391 results in Anno Norsk skogmuseum:

Kniv

Tollekniv med slire. Slira er signer "T. B. ", som skal være initialene til Trygve Brenna fra Åmot på Modum. Bladet er 8, 2 centimeter langt og 1, 9 centimeter bredt ved brystinga. På den bakre delen av nakken, som er om lag 0, 5 centimeter bred, er det filt to tverrstreker og et kryss. Høyre bladside har tre innstemplete initialer, antakelig "Ø. L. S. ", innskrevet i ei buet ramme. Denne signaturen ble brukt av eggsmeden Knut Knutsen Øyo (1860-1921), og seinere av firmaet til sønnene Lars, Thomas, Knut og Olav Øyo, «Øyo ljåsmie». Dette navnet ble brukt etter 1. verdenskrig. Firmanavnet ble for øvrig endret til «Brødrene Øyo» i 1941, som en konsekvens av at produktspekteret bedriften kunne levere var blitt bredere, og av at ljåblader ikke lenger var det dominerende produktet. Bladet på denne kniven bærer preg av å være slipt mange ganger. Skaftet er lagd av flammebjørk Det er snaut 9, 5 centimeter langt og har en noe konveks form i lengderetningen og et ovalt tverrsnitt (snaut 2, 5 X 1, 95 centimeter på midten). Begge ytterender er forsterket med 2, 0 centimeter brede nysølvholker med inngraverte linje-, bue- og rombemønstre. I enden av bakholken er det påsatt ei rombeformet plate, som den dreide knoppen enden av knivbladets tange er forankret i er festet mot. Tredelen av skaftet har en lys gulbrun farge som muligens skyldes forsiktig beising. Kniven - inkludert blad, skaft og knopp - er 18, 7 centimeter lang. Kniven har treslire, lagd av flammebjørk og bundet sammen av nysølvbeslag. Slirebeslaget består av to spenger langs sidene, som holdes ihop av tre holker: en munningsholk (øverholken), en midtholk og en doppsko. Munningsholken har samme dekor som holkene på skaftet, altså linjemønster (parallelt med overkant), bue- og rombemønster (skravert). Nederkanten på denne holken har et profilert mønster på den sida som skulle vendes fram når kniven ble båret i bukselinninga. På baksida er det påloddetei hengsle for en beltestropp med "smikk" av brunsvart lær. Den bakre delen av denne stroppen har spalte for på- og avknepping, den fremre et hull for forankring av kniven i knoppen i skaftenden. Midtholken på slira har inngravert to "skraverte" romber, og har profilerte kanter på forsida av slira. Baksida er glatt, bortsett fra at det er her knivmakeren har gravert inn initialene sine med ei kort pil på hver side. Doppskolen er tilnærmet rektangulær og har en trefliket "rombe-rosett" som en profilert overkant som dekor på forsida. I enden av doppskoen er det påsatt en dreid knopp av samme type som den som er brukt i øverenden av skaftet. Redskapet veier 135 gram, herav sjølve kniven 70 gram.

Tømmerrenne ved Haugfossen i elva Simoa i Åmot i Modum kommune i Buskerud, fotografert sommeren 1939. Der bildet er tatt går renna i bratt terreng. Det dreier seg om ei jernrenne som ligger på støpte betongpillarer. I forgrunnen sto åtte-ti menn i samtale. Dette var antakelig fløtingsfunksjonærer som var på befaringsreise. Ved sida av denne gruppa lå det en sliten slede - opp-ned - påpet steinete underlag. Bakenfor renna ser vi ei bratt li som etter vegetasjonen å dømme må ha vært brukt som beite for husdyr. Ved Haugfossen er fallhøyden stor, så behovet for renne for tømmeret som ble fløtet fra Eggedal og Sigdal er gammelt. I Tov Flatins bok «Buskerud Amt 1814-1914» er Simo-vassdraget og fløtinga der omtalt slik: «Simoa, hvor fløtning fra Ligardsfos i Eggedal foregaar for Trælastdirektionens regning. Haugsfos og Kongsfos har været til stort hinder for fløtningen i denne elv. Her blev tidlig bygget render, men avgiften til disse var stor, kr. 1,60 ved Haugsfoss og kr. 0,80 ved Kongsfoss pr. tylt. Dessuten blev tømret for en stor del overliggende paa grund av forsinkelserne ved renderne. I 1853 indsendte derfor skogeierne et andragende, der var anbefalt av Drammens Tømmerdirektion, til departementet om at kanaldirektøren skulde undersøke forholdene. I 1854 avgav saa denne forslag om regulering av fossene ved at utminere en 20 fot bred rende, saa tømret kunde slippes direkte paa fossene, samt efter at ha utvidet og sænket utløpet av Soneren ved minering i Prestfossen, at anbringe en dam ved utløpet av fjorden, saa fløtningen ikke var avhængig av flomvandet. Disse arbeider var beregnet til 20 400 kr. I 1863 blev disse planer av den nye kanaldirektør foreslaat forandret saaledes, at der anbragtes render med en bredde øverst av 6 og nederst av 5 fot, hvilket blev tillatt ved kgl. res. av 23. mars 1867. Imidlertid indgik Blaafarveverket, der eier Haugsfoss, og skogeierne et saadant forlik, at førstnævnte skulde nedsætte avgiften for benyttelsen av tømmerrenden til det halve, mot at skogeierne frafaldt sin plan. Eierne av Kongsfoss vilde derimot ikke indgaa paa noget forlik. Disse render benyttes fremdeles og indegas av private.» Flatins tekst dreier seg om en av forløperne for renna på dette fotografiet, som ble bygd for å få tømmeret uskadd forbi fossen uten at dette stjal for mye vann fra den industrielle aktiviteten ved fossen. Fra gammelt av dreide dette seg om kvernhus og sagbruk, fra begynnelsen av 1870-åra om et tresliperi som gikk under navnet Kongssagene, seinere Modum kommunale bruk. I 1930 vedtok generalforsamlinga i Drammensvassdragets fellesfløtningsforening at administrasjonen skulle ha fullmakt til å ekspropriere den daværende tømmerrenna. Sju år seinere kjøpte trelasthandlerne i Drammensvassdraget alle fløtingsinnretninger, tømmerrenner og andre rettigheter det kommunale foretaket hadde hatt i Simoa. Museet vet foreløpig ikke når renna på dette fotografiet ble bygd, men sannsynligvis skjedde dette i 1930-åra.

Tømmerrenne ved Haugfossen i elva Simoa i Åmot i Modum kommune i Buskerud, fotografert sommeren 1939. Der bildet er tatt går renna i bratt terreng. Det dreier seg om ei jernrenne som ligger på støpte betongpillarer. I forgrunnen sto to menn i samtale. Dette var antakelig fløtingsfunksjonærer som var på befaringsreise. I bakgrunnen skimter vi vannpartikler fra den bratte fossen. Her er fallhøyden stor, så behovet for renne for tømmeret som ble fløtet fra Eggedal og Sigdal er gammelt. I Tov Flatins bok «Buskerud Amt 1814-1914» er Simo-vassdraget og fløtinga der omtalt slik: «Simoa, hvor fløtning fra Ligardsfos i Eggedal foregaar for Trælastdirektionens regning. Haugsfos og Kongsfos har været til stort hinder for fløtningen i denne elv. Her blev tidlig bygget render, men avgiften til disse var stor, kr. 1,60 ved Haugsfoss og kr. 0,80 ved Kongsfoss pr. tylt. Dessuten blev tømret for en stor del overliggende paa grund av forsinkelserne ved renderne. I 1853 indsendte derfor skogeierne et andragende, der var anbefalt av Drammens Tømmerdirektion, til departementet om at kanaldirektøren skulde undersøke forholdene. I 1854 avgav saa denne forslag om regulering av fossene ved at utminere en 20 fot bred rende, saa tømret kunde slippes direkte paa fossene, samt efter at ha utvidet og sænket utløpet av Soneren ved minering i Prestfossen, at anbringe en dam ved utløpet av fjorden, saa fløtningen ikke var avhængig av flomvandet. Disse arbeider var beregnet til 20 400 kr. I 1863 blev disse planer av den nye kanaldirektør foreslaat forandret saaledes, at der anbragtes render med en bredde øverst av 6 og nederst av 5 fot, hvilket blev tillatt ved kgl. res. av 23. mars 1867. Imidlertid indgik Blaafarveverket, der eier Haugsfoss, og skogeierne et saadant forlik, at førstnævnte skulde nedsætte avgiften for benyttelsen av tømmerrenden til det halve, mot at skogeierne frafaldt sin plan. Eierne av Kongsfoss vilde derimot ikke indgaa paa noget forlik. Disse render benyttes fremdeles og indegas av private.» Flatins tekst dreier seg om en av forløperne for renna på dette fotografiet, som ble bygd for å få tømmeret uskadd forbi fossen uten at dette stjal for mye vann fra den industrielle aktiviteten ved fossen. Fra gammelt av dreide dette seg om kvernhus og sagbruk, fra begynnelsen av 1870-åra om et tresliperi som gikk under navnet Kongssagene, seinere Modum kommunale bruk. I 1930 vedtok generalforsamlinga i Drammensvassdragets fellesfløtningsforening at administrasjonen skulle ha fullmakt til å ekspropriere den daværende tømmerrenna. Sju år seinere kjøpte trelasthandlerne i Drammensvassdraget alle fløtingsinnretninger, tømmerrenner og andre rettigheter det kommunale foretaket hadde hatt i Simoa. Museet vet foreløpig ikke når renna på dette fotografiet ble bygd, men sannsynligvis skjedde dette i 1930-åra.

Fra tømmerløpet ved Gravfoss kraftverk, som ligger der Drammenselva og Snarumselva møtes, i Modum kommune i Buskerud. Dette kraftverket ble bygd i perioden 1901-1903, men det er ombygd og utvidet flere ganger siden. Dammen ble fornyet vinteren 1934-1935, så den var nye og moderne da dette fotografiet ble tatt i 1939. Bakgrunnen for denne fornyelsen var at Drammens Elektrisitetsverk ønsket å utvide kapasiteten og kjøpte to forholdsvis små ovenforliggende vannfall av treforedlingsbedriftene Katfos Fabrikker og Drammenselvens Papirfabrikker. Dermed kunne Katfoss kraftverk øke fallhøyden fra 14 til 19,5 meter. Den nye dammen ble utført i massiv betong, og den fikk tre vannløp – et 17 meter bredt sektorløp i midten, et 14 meter bredt valseløp mot øst og en 4 meter bred kanal for slusing av tømmer på vestsida. Det er den sistnevnte vi ser på dette bildet. Den skulle ha kapasitet til å ta unna 500 tylfter tømmer (6 000 tømmerstokker) i timen med et vannforbruk på 4-5 kubikkmeter i sekundet. Ovenfor inntaket til tømmerløpet var det, som bildet viser, lagt ei skrå stivlense som ledet fløtingsvirket mot tømmerløpet. Denne renna tok unna det meste av tømmeret som kom flytende, men når kapasiteten var presset gikk det også an å la noe av virket gå gjennom sektorløpet.

Tømmerrenna ved Gravfoss kraftstasjon, som ligger der Drammenselva og Snarumselva møtes i Modum i Buskerud. Dette kraftverket ble bygd i perioden 1901-1903, men det er ombygd og utvidet flere ganger siden. Dammen ble fornyet vinteren 1934-1935, så den var nye og moderne da dette fotografiet ble tatt i 1939. Bakgrunnen for denne fornyelsen var at Drammens Elektrisitetsverk ønsket å utvide kapasiteten og kjøpte to forholdsvis små ovenforliggende vannfall av treforedlingsbedriftene Katfos Fabrikker og Drammenselvens Papirfabrikker. Dermed kunne Katfoss kraftverk øke fallhøyden fra 14 til 19,5 meter. Den nye dammen ble utført i massiv betong, og den fikk tre vannløp – et 17 meter bredt sektorløp i midten, et 14 meter bredt valseløp mot øst og en 4 meter bred kanal for slusing av tømmer på vestsida. Det er den sistnevnte vi ser på dette bildet. Den skulle ha kapasitet til å ta unna 500 tylfter tømmer (6 000 tømmerstokker) i timen med et vannforbruk på 4-5 kubikkmeter i sekundet. Ovenfor inntaket til tømmerløpet ble det lagt ei skrå stivlense som ledet fløtingsvirket mot tømmerløpet. Innenfor inntaket var det en tømmerskuff, som kunne senkes slik at tømmeret ble ført videre i ei renne, først gjennom en tunnel i berget, deretter på ei hengebru (som vi ser litt av på dette fotografiet) og til slutt ned i Snarumselva. Denne renna tok unna det meste av tømmeret som kom flytende, men når kapasiteten var presset gikk det også an å la noe av virket gå gjennom sektorløpet på Gravfossdammen.

Utløpet av tømmerrenna ved Gravfoss kraftstasjon, som ligger der Drammenselva og Snarumselva møtes i Modum i Buskerud. Dette kraftverket ble bygd i perioden 1901-1903, men det er ombygd og utvidet flere ganger siden. Dammen ble fornyet vinteren 1934-1935, så den var nye og moderne da dette fotografiet ble tatt i 1939. Bakgrunnen for denne fornyelsen var at Drammens Elektrisitetsverk ønsket å utvide kapasiteten og kjøpte to forholdsvis små ovenforliggende vannfall av treforedlingsbedriftene Katfos Fabrikker og Drammenselvens Papirfabrikker. Dermed kunne Katfoss kraftverk øke fallhøyden fra 14 til 19,5 meter. Den nye dammen ble utført i massiv betong, og den fikk tre vannløp – et 17 meter bredt sektorløp i midten, et 14 meter bredt valseløp mot øst og en 4 meter bred kanal for slusing av tømmer på vestsida. Det er den sistnevnte vi ser på dette bildet. Den skulle ha kapasitet til å ta unna 500 tylfter tømmer (6 000 tømmerstokker) i timen med et vannforbruk på 4-5 kubikkmeter i sekundet. Ovenfor inntaket til tømmerløpet ble det lagt ei skrå stivlense som ledet fløtingsvirket mot tømmerløpet. Innenfor inntaket var det en tømmerskuff, som kunne senkes slik at tømmeret ble ført videre i ei renne, først gjennom en tunnel i berget, deretter på ei hengebru og til slutt ned i Snarumselva, der dette fotografiet er tatt. Denne renna tok unna det meste av tømmeret som kom flytende, men når kapasiteten var presset gikk det også an å la noe av virket gå gjennom sektorløpet på Gravfossdammen.

Bergsjø hengsle, et lenseanlegg i Drammenselva ved tettstedet Geithus i Modum, fotografert fra østsida i vassdraget i 1939. Dette lenseanlegget ble anlagt etter at det ble stiftet en fellesfløtingsforening for Drammensvassdraget i 1807. Bergsjø hengsle var i drift inntil fløtinga i Drammensvassdraget ble avviklet i slutten av 1960-åra. Det ser ut til å ha vært et vifteformet anlegg, der tømmer som skulle til treforedlingsbedriftene i nærområdet, som Drammenselvens papirfabrikk og Embretsfos fabrikker, ble sortert fra det virket som skulle videre nedover i vassdraget.

Sopelime

Både riskvistene og bjørkespenningen rundt er rene naturprodukt. Saastad har aldri «juksa» og brukt ståltråd. Sopelimene ble noen ganger laget når han gikk tur med bikkja, hvor han fant passende riskvister. Spenningene rundt ble laget av kraftige bjørkkvister, som han flådde barken av. Han «bakte» den lett over varmen, før han tvinnet den i fasong til to stramme spenninger rundt kvisten. Sopelimen ble oftest brukt til fjøsbruk, men den ble også brukt til å sope snø, trapper og gårdsplassen.

Sopelime

Både riskvistene og bjørkespenningen rundt er rene natur- produkt. Saastad har aldri juksa å brukt ståltråd. Sopelimene ble noen gang langet når han gikk tur med bikkja, hvor han fant passende riskvister. Spenningen rundt ble laget av kraftige bjørkekvist som han flådde barken av. Han "baket" den lett over varmen før han tvinnet den i fasong til to stramme spenninger rundt kvisten. Sopelimen ble oftest brukt til fjøsbruk, men den ble også brukt til å sope snø, trapper og gårdsplassen.

Knivblad

Knivblad, smidd av smeden Knut A. Smestad (1906-1995) fra Åmot i Modum i Buskerud. Gjenstanden er 14,7 centimeter lang. Sjølve bladet er 7,8 centimeter langt og det er 2,1 centimeter bredt ved brystningen. Det er cirka 4 millimeter tjukt ved brystningen og tynnes noe mot spissen. Bladryggen er rett. Også den bakre delen av eggen er rett mens den fremre er konvekst buet mot bladspissen. Bladet har cirka 9 millimeter brede skipefaser på begge sider. Smedens navnestempel er plassert øverst på den bakre delen av venstre bladside. Bladet og den fremre delen av tangen er blankpolert. Den fremre enden av tangen er om lag 1,0 centimeter bred, den bakre enden bare halvparten så bred. Kniven er smidd i 16 millimeters firkantjern hvor det er slått ut en spalte i jernet. Knut lærte smiing av faren Asle Knutsen Smestad (1871-1958). «AKS» på bladene Knut laget stempelet til faren og seg selv i 1924.

Fra pakkeriet i en papirfabrikk. Fotografiet ble avlevert til Norsk Skogmuseum fra Drammenselvens Papirfabrikker på Modum i Buskerud, men vi er ikke sikre på at fotografiet er tatt ved denne bedriften. Fotografiet er tatt ei en industrihall med teglmur i ytterveggene, tak med teglsteinshvelvinger mellom stålskinner, understøttet av kraftige stålbjelker og jernsøyler. I forgrunnen sto det papirruller, innpallet i gråpapir. Mange av dem hadde trekors i endeflatene. Over disse korsene var det spent stålband, antakelig for å holde rullene godt i hop. Påtrykt tekst på emballasjen tyder på at dette var papir som skulle sendes til Nairobi via Mombasa. Vi ser også gråpapirpakkete papirruller uten den beskrevne typen bindsel eller tekst som forteller om forsendelsessted. I bakgrunnen ser vi opprullinga ved enden av en papirmaskin.

Norsk Fløtingsforbunds befaring til Drammensvassdraget i 1962. Tømmerrenne av betong. Kran for rensking av inntaksgrinder til kraftstasjon.

Norsk Fløtingsforbunds befaring til Drammensvassdraget i 1962. Bergsjø hengsle (lense) ovenfor Drammenselvens Papirfabrikker ved Geithusfossen på Modum i Buskerud. Lokalt har Bergsjø hengsle også vært kalt "Delinga", antakelig fordi det var her tømmer som skulle til den lokale treforedlingsindustrien ble skilt fra virke som skulle til sagbruk og treforedlingsbedrifter lengre nede i vassdraget.

Norsk Fløtingsforbunds befaring til Drammensvassdraget i 1962. Bergsjø hengsle (lense) ovenfor Drammenselvens Papirfabrikker ved Geithusfossen på Modum i Buskerud. Lokalt har Bergsjø hengsle også vært kalt "Delinga", antakelig fordi det var her tømmer som skulle til den lokale treforedlingsindustrien ble skilt fra virke som skulle til sagbruk og treforedlingsbedrifter lengre nede i vassdraget. Sopping.

Norsk Fløtingsforbunds befaring til Drammensvassdraget i 1962. Bergsjø hengsle (lense) ovenfor Drammenselvens Papirfabrikker ved Geithusfossen på Modum i Buskerud. Lokalt har Bergsjø hengsle også vært kalt "Delinga", antakelig fordi det var her tømmer som skulle til den lokale treforedlingsindustrien ble skilt fra virke som skulle til sagbruk og treforedlingsbedrifter lengre nede i vassdraget.

Norsk Fløtingsforbunds befaring til Drammensvassdraget i 1962. Bergsjø hengsle (lense) ovenfor Drammenselvens Papirfabrikker ved Geithusfossen på Modum i Buskerud. Lokalt har Bergsjø hengsle også vært kalt "Delinga", antakelig fordi det var her tømmer som skulle til den lokale treforedlingsindustrien ble skilt fra virke som skulle til sagbruk og treforedlingsbedrifter lengre nede i vassdraget. Sopping.

Norsk Fløtingsforbunds befaring til Drammensvassdraget i 1962. Tømmerrenne av betong.

Norsk Fløtingsforbunds befaring til Drammensvassdraget i 1962. Tømmerrenne av betong.

Norsk Fløtingsforbunds befaring til Drammensvassdraget i 1962. Tømmerrenne av betong. Kran for rensking av inntaksgrinder til kraftstasjon.

Fra laboratoriet ved Embretsfoss fabrikker på Åmot i Modum kommune i Buskerud. Fotografiet er antakelig tatt i begynnelsen av 1970-åra. Vi ser et rektangulært rom med kvitmalte vegger og tak. Rommet lyses opp av dagslys som faller inn fra vinduer på langveggen og fra to rekker av rektangulære lamper med lysrør under gitter. Møblementet består av tverrstilte arbeidsbenker med diverse laboratorieutstyr. På den vinduløse langveggen til venstre i bildet er det skap og hyller med kjemikalieflasker og reagensglass. I enden av rommet aner vi et avtrekkskap. Vi ser også to laboranter, to unge kvinner i kvite frakker.