DigitaltMuseum

Øks

Teksle - ei øks med tverrstilt, buet egg, brukt til å hogge seg ned i et emne som skulle gis en forsenkning. Øksehodet er 14,7 centimeter høyt, målt i rett linje fra nakkens midtpunkt til ei linje som tangerer midten av egglinja. Den nedre delen av øksehodet danner et 3,4 centimeter høyt blad med buet tverrsnitt. Bladet er 6,5 centimeter bredt, målt i rett linje mellom egglinjas ytterender. I forlengelsen av bladets sentralakse er det et om lag 4,5 centimeter langt ledd som går over i den stålhylsa som omgir den ytre skaftenden. Denne hylsa tiltar noe i bredde mot nakken - den nedre delen av «kjakene» er om lag 4,5 centimeter bred, nakken er 7,0 centimeter lang og 3,2 centimeter bred (bakerst). Økseeggen er fasslipt fra den konvekse forsida. Teksla var antakelig rusten da den ble avlevert til Norsk Skogbruksmuseum. Museet har sørget for at den er elektrolysebehandlet og innsatt med korrosjonsforebyggende voks.

Bandhake

Såkalt bandhake, et redskap som ble brukt når det skulle settes «gjorder» på laggete kar. Det har en 29,7 centimeter lang hendel av tre, antakelig av gran. Denne komponenten er noenlunde oval og forholdsvis smal (2,9-2,5 centimeter) i den ene enden. Tjukkelsen øker gradvis mot den andre enden, som har et rektangulært tverrsnitt (4,2 X 2,8 centimeter), riktignok med ei noe buet «bredside». På den ene flatsida av dette rektangulære endestykket er det nedfelt et spor. I den bakre enden av dette sporet er det innslått ei kraftig jernkrampe som fungerer som hengslingspunkt for ei cirka 14,6 centimeter lang og 2,1 centimeter bred jernstang (målt nær hengslingspunktet) med ytterende som er vinklet 2-3 millimeter framfor enden av treskaftet. Kroken er 2,2 centimeter lang, målt på innsida. Treverket i denne gjenstanden er innsatt med en rødbrun maling.

Øks

Bredbladet og langskaftet øks, som i opprinnelig ble registrert inn i Norsk Skogbruksmuseums samling som «bile». Her heter det blant annet at «Når en bygde tømmerhus ble bilen brukt til å bearbeide tømmeret for å få tømmeret til å avpasse sin plass der det skulle høre hjemme. Bilen er blitt brukt på eiendommen Johanstad i Løten.» Det 83 centimeter lange, grovt tilspikkede skaftet av seinvokst gran rimer ikke helt med denne fortolkningen av denne øksa. Øksehodet er 25,4 centimeter høyt, målt fra midten av den konvekst buete eggen til det noenlunde plane nakkepartiet. Bredden på den nedre delen av bladet, målt i rett linje mellom eggens ytterender, er 16,0 centimeter. Øksehodets fremre tverrende er slakt konkavt buet. Den bakre tverrenden på bladet er rettlinjet og skrår noe innover inntil den, om lag 11,5 centimeter over enden av egglinja, brått buer innover mor et punkt under «øyet» (skafthullet). Denne øksa har det enkelte kalte «dølanakke». Det innebærer at bredden på «kjakene» som omgir den ytre enden av skaftet tiltar mot den bakre enden av øksenakken. Denne løsningen virket stabiliserende på skjeftinga. Nakkepartiet er 10,2 centimeter langt og 4,0 centimeter bredt bakerst, 3,5 centimeter i fronten. Eggpartiet er stuket, noe som tyder på en helt annen sekundærbruk av dette redskapet enn tømmermannsarbeid. Øksehodet har ingen stempler som kan fortelle hvem som har smidd redskapet.

Sagblad

Form: Bladet med handtakstanger danner en vid U-form Sagbladet ser ut til å være hjemmesmidd. Noen av tennene er avbrutt, og overflaten er ujevn og rusten. Saga ble funnet under åkerarbeid på et spadblads djupne. Redskapet har trolig tilhørt en håndverker og er brukt til grading. Typen er nærmest som Jan Petersen "Vikingtidens redskaper", fig. 133, s. 239, men har tydeligere sagtenner.

Navar

Naveren er hjemmesmidd og har håndtak av ubehandlet bjørk. Boret er satt gjennom skaftet med to tanger og bøyd på oversida Skaftet er sprukket på langs og reparert med to spiker.

Navar

Naveren har håndtak av ubehandlet bjørk. Den er hjemmesmidd. Tangene er satt gjennom håndtaket og bøyd på oversiden.

Navar

Naveren er hjemmesmidd. Den har håndtak av ubehandlet bjørk. Tangene er satt gjennom håndtaket og bøyd på oversiden.

Bryne

Bryne med bøylehandtak av jern. Dette er et natursteinsbryne, som etter slitasjen i begge ender å dømme har vært mye brukt. Etter hvert har steinen blitt så tynn at ytterenden er brukket. Bruddflatene kan tyde på at dette har skjedd i to omganger. Det nevnte bøylehandtaket er U-formet, om lag 14 centimeter langt og 9 millimeter bredt. Det er festet til brynet ved at ytterendene er innoverbøyde, mot hull i brynesteinens tverrender. Det er grunn til å anta at handtaksbøyla ble montert etter at brynet begynte å bli nedslitt og forkortet, antakelig for å kunne fortsette å brukte det uten å skade brukerens fingrer og hender på eggen på det redskapet som skulle brynes.

Bor

Bor - såkalt navar - altså et T-formet redskap der borstålet roteres ved å dreie et tverrstilt handtak i den øvre enden. Gjenstanden er 35,3 centimeter lang. Boret er smidd av ei stålstang med tilnærmet kvadratisk tverrsnitt (1,1 X 1,1 centimeter), riktignok med noe avfaste kanter. Den ytre enden av dette stålet er smidd slik at den har fått en kon form. Den ytre endeflata er skråslipt. Her er diameteren drøyt 1,3 centimeter. Cirka 8 centimeter høyere oppe er diameteren bortimot 1,7 centimeter. På den om lag 8,7 centimeter lange kone delen av borstålet er det smidd og filt et U-formet spor med skarpe kanter i spiral rundt boraksen. I den øvre enden er borstålet splittet i to endetanger, som danner en U-form, og følgelig er tappet gjennom navarskaftet på to punkter med cirka 4,8 centimeters innbyrdes senteravstand. Endene på tangene er bøyd på oversida av handtaket. Denne komponenten er lagd av tre. Handtaket, som ser ut til å være lagd av bjørkevirke, er 26,1 centimeter langt og 3,0 centimeter bredt (midtmål). Den midtre delen av handtaket har ei konkav bue på oversida og ei plan flate på undersida. Stålaksen i denne navaren var antakelig rusten da redskapet ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Seinere later den til å være elektrolysebehandlet og innsatt med korrosjonsbeskyttende voks.

Bor

Bor - såkalt navar - altså et T-formet redskap der borstålet roteres ved å dreie et tverrstilt handtak i den øvre enden. Gjenstanden er 37,3 centimeter lang, målt langs boraksen til ei linje mellom skaftets ytterender. Boret er smidd av ei stålstang med tilnærmet kvadratisk tverrsnitt (1,5 X 1,5 centimeter), riktignok med noe avfaste kanter. Den ytre enden av dette stålet er smidd slik at den har fått en kon form. Den ytre endeflata er skråslipt. Her er diameteren om lag 1,5 centimeter. Cirka 10 centimeter høyere oppe er diameteren bortimot 2,5 centimeter. På den om lag 10,5 centimeter lange kone delen av borstålet er det smidd og filt et U-formet spor med skarpe kanter i spiral rundt boraksen. I den øvre enden er borstålet splittet i to endetanger, som danner en U-form, og følgelig er tappet gjennom navarskaftet på to punkter med cirka 7,3 centimeters innbyrdes senteravstand. Endene på tangene har vært bøyd på oversida av handtaket, men den ene av dem er knekt. Denne komponenten er lagd av tre. Handtaket er 44 centimeter langt og buer noe oppover mot ytterendene når det betraktes fra sida. Stålaksen i denne navaren var antakelig rusten da redskapet ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Seinere later den til å være elektrolysebehandlet og innsatt med korrosjonsbeskyttende voks.

Bor

Bor - såkalt navar - altså et T-formet redskap der borstålet roteres ved å dreie et tverrstilt handtak i den øvre enden. Gjenstanden er 51,5 centimeter lang, målt langs boraksen til ei linje mellom skaftets ytterender. Boret er smidd av ei cirka 2,3 centimeter tjukk stålstang med noenlunde rektangulært tverrsnitt (om lag 2,3 X 2,1 centimeter), riktignok med noe avfasete kanter. Den ytre enden av dette stålet er smidd slik at den har fått en kon form. Den ytre endeflata er skråslipt. Her er diameteren om lag 2,4 centimeter. Cirka 14 centimeter høyere oppe er diameteren 3,3 centimeter. På den om lag 10,5 centimeter lange kone delen av borstålet er det smidd og filt et U-formet spor med skarpe kanter i spiral rundt boraksen. I den øvre enden er borstålet splittet i to endetanger, som danner en U-form, og følgelig er tappet gjennom navarskaftet på to punkter med drøyt 10 centimeters innbyrdes senteravstand. Endene på tangene har vært bøyd på oversida av handtaket, men den ene av dem er knekt. Denne komponenten er lagd av tre. Handtaket er 46,3 centimeter langt og buer noe oppover mot ytterendene når det betraktes fra sida. Undersida av den midtre delen av handtaket, der hvor tangene fra boraksen er tappet inn, er noenlunde plan. Handtaket er svijernstemplet OCS, som antakelig er initialene til en tidligere eier. Stålaksen i denne navaren var antakelig rusten da redskapet ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Seinere later den til å være elektrolysebehandlet og innsatt med korrosjonsbeskyttende voks.

Øks

Bred, kortskaftet øks, ei såkalt bile, som ble brukt til å telgje plane flater, blant annet i forbindelse med tømmermannsarbeid. Øksebladet er er 25,7 centimeter høyt, målt fra midten av den konvekse egglinja og det høyeste punktet på øksenakken (foran). Den nedre delen av bladet er 17,5 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom eggens ytterender. Den fremre endeflata på øksehodet er noenlunde rett. Den bakre tverrenden er har et kraftig innsving framover der hvor eggstålet møter det bløtere jernet i den øvre delen av øksehodet. «Øyet» (skafthullet) har et ellipseformet tverrsnitt. Øksa har et kraftig, om lag 8,5 centimeter langt nakkeparti, som later til å ha vært utsatt for slag fra en tung hammer eller ei slegge. Dette har ikke bare ført til markante «skjeggdannelser» langs nakkebanens ytterkanter, men også til et brudd i den nedre delen av høyre øksekjake. Sannsynligvis er dette også årsaken til at bladet skrår mot høyre. Denne bladsida bærer stempelet til smeden Reier Lømo i Elverum. Økseskaftet er 48,5 centimetetr langt. Det er meget værslitt, men kan se ut til å være lagd av bjørkevirke. Denne øksa var antakelig rusten da den ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Museets personale har demontert øksehodet fra skaftet for å kunne elektrolysebehandle det og impregnere med antatt korrosjonsforebyggende voks.

Sag

Sag, rammesag, der sagbladet er montert i ei rektangulær ramme av ubehandlet gran. Boltene i hver ende av bladet har mutter på utsida, slik at bladet kan strammes. Tverrstykket i den ene enden av ramma er skåret til som håndtak. Dette endestykket er 49 centimeter langt og 7 centimeter tykt. Det andre endestykket er rett, 50 centimeter langt og 4,5 centimeter tykt. Bladet, som er cirka 1 meter langt og 7 centimeter bredt, er festet midt inni ramma. Sagtennene er av rivtannstypen, de er støtstilte og jevnt fordelt langs tannlinja. Bladet er vigget ca. 1/2 mm til hver side. Det er ingen opplysninger om sagas bruk.

Bor

Bor - såkalt navar - altså et T-formet redskap der borstålet roteres ved å dreie et tverrstilt handtak i den øvre enden. Gjenstanden er 38,8 centimeter lang. Boret er smidd av ei stålstang med tilnærmet kvadratisk tverrsnitt (1,3 X 1,3 centimeter), riktignok med noe avfaste kanter. Den ytre enden av dette stålet er smidd slik at den har fått en kon form. Den ytre endeflata er skråslipt. Her er diameteren drøyt 1,6 centimeter. Cirka 9 centimeter høyere oppe er diameteren bortimot 2,1 centimeter. På den om lag 9,5 centimeter lange kone delen av borstålet er det smidd og filt et U-formet spor med skarpe kanter i spiral rundt boraksen. I den øvre enden er borstålet splittet i to endetanger, som danner en U-form, og følgelig er tappet gjennom navarskaftet på to punkter med cirka 4,5 centimeters innbyrdes senteravstand. Endene på tangene er bøyd på oversida av handtaket. Denne komponenten er lagd av tre. Handtaket, som ser ut til å være lagd av bjørkevirke, er 30,8 centimeter langt og 4,7 centimeter bredt (midtmål). Når handtaket betraktes fra sida buer det noe oppover mot ytterendende. Midten av undersida, der tangene fra boraksen er tappet inn, er forholdsvis plan. Handtaket har et innskåret årstall - 1860 - på den ene sida og antakelig en tidligere eiers initialer - J O S - på den andre. Stålaksen i denne navaren var antakelig rusten da redskapet ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Seinere later den til å være elektrolysebehandlet og innsatt med korrosjonsbeskyttende voks.

Bor

Bor - såkalt navar - altså et T-formet redskap der borstålet roteres ved å dreie et tverrstilt handtak i den øvre enden. Gjenstanden er 49,8 centimeter lang, målt langs boraksen til ei linje mellom skaftets ytterender. Boret er smidd av ei om lag 2,2 centimeter tjukk stålstang med noenlunde kvadratisk tverrsnitt, riktignok med noe avfasete kanter. Den ytre enden av dette stålet er smidd slik at den har fått en kon form. Den ytre endeflata er skråslipt. Her er diameteren om lag 2,8 centimeter. Cirka 15 centimeter høyere oppe er diameteren 3,6 centimeter. På den om lag 16 centimeter lange kone delen av borstålet er det smidd og filt et U-formet spor med skarpe kanter i spiral rundt boraksen. I den øvre enden er borstålet splittet i to endetanger, som danner en U-form, og følgelig er tappet gjennom navarskaftet på to punkter med drøyt 7 centimeters innbyrdes senteravstand. Endene på tangene har vært bøyd på oversida av handtaket. Denne komponenten er lagd av tre. Handtaket er 46,9 centimeter langt og buer noe oppover mot ytterendene når det betraktes fra sida. Den midtre delen av undersida av den midtre delen av handtaket, der hvor tangene fra boraksen er tappet inn, er noenlunde plan, mens de ytre endene skrår oppover. Oversida er noenlunmde rettlinjet. Stålaksen i denne navaren var antakelig rusten da redskapet ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Seinere later den til å være elektrolysebehandlet og innsatt med korrosjonsbeskyttende voks.

Øks

Teksle - ei øks med tverrstilt, buet egg, brukt til å hogge seg ned i et emne som skulle gis en forsenkning. Øksehodet er 18,8 centimeter høyt, målt i rett linje fra nakkens midtpunkt til ei linje som tangerer midten av egglinja. Den nedre delen av øksehodet danner et cirka 4,5 centimeter høyt blad med buet tverrsnitt. Bladet er 5,8 centimeter bredt, målt i rett linje mellom egglinjas ytterender. I forlengelsen av bladets sentralakse er det et snaut 8 centimeter langt ledd med firkantet tverrsnitt som går over i den stålhylsa som omgir den ytre skaftenden. Denne hylsa tiltar noe i bredde mot nakken - den nedre delen av «kjakene» er om lag 3,2 centimeter bred, nakken er 5,3 centimeter lang og 2,9 centimeter bred (bakerst). Økseeggen er fasslipt fra den konvekse forsida. Skaftet er 37,7 centimeter langt, rett i lengderetningen og ovalt i tverrsnitt. Den fremre enden er «kinnet» for å kunne føres inn i «øyet» (skafthullet). Her er skjeftinga låst ved hjelp av jernskinner med vinklete ytterender som er ført gjennom øyet, på skaftets rygg- og bukside og spikret fast der. Økseskaftet virker sekundært på denne teskla.

Bor

Bor - såkalt navar - altså et T-formet redskap der borstålet roteres ved å dreie et tverrstilt handtak i den øvre enden. Boret er smidd av ei 43,9 centimeter lang stålstang som er 1,6 centimeter tjukk og har et åttekantet tverrsnitt. Den ytre enden av dette stålet er smidd til et såkalt skjebor - det har med andre ord et bor der ytterenden er formet omtrent som tverrsnittet av en båt, med en spiss ytterende som følges av et skall med halvsirkelformet tverrsnitt og kvasse ytterkanter. Her er denne skjea om lag 12 centimeter lang og 2,6 centimeter bred. Navaren kunne med andre ord brukes til å opparbeide hull med 1 tommes diameter. Skulle man bore djupt, måtte man antakelig trekke boret ut og tømme skjea for flis med jevne mellomrom. Den øvre enden av borstålet er smidd til en flat tange som er tappet gjennom et 32,4 centimeter langt trehandtak, som antakelig er lagd av bjørkevirke. Overenden av denne tangen stikker cirka 1,7 centimeter opp på oversida av handtaket. Her er stålet noe stuket, antakelig etter hammerslag. Handtaket buer noe oppover mot ytterendene når det betraktes fra sida. Stålaksen i denne navaren var antakelig rusten da redskapet ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Seinere later den til å være elektrolysebehandlet og innsatt med korrosjonsbeskyttende voks.

Bor

Bor - såkalt navar - altså et T-formet redskap der borstålet roteres ved å dreie et tverrstilt handtak i den øvre enden. Gjenstanden er 46,5 centimeter lang, målt fra ytterenden av boraksen til ei linje mellom handtakets ytterender. Boret er smidd av ei 1,6 centimeter tjukk stålstang med åttekantet tverrsnitt. Den ytre enden av dette stålet er smidd slik at den har fått en kon form. Den ytre endeflata er skråslipt. Her er diameteren om lag 1,6 centimeter. Cirka 10 centimeter høyere oppe er diameteren bortimot 2,5 centimeter. På den cirka 10 centimeter lange kone delen av borstålet er det smidd og filt et U-formet spor med skarpe kanter i spiral rundt boraksen. I den øvre enden er borstålet splittet i to endetanger, som danner en U-form, og følgelig er tappet gjennom navarskaftet på to punkter med cirka 6,6 centimeters innbyrdes senteravstand. Endene på tangene er bøyd på oversida av handtaket. Denne komponenten er lagd av tre. Handtaket, som ser ut til å være lagd av bjørkevirke, er 34,5 centimeter langt og 4,3 centimeter bredt (midtmål). Den midtre delen av handtaket er noe grovere enn hendlene i ytterendene. Den ene sida av handtaket er påført bokstavene «OCS» ved hjelp av et svijernstempel. Dette er antakelig initialene til en tidligere eier av navaren. På den andre sida er årstallet «1854» innskåret med kniv. Treet i handtaket later til å ha vært innsatt med et hulbrunt fargestoff. Stålaksen i denne navaren var antakelig rusten da redskapet ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Seinere later den til å være elektrolysebehandlet og innsatt med korrosjonsbeskyttende voks.

Bandhake

Såkalt bandhake eller kjerringkjeft, et redskap som ble brukt når det skulle settes band på tønner og gjorder på laggete kar. Det har en 40,2 centimeter lang hendel av bjørkevirke. Denne komponenten er noenlunde oval og forholdsvis smal (2,5-2,9 centimeter) i den ene enden. Tjukkelsen øker gradvis mot den andre enden, som har et rektangulært tverrsnitt (4,5 X 2,6 centimeter), riktignok med ei noe buet bredside, i cirka 20 centimeters lengde. På den ene flatsida av dette rektangulære endestykket er det nedfelt et spor der det er innhengslet ei cirka 20,1 centimeter lang og 2,2 centimeter bred jernstang med ytterende som er vinklet cirka 1 millimeter framfor enden av treskaftet. Denne komponenten er dreibar omkring ei jernnagle som er plassert på tvers av det rektangulære endestykket, gjennom den indre delen av den nevnte utsparinga. I den smale enden av bandhaken, handtaksenden, er det tre gjennombrutte hull som later til å være sekundære.

Bandhake

Såkalt bandhake eller kjerringkjeft, et redskap som ble brukt når det skulle settes band på tønner og gjorder på laggete kar. Det har en 39 centimeter lang hendel av tre, sannsynligvis bjørkevirke. Denne komponenten er åttekantet og forholdsvis smal (3,8-3,0 centimeter) i den ene enden. Tjukkelsen øker gradvis mot den andre enden, som har et mer rektangulært tverrsnitt (5,7 X 3,5 centimeter) i cirka 14 centimeters lengde. På den ene flatsida av dette rektangulære endestykket er det nedfelt et spor der det er innhengslet ei cirka 12,0 centimeter lang og 2,0 centimeter bred jernstang (breddemålet er tattr i den bakre enden) med ytterende som er vinklet cirka 1 centimeter framfor enden av treskaftet. Denne komponenten er dreibar omkring ei jernnagle som er plassert på tvers av det rektangulære endestykket, gjennom den indre delen av den nevnte utsparinga. Treet er innsatt med et brunsvart fargestoff, muligens tjære. Bandhaken er merket «OOSØ» med et svijernstempel. Dette er antakelig initialene til en tidligere eier.