![Tømmerrenne ved Haugfossen i elva Simoa i Åmot i Modum kommu]()
Tømmerrenne ved Haugfossen i elva Simoa i Åmot i Modum kommune i Buskerud, fotografert sommeren 1939. Der bildet er tatt går renna i bratt terreng. Det dreier seg om ei jernrenne som ligger på støpte betongpillarer. I forgrunnen sto åtte-ti menn i samtale. Dette var antakelig fløtingsfunksjonærer som var på befaringsreise. Ved sida av denne gruppa lå det en sliten slede - opp-ned - påpet steinete underlag. Bakenfor renna ser vi ei bratt li som etter vegetasjonen å dømme må ha vært brukt som beite for husdyr.
Ved Haugfossen er fallhøyden stor, så behovet for renne for tømmeret som ble fløtet fra Eggedal og Sigdal er gammelt. I Tov Flatins bok «Buskerud Amt 1814-1914» er Simo-vassdraget og fløtinga der omtalt slik:
«Simoa, hvor fløtning fra Ligardsfos i Eggedal foregaar for Trælastdirektionens regning. Haugsfos og Kongsfos har været til stort hinder for fløtningen i denne elv. Her blev tidlig bygget render, men avgiften til disse var stor, kr. 1,60 ved Haugsfoss og kr. 0,80 ved Kongsfoss pr. tylt. Dessuten blev tømret for en stor del overliggende paa grund av forsinkelserne ved renderne. I 1853 indsendte derfor skogeierne et andragende, der var anbefalt av Drammens Tømmerdirektion, til departementet om at kanaldirektøren skulde undersøke forholdene. I 1854 avgav saa denne forslag om regulering av fossene ved at utminere en 20 fot bred rende, saa tømret kunde slippes direkte paa fossene, samt efter at ha utvidet og sænket utløpet av Soneren ved minering i Prestfossen, at anbringe en dam ved utløpet av fjorden, saa fløtningen ikke var avhængig av flomvandet. Disse arbeider var beregnet til 20 400 kr. I 1863 blev disse planer av den nye kanaldirektør foreslaat forandret saaledes, at der anbragtes render med en bredde øverst av 6 og nederst av 5 fot, hvilket blev tillatt ved kgl. res. av 23. mars 1867. Imidlertid indgik Blaafarveverket, der eier Haugsfoss, og skogeierne et saadant forlik, at førstnævnte skulde nedsætte avgiften for benyttelsen av tømmerrenden til det halve, mot at skogeierne frafaldt sin plan. Eierne av Kongsfoss vilde derimot ikke indgaa paa noget forlik. Disse render benyttes fremdeles og indegas av private.»
Flatins tekst dreier seg om en av forløperne for renna på dette fotografiet, som ble bygd for å få tømmeret uskadd forbi fossen uten at dette stjal for mye vann fra den industrielle aktiviteten ved fossen. Fra gammelt av dreide dette seg om kvernhus og sagbruk, fra begynnelsen av 1870-åra om et tresliperi som gikk under navnet Kongssagene, seinere Modum kommunale bruk. I 1930 vedtok generalforsamlinga i Drammensvassdragets fellesfløtningsforening at administrasjonen skulle ha fullmakt til å ekspropriere den daværende tømmerrenna. Sju år seinere kjøpte trelasthandlerne i Drammensvassdraget alle fløtingsinnretninger, tømmerrenner og andre rettigheter det kommunale foretaket hadde hatt i Simoa. Museet vet foreløpig ikke når renna på dette fotografiet ble bygd, men sannsynligvis skjedde dette i 1930-åra.
