DigitaltMuseum

Fløterhake

Skjeftet har to hull med 3,8 cm avstand. Jernringen som ble festet til skaftet følger med. Haken er av Østerdalstypen. Den kommer fra butikklageret til Jens Godager, Løten og har vært brukt i Svartelva.

Fløterhake

Fløterhake uten skaft, men med jernring som skulle bidra til at den satt godt på et treskaft. Haken er en østerdalstype. Som fløterhaker flest har den to pigger - en framoverrettet «stingar», som ble brukt til å bende løs stokker som hadde filtret seg sammen, og en nedover- og skrått bakoverrettet «hoggar», som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket når fløteren hadde behov for å trekke stokkene mot seg eller skyve dem fra seg. Haken er 25,7 centimeter lang. Lengden på stingar'n er 8,7 centimeter, mens hoggar'n måler 11,8 centimeter. Der stingar'n og hoggar'n møtes er godset i haken 1,5 centimeter tjukt. I forlengelsen av stingar'n er det en drøyt 14,5 centimeter lang og 2,7 centimeter bred fal eller tange, som skulle ligge an mot ytterenden av hakeskaftet. Denne falen har to gjennombrutte hull for «hakaspik». I tillegg følger det med en 1,3 centimeter bred jernring som skulle omslutte den fremre enden av falen og hakeskaftet, og dermed virke stabiliserende på sammenføyinga. Den delen av ringen som skulle ligge an mot falen er noenlunde plan, mens den delen som skulle omslutte hakeskaftet har en avrundet form. Denne haken var antakelig noe rusten da den ble avlevert til Norsk Skogbruksmuseum. Det ser i hvert fall ut til at museet har fått den elektrolysebehandlet og innsatt med en voks som skulle forebygge videre korrosjon.

Lensekneppe

De to lensekneppene er hengt innpå hverandre. Hver av dem er ca. 40 cm lang, og er laget av to bjørkevidjer. I den ene sitter en granplugg. Kneppene skal være brukt i forbindelse med tømmerrenna til Kiær fra Bronken?. Løten til Nordåa. De er funnet i ei koie nær veien Søby-Rokosjøen.

Fløterhake

Fløterhake uten skaft, men med jernring som skulle bidra til at den satt godt på et treskaft. Haken er av østerdalstypen. Som fløterhaker flest har den to pigger - en framoverrettet «stingar», som ble brukt til å bende løs stokker som hadde filtret seg sammen, og en nedover- og skrått bakoverrettet «hoggar», som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket når fløteren hadde behov for å trekke stokkene mot seg eller skyve dem fra seg. Haken er 25,4 centimeter lang. Lengden på stingar'n er snaut 8 centimeter, mens hoggar'n måler 11 centimeter. Der stingar'n og hoggar'n møtes er godset i haken 1,5 centimeter tjukt. I forlengelsen av stingar'n er det en snaut 15 centimeter lang og 3,0 centimeter bred fal eller tange, som skulle ligge an mot ytterenden av hakeskaftet. Denne falen har to gjennombrutte hull for «hakaspik». I tillegg følger det med en 1,6 centimeter bred jernring (den «runde» enden) som skulle omslutte den fremre enden av falen og hakeskaftet, og dermed virke stabiliserende på sammenføyinga. Den delen av ringen som skulle ligge an mot falen er noenlunde plan, mens den delen som skulle omslutte hakeskaftet har en avrundet form. Denne haken var antakelig noe rusten da den ble avlevert til Norsk Skogbruksmuseum. Det ser i hvert fall ut til at museet har fått den elektrolysebehandlet og innsatt med en voks som skulle forebygge videre korrosjon.

Lensekneppe

Laget på bestilling til museet av Andreas Stenseth, Løten. Vidjekneppet er tredd gjennom øyet på to tørrgranstokker.

Fløterhake

Fløterhake uten skaft, men med jernring som skulle bidra til at den satt godt på et treskaft. Haken er av østerdalstypen. Som fløterhaker flest har den to pigger - en framoverrettet «stingar», som ble brukt til å bende løs stokker som hadde filtret seg sammen, og en nedover- og skrått bakoverrettet «hoggar», som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket når fløteren hadde behov for å trekke stokkene mot seg eller skyve dem fra seg. Haken er 27 centimeter lang. Lengden på stingar'n er 7 centimeter, mens hoggar'n måler 9,8 centimeter. Der stingar'n og hoggar'n møtes er godset i haken 1,8 centimeter tjukt. I forlengelsen av stingar'n er det en drøyt 17 centimeter lang og i overkant av 3,0 centimeter bred fal eller tange, som skulle ligge an mot ytterenden av hakeskaftet. Denne falen har to gjennombrutte hull for «hakaspik». I ett av disse sitter det en bøyd maskinskrue. Tangen har et rektangulært stempel med initialene «P.W.» - antakelig smeden Per Wolla (1842-1934) fra Heradsbygda i Elverum. Denne haken var antakelig noe rusten da den ble avlevert til Norsk Skogbruksmuseum. Det ser i hvert fall ut til at museet har fått den elektrolysebehandlet og innsatt med en voks som skulle forebygge videre korrosjon.

Fløterhake

Fløterhake uten skaft, men med jernring som skulle bidra til at den satt godt på et treskaft. Haken er av østerdalstypen. Som fløterhaker flest har den to pigger - en framoverrettet «stingar», som ble brukt til å bende løs stokker som hadde filtret seg sammen, og en nedover- og skrått bakoverrettet «hoggar», som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket når fløteren hadde behov for å trekke stokkene mot seg eller skyve dem fra seg. Haken er 23,1 centimeter lang. Lengden på stingar'n er 7 centimeter, mens hoggar'n måler 9,1 centimeter. Der stingar'n og hoggar'n møtes er godset i haken 1,9 centimeter tjukt. I forlengelsen av stingar'n er det en cirka 13 centimeter lang og 3,2 centimeter bred fal eller tange, som skulle ligge an mot ytterenden av hakeskaftet. Denne falen har to gjennombrutte hull for «hakaspik». I tillegg følger det med en 1,3 centimeter bred jernring som skulle omslutte den fremre enden av falen og hakeskaftet, og dermed virke stabiliserende på sammenføyinga. Den delen av ringen som skulle ligge an mot falen er noenlunde plan, mens den delen som skulle omslutte hakeskaftet har en avrundet form. (Se forøvrig SJF 233)

Fløterhake

Fløterhake uten skaft, men med jernring som skulle bidra til at den satt godt på et treskaft. Haken er en østerdalstype. Som fløterhaker flest har den to pigger - en framoverrettet «stingar», som ble brukt til å bende løs stokker som hadde filtret seg sammen, og en nedover- og skrått bakoverrettet «hoggar», som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket når fløteren hadde behov for å trekke stokkene mot seg eller skyve dem fra seg. Haken er 23,4 centimeter lang. Lengden på stingar'n er 8 centimeter, mens hoggar'n måler 7,2 centimeter. Her er den ytterste spissen brukket. Der stingar'n og hoggar'n møtes er godset i haken drøyt 1,6 centimeter tjukt. I forlengelsen av stingar'n er det en cirka 12,5 centimeter lang og 3,3 centimeter bred fal eller tange, som skulle ligge an mot ytterenden av hakeskaftet. Denne falen har to gjennombrutte hull for «hakaspik». Falen er stemplet «E.S.», som sannsynligvis er initialene til smeden. Denne haken var antakelig noe rusten da den ble avlevert til Norsk Skogbruksmuseum. Det ser i hvert fall ut til at museet har fått den elektrolysebehandlet og innsatt med en voks som skulle forebygge videre korrosjon.

Fløterhake

Fløterhake uten skaft, men med jernring som skulle bidra til at den satt godt på et treskaft. Haken er en østerdalstype. Som fløterhaker flest har den to pigger - en framoverrettet «stingar», som ble brukt til å bende løs stokker som hadde filtret seg sammen, og en nedover- og skrått bakoverrettet «hoggar», som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket når fløteren hadde behov for å trekke stokkene mot seg eller skyve dem fra seg. Haken er 25 centimeter lang. Lengden på stingar'n er snaut 8 centimeter, mens hoggar'n måler 9,5 centimeter. Der stingar'n og hoggar'n møtes er godset i haken 1,6 centimeter tjukt. I forlengelsen av stingar'n er det en drøyt 14,5 centimeter lang og 3,0 centimeter bred fal eller tange, som skulle ligge an mot ytterenden av hakeskaftet. Haken er stemplet «P. Bakken», noe som tyde på at den er smidd av Per [Peder] Bakken (1823-1903) fra Heradsbygda i Elverum. Denne haken var antakelig noe rusten da den ble avlevert til Norsk Skogbruksmuseum. Det ser i hvert fall ut til at museet har fått den elektrolysebehandlet og innsatt med en voks som skulle forebygge videre korrosjon.

Tømmervinne

Tømmervinne som skal ha vært brukt i forbindelse med tømmertrekking på Rokosjøen, ifølge museets aksesjonsprotokoll fra cirka 1875 til 1922. De langsgående vangene som tauet ble viklet rundt er lagd av bjørk. Resten av gjenstanden er utført i bartrevirke.

Fløterhake

Flåterhake av østerdalstypen. Avstanden fra den bakre enden av falen - som ble festet mot skaftet - til den fremre delen av den framoverrettet piggen som ble brukt til å bende og bryte med («stingar’n»), er 25,8 centimeter. Den nedoverrettete piggen som ble brukt til å dra eller skyve med («hoggar'n») er 12,2 centimeter lang. Falen har to hull med 4,1 centimeters innbyrdes avstand. Jernringen som ble festet rundt falen og den ytre delen av skaftet følger med. Den måler 6,8 × 4,7 centimeter i snitt og er 1,5 centimeter bred.

Fløterhake

Fløterhake uten skaft . Haken er av østerdalstypen. Som fløterhaker flest har den to pigger - en framoverrettet «stingar», som ble brukt til å bende løs stokker som hadde filtret seg sammen, og en nedover- og skrått bakoverrettet «hoggar», som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket når fløteren hadde behov for å trekke stokkene mot seg eller skyve dem fra seg. Haken er 24,2 centimeter lang. Lengden på stingar'n er 8,5 centimeter, mens hoggar'n måler 11,2 centimeter. Der stingar'n og hoggar'n møtes er godset i haken 1,5 centimeter tjukt. I forlengelsen av stingar'n er det en drøyt 12,4 centimeter lang og 2,9 centimeter bred fal eller tange, som skulle ligge an mot ytterenden av hakeskaftet. Denne falen har to gjennombrutte hull for «hakaspik». I aksesjonsprotokollen nevnes en ring til denne haken. Ringen er også med på fotografiet som ble tatt til kartotekkortet i museets tematiske katalog. Den ble ikke gjenfunnet da haksesamlinga ble revidert vinteren 2021. Denne haken var antakelig noe rusten da den ble avlevert til Norsk Skogbruksmuseum. Det ser i hvert fall ut til at museet har fått den elektrolysebehandlet og innsatt med en voks som skulle forebygge videre korrosjon.

Fløterhake

Fløterhake, altså et redskap som ble brukt til å løsne og bevege stokker som satte seg fast eller tok uønsket retning under tømmerfløting. Fløterhakene hadde treskaft med lengde og tjukkelse som var tilpasset de utfordringene fløterne vanligvis møtte på sine arbeidssteder. Dette eksemplaret mangler skaft, men har en jernring som skulle bidra til at den satt godt på et treskaft. Haken er av østerdalstypen. Som fløterhaker flest har den to pigger - en framoverrettet «stingar», som ble brukt til å bende løs stokker som hadde filtret seg sammen, og en nedover- og skrått bakoverrettet «hoggar», som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket når fløteren hadde behov for å trekke stokkene mot seg eller skyve dem fra seg. Haken er 24,5 centimeter lang. Lengden på stingar'n er drøyt 8 centimeter, mens hoggar'n måler 11,6 centimeter. Der stingar'n og hoggar'n møtes er godset i haken i overkant av 1,5 centimeter tjukt. I forlengelsen av stingar'n er det en drøyt 13 centimeter lang og 2,9 centimeter bred fal eller tange, som skulle ligge an mot ytterenden av hakeskaftet. Denne falen har to gjennombrutte hull for «hakaspik». I tillegg følger det med en 1,6 centimeter bred jernring (målt på den rundeste sida) som skulle omslutte den fremre enden av falen og hakeskaftet, og dermed virke stabiliserende på sammenføyinga. Den delen av ringen som skulle ligge an mot falen er noenlunde plan, mens den delen som skulle omslutte hakeskaftet har en avrundet form. Denne haken var antakelig noe rusten da den ble avlevert til Norsk Skogbruksmuseum. Det ser i hvert fall ut til at museet har fått den elektrolysebehandlet og innsatt med en voks som skulle forebygge videre korrosjon.

Fløterhake

Fløterhake uten skaft. Haken er en østerdalstype. Som fløterhaker flest har den to pigger - en framoverrettet «stingar», som ble brukt til å bende løs stokker som hadde filtret seg sammen, og en nedover- og skrått bakoverrettet «hoggar», som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket når fløteren hadde behov for å trekke stokkene mot seg eller skyve dem fra seg. Haken er 21,6 centimeter lang. Lengden på stingar'n er 5 centimeter, som er kort, mens hoggar'n måler 9,5 centimeter. Der stingar'n og hoggar'n møtes er godset i haken 1,3 centimeter tjukt. I forlengelsen av stingar'n er det en snaut 14 centimeter lang og 2,9 centimeter bred fal eller tange, som skulle ligge an mot ytterenden av hakeskaftet. Denne falen har et ganske romslig (ca, 1 cm diameter) gjennombrutt hull for «hakaspik» i ytterenden. Ytterenden ser for øvrig ut til å ha vært reparert med en påsveiset del, men falen har tydeligvis vært utsatt for en påkjenning som har gitt den en bøy like ved sveisepunktet. I tillegg til det nevnte spikerhullet har denne haken antakelig hatt en ring som skulle omslutte den fremre enden av falen og hakeskaftet, og dermed virke stabiliserende på sammenføyinga. Jernringen er ikke intakt. Denne haken var antakelig noe rusten da den ble avlevert til Norsk Skogbruksmuseum. Det ser i hvert fall ut til at museet har fått den elektrolysebehandlet og innsatt med en voks som skulle forebygge videre korrosjon.

Fløterhake

Fløterhake med bare en kort skaftstubb. Som fløterhaker flest har denne haken to pigger - en framoverrettet «stingar», som ble brukt til å bende løs stokker som hadde filtret seg sammen, og en nedover- og skrått bakoverrettet «hoggar», som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket når fløteren hadde behov for å trekke stokkene mot seg eller skyve dem fra seg. Haken er 24,5 centimeter lang. Lengden på stingar'n er 6,8 centimeter, som er kort, mens hoggar'n måler 9,0 centimeter. I forlengelsen av stingar'n er det en snaut 25 centimeter lang og 2,9 centimeter bred fal eller tange, som ligger an mot ytterenden av hakeskaftet. Denne falen har to gjennombrutte hull for «hakaspik». I det fremre hullet er det innslått to spikere. Det bakre hullet har ingen spiker. Den fremre enden av falen og hakeskaftet er omsluttet av en 0,8-0,9 centimeter bred jernring som skulle virke stabiliserende på sammenføyinga. En hesteskosøm som er innslått ytterst i skaftet fungerer som stopper for ringen. Den delen av denne komponenten som skulle ligge an mot falen er noenlunde plan, mens den delen som skulle omslutte hakeskaftet har en avrundet form. Den gjenværende skaftstubben er bortimot 29 centimeter lang. Den ser ut til å være lagd av gran. Den intakte skaftstubben er avhogd. Den smidde haken virker spinkel i forhold til det kraftige skaftet.

Lenseknepper

Lensekneppene er hjemmesmidde og ble brukt ved privat fløting i Stensåsen Skog, eier And. H. Kiær & co ltd.