DigitaltMuseum

Øks

Øksa er en øye- og felleøks med smalt øskeblad og rett skaft. Øksa har vært brukt til felling og øying.

Snøskuffe

Skuffa er laget av ett stykke umalt bjørk. Den har brukket nederst på skaftet og blitt reparert med to jernbeslag. Bladet er beslått med blikk på begge sider nederst og på innsiden øverst.

Snøskuffe

Skuffa er laget av ubehandlet gran. Den har et ca. 3, 5 cm bredt jernbeslag på framkanten.

Sag

Saga er fabrikkprodusert. Saga er meget lite vigget. Den er filt med helfas.

Øks

Øksa er hjemmesmidd. Rester av skaftet sitter i skafthullet. Eggstålet er lagt utenpå resten av øksa, ikke kilt inni jernet som oftest blir gjort. Øksa har antagelig siste gang vært brukt som torvøks. Restene av skaftet er fjernet under konservering.

Øks

Forholdsvis lite og lett øksehode. Skaftet er ikke intakt. Øksa har ei konvekst buet egglinje som er noe skeiv i forhold til det som later til å ha vært skaftets sentralakse. Den fremre enden av eggen er ført noe høyere opp på bladet enn den bakre. Høyden fra eggen til slagflata på nakkepartiet er 16,7 centimeter. Lengden på eggen, målt i rett linje fra den ene ytterenden til den andre, er 8,3 centimeter. Nakkepartiet på øksa er 8,5 centimeter langt og 3,5 centimeter bredt (den bakre halvdelen, noe smalere foran). Det tynne godset i den ene av «kjakene» på «øyets» (skafthullets) bredsider har en sprekkskade. Øksa har ingen synlige stemler som kan fortelle hvem smeden var. De gjenstanden ble innført i Norsk Skogbruksmuseums aksesjonsprotokoll ble det presistert at den var «hjemmesmidd». Vi vet ikke hvem som utførte dette arbeidet. Gjenstanden er elektrolysebehandlet og innsatt med voks, tiltak som skulle stanse korrosjonsutviklinga etter at den ble overlatt til museet.

Sag

Såkalt «stokksag», altså ei tomannssag som er konstruert for felling av forholdsvis grove trær. Bladet er lagd av drøyt 1 millimeter tjukt valsestål. Lengden er 129,3 centimeter og formen er noe konveks. Bredden i ytterendene er 8,4 og 8,8 centimeter, på midten 13,7 centimeter. I begge ytterendene er det påklinket jernbeslag som ender i sylindriske faler med innvendig diameter på cirka 2,3 centimeter, hvor handtakspinnene ble festet. Den ene av disse er intakt. Den later til å være lagd av bjørkevirke og er 23,5 centimeter lang, hvorav 5,5 centimeter i den ene enden har vært stukket ned i den nevnte falen. Inkludert de nevnte endebeslagene er saga 130 centimeter lang. Bladet har cirka 1,6 centimeter høye tenner med liketannet form - de var altså formet med sikte på at de skulle skjære av fibrene i veden uansett om bladet ble trukket eller skjøvet i den ene eller andre retningen. Senteravstanden mellom tennene er cirka 2,1 centimeter. Tannbotnene er forholdsvis plane, og det kan synes om spontrommene mellom tennene har vært forholdsvis romslige. Likevel har eieren av sag valgt å knekke hver tredje tann - sannsynligvis for å forebygge at den skjærende effekten skulle hemmes av opphopning av allerede løsskåret spon. Stålkoponentene på denne saga er elekttrolysebehandlet med sikte på å fjerne rust etter at den kom til museet. Deretter er den innsatt med voks med sdikte på å hindre videre korrosjon. Eldre registreringstekst: Saga er fabr. produsert. Den har et håndtak av ubeh. bjørk. Det andre mangler. Opprinnelig har saga hatt helt jevn tanning, men hver tredje tann er brukket av for å få andre skjæreegenskaper. Saga er vigget ca. 0,7 mm ut til hver side. Bladet er filt med meget svak skråfas.

Sag

Stokksag med "bananformet" blad av drøyt 1 millimeter tjukt valsestål. Bladet er 136 centimeter langt, og i endene er det oppovervendte, cirka 9 centimeter lange tanger. På den en av disse tangene er det festet en 20 centimeter lang, noenlunde sylindrisk handtakspinne av bjørk med drøyt 3 centimeters diameter. Den midtre delen av bladet er om lag 15,5 centimeter bred (målt fra bladryggen til tannspissene). Tanninga er noenlunde liketannet, tennene er 1,2 centimeter høye og senteravstanden mellom dem er på cirka 2 centimeter. Tannbotnene er altså vide og noenlunde rette. Tennene er filt med helfas og vigget, slik at sågskåret blir drøyt 2 millimeter bredt. Stålet i denne saga er åpenbart elektrolysebehandlet med sikte på å fjerne overflaterust, og deretter innsatt med en voks som skulle forebygge videre korrosjonsskader.

Sag

Bogesag, altså en sagmodell der bladet er oppspent mellom ytterendene på en boge, i dette tilfellet en treboge. Bogen er lagd av en seig og smidig grankvist, som før den ble bøyd må ha vært cirka 80 centimeter lang. Diameteren er cirka 5 centimeter i den ene enden og 3,5 centimeter i den andre. Den midtre delen av buen er noe flattelgjet på undersida. Sagbladet er 67,5 centimeter langt og 4,5 centimeter bredt, med unntak av den ene ytterenden, som ikke har tanning og er bare 4,0 centimeter bred. Bladet har 76 rivtenner, jevnt fordelt over 61 centimeter. En del av disse tenne kan ikke ha vært operative fordi de befinner seg ved enden av eller utenfor sagbogen. Mye tyder på at bladet opprinnelig har vært lengre, men at et bruddstykke har vært gjenbrukt på denne lille bogesaga etter en knekkskade. Bladendene er festet i slisser i bogeendene, der de er låst fast ved hjelp av gjennomgående spikere. Avstanden mellom tannspissene og undersida av sagbogens midtparti er drøyt 15 centimeter. Djupere skår enn dette kunne ikke denne saga skjære.

Øks

Øks uten skaft. Høyden fra midten av den konvekst buete eggen til slagflata på øksenakken er 20,5 centimeter, Den nedre delen av bladet er 6,3 centimeter bred. «Kjakene» som omgir «øyet» (skafthullet) tiltar i bredde mot nakkepartiet. Denne delen av øksa er 10 centimeter lang og 3,5 centimeter bred. Det ser ut til at denne øksa har vært elektrolysebehandlet for å fjerne overflaterust, og at den deretter er impregnert med en voks som skulle forebygge videre korrosjon. Disse tiltakene er gjort etter at gjenstanden ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum (1983),

Sag

Saga har bue av ubehandlet gran. Bladet er vigget ca 0, 7mm til hver side. Det er filt med tilnærmet skråfas. Sagtennenes profil, størrelse 1:1

Sag

Såkalt «stokksag», altså ei tomannssag som er konstruert for felling av forholdsvis grove trær. Bladet er lagd av drøyt 1 millimeter tjukt valsestål. Lengden er 108,5 centimeter og formen er noe konveks. Bredden i ytterendene er 7,3 og 8,0 centimeter, på midten 11 centimeter. I begge ytterendene er det påklinket jernbeslag som ender i sylindriske faler med innvendig diameter på cirka 2,7 centimeter, hvor handtakspinnene ble festet. De er begge intakte, men preget av slitasje. Begge er cirtka 22,5 centimeter lang, hvorav 5,5 centimeter i den ene enden har vært stukket ned i den nevnte falen. Inkludert de nevnte endebeslagene er saga 130 centimeter lange. Bladet har hatt 65 om lag 1,3 centimeter høye tenner fordelt på ei 98 centimeter lang tannlinje. Ei tann er brukket, antakelig under vigging. Tennene har liketannet form - de var altså formet med sikte på at de skulle skjære av fibrene i veden uansett om bladet ble trukket eller skjøvet i den ene eller andre retningen. Senteravstanden mellom tennene er cirka 1,4 centimeter. Bladet har en del slagmerker, Stålkoponentene på denne saga er elekttrolysebehandlet med sikte på å fjerne rust etter at den kom til museet. Deretter er den innsatt med voks med sdikte på å hindre videre korrosjon. Opprinnelig registreringstekst: Stokksaga er hjemmesmidd med et håndtak av ubehandlet tre i hver ende av bladet. Håndtaket er festet i holker som er naglet fast til bladet. Bladet er bredest midt på, smaler mot endene. I den ene enden er det et ca. 8 cm langt stykke uten tenner. Bladet er oppfilt. Det er vigget ca. 1, 5 mm til hver side. En tann er avbrutt.

Øks

Øksa har kraftig nakke og er tydelig brukt til å banke med, men den er opprinnelig laget som hogge- og øyeøks.

Sag

Stokksag av med klinge (blad) av snaut 2 millimeter tjukt valsestål. Denne delen av redskapet er 122 centimeter lang og har en konveks form i den forstand at såvel tannlinja som bladryggen buer utover. Endeflatene er 7,3 og 7.7 centimeter brede, mens mindtpartiet måler 12,8 cenimeter. Denne saga er liketannet med tannstrukturen er spesiell i den forstand at tannlengden er ujevn. Mellom de lengste tennene, som måler 6-7 millimeter, er det kortere "mellomtenner", som er cirka 4 millimeter lange. Tennene kan ikke sies å være kraftig vigget, så ved bruk av denne saga var det antakelig godt å ha en kile som kunne slås inn i sagskåret, bak bladryggen, for å unngå at saga knep. I hver ende av klingen er det påklinket beslag av cirka 4,5 centimeter brede jernband, hvor det ble innsatt handtakspinner. Disse er ikke intakte. Saga er åpenbart elektrolysebehandlet med sikte på å fjerne overflaterust og deretter voksbehandlet for å forebygge nye rustoppslag. Disse restaureringstiltakene ble antakelig gjort på Norsk Skogbruksmuseum i 1970-åra.

Sag

Stokksag, lagd av snaut 2 millimeter tjukt valsestål. Bladet er 145,6 centimeter langt og har noenlunde rett tannlinje, men konvekst buet bladrygg. Bredden - målt fra bladryggen til tannspissene på den midre delen - er cirka 12,5 centimeter. Saga er liketannet med 76 cirka 1,5 centimeter høye tenner fordelt på ei 129 centimeter lang tannlinje. Tennene er filt med helfas, men svært forsiktig vigget. Slik saga er vigget nå vil den altså etterlate seg et svært smalt sagskår, men sannsynligvis også ha en å sette seg fast i veden, spesielt under felling av treslag med løs ved. I begge bladets ytterender er det påklinket beslag av 4,5 - 4,7 centimeter brede bandjern, som er bøyd slik at de danner sylindriske faler for handtakspinnene. Det ene beslaget er masseprodusert, det andre antakelig en handlaget kopi som er påsatt i forbindelse med en reparasjon. Handtakspinnene er lagd av tre og er cirka 26 centimeter lange. Denne saga er elektrolysebehandlet med sikte på å fjerne overflaterust og innsatt med voks som skulle forebygge videre korrosjonsskader. Dette restaureringstiltaket ble sannsynligvis utført på Norsk Skogbruksmuseum i 1970-åra.

Snøskuffe

Skuffa er laget av ett stykke ubehandlet gran. En sprekk er reparert med et stykke blikk på 7x1, 3 cm. Spor på skuffa tyder på at den skundært har vært brukt som gjødselskuffe.