![Snittegning fra kokeriet ved Klevfos Cellulos- & Papirfabrik]()
Snittegning fra kokeriet ved Klevfos Cellulos- & Papirfabrik på Ådalsbruk i Løten i Hedmark. Tegninga er usignert og udatert, men en medfølgende lapp antyder at den skal være fra 1908. I så fall er dette et kokerianlegg som sannsynligvis først ble bygd etter at størstedelen av fabrikken ble ødelagt av brann i 1909. Bygningen er 34 meter lang og 10,7 meter bred, noe som synes å stemme godt med målestokken på denne tegninga, som er utført i målestokk 1 : 50. Kokeridelen av fabrikkomplekset er 16,5 meter høy fra kjellergolvet til gesimsen, 20 meter høy til mønet. Den er utført i teglmur, dels 2 ½-steins (nederst), dels 1 ½-steins, på gråsteinsmurer. Bygningen hadde et etasjeskille, utført som kappehvelv av tegl mellom stålskinner med et plant, støpt golv på oversida. I den øvre delen av underetasjen, mot den øvre delen av kokerne, er det inntegnet en plattform langs langveggen. Kokeriet hadde tre «kokere», høye, sylindriske kar som var montert i bygningens underetasje. Kokerne var lagd av jern, men foret med ett eller flere lag syrefast stein på innsida. Ved noen fabrikker var det lagt opp til «direkte koking», noe som innebar at varm damp ble blåst inn i kjelene etter at de var fylt flis og syre. I andre tilfeller ble det brukt «indirekte koking». Da ble kokesyra varmet opp i en rørforvarmer (kalorisator) utenfor kokeren. Syra suges ut av beholderen, passerer gjennom rørforvarmeren og ledes deretter tilbake til kokerens topp og botn (sirkulasjon). Flis hentes opp fra et tilstøtende hoggeri ved hjelp av en elevator (ikke synlig på tegninga) opp på kokeriloftet. Derfra spas flisa ned i traktformete sjakter i golvet, slik at den faller ned i kokerne. Når de er fulle settes lokket på, syre tilføres og prosessen kan starte. Celluloseflisa kokes den under trykk og når temperaturen passerer 110 grader begynner flisa å løse seg opp. Under prosessen går stoffer som ikke er cellulose over i kokevæska, som farges mørk og kalles «svartlut». Progresjonen i prosessen ble vurdert ved å sammenholde observasjoner av lutfarge, trykk og temperatur. Temperaturene under kokeprosessen og kalkinnholdet i syreblandinga er bestemmende for massens egenskaper. Tegninga viser Klevfos-kokeriet i fullt lengdesnitt (på midten) og tverrsnitt fra området ved gavlveggenes hjørner (ved ytterkantene til venstre og høyre). Snittegninga til høyre kan virke noe uferdig. Tegninga har nummer 280 i tegningsarkivet fra Klevfos. Originalen er 73 centimeter bred og 60 centimeter høy.
