne bein fra nyttår. Styret er utnevnt, og drifta vil fortsette som før, på museumsplan, på kultursektoren og som kompetansesenter for teknisk kulturvern. Det nye styret i stiftelsen ble utnevnt i møte 11. desember, og det består av Amund Trætteberg fra museets venner, ordfører Even Østlund fra kommunen, styreformann Per Evensen i Løiten almenning, 2. nestleder Jens Petter Jensen og tidligere forbundsformann Rolf Hauge fra Fellesforbundet, direktør Jens M. Lund fra treforedlingens landsforbund og rektor Erik Engebretsen fra Treforedlinmgens yrkesopplæring. Midler På spørsmål om det blir lettere eller vanskeligere å sikre økonomien som eget museum, svarer Trætteberg at det i hvert fall ikke blir vanskeligere. De øremerkede stats/fylkesmidlene blir som før, mens det muligens kan bli noe lettere å få penger fra treforedlingen når museet er et selvstendig bransjemuseum nettopp fra denne sektoren. Hovedmålet med «det nye Klevfos» er som før å ta vare på tidligere Klevfos Cellulose & Papirfabrikk og gjøre fabrikkanlegget og miljøet rundt det tilgjengelig for publikum, å dokumentere treforedlingsindustriens historie og betydning, samt å drive forskning på denne. Samle bransjen Videre vil det være en viktig oppgave å presentere treforedlingsindustrien på ulike måter, ved utstillinger, publikasjoner, undervisning, særlig overfor unge mennesker, og opplysningsarbeid. Vi tar også fortsatt sikte på å samle bransjens organisasjoner, og Klevfos har på en unik måte klart å samle både arbeidsgiversida og arbeidstagersida i arbeidet for å bygge opp museet. Et av målene er bygningen av bransjesenteret som er planlagt. Klevfos Industrimuseums venner har allerede årsberetning for 1991, «Klev 91», klar, og den viser at året har vært aktivt – også på kultursektoren, ledet av Tor Karseth. En rekke ulike arrangementer er avviklet, og oppslutningen om disse og museet for øvrig har vært stor. Bli medlem! Ellers er beretningen preget av fortellinger av og om en av de aller største innen Klevfos-historien, Sigurd Tomter, som døde i fjor. Tor Karseth har hatt redaktøransvaret og har som vanlig gjort jobben sin bra. Årsskriftet er interessant lesning, og det er til salgs. Men folkene i Klevfos anbefaler heller et medlemskap, som betyr skriftet gratis tilsendt. Også det kan ordnes i Klevfos.» Fotografiet ble trykt med denne underteksten: «KRUM HALS: De går på jobben med videreutvikling av Klevfos med krum hals. Fra venstre Even Østlund, Amund Trætteberg, begge i stiftelsens styre, museumsdirektør Magne Jervan og arbeidsleder ved museet, Tor Karseth.» Bildet er tatt med fabrikkomplekset i bakgrunnen, sett fra nord.

Klevfosdammen i Svartelva i Løten, fotografert fra sør, med Klevfos Cellulose- & Papirfabriks lokstall til høyre i bakgrunnen og med et glimt av «boli’n» bakenfor. Dammen var tørrmurt av sprengt, noenlunde kvadret naturstein. Vi ser et hovedløp med «trappet» golving. I forgrunnen til høyre var det også et overløp, som bare hadde vannføring i flomperioder. Da dette fotografiet ble tatt lå det et nysnølag der. I bakgrunnen til venstre, ved den østre enden av dambrua, skimter vi lukene til inntakskanalen som ledet vann mot turbinen i fabrikken. Dette ble publisert i avisa Østlendingen 18. oktober 1976. Da var papirproduksjonen på Klevfos nylig avviklet, og dette innebar en ny epoke for Svartelva og livet i vassdraget, se fanen «Opplysninger».

Detalj fra brua over Klevfosdammen i Svartelva, Løten i Hedmark. Fotografiet er tatt nedenfra, med et tørrmurt steinkar til høyre, og med ei nylagt bru av tre i den øvre delen av bildet. Trekonstruksjonen later ikke til å ha vært helt ferdig på opptakstidspunktet. Til venstre i den nedre delen av bildeflata ser vi en plankevegg som det sivet en del vann gjennom. Sannsynligvis er dette det løpet som skulle brukes i situasjoner der man hadde behov for å tappe dammen helt ned i reparasjonsøyemed. Ådalsbruk.

Bukk

Gjenstanden består av en bukk, geit og banke. Den er svært medtatt, og endel nye deler er satt inn etter at gjenstanden kom til museet. Tømmerrustningen ble brukt til fremkjøring av tømmer. Etter opplysninger skal den være fra ca 1880, dette er tvilsomt. Den er laget av en omvandrende svensk håndverker. Rustningen består av to deler, bukk og geit. De er omtrent like lange, men geita er bredere enn bukken. Meiene har jernbeslag. Bukken kom først i rustningen. Den har en kraftig tverrstokk med jernkrok til å feste lenken fra geita i. Denne tverrstokken har hull hvor det har vært festet en dreibar stokk, bukkebanken. Fremme mellom de oppsvingte meiene er en tverrstokk, "hutreet" med to rektangulære hull. Geita har to tverrstokker, dyne og bank. Banken har jernbeslag helt rundt, og to jernringer og meier med beslag er festet til banken. Meiene kalles veimeier, og den skulle ta av for støt.