Kari Egede Henningsmoen tar jordprøver fra veggen på ei djup grøft på Hov i Løten, Hedmark, der det var gjort et gevirfunn påfallende langt under bakken. Bak henne sto det en mann, antakelig en lokal hjelper. Dette var ikke første gang det ble gjort et slikt funn på Hov. Vinteren 1965 ble det funnet et elggevir som viste seg å være cirka 8 000 år gammelt. I samarbeid med Norsk Skogbruksmuseum, og med ekspertise fra Universitetet i Oslo, ble det året etter foretatt en naturhistorisk oppfølgingsundersøkelse med blant annet pollenanalyser, som skulle avklare hva slags miljø elgen hadde levd i og hvordan landskapet på Hov hadde endret seg etter istida. I 1974 gjorde Johan Skårholen et nytt gevirfunn under graving bare et par hundrede meter fra det forrige. En C14-analyse antydet at dette andre gevirfunnet var om lag 8 500 år gammelt, om lag 500 år eldre enn det første. Den naturhistoriske ekspertisen rykket nok en gang ut for å gjøre oppfølgingsundersøkelser. Nye jordprøver ble tatt 7. og 8. september 1974 av Kari og Gunnar Henningsmoen, som ville rekonstruere de biologiske forholdene på funnstedet gjennom årtusener.
Se fanen «Opplysninger» og litteraturreferansene til dette fotografiet.