110 results in DigitaltMuseum:

Postkort, Løten, fiskehytte ved Rokosjøen ?, laftet tømmerhus, to menn foran, en med gevær,

Gevær

Stokken er av flammebjørk. Pussestokken, som mangler, har vært plassert under pipa i tre jernhylser (rørken). Stokken går helt fram til munningen. Pipa er festet til stokken ved to gjennomgående stifter. Rundt hullet i stokken er det messingbeslag. Siktene er av jern. Baksiktet kan regulreres ved at en bevegelig del kan skyves oppover siktet. På siktet er det tall og streker som angir avstanden siktet er innstilt på (125, 250 og 500). Kolbehalsen er dekorert med rutemønster. Like ens med deler av avtrekker, -bøyle og hanen. Kammeret åpnes og hanen spennes ved hjelp av ei sveiv på høyre side av kammeret. Sveiva synes å være av nyere dato. Kolben har et kinntre på venstre side. Kappa, som er av jern, har også riflemønster på den nederste delen. Stemplene til børsemakeren er på kammeret og på låsblikket. Børsa har hatt rem, men den er borte. Rembøyle finnes under pipa og på kolben, bak kolbehalsen.

Revejeger/rovdyrjeger på vei til post. Ved revejeakt på dagtid på vinteren brukes ofte hagle, og jegeren bruker ofte hund (for eksempel støver). Posten ligger ved ei glenne i skogbrynet for å få et større felt å skyte på. Det viktigste når man sitter på post er å sitte rolig. Det å gå mest mulig i ett med terrenget er spesielt viktig ved rovdyrjakt da de fleste rovdyr kan se farger. (Ved elgjakt spiller fargene ikke noen rolle da elgen er fargeblind). Denne jegeren bruker ei lys balaklava lue og kamuflasjejakke- og bukse for å gå i ett med terrenget. Han har også ei skyggelue for å gjøre øynene mindre synlige. Kamuflasjedrakta er av merket Bergans Grotli Ims Camo Point. Den er spesielt laget for jakt med tanke på å viske ut konturene av jegeren. Det finnes også kamuflasjedrakter fra mange andre produsenter på markedet. Jegeren har ei hagle som er kamuflert med hvit sportstape. Hagla har et langsgående, sort felt langs siktelinja oppå hagla. Han har også en jaktradio med mikrofon nær hodet og ørepropper, samt en Garmin GPS. Jaktradioen og GPSen er festet til ei reim som ligger utapå klærne slik at utstyret er lett tilgjengelig. Jegeren holder hagla slik at munningen er i øyehøyde med siktelinja mot det punktet han forventer at viltet skal komme. Da er det bare å vippe opp hagla og skyte når viltet kommer. Jeger: Jan Ove Fuglebrenden fra Løten. Bildet er arrangert.

Revejeger/rovdyrjeger på post. Ved revejeakt på dagtid på vinteren brukes ofte hagle, og jegeren bruker ofte hund (for eksempel støver). Posten ligger ved ei glenne i skogbrynet for å få et større felt å skyte på. Det viktigste når man sitter på post er å sitte rolig. Det å gå mest mulig i ett med terrenget er spesielt viktig ved rovdyrjakt da de fleste rovdyr kan se farger. (Ved elgjakt spiller fargene ikke noen rolle da elgen er fargeblind). Denne jegeren bruker ei lys balaklava lue og kamuflasjejakke- og bukse for å gå i ett med terrenget. Han har også ei skyggelue for å gjøre øynene mindre synlige. Kamuflasjedrakta er av merket Bergans Grotli Ims Camo Point. Den er spesielt laget for jegere med tanke på å viske ut konturene av jegeren. Det finnes også kamuflasjedrakter fra mange andre produsenter på markedet. Jegeren har ei børse med kikkertsikte. Han har også en jaktradio med mikrofon nær hodet og ørepropper, samt en Garmin GPS. Jaktradioen og GPSen er festet til ei reim som ligger utapå klærne slik at utstyret er lett tilgjengelig. Jeger: Jan Ove Fuglebrenden fra Løten. Bildet er arrangert.

To dueliknende bulvaner, fotografert i Løten høsten 2013. De kunstige fuglene er plassert på en nyskåret kornåker, ei stor flate der de grå bulvanene skiller seg fra den gulaktige halmstubben. Landskapet er typisk for breibygdene øst for Mjøsa, med store, småkuperte åkerarealer avbrutt av små skogteiger og gardstun, og med større skogkledde åser i bakgrunnen. Hovedmotivet her er likevel bulvanene, kunstige fugler som er plassert med henblikk på å lokke fugl til stedet der jegeren venter i bakhold. I enkelte tilfeller er målet å trekke rovfugler som har den modellerte arten som byttedyr, i andre tilfeller tar man sikte på å tiltrekke seg artsfrender av de artene bulvanene framstiller. I dette tilfellet er det bokstavelig talt snakk om «lokkeduer».

Gluggejakt etter rev i Løten høsten 2013. Bildet viser en høstkledd jeger som sitter på en kontorstol med geværpipa støttet mot vinduskarmen. Ved denne jaktformen er hovedstrategien å få dyr den arten man etterstreber til å oppsøke et punkt hvor jegeren noenlunde bekvemt kan komme på skuddhold. Dette oppnås ved å legge ut et åte, gjerne i ei oversiktlig sone utenfor ei lita bu eller en låve, som på dette fotografiet. Det er særlig på den mørke tida av døgnet at reven våger seg fram til utlagte åter, og dette er følgelig en jaktform som hovedsakelig utøves på kveldstid, noe dette fotografiet illustrerer på en fin måte.

To dueliknende bulvaner, fotografert i Løten høsten 2013. De kunstige fuglene er plassert på en nyskåret kornåker, ei stor flate der de grå bulvanene skiller seg fra den gulaktige halmstubben. Landskapet er typisk for breibygdene øst for Mjøsa, med store, småkuperte åkerarealer avbrutt av små skogteiger og gardstun, og med større skogkledde åser i bakgrunnen. Hovedmotivet her er likevel bulvanene, kunstige fugler som er plassert med henblikk på å lokke fugl til stedet der jegeren venter i bakhold. I enkelte tilfeller er målet å trekke rovfugler som har den modellerte arten som byttedyr, i andre tilfeller tar man sikte på å tiltrekke seg artsfrender av de artene bulvanene framstiller. I dette tilfellet er det bokstavelig talt snakk om «lokkeduer».

Jeger på post under høstjakta. Posten er plassert nær der man tror viltet kommer, gjerne nær dyrestier eller kjente trekkruter for viltet. Posten er plasseert i tett skog med fri sikt mot åpent terreng. Jegeren bruker en lydløs smygdress av merket Swedish Chasseur Predator Ursus som er utviklet av Rasmus Boström og Jonas Lännbjer. Det finnes også kamuflasjedrakter fra andre produsenter på markedet. Når det er mildt om høsten er det vanlig å sitte uten ansiktsmaske. Jegeren er utstyrt med børse. Han har med seg en jaktradio og Garmin GPS. Jeger: Jan Ove Fuglebrenden fra Løten. Bildet er arrangert.

Jeger på post under høstjakta. Posten er plassert nær der man tror viltet kommer, gjerne nær dyrestier eller kjente trekkruter for viltet. Posten er plasseert i tett skog med fri sikt mot åpent terreng. Jegeren bruker en lydløs smygedress av merket Swedish Chasseur Predator Ursus, som er utviklet av Rasmus Boström og Jonas Lännbjer. Det finnes også kamuflasjedrakter fra andre produsenter på markedet. Når det er mildt om høsten er det vanlig å sitte uten ansiktsmaske. Jegeren er utstyrt med børse. Han har med seg en jaktradio og Garmin GPS. Jeger: Jan Ove Fuglebrenden fra Løten. Bildet er arrangert.

Jeger med hund på ettersøk etter skadet vilt. Hvis dyret er skadet kan det gå og lide i flere dager før det dør. I jakta skal alle jaktlag ha godkjent ettersøkshundavtale. En vanlig årsak til dyreskader er påkjørsler av bil og tog eller skadeskyting i jakta. Siden viltet er mest aktive tidlig om morgenen eller om kvelden og natta, foregår mye av ettersøksarbeidet nattestid. Ettersøksjegere kan få oppdrag fra viltnemda eller ved observasjon av skadet vilt. Det drives ettersøksjakt hele året etter alle dyr som er skadet uavhengig av art. Jegeren bruker gul vest for å være godt synlig i terrenget. I den bare tiden av året brukes ofte hund for å spore opp viltet. Når det er snø kan man følge sporene i snøen, men en god ettersøkshund kan være nyttig for å spore riktig dyr hvis det er mange andre dyresport i terrenget det søkes i. Jeger: Jan Ove Fuglebrenden fra Løten. Bildet er arrangert.

Jeger med hund på ettersøk etter skadet vilt. Hvis dyret er skadet kan det gå og lide i flere dager før det dør. I jakta skal alle jaktlag ha godkjent ettersøkshundavtale. En vanlig årsak til dyreskader er påkjørsler av bil og tog eller skadeskyting i jakta. Siden viltet er mest aktive tidlig om morgenen eller om kvelden og natta, foregår mye av ettersøksarbeidet nattestid. Ettersøksjegere kan få oppdrag fra viltnemda eller ved observasjon av skadet vilt. Det drives ettersøksjakt hele året etter alle dyr som er skadet uavhengig av art. Jegeren bruker gul vest for å være godt synlig i terrenget. I den bare tiden av året brukes ofte hund for å spore opp viltet. Når det er snø kan man følge sporene i snøen, men en god ettersøkshund kan være nyttig for å spore riktig dyr hvis det er mange andre dyresport i terrenget det søkes i. Jeger: Jan Ove Fuglebrenden fra Løten. Bildet er arrangert.

Jeger med hund på ettersøk etter skadet vilt. Hvis dyret er skadet kan det gå og lide i flere dager før det dør. I jakta skal alle jaktlag ha godkjent ettersøkshundavtale. En vanlig årsak til dyreskader er påkjørsler av bil og tog eller skadeskyting i jakta. Siden viltet er mest aktive tidlig om morgenen eller om kvelden og natta, foregår mye av ettersøksarbeidet nattestid. Ettersøksjegere kan få oppdrag fra viltnemda eller ved observasjon av skadet vilt. Det drives ettersøksjakt hele året etter alle dyr som er skadet uavhengig av art. Jegeren bruker gul vest for å være godt synlig i terrenget. I den bare tiden av året brukes ofte hund for å spore opp viltet. Når det er snø kan man følge sporene i snøen, men en god ettersøkshund kan være nyttig for å spore riktig dyr hvis det er mange andre dyresport i terrenget det søkes i. Jeger: Jan Ove Fuglebrenden fra Løten. Bildet er arrangert.

Jeger på post under høstjakta. Posten er plassert nær der man tror viltet kommer, gjerne nær dyrestier eller kjente trekkruter for viltet. Her har jegeren valgt en lokalitet i utkanten av tett skog med fri sikt mot åpent terreng. Han bruker en lydløs smygdress av merket Swedish Chasseur Predator Ursus som er utviklet av Rasmus Boström og Jonas Lännbjer. Det finnes også kamuflasjedrakter fra andre produsenter på markedet. Når det er mildt om høsten er det vanlig å sitte uten ansiktsmaske. Jegeren er utstyrt med børse. Han har med seg en jaktradio og Garmin GPS. Jeger: Jan Ove Fuglebrenden fra Løten. Bildet er arrangert.

Jeger med mobiltelefon på post under høstjakta. Posten er plassert nær der man tror viltet kommer, gjerne nær dyrestier eller kjente trekkruter for viltet. Posten er plasseert i tett skog med fri sikt mot åpent terreng. Jegeren bruker en lydløs smygdress av merket Swedish Chasseur Predator Ursus som er utviklet av Rasmus Boström og Jonas Lännbjer. Det finnes også kamuflasjedrakter fra andre produsenter på markedet. Når det er mildt om høsten er det vanlig å sitte uten ansiktsmaske. Jegeren er utstyrt med børse. Han har med seg en jaktradio og Garmin GPS. Jeger: Jan Ove Fuglebrenden fra Løten. Bildet er arrangert.

Jeger på post under høstjakta. Posten er plassert nær der man tror viltet kommer, gjerne nær dyrestier eller kjente trekkruter for viltet. Posten er plasseert i tett skog med fri sikt mot åpent terreng. Jegeren bruker en lydløs smygdress av merket Swedish Chasseur Predator Ursus som er utviklet av Rasmus Boström og Jonas Lännbjer. Det finnes også kamuflasjedrakter fra andre produsenter på markedet. Når det er mildt om høsten er det vanlig å sitte uten ansiktsmaske. Jegeren er utstyrt med børse. Han har med seg en jaktradio og Garmin GPS. Jeger: Jan Ove Fuglebrenden fra Løten. Bildet er arrangert.

Jeger på post under høstjakta. Posten er plassert nær der man tror viltet kommer, gjerne nær dyrestier eller kjente trekkruter for viltet. Posten er plasseert i tett skog med fri sikt mot åpent terreng. Jegeren bruker en lydløs smygdress av merket Swedish Chasseur Predator Ursus som er utviklet av Rasmus Boström og Jonas Lännbjer. Det finnes også kamuflasjedrakter fra andre produsenter på markedet. Når det er mildt om høsten er det vanlig å sitte uten ansiktsmaske. Jegeren er utstyrt med børse. Han har med seg en jaktradio og Garmin GPS. Jeger: Jan Ove Fuglebrenden fra Løten. Bildet er arrangert.

Jeger på post under høstjakta. Posten er plassert nær der man tror viltet kommer, gjerne nær dyrestier eller kjente trekkruter for viltet. Posten er plasseert i tett skog med fri sikt mot åpent terreng. Jegeren bruker en lydløs smygdress av merket Swedish Chasseur Predator Ursus som er utviklet av Rasmus Boström og Jonas Lännbjer. Det finnes også kamuflasjedrakter fra andre produsenter på markedet. Når det er mildt om høsten er det vanlig å sitte uten ansiktsmaske. Jegeren er utstyrt med børse. Han har med seg en jaktradio og Garmin GPS. Jeger: Jan Ove Fuglebrenden fra Løten. Bildet er arrangert.

Jeger på post under høstjakta. Posten er plassert nær der man tror viltet kommer, gjerne nær dyrestier eller kjente trekkruter for viltet. Posten er plasseert i tett skog med fri sikt mot åpent terreng. Jegeren bruker en lydløs smygdress av merket Swedish Chasseur Predator Ursus som er utviklet av Rasmus Boström og Jonas Lännbjer. Det finnes også kamuflasjedrakter fra andre produsenter på markedet. Når det er mildt om høsten er det vanlig å sitte uten ansiktsmaske. Jegeren er utstyrt med børse. Han har med seg en jaktradio og Garmin GPS. Jeger: Jan Ove Fuglebrenden fra Løten. Bildet er arrangert.

Jeger på post under høstjakta. Posten er plassert nær der man tror viltet kommer, gjerne nær dyrestier eller kjente trekkruter for viltet. Posten er plasseert i tett skog med fri sikt mot åpent terreng. Jegeren bruker en lydløs smygdress av merket Swedish Chasseur Predator Ursus som er utviklet av Rasmus Boström og Jonas Lännbjer. Det finnes også kamuflasjedrakter fra andre produsenter på markedet. Når det er mildt om høsten er det vanlig å sitte uten ansiktsmaske. Jegeren er utstyrt med børse. Han har med seg en jaktradio og Garmin GPS. Jeger: Jan Ove Fuglebrenden fra Løten. Bildet er arrangert.

Jeger på post under høstjakta. Posten er plassert nær der man tror viltet kommer, gjerne nær dyrestier eller kjente trekkruter for viltet. Posten er plasseert i tett skog med fri sikt mot åpent terreng. Jegeren bruker en lydløs smygdress av merket Swedish Chasseur Predator Ursus som er utviklet av Rasmus Boström og Jonas Lännbjer. Det finnes også kamuflasjedrakter fra andre produsenter på markedet. Når det er mildt om høsten er det vanlig å sitte uten ansiktsmaske. Jegeren er utstyrt med børse. Han har med seg en jaktradio og Garmin GPS. Jeger: Jan Ove Fuglebrenden fra Løten. Bildet er arrangert.