17 results in DigitaltMuseum:

Andreas Stenseth, fotografert på en selvlaget tømmerflåte på

Andreas Stenseth, fotografert på en selvlaget tømmerflåte på Stendammen i Stensåsen i Løten skogbygd i Hedmark i 1962. Stenseth manøvrerte flåten ved hjelp av en langskaftet fløterhake, som han brukte som stakestang mot dambotnen. På vannspeilet bak ham fløt det store mengder tømmer. Firmaet And. H. Kiær & Co. i Fredrikstad kjøpte cirka 50 000 dekar med skog i dette området i 1875. Skogen var bra, men driftsforholdene var vanskelige, i og med at det var arbeidskrevende å få tømmeret fram til de store fløtingsledene - via Rokosjøen og Svartelva til Mjøsa i vest, eller med lang hestetransport og fløting i Norderåa mot Glomma på Elverum-sida. Kiærs forstmester Thorvald Mejdell foreslo derfor å bygge ei bortimot fem kilometer lang tømmerrenne østover mot Attholdsdammen i Norderåa. Derfra anså han det for overkommelig å fløte virket videre i vassdraget slik det var. Idéen ble realisert i 1889-90, i første omgang med ei trerenne. For å skaffe vann til renna og for å ha et reservoar for påstikking av tømmer bygde man samtidig Stendammen.

Den øverste delen av Stensåsrenna i Løten skogbygd med fløta

Den øverste delen av Stensåsrenna i Løten skogbygd med fløtarkoia ved atthaldsdammen i bakgrunnen. Fotogafiet skal være tatt i 1962. Firmaet And. H. Kiær & Co. i Fredrikstad kjøpte cirka 50 000 dekar med skog i Stensåsen i 1875. Skogen var bra, men driftsforholdene var vanskelige, i og med at det var arbeidskrevende å få tømmeret fram til de store fløtingsledene - via Rokosjøen og Svartelva til Mjøsa i vest, eller med lang hestetransport og fløting i Norderåa mot Glomma på elverumsida. Kiærs forstmester Thorvald Mejdell foreslo derfor å bygge ei bortimot fem kilometer lang tømmerrenne østover mot Attholdsdammen i Norderåa. Derfra anså han det for overkommelig å fløte virket videre i vassdraget slik det var. Idéen ble realisert i 1889-90, i første omgang med ei trerenne. For å skaffe vann til renna og for å ha et reservoar for påstikking av tømmer bygde man samtidig Stendammen.

«Rokosjødam»

«Rokosjødam»

«Rokosjødam 1-5-42»

«Rokosjødam 1-5-42»

«Rokosjødam 1-5-1942»

«Rokosjødam 1-5-1942»

Fra Stensåsrenna i grensetraktene mellom Løten og Elverum.

Fra Stensåsrenna i grensetraktene mellom Løten og Elverum. Fotografiet er tatt omkring 1910 i nærheten av Stormyra, på et sted der renna gikk i rett linje over en forholdsvis flat furumo. Bildet er tatt i driftssesongen om våren - renna gikk full av strømmende vann. Renna var på det tidspunktet da dette bildet ble tatt en trekonstruksjon. På begge sider av renneløpet, i forgrunnen, lå dfet en del tømmerstokker som var øyete og barkete. Dette var sannsynligvis stokker som skulle løftes opp i renna og fløtes i retning av Norderåa og Glommavassdraget. To karer sto på bakkekammen ved en nedgraving renna passerte i forgrunnen. Dette skal være Knut Skogen (1882-1967), mangeårig skogvokter i Stensåsskogen og Helge Bjørklund, som var skogbestyrer her i perioden 1902-1928. Langt nede i renneløpet skimtes et kvitt flagg. Dette ble brukt som signal på at alt var klart. Ble det kvite flagget skiftet ut med et som var rødt, betydde det man ikke skulle slå på mer tømmer, vanligvis fordi renna var blokkert på et eller annet punkt. Stensåsrenna var et anlegg som skulle gjøre det noenlunde enkelt å transportere virke fra Solbergskogen i Stensåsen øst i Løten mot Norderåa i Elverum og Glomma. Lange strekninger med sledetransport østover eller vanskelig fløting til Rokosjøen og videre via Svartelva til Mjøsa hadde gjort transportkostnadene på tømmeret fra dette området tunge. Poenget med renna var å effektivisere transporten av virke ut av skogene til firmaet And. H. Kiær & Co, Anlegget sto klart til bruk våren 1890. Den første renna var bygd av planker og kvilte stedvis på trebukker. I slutten av 1920-åra ble det lagt sammenklinkete tyske støpejernselementer i sjølve rennefaret for å eliminere vanntapet, som hadde skapt problemer i den nedre delen av anlegget. Dette fotografiet er tatt drøyt 20 år etter ombygginga.

Stensåsrenna, ei tømmerrenne som skulle føre fløtingsvirke f

Stensåsrenna, ei tømmerrenne som skulle føre fløtingsvirke fra Kiærskogen lengst øst i Løten til Glomma. Denne renna ble bygd for å etablere et effektivt alternativ til tungvinn hestetransport østover og komplisert fløting vestover mot Rokosjøen og videre gjennom Svartelva til Løten. Renna var delvis bygd på trebukker, der sjølve vannløpet var sammensatt av tyske støpejernselementer. Dette fotografiet er tatt på et sted der renna går i bue over ei åpen myr. Fotografiet viser bukkekonstruksjonene og renna. Ved siden av sistnevnte var det en arbeidsplattformen, som besto av to parallelle plankerekker uten rekkverk.

Fra den såkalte Stensåsrenna, som i slutten av 1880-åra ble

Fra den såkalte Stensåsrenna, som i slutten av 1880-åra ble bygd for å lede tømmer i Kiær-skogen i Løten til Norderåa og Glommavassdraget i Elverum i Hedmark. Dette fotografiet er tatt i den nedre enden av rennesystemet, ved den såkalte «Rennenden» i Hellemundsmyra, der tømmeret ble buksert gjennom en kanal (som fløterne her kalte for «kum») mot Norderåa. Stensåsrenna var opprinnelig lagd av planker. Dette materialet var imidlertid vedlikeholdskrevende, og vannspillet var i største laget I 1927-28 ble derfor trekonstruksjonene erstattet av ei 4 328 meter lang jernsrenne. Den besto av sammenklinkete, buete støpejernelementer, som her lå lavt over bakken og vannspeilet, men som andre steder var det rekker av trebukker som bar renna. Da dette fotografiet ble tatt sto en fløter med hake på en flåte ved renneinntaket og så til at stokkene entret renna. I bakgrunnen ser vi en annen mann, som på samme måte sto på en flåte med hake. Tore Fossum har beskrevet arbeidet og driftsopplegget ved denne delen av Stensåsrenna slik: «Ved Renneutløpet på Hellemundsmyra var det i alt 8 mann, 4 på Fløta og 4 på Gulltjernet. Fra renneutløpet var det lagt sidelenser over Fløta til Gulltjernet. Det var to flåtålag som dro tømmeret over Fløta. Flåtene var lagdet av fire 10-halvmeters battensstokker, og det var to mann på hver flåte. Flåtene gikk langs hver av sidelensene med baklense mellom seg. Det var boret en treplugg i enden på hver av flåtene, og en viuspenning gjennom øyet på hver av ytterstokkene i baklensa ble hektet innpå pluggen. Karene haket sdeg fram i sidelensene og kunne dra med seg et par hundre stokker eller mer av gangen. Dette kaltes å «bomme» tømmeret. Når tømmeret var kommet over Gulltjernet, var det fløterne i Norderåa som tok over.» Fotografiet ble tatt i 1964. Da ble det meldt inn 56 932 tømmerstokker til fløting i Norderåa. Hvor stor andel av dette tømmeret som ble levert ovenfor Rennenden vet vi ikke.

«Rokosjødam 1-5-42»

«Rokosjødam 1-5-42»

Rokosjødammen og elveleiet nedenfor. Fotografiet er tatt fra

Rokosjødammen og elveleiet nedenfor. Fotografiet er tatt fra den sørvestre sida av Svartelvas utløp fra sjøen i 1964. Vi ser ei rekke av gråsteinsmurte, sementfugete gråsteinskar med damåpninger mellom og med ei dambru på tvers av elveløpet. I bakgrunnen, ved den nordøstre enden av damløpet, skimter vi to mannsskikkelser. Dette er allmenningsbestyrer Peder M. Bergseng og Paul Svevad. Bak karene er det også ei lita bu med saltak på damkonstruksjonen, antakelig et lukehus for regulering av vannføringa. Denne dammen ble bygd i 1937-38. Den hevet vannspeilet på Rokosjøen med 1 meter.

Fra den såkalte Stendammen i Stensåsen i Løten skogbygd. He

Fra den såkalte Stendammen i Stensåsen i Løten skogbygd. Her kjøpte firmaet And. H. Kiær & Co. i Fredrikstad cirka 50 000 dekar med skog i 1875. Skogen var bra, men driftsforholdene var vanskelige, i og med at det var arbeidskrevende å få tømmeret fram til de store fløtingsledene - via Rokosjøen og Svartelva til Mjøsa i vest, eller med lang hestetransport og fløting i Norderåa mot Glomma på elverumsida. Kiærs forstmester Thorvald Mejdell foreslo derfor å bygge ei bortimot fem kilometer lang tømmerrenne østover mot Attholdsdammen i Norderåa. Derfra anså han det for overkommelig å fløte virket videre i vassdraget slik det var. Idéen ble realisert i 1889-90, i første omgang med ei trerenne. For å skaffe vann til renna og for å ha et reservoar for påstikking av tømmer bygde man samtidig Stendammen. Dette fotografiet later til å være tatt på et tidspunkt da dammen var fullstendig nedtappet. I forgrunnen ligger det en del tømmer på det som antakelig må ha vært en strandbakke når dammen var full. Kiær & Co. bygde også koie og stall ved Stendammen, som ble et slags sentrum for skogsdriftene i området. Disse bygningene er ikke med på dette fotografiet. I 1929 var det innmeldt 92 727 tømmerstokker til fløting i Norderåa, der fløtinga startet med at tømmeret ble sluppet fra Stendammen over i Stensåsrenna.

Fra Stensåsrenna i grensetraktene mellom Løten og Elverum.

Fra Stensåsrenna i grensetraktene mellom Løten og Elverum. Fotografiet er tatt på et sted der renna gikk i rett linje i flatt, myraktig lende med forholdsvis tett, men ikke frodig furuskog. Bildet er tatt i driftssesongen om våren - renna gikk full av strømmende vann hvor det fløt en del tømmerstokker. Rennebotnen besto da dette fotografiet ble tatt av sammenklinkete jernplater på fundamenter av tre. På den ene sida av renna (til venstre i dette bildet) var det dessuten lagd ei gangbane av to parallelle planker, som fløtrerne kunne gå på. Da dette fotografiet ble tatt var det ingen fløtere å se på denne strekningen. Stensåsrenna var et anlegg som skulle gjøre det noenlunde enkelt å transportere virke fra Solbergskogen i Stensåsen øst i Løten mot Norderåa i Elverum og Glomma. Lange strekninger med sledetransport østover eller vanskelig fløting til Rokosjøen og videre via Svartelva til Mjøsa hadde gjort transportkostnadene på tømmeret fra dette området tunge. Poenget med renna var å effektivisere transporten av virke ut av skogene til firmaet And. H. Kiær & Co. Anlegget sto klart til bruk våren 1890. Den første renna var bygd av planker og kvilte stedvis på trebukker. I slutten av 1920-åra ble det lagt sammenklinkete tyske støpejernselementer i sjølve rennefaret for å eliminere vanntapet, som hadde skapt problemer i den nedre delen av anlegget. Dette fotografiet er tatt drøyt 20 år etter ombygginga.

Stensåsrenna - ei tømmerrenne som skulle føre fløtingsvirke

Stensåsrenna - ei tømmerrenne som skulle føre fløtingsvirke fra Kiærskogen lengst øst i Løten til Glomma, istedet for tungvinn hestetransport østover eller tungvinn fløting vestover mot Rokosjøen og videre gjennom Svartelva til Løten. Renna var delvis bygd på trebukker, der sjølve vannløpet var sammensatt av tyske støpejernselementer. Dette fotografiet er tatt på et sted der renna går i bue over ei åpen myr. Fotografiet viser derfor både bukkekonstruksjonene og arbeidsplattformen, som besto av to parallelle plankerekker uten rekkverk på den ene sida. Da bildet ble tatt var det både vann og tømmer i renna. På bakken nedenfor ligger fortsatt litt snø, samt noen tømmerstokker. Om dette er virke som har sklidd over rennekanten i kurven er usikkert, ikke minst fordi stokkene ligger i "innersving". I bakgrunnen en morenerygg med furutrær. Bakenfor denne skimtes granskog.

Fra utløpet av den såkalte «Måsåmyrkummen» i Stensåsrenna i

Fra utløpet av den såkalte «Måsåmyrkummen» i Stensåsrenna i grensetraktene mellom Løten og Elverum kommuner. På dambrua sitter dresskledde skogsbestyreren, Albert Nordsveen (f. 1888), med tobakkspipa i munnen og ryggsekken foran seg. Til venstre for ham står den busserullkledde skogsarbeideren og tømmerfløteren Ole Olsen Kildal (1888-1959) fra Øvre Dunderbakken med fløterhaken sin. Stensåsrenna ble bygd på initiativ fra Thorvald Mejdell, som var forstmester i firmaet And. H. Kiær & Co. i 1889-1890. Dette selskapet hadde om lag 50 000 dekar med skog i et område som lå vanskelig til i den forstand at det var komplisert å få tømmeret fram til fløtingsvassdrag, enten en valgte å transportere det vestover mot Rokosjøen og Svartelva eller østover mot Norderåa og Glomma. Mejdells idé var å bygge ei trerenne om lag fem kilometer østover til Attholdsdammen i Norderåa, som var fløtbar de neste fem kilometrene fram mot Glomma. Driften av trerenna var ikke ukomplisert. Enkelte steder var hellingsgraden og strømhastigheten så stor at tømmeret kunne bli kastet ut av renna, og spesielt tidlig i fløtingssesongen var lekkasjene så store at det ikke ble nok vann igjen til å bære tømmeret fram. Det forekom relativt ofte at tømmeret satte seg fast, og da måtte driften stanses inntil renneløpet var åpent igjen. Før anlegget fikk felttelefoner i slutten av 1920-åra ble stoppsignaler gitt fra flaggposter langs renna. De driftsproblemene man hadde ble gradvis forsøkt utbedret, blant annet ved at man gravde cirka to meter brede kanaler over flere av myrene renna passerte. På Måsåmyra, hvor dette fotografiet er tatt, var kanalen - eller «kummen» som fløterne kalte den - var om lag 150 meter lang. Disse stillleflytende bassengene skulle gjøre rennefløtinga mer fleksibel. Kummene ble magasiner for tømmer som skulle videre, og som kunne slås på nedenforliggende renneløp i et tempo som var avpasset etter risikoen for at stokkene skulle sette seg fast. Myrarealene inntil kummene var dessuten utmerkete depoter - velteplasser - for tømmer fra drifter i skogene omkring renneanlegget. Her var det ypperlige forhold for tillegging og merking, og man slapp å løfte stokkene høyt for å få dem opp i renna. Da dette fotografiet ble tatt arbeidet en mann med fløterhake fra en av plankegangene ved siden av Måsåmyrkummen. Fotografiet ble tatt i 1932. Dette året var det innmeldt 52 828 tømmerstokker til fløting i Norderåa. Mye av dette tømmeret startet sin ferd nedover Glommavassdraget i Stensåsrenna.

Den såkalte «Måsåmyrkummen» i Stensåsrenna i grensetraktene

Den såkalte «Måsåmyrkummen» i Stensåsrenna i grensetraktene mellom Løten og Elverum kommuner. Stensåsrenna ble bygd på initiativ fra Thorvald Mejdell, som var forstmester i firmaet And. H. Kiær & Co. i 1889-1890. Dette selskapet hadde om lag 50 000 dekar med skog i et område som lå vanskelig til i den forstand at det var komplisert å få tømmeret fram til fløtingsvassdrag, enten en valgte å transportere det vestover mot Rokosjøen og Svartelva eller østover mot Norderåa og Glomma. Mejdells idé var å bygge ei trerenne om lag fem kilometer østover til Attholdsdammen i Norderåa, som var fløtbar de neste fem kilometrene fram mot Glomma. Driften av trerenna var ikke ukomplisert. Enkelte steder var hellingsgraden og strømhastigheten så stor at tømmeret kunne bli kastet ut av renna, og spesielt tidlig i fløtingssesongen var lekkasjene så store at det ikke ble nok vann igjen til å bære tømmeret fram. Det forekom relativt ofte at tømmeret satte seg fast, og da måtte driften stanses inntil renneløpet var åpent igjen. Før anlegget fikk felttelefoner i slutten av 1920-åra ble stoppsignaler gitt fra flaggposter langs renna. De driftsproblemene man hadde ble gradvis forsøkt utbedret, blant annet ved at man gravde cirka to meter brede kanaler over flere av myrene renna passerte. På Måsåmyra, hvor dette fotografiet er tatt, var kanalen - eller «kummen» som fløterne kalte den - var om lag 150 meter lang. Disse stillleflytende bassengene skulle gjøre rennefløtinga mer fleksibel. Kummene ble magasiner for tømmer som skulle videre, og som kunne slås på nedenforliggende renneløp i et tempo som var avpasset etter risikoen for at stokkene skulle sette seg fast. Myrarealene inntil kummene var dessuten utmerkete depoter - velteplasser - for tømmer fra drifter i skogene omkring renneanlegget. Her var det ypperlige forhold for tillegging og merking, og man slapp å løfte stokkene høyt for å få dem opp i renna. Da dette fotografiet ble tatt arbeidet en mann med fløterhake fra en av plankegangene ved siden av Måsåmyrkummen. Fotografiet ble tatt i 1932. Dette året var det innmeldt 52 828 tømmerstokker til fløting i Norderåa. Mye av dette tømmeret passerte utvilsomt Stensåsrenna.

«Tømmerfløtning.»

«Tømmerfløtning.»

«Parti ved Klevfoss»

«Parti ved Klevfoss»