![T. v. Ingeborg Refling Hagen, komponisten Eivind Groven og S]()
T. v. Ingeborg Refling Hagen, komponisten Eivind Groven og Signe Groven overværer opptoget. Suttungbevegelsen, Tangen. Feirer Henrik Wergelands fødselsdag 17. Juniopptog fra samfunnshuset på Tangen til Ingeborg Refling Hagens hjem, Fredheim. Blomsteropptog. Se boka: "På et hundredels sekund, Løten og omegn 1957-1964 i ord og bilde" av Helge Reistad s. Hedmark-forfatteren Ingeborg Refling Hagen (1895–1989) skapte Suttung-bevegelsen for å formidle litteratur og kultur til barn og unge. Hun kalte kulturarbeidet for Suttung, etter skaldedrikken i norrøn mytologi, «Suttungs mjød». Født 19. desember 1895, Tangen i Stange død 30. oktober 1989, Tangen i Stange. Yrke: forfatter, kulturarbeider. Nasjonalitet: norsk Litterær bevegelse Suttung-bevegelsen. Debut: Når elv skifter leie, Ingeborg Nancy Refling Hagen (født 19. desember 1895 på Tangen i Stange, død 30. oktober 1989) var en norsk forfatter og kulturarbeider. Hun debuterte i 1920 med Når elv skifter leie, noveller fra gammelt Hedmarksmiljø. I tiåret som fulgte kom det en rekke romaner og novellistiske fortellinger skrevet i en fortettet, lyrisk-musikalsk stil med sterk egentone. I 1932 stod hun fram som lyriker med samlinga Jeg vil hem att, som ble en nordisk salgssuksess for lyrikk. Nå ble hun også en kjent og kjær oppleser av egne dikt. Under andre verdenskrig gikk hun inn i motstandsarbeidet og redigerte Jøssingposten. Den illegale virksomheten førte til at hun ble arrestert midt i desember 1941. Ingeborg Refling Hagen er opphavet til et særegent kulturarbeid som etter krigen fikk ny giv og ble kjent som Suttung-bevegelsen. En frukt av dette arbeidet var Suttungteateret på Tangen, gjennom mange år Norges eneste statstøttede friteatergruppe. I 1967 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og i 1975 mottok hun Norsk kulturråds ærespris.
